Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Nyfamilien - utfordringer og muligheter

Familierådgiver Kåre Nygård intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Dagens familiekonstellasjoner er mer mangfoldige enn noen gang tidligere. Bortimot halvparten av alle ekteskap, litt flere når det gjelder samboerskap, ender med samlivsbrudd – og de fleste resulterer i nye forhold, ofte med dine, mine og våre barn. I tillegg blir det stadig flere særbofamilier: de voksne er kjærester, men bor i hver sin bolig, med eller uten barn.

Kåre Nygård er familierådgiver ved Familiekontoret i Arendal, og siden 1989 leder av samlivskursene Du og jeg og vi to – en ”service-weekend” for par som ønsker å få et bedre forhold. Fra 2001 har han også arrangert Nyfamiliens muligheter – et kurs for par som lever i nye forhold. Begge kursene er i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kåre Nygård er selv skilt og har fire barn. Han er gift på nytt. Ektefellen har fire barn fra sitt første ekteskap. Det er Kåre Nygård som har lansert det nye ordet nyfamilien.

- Hvorfor ikke stefamilien?

- Forstavelsen ste- betyr frarøvet, avstumpet eller det som ikke er helt perfekt. Stefamilie kan lyde som en nødløsning eller en annenrangs familie. Derfor mener jeg at nyfamilien er et mer optimistisk ord. Men navn som ”flere-familier” og ”to-familier” har også vært diskutert.

Fortiden er død – historiene lever videre

Vilkårene for nyfamiliens oppstart er langt dårligere enn for primærfamiliens. Den sistnevnte begynner oftest med jubel fra venner og familie der alle gleder seg over parets kjærlighet. Den andre oppstarten involverer både eks-venner og eks-familier, og kaller slett ikke alltid på like stor begeistring.

- Hva er det nye parets utfordringer?

- Først og fremst å lære hverandre å kjenne: kjennskap og kunnskap om hverandre er en god investering i et fremtidig forhold.

Et par som bestemmer seg for å leve i en nyfamilie kan ha svært forskjellige bakgrunnshistorier. En eller begge kan ha mistet sine partnere ved skilsmisse eller død, den ene eller begge kan ha barn fra ett eller flere tidligere forhold, de kan ha levd alene eller med sine barn i kortere eller lenger perioder osv. Mange sliter med et etterslep av sorg, savn, skuffelse, bitterhet og hat, skyldfølelse, misunnelse og sjalusi. Derfor trenger denne familietypen all den støtte og oppmuntring de kan få fra venner og slekt, tidligere familier, naboer, kolleger, nærmiljø og samfunn.

- Det er viktig at vi som par i et nytt kjæresteforhold ser grundig på hva tidligere parforhold har gjort med oss – og med vår evne til å løse problemer og takle nye utfordringer, sier Kåre Nygård. - Tap har forskjellig styrke og variasjon fra individ til individ, og dette er reelle tap som påvirker vårt følelsesliv.

Samlivsbrudd = tap

- Hvilke tapsforhold er det snakk om?

- De vanligste er troen på at kjærlighet ikke eksisterer, tap av selvfølelse, av venner, samvær med barn, anerkjennelse, respekt og anseelse, bosted og god økonomi.

Tap av selvfølelse er ofte den følelsen som rammer hardest og tyngst hvis en blir forlatt. Det kan hende at tidligere partners venner og familie tar parti og velger deg bort, eller ikke blir noen støtte for deg etter bruddet. Følelsen av svik og isolasjon kan være vanskelig å bære. De fleste som skiller seg mister anerkjennelse blant venner, naboer, menighet eller i familiekretsen. Det er som om den handlingen de har gjort, reduserer deres verdi som menneske. Ofte er årsaken også at den ene parten får skylden for at forholdet røyk. En av partene får som regel se sine barn mye mindre enn tidligere. Over tid vil nok dette være det største tapet. Tap av bosted og dårligere økonomi er som regel også noe som kan redusere livskvaliteten i en overgangsfase, særlig om man har flyttet og barna ikke finner seg til rette på det nye stedet.

I et nytt forhold er det viktig å sortere ut hva som er mitt problem og hva som er partnerens problem – og få gjenvunnet selvtillit nok til å se livet på en ny måte. Her har begge en unik sjanse til å hjelpe hverandre i gang med denne viktige prosessen. Fortiden kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan lære av det som hendte og på den måten skape en fremtid der vi unngår å gå i de samme fellene en gang til.

Når man forelsker seg på nytt, kan forventningene om en ny mulighet bli ganske store. Man er som regel noe eldre enn første gang, man har fått nye erfaringer og kjenner seg modnere og føler en har en bredere basis for et fellesskap.

- Statistisk er det jo flere separasjoner og skilsmisser ved andre ekteskap enn ved første…

- Ja, og det kan tyde på at man ikke har lært av sine første erfaringer i tilstrekkelig grad. Det kan derfor være viktig med et kurs om nyfamiliens muligheter – eller grupper i nærregionen. Folk som går inn i et nytt forhold for andre eller tredje gang er som oftest svært motiverte for at den nye relasjonen skal vare.

Hjelp til selvhjelp

- Når jeg laget kurset om Nyfamiliens muligheter var det nettopp ut fra en ide om at relasjonsbygging krever, tid, innsats, bevissthet kommunikasjon og mange forskjellige former for samvær, sier Kåre Nygård. - Jeg tror at par alltid hjelper seg selv best over tid, og jeg ville skape en arena der de kunne finne øvelser og oppgaver som kunne være med å berike forholdet deres. Oppdagelsene de gjør sammen er mer verdifulle enn det fagfolk kan formidle. En viktig base er tid, og tiden vår deles mellom arbeid, fritid/familieliv og søvn. En del av tiden er strukturert og planlagt, men vi må også lage rom til å bruke tiden til bare å være – å leve, være stille, gi plass for spontane innfall og ønsker. Når man etablerer en nyfamilie, er det viktig at paret i fellesskap finner ut hvordan de vil benytte tiden, omredigere og omprioritere på kort eller lang sikt.

- Du sa at tap av selvfølelse ofte rammet den som ble forlatt, hvordan kan det nye paret bygge opp hverandres selvfølelse?

- Vi er utrustet slik at vi kan både elske – og myrde – med ord. Å komme med anerkjennende ord kan derfor være en god investering i et nytt forhold, særlig når det utsettes for stress, konflikter og samarbeidsproblemer. Å vende seg hen mot partneren – ikke fra er det beste vi kan gjøre i alle situasjoner.

- Hvordan kan vi kommunisere anerkjennelse?

- Det formidler vi med kroppsspråket vårt, med øynene og med ansiktsmimikken. Men kanskje først og fremst med det vi sier: ros og oppmuntring.

Beskyttelse og sårbarhet

- Skal et kjærlighetsforhold utvikle seg, trenger vi også forstyrrelser slik at vi kan sortere, fordøye – og nydanne. Når et nyfamiliepar etablerer seg, har kanskje begge fått konflikterfaringer på godt og vondt, enten de har levd i et forhold eller ikke. Når de nå skal stifte en ny familie, der mange mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer er involvert, er det naturlig at de opplever forstyrrelser. For det første møter de samme utfordringene som alle andre i en oppstartingsfase, men de får med på kjøpet en del læring fra forrige forhold, eller en del frustrasjoner som de helst ville unnvært i sitt nye forhold. I tillegg kommer det mer eller mindre store konflikter i tilknytning til samarbeid med tidligere partnere om barn, og kanskje i forhold til det å danne en familie bestående av barn fra forskjellige forhold.

- Hvordan kan konflikter unngås?

- Konflikter kan ikke unngås, de må komme – men de må ikke gro fast. Vi har flere måter å beskytte oss mot konflikter på: vi kan føye oss, trekke oss tilbake eller ”slå først” (angrep er det beste forsvar) – forsvarsmekanismer som de fleste av oss iblant har benyttet, men som skaper avstand, rivalisering og motløshet hos begge.

Men vi kan også lære oss til å tenke oss om, slappe av, kompromisse og lære å legge frem det vi vil si på en måte som får den andre til å lytte – uten å måtte forsvare seg. Bare på den måten skaper vi grobunn for en dialog – og utvikling i forholdet. Det er nettopp det vi lærer både på samlivskursene og på nyfamiliekursene. De fleste som sliter med samlivsproblemer definerer ofte hovedproblemet som at de har vanskelig for å samtale. De gode dialogene som man ofte hadde i begynnelsen av forholdet er forstummet, og det oppstår fort masse misforståelser. Å finne tilbake til den gode samtalen uten belastninger og stress er en hovedmålsetting i ethvert forhold. Forskere som studerer varighet av samliv har kommet fram til at par som kan ”småprate”, ”pludre” og samtale om mange temaer har en langt større mulighet til å utvikle gode, varige forhold. Vi sitter alle inne med mange fortellinger om oss selv, samlivet og selve livet. Det er i disse fortellingene at forholdet puster – og det må være plass til begge parters fortellinger, sier Kåre Nygård.

- Hva slags bakgrunn kan en nyfamilie med barn ha?

- En nyfamilie med barn kan stiftes der

  • den ene har et langvarig forhold fra før med barn, og den andre ikke har erfaring fra langvarig forhold, og heller ikke barn
  • begge kommer fra en primærfamilie og har ett eller flere barn hver
  • begge har levd alene med barn i lenger tid (2 – 10 år)
  • en eller begge parter har ett eller flere forhold bak seg med barn fra de forskjellige forholdene.

Mangfoldig historie

- Begynner man en ny familie med barn, særlig om der er barn fra flere kull og flere familiekulturer, vil det medføre en større bredde med mange forskjellige samarbeidspartnere, sier Kåre Nygård. – I tillegg til å hensyn til seg selv og partneren, skal man også ta hensyn til barna og deres foreldre og nære slektninger.

Når en primærfamilie etableres, har som regel de to som innleder denne en oversiktlig historie fra to forskjellige hjem. Oftest har de ikke barn med inn i det nye forholdet, men begynner med blanke ark i forhold til det å etablere en familie som også etter hver inkluderer barn. Men når en nyfamilie etablerer seg, kan paret ha en mangfoldig historie og erfaringer som lager situasjonen noe mer forutsigbar, og som også bærer i seg spiren til større motsetninger, konflikter og utfordringer.

- Hva skal barnet kalle sine nye familiemedlemmer?

- Det er viktig å ha gode og innholdsrike navn på det vi benevner, navn skaper en oppfattning, en historie, en forestilling og en ide om det som uttales. I en nyfamilie er tiden kanskje inne for en navnekorreksjon – spesielt navn som kan erstatte stemor og stefar. Kreative deltakere på nyfamiliekursene har eksempelvis foreslått mams og pas (s på slutten står for ste), nymamma og nypappa, navnene til de voksne osv. Utfordringen går videre, hva kaller man for eksempel en nyfamiliebestemor? Barnebarna til Laila – kona mi - kaller meg for ”Beste-Kåre” og det er et utrolig koselig navn, sier Kåre Nygård.

Slik reagerer barn på brudd

- Hvordan reagerer barn på brudd mellom foreldrene?

- Som regel har de opplevd det som et stort tap som det tar tid for barnet å komme over. Når et barn har levd i en familie en tid, vil det selvsagt bygges opp bånd, følelsesmessig trygghet, tilhørighet osv. Når barnet opplever et brudd og alt blir forandret, og det etter en tid skal orientere seg inn i en ny familiekonstellasjon, medfører dette selvsagt en del utfordringer.

- Hvilke utfordringer tenker du på?

- Alle familiemedlemmene bor ikke lenger sammen, barnet får nesten aldri være sammen med mor og far samtidig, barnet må kanskje flytte, begynne i ny barnehage eller på ny skole, barnet må sannsynligvis forholde seg til minst ett helt nytt naboskap og nærmiljø – kanskje to hvis begge foreldrene flytter. I tillegg må barnet forholde seg til ett eller flere fremmede hus med annen type innredning, kanskje med reduksjon av goder, til en annen type mat, andre regler og ordninger, eldstemann i familien kan plutselig bli den tredje eldste i nyfamilien osv. Men det aller viktigste er at barnet mister kontakt med en av foreldrene, og at det opplever tap av oppmerksomhet fra venner og familie på denne forelderens side, og plutselig må forholde seg til andre og nye venner og familie. Noen barn tilpasser seg lett endringer, andre ikke. Og vi voksne er ikke alltid bevisst sånne store endringer.

Barn har behov for begge foreldrene

Nyfamilieparet prioriterer gjerne at barna skal trives, men vil også ønske å prioritere parforholdet, fordi de ønsker det skal vare og ikke føre til en ny smertefull prosess med samlivsbrudd. Dette kan være positivt for barna, men det kan også være negativt hvis paret bruker for mye tid på sin kjæresteutvikling – uten å ta hensyn til barnas behov. De fleste barn som opplever at en av foreldrene blir borte, vil ikke så godt klare at den gjenværende veldig fort får en ny kjæreste. For barnet vil det som regel være en fordel at kjæresteparet som etablerer seg på nytt, bruker litt tid på dette og gir barnet også tid til å nyorientere seg følelsesmessig.

- Hva med den andre biologiske forelderen?

- Barn har vanligvis utviklet sterke bånd til begge sine foreldre, og en rimelig grad av samvær med den forelderen barnet ikke bor hos vil være positivt. Å få til et fleksibelt samarbeid om den praktiske samværstiden er noe alle parter bør tilstrebe.

Det vil også være bra at barnet får lov å ta den fraværende forelderen med seg inn i nyfamilien, i sitt hjerte og sinn. Barnet må få anledning til å snakke positivt om denne forelderen uten at det opplever at nyparet misliker det. Barn trenger å ha sin positive opplevelse av den andre forelderparten uten at den forelderparten de bor hos rakker ned på og ødelegger dette positive bildet. Vær oppmerksom på at barn er medlemmer av to husholdninger og faktisk må innordne seg disse to. Det er en krevende rolle vi voksne må hjelpe dem til å mestre.

Den maksimale foreldrerollen

- Hva blir de nye foreldrenes viktigste oppgave?

- Å anerkjenne barnet på det følelsesmessige planet det befinner seg på, og å skape en trygg atmosfære for det til å vokse opp i.

- Hvordan kan jeg være en best mulig nymamma eller nypappa?

- Når vi starter opp som nyfamilie, kan vi ofte praktisere forskjellige type foreldrerolle overfor partneres barn. Vi kan innta den samme rollen som vi har overfor egne barn med tidligere partnere. Vi kan praktisere en foreldre rolle overfor egne barn, en annen overfor partnerens barn – og kanskje en tredje overfor vårt/våre felles barn.

Det er mange måter å være foreldre på. Men det som særpreger foreldre som har en alminnelig god kommunikasjonsstil overfor barn, er at de ikke er støpt fast i noen bestemt form. De har en fleksibilitet og variasjon i sine responser som hele tiden tar utgangspunkt i barnets situasjon i det bestemte øyeblikket. De har utviklet en god lytteregenskap og en sanseskarphet som er uvurderlig for barnet.

- Hva mener du med sanseskarphet?

- Når jeg skjerper alle sansene mine og retter dem mot barnet for å gi full oppmerksomhet på hva barnet akkurat nå formidler eller trenger. Jeg bruker øyne, ører og følelser for å observere barnets situasjon i samsvar med realitetene.

Foreldre og steforeldre bør være særlig oppmerksomme på de ord som barna bruker på å beskrive sine opplevelser. Det er ”nøkkelord” som er viktig for barn å få gode responser på. Her ligger ofte mange spennende samtaler med barna gjemt. Det er nemlig så at vi som foreldre mange ganger har behov for å kjenne på egne behov og følelser når barn formidler noe fra sin verden. Dermed tolker vi fort feil og gir vår respons mer ut fra egne følelser og behov enn fra barnets. Den beste foreldrerollen er derfor den jeg kaller den naturale foreldrerollen der forelderen er fleksibel og hele tiden justerer seg i forhold til virkeligheten og det som presenteres av barnet der og da. Naturale foreldre leser situasjonen svært bra uten å gå inn i gamle fordommer eller primært reagere ut fra sine egne følelser.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 02.01.05

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook