Sinnetshelse.no
- kvalitetssikret folkeopplysning

 

Mobbing av barn og unge

Professor Erling Roland og lege Ole Rikard Haavet intervjuet av Gudrun Vinsrygg.

Siden det ble satt søkelys på mobbing på 1970-tallet, har forskere funnet ut mye om både omfang og årsaksforhold. I boka Mobbing. Håndbok til foreldre (Rebell forlag AS), gir forfatteren, professor Erling Roland, gode råd til foreldre om hvordan de kan forebygge og stanse mobbing – både når barnet er offeret og når det er mobberen.

- Hva er det som får 30 – 40 000 barn eller unge til regelmessig å plage andre?

- Plagingen har sine fristelser, sier Erling Roland, professor og leder for Senter for atferdsforskning i Stavanger. – Den ene fristelsen er å kjenne makt over mobbeofferet, og et gjennomsnitt av disse er gjerne litt sårbare barn og unge. De tar til tårene lettere enn andre, viser gjerne redsel, og de forsøker ofte å skjule seg.
Dette gir plagerne det de vil ha – tegn på avmakt. For det er ofrenes avmakt som gir mobberne den etterlengtede makten. Og for noen, særlig noen gutter, er en slik maktfølelse veldig viktig. Den andre fristelsen er en sterk følelse av tilhørighet og intimitet; når to eller flere sammen viser at de ikke liker en tredjeperson.

- Betyr det at det oftest er flere som mobber?

- Ja, vanligvis to – tre. Og da oppstår denne søte følelsen av å være innenfor gruppen – ved at noen er utenfor. Denne tilhørigheten er trolig viktigst for jentene.

- Men har ikke plagerne hemninger når de ser at offeret har det vondt?

- Jo, de aller fleste har nok det. Men selve spillet rundt mobbingen gjør at disse hemningene reduseres. Ansvaret pulveriseres når man er flere om ugjerningen. ”Det var ikke bare meg…”

Offerets skyld

- Dessuten bruker plagerne en velkjent teknikk, som kanskje er ubevisst: de legger skylden på offeret. Når offeret er ansvarlig for plagingen, blir overgrepet rettferdiggjort.

- Hvordan kan offeret få skylden?

- Han/hun anklages for å være dum, ufyselig, irriterende… alle mulige slags brudd på spillereglene. Og det offeret gjør, eller ikke gjør, blir brukt mot ham/henne ”Hun ber om det slik som hun oppfører seg...” Dermed blir mobbingen en rettferdig handling. Etter hvert fremstår mobbeofferet som en person med en rekke negative trekk, og dermed skapes en distanse; hun/han blir et ynkelig vesen. Dermed blir plagingen stadig lettere å utføre.

- Hvordan virker dette på mobbeofferet?

- Noen begynner å tro at mobberne har rett. Selvbildet brytes ned, offeret blir enda mer ynkelig, og er et enda lettere bytte. Dermed er den onde sirkelen i gang for alvor.

- Men griper ikke medelever inn når de er vitne til mobbing?

- Det forekommer at sosialt sterke og omsorgsfulle elever gjør det, men flertallet lar mobbingen skje. Dette tar mobberne som en godkjenning. Men vi vet at når tilskuere griper inn, stopper mobbingen. Derfor har foreldre og lærere stor mulighet til å oppmuntre barn og unge til å gjøre noe – og til selv å gjøre noe.

Erting, utfrysing og fysiske overgrep

- Hva er egentlig mobbing?

- Når en eller flere sammen og gjentatte ganger gjør negative ting mot en som ikke så lett kan forsvare seg. Det var den svenske skolelegen Peter Paul Heinemann, som skrev den første boken om mobbing på 1970-tallet. Han gjorde sine observasjoner i skolegården, og det er der mobbingen i størst grad foregår. Men mobbing skjer også i klasserommet, på skoleveien og i fritiden. Mobbing kan skje ved at et barn ikke blir inkludert, men fryses ut eller stenges ute. Ondsinnet erting som sårer og krenker, er en annen vanlig form. Fysisk mobbing er den tredje hovedformen, og den ytre sett mest dramatiske. Virkemidlene varierer fra lett dytting til grove overgrep som harde slag og spark, kvelningsforsøk osv. Det var slike ting Heinemann observerte i svenske skolegårder. Og siden er det gjort mye forskning om mobbing for å kartlegge omfang, årsaksforhold, forebyggelse og hva som kan gjøres for å stanse mobbingen.

Mobberen og offeret

- Hvem er mobberne?

- Guttene er i flertall. Og forskning viser at det er en sikker sammenheng mellom negative hjemmeforhold og tendensen til å plage andre. De fleste av disse barna vokser opp i hjem som preges av følelsesmessig kulde, vonde ord og truende taushet. De mangler positive opplevelser sammen med voksne, de mangler grenser, og de mangler gode, voksne forbilder. Det gjelder naturligvis ikke alle som plager andre, men disse negative faktorene øker risikoen for at et barn blir mobber. Dårlig kvalitet i barnehagen eller skolen som organisasjon, samt svak ledelse i gruppen eller klassen, kan også skape grunnlag for mobbing.

- Hvem er mobbeofferet?

- Mitt inntrykk både fra forskning og praksis er at mobbebildet har endret seg vesentlig de siste årene, sier lege Ole Rikard Haavet som har forsket på virkninger av mobbing og vold. - Tidligere mente man at mobbeofrene var barn som var litt ynkelige på forskjellig vis, i dag er det grunn til å tro at alle barn kan bli utsatt for mobbing. Mobbing rammer forholdsvis tilfeldig; både de sårbare – og de misunnelsesverdige pene og flinke som utmerker seg positivt på skolen eller i idrett.

- Har sosiale klasser noen betydning?

- Nei, mobbing ser ikke ut til å ha noe med sosiale klasser å gjøre.

Problemer senere i livet

- Hvordan går det for mobbeofrene senere i livet?

- Min forskning tyder på at det er forskjell på å være utsatt for vold – og andre former for mobbing når det gjelder virkninger på kort og lang sikt, sier Ole Rikard Haavet. – Blir vold en del av mobbingen, blir symptomene katastrofalt forverret. Barn har stor grad av selvhelbredelseskraft. Går det over en viss grense, går det imidlertid på helsa løs. Det begynner gjerne med redusert selvfølelse. Etter hvert følger ofte gradvis økende skolefravær. Samtidig melder gjerne helseproblemene seg. Hodepine, magevondt og muskelsmerter er vanligst. Hyppige luftveisinfeksjoner, allergi og astma hører også med. Det ser ut som immunapparatet blir svekket med fare for alvorlige sykdommer. Mobbing og vold mer enn dobler faren for angst og depresjon. Gradvis kan dette lede inn i sosial isolering, rus, spiseforstyrrelser, selvskading og i verste fall selvmord. Solide internasjonale undersøkelser tyder klart på at slike helseplager øker blant ungdom. Forblir helseproblemene uløste, går de inn i en varig form og kan følge den rammede inn i det voksne livet. Allmennlegene møter regelmessig senvirkningene.

- Hvordan greier mobberne seg?

- Fremtidsutsiktene for de som regelmessig plager andre er på mange måter dårligere enn for mobbeofrene, sier Erling Roland. – Forskningsresultater for gutter viser tre- fire ganger høyere risiko enn gjennomsnittet for tilpasningsproblemer som unge voksne. Det handler om generelle sosiale problemer, kontakt med politiet osv. Årsakene kan være at vanen med å plage andre følger dem senere i livet, eller at de utvikler andre negative atferdsformer. Når det gjelder jenter, er forskningsresultatene mer usikre. Å forebygge og stoppe mobbing er derfor positivt både for ofrene og for plagerne. Det er også positivt for miljøet generelt i barnehagen, skolen og i fritiden.

Varsellamper

Den som blir mobbet, vil ofte forsøke å skjule det, og foreldrene opplever hjelpeløshet og vet ikke riktig hva dette handler om.

- Årsaken kan være redsel for ikke å bli trodd eller forstått, sier professor Roland.

– Mange er også redde for at det kan bli verre, dersom de forteller det. De frykter at foreldre eller lærere kan komme til å gjøre noe som blir hevnet av plagerne. Faktisk er det også slik at en del mobbeofre ikke vil fortelle fordi de er flaue over å bli plaget. Og noen tier stille fordi de vil beskytte foreldrene eller andre mot sorgen.

- Hvordan kan da foreldre oppdage at barnet deres blir mobbet?

- Det finnes en del tegn, og man kan selvsagt ikke være sikker på at de skyldes mobbing. Men generelt er dette varsler om at noe er galt, derfor er det god grunn til å følge med:

  • Barnet gruer seg til å gå i barnehagen eller på skolen, og sier det er sykt uten at foreldre kan se noen tegn på sykdom. Noen blir også virkelig syke, på den måten at de får vondt i hodet eller magen, fordi de gruer seg til det som venter dem.
  • Barnet går omveier til og fra barnehagen eller skolen for å unngå plagerne.
  • Barnet isolerer seg, det vil for eksempel ikke gå ut om ettermiddagen og om kvelden.
  • Klær, skolesaker og andre ting forsvinner eller blir ødelagt oftere enn normalt.
  • Klær eller andre ting barnet har ønsket seg, kan uten varsel bli lagt bort fordi noen har ertet.
  • Pengeforbruket kan øke, barnet betaler for å slippe å bli plaget.
  • Skoleprestasjonene blir svakere, barnet har vansker med å konsentrere seg.
  • Barnet vil ikke gå ut i barnehagen eller på skolen, men holder seg nær de voksne.
  • Barnet foretrekker å være sammen med barn som er betydelig yngre.
  • Barnet knytter seg unormalt sterkt til ting eller dyr.
  • Barnet er trist og deprimert.
  • Barnet har gjentatte infeksjoner som kan tyde på nedsatt immunforsvar.

- Man skal også være klar over at en del barn som blir mobbet ikke viser slike tegn, de er blitt mestre i å skjule dem, sier Roland.

Mobberne viser også tegn

- Hva med de som plager andre, viser de også tegn som er forståelige for foreldrene?

- Mobberne er enda mer opptatt av å skjule mobbingen enn mobbeofrene, men også her finnes visse tegn:

  • Overdreven tendens til å sortere i sort og hvitt: enkelte personer er fantastiske, andre er umulig – og de fortjener å gjennomgå.
  • Ustabile venneforhold. Noen, særlig jenter opptrer i par – ofte i skiftende kombinasjoner, og får problemer når de er tre.
  • Raske til å starte eller henge seg på negative stemningsbølger mot noe eller noen.
  • Overdrevent selvhevdende og dominerende overfor jevnaldringer.
  • Noen liker å pine dyr.
  • Sterkt tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film.
  • Tendens til å være mindre hjelpsomme enn normalt. Men det er ofte også slik at mobberne er vennlige og hyggelige overfor noen, eller i bestemte situasjoner. Overfor andre, eller i andre sammenhenger, opptrer de som plagere.

Vær et positivt forbilde

- Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt slik at det verken blir mobbet eller plager andre?

- Unge trenger positive forbilder. Det viktigste er å være til stede for barnet ditt, å vise vennskap og omsorg og gi trygghet og nærhet. Med positive trekanter (barn, mor og far) lærer barnet å bli inkluderende og viser at man kan ha et godt forhold til flere. Barn merker når foreldrene liker å være sammen med det, og gode minner skaper varig kontakt mellom foreldre og barn. De voksne blir positive autoriteter, og det trenger barn og unge.

- Hva betyr foreldrenes forhold til andre?

- Barn og unge som har foreldre som er vennlige og støttende overfor andre, lærer å bli slik selv. Det gjør inntrykk når foreldre møter sitt barns venner med tillit, som til og med møter verstingene med en utstrakt hånd, og som kan si fra når det trengs.

Foreldresamarbeid

- Kan foreldresamarbeid forebygge mobbing?

- Ja, absolutt. Foreldrenes samhold smitter over på barna. Dessuten blir det veldig risikabelt å mobbe når foreldrene samarbeider og støtter hverandre. Og om mobbing skulle oppstå, er det gunstig at samholdet mellom de voksne er på plass. Det er en god investering å bli tidlig kjent med de andre foreldrene. I starten kan det være lurt å lage et uformelt arrangement for å bli bedre kjent. Be de tillitsvalgte i barnehagen eller skolen ta initiativet, eller gjør det selv.

- Hvordan kan man samarbeide med skolen?

- I skolen anbefaler vi at det avholdes et første møte mellom foreldrene og klassestyreren om våren når en ny klasse skal starte til høsten, lignende kan man gjøre i barnehagen. Det er alltid lettere å få god kontakt før det evt. oppstår problemer – om dette er mobbing eller andre ting.

Når barnet ditt blir mobbet

- Hva kan jeg gjøre hvis jeg forstår at barnet mitt blir mobbet?

- Om du skjønner det på barnet, eller får høre det fra andre, er det viktigste du kan gjøre å forstå og støtte barnet. Dette er ikke alltid så lett; det gjør sterkt inntrykk på oss når vi får vite noe slikt. Sorg, sinne og fortvilelse er vanlige følelser. ”Jeg forstår deg, og jeg vil hjelpe deg,” er det riktige utgangspunktet uansett hva vi tror er årsak til plagingen. Spill på lag med personalet i barnehagen eller med lærerne. Men før du gjør noe, skal du snakke med barnet ditt og si hva du har tenkt å gjøre. Ofte vil barnet sette seg imot fordi det frykter at plagerne skal ta hevn. Foreslå at dere tenker over det noen dager, foreslå evt. at barnet skal være med når du snakker med førskolelæreren eller læreren om problemet. Når du kontakter barnehagen eller skolen, kan dere bli enige om en fremgangsmåte, og du bør be om å bli informert om hvordan saken utvikler seg. Du kan også ta saken opp med barnehagens styrer, skolens rektor eller de tillitsvalgte blant foreldrene.

- Men om barnet motsetter seg alt dette?

- La barnet få tid på seg, men ikke oppgi løsningsforsøket. Ta beslutningen om å gå videre selv om du ikke kommer noen vei med barnet.

- Hva skal foreldrene gjøre hvis de ikke får gehør i skolen?

- Foreslå da å ta kontakt med skolens helsesøster eller lege, som kan gi råd. Eller med PPT-tjenesten, eller den øverste ledelsen for barnehagene eller skolene i kommunen. Det finnes også et Statens Utdanningskontor i hvert fylke. Det ledes av utdanningsdirektøren. Kontoret har tilsynsansvar, og du kan få hjelp der. En ytterligere mulighet er å søke advokathjelp, eller å melde saken til politiet. Synes du dette er vanskelig, så prøv å finne noen som kan tale din sak, en god venn, eller en førskolelærer eller lærer som kjenner systemet. Ikke gi deg før du og barnet har fått den hjelpen som behøves – det er jo sånn at barnet ditt er den viktigste personen i livet ditt, og at den støtten du gir det betyr aller mest. I ettertid vil barnet alltid huske hva du gjorde.

Når barnet ditt mobber andre

- Hva gjør jeg om det er barnet mitt som er mobberen?

- For de fleste foreldre er det et sjokk å få vite det, enten barnet forteller det selv, eller man får høre det fra andre. Vær åpen og konstruktiv – ikke gå i forsvarsposisjon og benekt at barnet ditt kan ha gjort noe galt. Lytt til det barnet ditt sier, og gjør det helt klart at mobbingen ikke blir akseptert, uansett hva som er årsaken. Si til barnet at du vil snakke med foreldrene til den som blir plaget, og med barnehagen eller skolen. Er det flere barn som mobber, er det også konstruktivt å snakke med de andre foreldrene.

- Men er ikke dette å ta parti mot sitt eget barn?

- Nei, dette hjelper også ditt barn. I ettertid vil barnet forstå at du gjorde det riktige, noe som styrker forholdet ditt til barnet.

Foreldremøte om tiltak

- Kan foreldremøte egne seg til å løse mobbeproblemer?

- Ja, iblant, men ikke alltid. Vi anbefaler fortrinnsvis slike møter hvis en stor del av gruppen eller klassen er innblandet som plagere. Mønsteret er da at ett eller to-tre barn blir plaget av mange, kanskje nesten hele gruppen eller klassen. I så fall innkalles foreldrene og det informeres om at en eller flere blir plaget av mange – uten å si hvem dette er. Innkallingen skal skje i lukket konvolutt til de foresatte. Møtet åpnes med informasjon om hva saken dreier seg om, hvem som blir plaget og at mange er innblandet. Deretter kan foreldrene diskutere i smågrupper hvordan de kan ta saken opp med eget barn, hvordan man skal holde kontakten for å følge med utviklingen, hva som kan gjøres for å skape et godt miljø i barnehagen/klassen osv. Det bør skrives referat fra møtet, og barna skal orienteres.

- Hva gjør man når det finnes klare plagere?

- Da anbefaler vi at førskolelæreren/læreren tar dette opp direkte med plagerne. Fortsetter likevel mobbingen, kan et foreldremøte være løsningen. Både foreldrene til den som blir mobbet, og foreldrene til mobberen, må trekkes inn på forhånd. For dem kan et slikt møte være en stor belastning, og det er best om de er enige om at saken tas opp på en slik måte.

- Bør barna eller de unge selv være med på et slikt møte?

- Vi anbefaler normalt ikke at små barn i barnehagen trekkes inn, men større elever kan være med. Både barna og foreldrene må være informert om dette, og foreldrene til de som blir plaget og de som plager bør støtte fremgangsmåten. Også her er det fint om man kan diskutere problemene i grupper som så legger frem sine resultat i plenum. Man bør avtale å arrangere et nytt møte etter en tid for å se hvordan ting har utviklet seg. Målet er ikke bare å få slutt på mobbingen, men også at den som plages blir inkludert i gruppen på vanlig måte.

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2007

 



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook