Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


OVERSPISING - den ”tredje” spiseforstyrrelse

Psykiater Finn Skårderud ved Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo intervjuet av Marianne Næss.

Mange kjenner til anoreksi og bulimi, to typer spiseforstyrrelser det har vært skrevet mye om. Men det finnes også en tredje spiseforstyrrelse som er like utbredt som bulimi, men mye mindre kjent. Dette er ”overspisingslidelse”, på engelsk Binge Eating Disorder (BED). BED handler om ukontrollert matinntak. - En av årsakene til denne spiseforstyrrelsen er det vanvittige slankemaset i samfunnet vårt, sier psykiater Finn Skårderud.

- Det som er typisk for overspiserne er at de spiser mye og ukontrollert og av og til også fort og hektisk. Opplevelsen av å selv ikke ha kontroll, er her det sentrale, sier Finn Skårderud. Han er en av de psykiaterne her i Norge som har jobbet mest med spiseforstyrrelser og har i årenes løp hatt mange pasienter med både anoreksi, bulimi og overspising til behandling. Derfor vet han hvilke problemer pasientene ofte sliter med. Til daglig jobber Skårderud som forsker ved Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri. I tillegg har han egen privatpraksis som psykiater i Oslo.

- Det er et vanvittig fokus på mat i samfunnet vårt, sier Skårderud. - Det snakkes og skrives om mat og slanking overalt, både i radio, på TV, i aviser og i ukeblader. Man kan nesten ikke gå inn i en aviskiosk uten å bli møtt av prangende forsider med henvisninger til artikler om slankekurer. Samtidig blir man utsatt for en mengde fristelser når det gjelder mat. Det å være slank er blitt viktig for mange mennesker. Det viser til selvkontroll og er et viktig mål på vellykkethet. Jeg tror at hovedårsaken til at så mange lider av spiseforstyrrelser i dag nettopp skyldes dette sterke ønsket hos mange om å bli slank og vellykket. Og svært ofte starter en spiseforstyrrelse med en eller flere slankekurer. Målet er å bli tynnere. Men så, etter å ha redusert matinntaket en periode, kommer gjerne den ukontrollerte sulten. Da spiser noen fortrinnsvis det som i slankekurene gjerne går under betegnelsen ”tabumat”: Det som er søtt, kaloririkt og usunt.

Bulimi og overspising: Likheter og forskjeller

- Hva er forskjellen på bulimi og overspising?

- Bulimi er en form for overspising med påfølgende oppkast. Overspisingslidelse (BED), derimot, er en spiseforstyrrelse uten en slik påfølgende ”renselse”. Men mens den som lider av bulimi ofte er normalvektig nettopp fordi vedkommende kaster opp maten, vil overspiseren nesten alltid være overvektig. Overvekt er derfor den vanligste konsekvensen av overspising og det første man gjerne legger merke til. For mange blir overvekten et problem i seg selv. Følelsen av ikke å ha selvkontroll, blir jo ofte i vår verden oppfattet som et uttrykk for svakhet. Og mange skammer seg over sitt utseende. Overvekten kan derfor føre til isolasjon. I ensomhet og isolasjon kan man så trøste seg med enda mer mat. Slik kommer man inn i onde sirkler.

- Skyldes overvekten i samfunnet vårt i stor grad overspisingslidelsen BED?

- Nei, det vil jeg ikke si. Den vanligste årsaken til overvekt er strengt tatt ikke at vi spiser alt for mye, men snarere det at vi beveger oss for lite. Det er med andre ord det stillesittende livet som er en sentral årsak til at vekten øker i vår verden. Vi regner i dag med at om lag to-tre prosent av alle kvinner her i Norge lider av bulimi. Omtrent like mange lider trolig av BED; selv om vi ikke har gode norske tall på dette. Langt flere lider av overvekt.

- Hvordan arter BED seg?

- Ved overspising er mange av de samme mekanismene i sving som ved bulimi. Det dreier seg i begge tilfeller om kontrollsvikt, både når det gjelder følelser og atferd. Det som karakteriserer overspiserne, er at de spiser mye raskere enn normalt. Ofte er også spisingen spontan og kaotisk. Mange blir ubehagelig mette fordi de spiser store mengder mat uten egentlig å være fysisk sultne. Det er for eksempel ikke uvanlig at overspiserne spiser doble måltider. Men i motsetning til den som har bulimi, prøver de ikke å kvitte seg med maten etterpå. Mange som lider av BED går på evige slankekurer. En del har i tillegg strenge fasteperioder mellom overspisingsperiodene for å holde vekten nede. Noen kan holde en jevn vekt, mens andre går opp og ned i vekt, opptil 30 - 40 kg, kanskje bare over noen måneder.

Kvinner rammes hyppigst

- Hvem er det som i første rekke rammes av BED?

- Det er først og fremst kvinner. Men flere menn lider av overspising enn tilfellet er ved bulimi, henholdsvis 30 prosent mot 10 prosent, skal vi tro amerikanske undersøkelser.
BED er også en spiseforstyrrelse som kan starte svært tidlig i livet. Det er mange eksempler på at overvekt hos barn egentlig skyldes overspising. Omsorgssvikt, traumer og overgrep er fenomener som gjør at barnet ”gjemmer seg i maten”. Vi ser også at en del av dem som har vært anorektikere eller bulimikere, gradvis glir over i BED.

- Er det spesielle mennesketyper som blir BED-pasienter?

- Å snakke om risiko er ikke enkelt. Men vi vet en del om det vi kan kalle disponerende forhold. Og vi ser at ved psykiske lidelser generelt, og kanskje ved avhengighetsproblematikker mer spesielt (alkoholmisbruk, spillegalskap osv.) at konflikter, familiehistorie med psykiske lidelser, mobbing, traumer osv. bidrar til økt risiko. En rekke undersøkelser viser for eksempel at om lag 30 prosent av alle dem som har spiseforstyrrelser, har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep en eller annen gang i livet. De som rammes av spiseforstyrrelser er gjerne utrygge personer som bruker mat og alkohol som fluktmekanisme. Oppvektsvilkår, altså forhold til foreldrene, betyr selvfølgelig også noe. Men det er også viktig hvor trygg man er som person. Ved spiseforstyrrelser betyr det også noe hva slags kropper man har, blant annet om man har en familiehistorie med overvekt. Men for at spiseforstyrrelsen skal bli en realitet, må det også utløsende faktorer til. En mulig utløsende faktor er nettopp slankekurer. Når man slanker seg, blir mange etter hvert ganske sultne og desperate etter mat, og dermed er man i gang. Hvorvidt spiseforstyrrelsen derimot skal manifestere seg, bli langvarig, avhenger i tillegg av ulike vedlikeholdsfaktorer. Spiseforstyrrelsen kan bidra til at man blir mindre akseptert av seg selv og andre, det kan oppstå konflikter i familien og så videre.

- Du mener altså at BED er en psykisk lidelse?

- Ja. Maten brukes her som en trøst eller lindring, en måte å dempe indre press på. Mat blir med andre ord et språk for følelser.

Søk hjelp hos lege

- Overspising kan medføre store helseproblemer hvis den medfører overvekt, opplyser Finn Skårderud. - De vanligste lidelsene er hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, kreft og diabetes-2 (sukkersyke). Hele 80-90 prosent av alle som utvikler slik diabetes i voksen alder, er faktisk overvektige. Andre sykdommer er galleveislidelser, leddplager og nedsatt bevegelighet, for eksempel artrose med økt leddslitasje, noe som kan være smertefullt. De fysiske begrensninger overvekten gir, bidrar også til at overvektige er mer utsatte for ulykker enn andre. Økt vekt gir dertil økt risiko for kreft i tarm og prostata hos menn, mens kvinnene har økt sannsynlighet for å få kreft i bryst og underliv samt menstruasjonsforstyrrelser.

Hos noen overvektige kan det også oppstå pustebesvær som skyldes selve brystveggens tyngde. ”Pickwick-syndromet” er en annen lidelse. Lider man av dette, har man en tendens til å sovne på dagtid – noe som skyldes manglende søvn om natten, som igjen kommer av manglende ventilering av lungene. Mange kan derfor våkne uopplagte, med hodepine og irritabilitet og med redusert yteevne og impotens.

- Hva kan pårørende gjøre dersom et familiemedlem lider av en spiseforstyrrelse?

- Det man i alle fall ikke bør gjøre å stadig kommentere vekten. Mange med BED opplever dette som kritikk eller mobbing og det kan derfor bidra til å forsterke problemene. Gjelder det barn, skal man i hvert fall ikke sette dem på slankekur. Det kan være farlig å slanke barn uten i samråd med en lege. Det man i stedet kan gjøre, er å uttrykke bekymring for at ektefellen eller barnet ikke har det så bra. Selv vil jeg anbefale alle som lider av en spiseforstyrrelse å gå til sin fastlege med problemet. Det er da viktig at legen ikke ukritisk setter personen på slankekur. Overvekt krever nemlig utredning. Samtalebehandling hjelper godt, enten dette foregår hos psykolog eller psykiater. Behandlingen gir god prognose, viser undersøkelser. Bare det å få lov å snakke om problemene, kan være til stor hjelp for mange. Men det finnes også medikamenter som kan gi noe hjelp; da tenker jeg på ulike former for antidepressiva som kan bidra til å dempe ”suget” etter mat. Endelig finnes det selvhjelpsorganisasjoner som for eksempel ”Interessegruppa for spiseforstyrrelser”. Her kan alle som lider av en spiseforstyrrelse henvende seg.

- Hvordan kan man forebygge spiseforstyrrelser?

- Det beste var om man kunne komme det evinnelige slankemaset til livs. Mange i dag er overopptatte av slanking og kvinner især, er svært kroppsfokuserte. De kan også være kritiske til andre, det er mye mobbing kvinner imellom. Men det er også viktig at helsevesenet får en mer saklig kunnskap om spiseforstyrrelser, avslutter psykiater Finn Skårderud.

Publisert: 11.08.2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook