Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Mobbing på jobben - kan gi alvorlige senskader

Psykolog og forsker Ståle Einarsen ved Avdeling for organisasjonspsykologi, Universitetet i Bergen, intervjuet av Marianne Næss

Personer som mobbes på jobben kan få alvorlige senskader som ligner på dem som krigsflyktninger og overlevende etter alvorlige ulykker kan få. Dette viser undersøkelser blant annet utført ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. – For å unngå å komme i en slik situasjon, bør man tidligst mulig ta opp konfliktene og rydde dem av verden, sier psykolog og professor Ståle Einarsen.

Hver dag opplever fem prosent av alle arbeidstakere å bli mobbet på jobb. Dette tilsvarer 100.000 mennesker, bare her i Norge. I tillegg er ytterligere fem prosent i en situasjon som lett kan føre til mobbing.

- Det at om lag 10 prosent av alle arbeidstakere til enhver tid er i en risikosonen for å bli mobbet, er alarmerende. Mobbing på arbeidsplassen har nemlig alvorlige konsekvenser for dem som blir rammet, sier Ståle Einarsen. Han er psykolog og en av Norges fremste eksperter på dette området. Nylig utførte han og Stig Berge Mathiesen en undersøkelse som tok for seg senskader av mobbing. Undersøkelsen viste at hele 76 prosent av en gruppe mobbeofre som hadde vært utsatt for langvarig mobbing, hadde pådratt seg symptomer på posttraumatiske stress-forstyrrelser. 80 prosent av dem hadde nedsatt arbeidsevne.

- Hva er de mest vanlige senskadene etter mobbing?

- Mange av mobbeofrene har omtrent de samme reaksjonene som mennesker som har vært offer for fysisk vold: De er nedbrutte og lider av store psykosomatiske og mentale ettervirkninger. I noen tilfeller var det snakk om et totalt fysiologisk sammenbrudd med smerter i ryggen, stivhet i nakke og skuldre, mageproblemer og fordøyelsesproblemer. Noen oppgir også at de hadde vondt for å gå på grunn av hovenhet i bena. Mange hadde utviklet symptomer på PTSD, post-traumatisk stressyndrom. Denne lidelsen innebærer blant annet hyperreaktivitet, det vil si at man overreagerer, for eksempel kan skvette til ved plutselige lyder eller brå bevegelser eller få problemer når man kommer i situasjoner som minner om den man har opplevd. To av tre spurte mobbeofre sa at de slet med påtrengende tanker og minner om mobbingen mange år etterpå. De forsøkte å unngå steder og situasjoner som minner dem om arbeidsplassen. Mange var redde for arbeidet og livet generelt og prøvde å fortrenge det som hadde skjedd. Vanlig var også helseplager som søvnløshet, mareritter, anspenthet og frykt.

- Hvor varige er disse plagene?

- Vi har grunn til å tro at plagene kan vedvare i mange år. Det enorme stresset som følger av å oppleve mobbing over tid kan nok birda til å bryte ned immunforsvaret slik at man lettere pådrar seg andre sykdommer. Eksempler på dette er astma, allergi og infeksjoner. Mange i undersøkelsen oppgav at de led av permanent redusert helse.

Hele livsanskuelsen truet

- Hvorfor tror du mobbingen har så store konsekvenser?

- Dette skyldes trolig at mobbing rammer den enkeltes livsanskuelse, hele det basale verdensbildet og personens plass i dette. Mange kommer i en sjokksituasjon når de plutselig finner ut at alt de hittil hadde trodd på, ikke stemmer. Kanskje hadde de i utgangspunktet tiltro til den ledelsen som de nå føler har sviktet. De trodde at ledelsen og kollegaene ville støtte dem, vise at de satte pris på dem, men opplever nå det motsatte. Mange har også tidligere opplevd seg som kompetente personer, i stand til å påvirke omgivelsene og sin egen skjebne. De trodde kanskje at de ville kunne klare å løse opp i de problemene de ble utsatt for, men opplever nå å komme til kort. De føler at hele den forutsigbarheten og rettferdigheten de hittil har hatt som rettesnor i livet, ikke er til stede.

- Men ledelsen vil kanskje si at det ikke finnes noe mobbing, at det er personen som overreagerer?

- Ja, det er nettopp dette som er så vanlig i mobbesaker. Mens den enkelte person kan føle seg mobbet, vil ikke omgivelsene nødvendigvis anerkjenne at så er tilfelle. Og mens offeret har en følelse av at det er vond vilje som ligger bak, vil ledelsen benekte dette. I de situasjoner der både offeret og viktige personer i ledelsen ser på situasjonen som faktisk en mobbesituasjon eller i det minste en situasjon som er svært vanskelig og til dels urettferdig for offeret, vil antakelig mobbingen stoppes i utgangspunktet. Offeret ville i tillegg oppleve seg som støttet. Likevel er det slik at når noen klager på at de føler seg mobbet, er det arbeidsgivers plikt å gjennomføre en uavhengig faktaundersøkelse i saken for å fastslå om de faktisk forhold er eller har vært slik at det har forekommet brudd på arbeidsmiljøloven. Om så er tilfelle, er arbeidsgiver pålagt å få mobbing til å opphøre og sørge for at den ansatte igjen får et fult forsvarlig arbeidsmiljø.

- Hva er din definisjon av mobbing?

- Det er når en person opplever å bli utsatt for en rekke negative handlinger av en slik karakter at personen det gjelder opplever dette som mobbing. For at det skal være snakk om mobbing, er det viktig at det er snakk om gjentatte handlinger over en lengre tidsperiode, for eksempel et halvt år. Det er selvfølgelig grenseoppganger her, og ulike personer kan derfor oppleve samme situasjon ulikt, i det minste i startfasene. Arbeidsmiljøloven bruker begreper som trakassering eller annen utilbørlig opptreden, eventuelt krenkelse av den ansattes integritet og verdighet, og setter således ikke nødvendigvis opp et kriterium om at det hele skal foregå så lenge. Således setter loven foten ned før det som vi vil kalle mobbing oppstår. 

Alle kan rammes

Forskerne deler gjerne mobbeofrene inn i tre ulike grupper. Den ene gruppen består av personen uten spesielle kjennetegn, den andre gruppen av personer som er preget av depresjoner og mistenksomhet som følge av mobbingen. Noen av disse kan nok oppleve mer mobbing enn det som faktisk er tilfelle og dermed egle på seg enda flere mennesker, rettmessig eller urettmessig. Likevel må vi se på deres særegne væremåter i form av depresjon og økt mistenksomhet som en reaksjon på det å oppleve mobbing. Den tredje gruppen er den som mytene om mobbeofferet ofte fokuserer på: En person med psykiske problemer som muligens overreagerer men som i alle fall lett kommer opp i mellommenneskelige konflikter. I virkeligheten er dette altså bare en mindre gruppe ofre. Mobbeofre er som alle andre mennesker; forskjellige.

- Kan alle komme opp i slike problemer?

- Ja det kan de. Men noen har kanskje noe større risiko enn andre. For eksempel kan de som har lett for å si ifra når det gjelder problemer på arbeidsplassen, være i faresonen. Mange steder er det liten forståelse for kritikk; det blir rett og slett ikke tolerert. Hvis den personen det gjelder i tillegg kommer med kritikk på en litt provoserende rolle, kan dette utløse store konflikter. Manglende smidighet og evne til å forholde seg til konflikter på en konstruktiv måte, er nok også en risikofaktor. Men hovedsvaret er at dette kan ramme alle.

- Er det noen forskjell på menn og kvinner i så måte?

- Ikke når det gjelder dette å bli utsatt for mobbing. Men noen av våre data peker i retning av at kvinner har en tendens til å få noe større og mer langvarige helseplager som følge av mobbingen enn menn. Vi vet ikke helt hva dette eventuelt skyldes. Det er mulig at menn har gjerne lettere for å komme seg videre etter ubehagligheter og begynne på nytt.

Snakk med lederen

- Hva skal man gjøre når man opplever seg mobbet på jobb?

- Det største problemet i mobbesakene er at man ikke tar opp problemene mens de er små, men venter til problemene er store og innfløkte. Dette fører til at man blir stadig mer sinna og stresset, noe som gjør at forholdet blir stadig dårligere. Det viktigste rådet jeg kan gi er å ta opp problemene på et så tidlig tidspunkt som overhodet mulig. Dette gjelder både ledere og medarbeiderne. Når man opplever at en handling er ubehagelig, skal man ta det opp med en gang og få ryddet opp i situasjonen der og da. De fleste ledere vil kunne håndtere dette, dersom man går frem på en skikkelig måte. Og det er lettere å gjøre dette mens problemet er lite enn når problemet er stort. Da er det også mindre sannsynlighet for at man sier ifra på en provoserende måte. Hvis man opplever at man kommer i en situasjon der man føler seg mobbet og det ikke nytter å ta opp problemene på vanlige måter, bør man begynne å se seg om etter ny jobb. Dessverre må vi advare folk om å bli værende i en jobb og i en organisasjon der man føler seg mobbet og der man ikke opplever at man får støtte og hjelp til å håndtere dette problemet. Når en arbeidsgiver får melding om mulig mobbing, skal dette undersøkes med en faktaundersøkelse. Det skal konkluderes, og tiltak skal iverksettes om det som har skjedd er å anse som mobbing eller annet brudd på arbeidsmiljøloven. Man må også kunne kreve at arbeidsgiver har prosedyrer på plass for håndteringen av slike problemer og at disse følges i den aktuelle sak. Hvis ikke, er fagforeningen, bedriftshelsetjenesten og arbeidstilsynet den rette instans. Det er også verneombudets oppgave å sørge for at arbeidsgiver følger opp saken på en korrekt og forsvarlig måte.

- Å få ny jobb er ikke alltid så lett?

- Nei, men desto tidligere man søker, desto bedre er sjansene. På dette tidspunktet har man ennå helsen intakt og er ikke så frustrert og stresset. Sjansene for å få jobb blir da større, det samme er mulighetene for å få en brukbar referanse. For lederen er jo kanskje også, når alt kommer til alt, interessert i å slippe ”problemet”. Venter man for lenge med å søke seg ut, kan konflikten låse seg, noe som reduserer muligheten for både jobb og god referanse. Det som er og blir veldig viktig i denne situasjonen, er å prøve å beholde selvtilliten og troen på at du vil lykkes. Jeg har opplevd at mange kvikner til når de innser at de ikke behøver å være på det problematiske arbeidsstedet. Det gir en frihet det å vite at ”jeg trenger jo ikke å være her.” Når man tenker: ”Det er umulig å få noen annen jobb”, kommer man i en ubehagelig tvangssituasjon, og du blir da på en måte ”din egen verste fiende”. Fra nyere undersøkelser vet vi at mange mobbeofre tenker på å slutte, men gjør det ikke. Men, dette er kun et råd til de som opplever at arbeidsgiver ikke på noen som helst måte følger opp sine plikter, nemlig å sørge for at mobbing opphører. Arbeidsgivers plikter er her klare.

Unngå sykemelding

- Kan det være lurt å ta ut en sykemelding?

- Det fraråder jeg av flere grunner - dersom det da ikke er helt medisinsk nødvendig. For det første er det kjent at mange bruker sykemelding som ”våpen” i en arbeidskonflikt, dette gjelder særlig kvinner, noe som er brudd på regelverket. Når man sykemelder seg, melder man seg samtidig ut av arbeidsplassen - og sjansene for å få interessante oppgaver synker. Samtidig signaliserer man at man ikke klarer å stille opp i tøffe tak på jobben, eventuelt provoserer man de andre unødig. Nå man sitter hjemme uten kontakt med arbeidsplassen er det også lett for at man blir mer deprimert og engstelig.

- Men hvis man virkelig blir syk av arbeidsplassen?

- Da bør man selvsagt søke lege som vil avgjøre om sykdommen i seg selv faktisk krever at man sykemeldes. Å sykemelde seg fordi man er i konflikt er faktisk ikke lov. Videre bør man sterkt vurdere om jobben, arbeidsplassen og pengene er viktigere enn helsen.
For det er faktisk mulig å klare seg – til tross for at man har vært i en alvorlig mobbesituasjon, påpeker Ståle Einarsen.

- En tysk studie viste at hvis du er kommet inn i en langvarig mobbesituasjon, og det ikke nytter å skvære opp, klarer de seg best som ligger ”lavt i terrenget” og som deretter søker seg ut av nåværende jobb og tar ”time-out” for å bygge seg opp igjen. Da kan de komme sterkt tilbake i arbeidslivet. De som trener og bygger seg opp fysisk, deltar i sosiale situasjoner, bruker tiden til å ta en etterutdanning og søke seg jobb igjen, klarer seg som regel bra. Men noen sørger og slåss videre i situasjoner der arbeidsgiver oppleves som ”helt håpløs”. Det er nesten synd å si det - denne gruppen går det som regel dårlig med.

- Bør man gå til sak?

- Risikoen ved å gjøre dette er at det er liten sjanse for vinne frem. Samtidig betaler du en høy pris med din egen helse. Blant de sakene som kommer til veis ende skjuler det seg mange tragedier. Mange kommer seg ikke videre i livet. Dette er likevel et spørsmål som den enkelte må ta opp med advokat eller sin fagforening. Dersom fagforeningen ikke er villig til å støtte deg med tanke på å gå til sak, bør du tenke deg om flere ganger før du eventuelt går til dette skrittet, advarer Ståle Einarsen.

Råd for mobbeofre

- Her er noen gode råd: Finn en eller to personer utenfor arbeidsplassen du stoler på som kan være dine rådgivere. Bedriftshelsetjenesten er et annet alternativ. Å være mobbet er en så stressende situasjon at du behøver noen å snakke med. Velg en som vil deg vel, som er klok og reflektert og som ikke er involvert i saken. Det er viktig at rådgiveren ikke snakker deg etter munnen, da kunne du like godt snakke med deg selv. Lytt til hva denne personen har å si. Ikke gjør noe overilt. Og sørg for all del ikke å gjøre denne saken til det viktigste i livet ditt. Da tar du fra deg selv alle gleder i livet samtidig med at du støter bort venner, ektefelle, barn og andre. Her må man faktisk slåss mot sin egen natur, sier Einarsen. - Gjør jobben mindre viktig, og prioriter i stedet familie og privatliv. Finn ut av hvordan arbeidsgiver er i forhold til å håndtere slike saker. Finnes det en intern prosedyre som skal følges. Om du vil at arbeidsgiver skal rydde opp for deg, må du ta belastningen med å ta saken opp og medvirke i de tiltak arbeidsgiver legger opp til. Du kan ikke være anonym når du klager om mobbing. 

- Hvordan kan man unngå å bli mobbeoffer?

- Det kan man vel bare delvis forebygge selv. Man har jo ingen kontroll med hva andre føler og gjør. Ved å være alminnelig dyktig i jobben, fleksibel, omgjengelig og ved å ta opp problemer når de dukker opp, kan nok hjelpe. Du bør ikke ligge for høyt i terrenget, da blir de andre slitne av deg og du kan ende opp i en ”kverulant”-rolle. Men du bør heller ikke ligge for lavt slik at du bare bygger opp frustrasjon eller trekker deg unna arbeidsfelleskapet når problemer oppstår. Men, igjen er det arbeidsgiver som har hovedansvaret for å forebygge mobbing på jobben, avslutter Ståle Einarsen.

Rammesak:

Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen: Foreningen ble stiftet i 1987 som en landsdekkende forening av og for mennesker som er eller har vært utsatt for mobbing, trakassering og psykisk vold på sin arbeidsplass. Foreningens formål er å motvirke mobbing i arbeidslivet ved å være til moralsk støtte og hjelp for enkeltpersoner og grupper.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2003

Oppdatert: 2009

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook