OVERSPISING
-
den ”tredje” spiseforstyrrelse
Psykiater
Finn Skårderud ved Regionsenteret for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo
intervjuet av Marianne Næss.
Mange kjenner
til anoreksi og bulimi, to typer spiseforstyrrelser det har vært skrevet
mye om. Men det finnes også en tredje spiseforstyrrelse som er like utbredt
som bulimi, men mye mindre kjent. Dette er ”overspisingslidelse”,
på engelsk Binge Eating Disorder (BED). BED handler om ukontrollert matinntak.
- En av årsakene til denne spiseforstyrrelsen er det vanvittige slankemaset
i samfunnet vårt, sier psykiater Finn Skårderud.
- Det som er typisk
for overspiserne er at de spiser mye og ukontrollert og av og til også
fort og hektisk. Opplevelsen av å selv ikke ha kontroll, er her det sentrale,
sier Finn Skårderud. Han er en av de psykiaterne her i Norge som har jobbet mest med spiseforstyrrelser
og har i årenes løp hatt mange pasienter med både anoreksi,
bulimi og overspising til behandling. Derfor vet han hvilke problemer pasientene
ofte sliter med. Til daglig jobber Skårderud som forsker ved Regionsenteret
for barne- og ungdomspsykiatri. I tillegg har han egen privatpraksis som psykiater
i Oslo.
- Det er et vanvittig
fokus på mat i samfunnet vårt, sier Skårderud. - Det snakkes
og skrives om mat og slanking overalt, både i radio, på TV, i aviser
og i ukeblader. Man kan nesten ikke gå inn i en aviskiosk uten å
bli møtt av prangende forsider med henvisninger til artikler om slankekurer.
Samtidig blir man utsatt for en mengde fristelser når det gjelder mat.
Det å være slank er blitt viktig for mange mennesker. Det viser
til selvkontroll og er et viktig mål på vellykkethet. Jeg tror at
hovedårsaken til at så mange lider av spiseforstyrrelser i dag nettopp
skyldes dette sterke ønsket hos mange om å bli slank og vellykket.
Og svært ofte starter en spiseforstyrrelse med en eller flere slankekurer.
Målet er å bli tynnere. Men så, etter å ha redusert
matinntaket en periode, kommer gjerne den ukontrollerte sulten. Da spiser noen
fortrinnsvis det som i slankekurene gjerne går under betegnelsen ”tabumat”:
Det som er søtt, kaloririkt og usunt.
Bulimi
og overspising: Likheter og forskjeller
- Hva er
forskjellen på bulimi og overspising?
- Bulimi er en
form for overspising med påfølgende oppkast. Overspisingslidelse
(BED), derimot, er en spiseforstyrrelse uten en slik påfølgende
”renselse”. Men mens den som lider av bulimi ofte er normalvektig
nettopp fordi vedkommende kaster opp maten, vil overspiseren nesten alltid være
overvektig. Overvekt er derfor den vanligste konsekvensen av overspising og
det første man gjerne legger merke til. For mange blir overvekten et
problem i seg selv. Følelsen av ikke å ha selvkontroll, blir jo
ofte i vår verden oppfattet som et uttrykk for svakhet. Og mange skammer
seg over sitt utseende. Overvekten kan derfor føre til isolasjon. I ensomhet
og isolasjon kan man så trøste seg med enda mer mat. Slik kommer
man inn i onde sirkler.
- Skyldes
overvekten i samfunnet vårt i stor grad overspisingslidelsen BED?
- Nei, det vil
jeg ikke si. Den vanligste årsaken til overvekt er strengt tatt ikke at
vi spiser alt for mye, men snarere det at vi beveger oss for lite. Det er med
andre ord det stillesittende livet som er en sentral årsak til at vekten
øker i vår verden. Vi regner i dag med at om lag to-tre prosent
av alle kvinner her i Norge lider av bulimi. Omtrent like mange lider trolig
av BED; selv om vi ikke har gode norske tall på dette. Langt flere lider
av overvekt.
- Hvordan
arter BED seg?
- Ved overspising
er mange av de samme mekanismene i sving som ved bulimi. Det dreier seg i begge
tilfeller om kontrollsvikt, både når det gjelder følelser
og atferd. Det som karakteriserer overspiserne, er at de spiser mye raskere
enn normalt. Ofte er også spisingen spontan og kaotisk. Mange blir ubehagelig
mette fordi de spiser store mengder mat uten egentlig å være fysisk
sultne. Det er for eksempel ikke uvanlig at overspiserne spiser doble måltider.
Men i motsetning til den som har bulimi, prøver de ikke å kvitte
seg med maten etterpå. Mange som lider av BED går på evige
slankekurer. En del har i tillegg strenge fasteperioder mellom overspisingsperiodene
for å holde vekten nede. Noen kan holde en jevn vekt, mens andre går
opp og ned i vekt, opptil 30 - 40 kg, kanskje bare over noen måneder.
Kvinner
rammes hyppigst
- Hvem
er det som i første rekke rammes av BED?
- Det er først
og fremst kvinner. Men flere menn lider av overspising enn tilfellet er ved
bulimi, henholdsvis 30 prosent mot 10 prosent, skal vi tro amerikanske undersøkelser.
BED er også en spiseforstyrrelse som kan starte svært tidlig i livet.
Det er mange eksempler på at overvekt hos barn egentlig skyldes overspising.
Omsorgssvikt, traumer og overgrep er fenomener som gjør at barnet ”gjemmer
seg i maten”. Vi ser også at en del av dem som har vært anorektikere
eller bulimikere, gradvis glir over i BED.
- Er det spesielle mennesketyper som blir BED-pasienter?
- Å snakke
om risiko er ikke enkelt. Men vi vet en del om det vi kan kalle disponerende
forhold. Og vi ser at ved psykiske lidelser generelt, og kanskje ved avhengighetsproblematikker
mer spesielt (alkoholmisbruk, spillegalskap osv.) at konflikter, familiehistorie
med psykiske lidelser, mobbing, traumer osv. bidrar til økt risiko. En
rekke undersøkelser viser for eksempel at om lag 30 prosent av alle dem
som har spiseforstyrrelser, har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep
en eller annen gang i livet. De som rammes av spiseforstyrrelser er gjerne utrygge
personer som bruker mat og alkohol som fluktmekanisme. Oppvektsvilkår,
altså forhold til foreldrene, betyr selvfølgelig også noe.
Men det er også viktig hvor trygg man er som person. Ved spiseforstyrrelser
betyr det også noe hva slags kropper man har, blant annet om man har en
familiehistorie med overvekt. Men for at spiseforstyrrelsen skal bli en realitet,
må det også utløsende faktorer til. En mulig utløsende
faktor er nettopp slankekurer. Når man slanker seg, blir mange etter hvert
ganske sultne og desperate etter mat, og dermed er man i gang. Hvorvidt spiseforstyrrelsen
derimot skal manifestere seg, bli langvarig, avhenger i tillegg av ulike vedlikeholdsfaktorer.
Spiseforstyrrelsen kan bidra til at man blir mindre akseptert av seg selv og
andre, det kan oppstå konflikter i familien og så videre.
- Du mener
altså at BED er en psykisk lidelse?
- Ja. Maten brukes
her som en trøst eller lindring, en måte å dempe indre press
på. Mat blir med andre ord et språk for følelser.
Søk
hjelp hos lege
- Overspising
kan medføre store helseproblemer hvis den medfører overvekt, opplyser
Finn Skårderud. - De vanligste lidelsene er hjerte- og karsykdommer, høyt
blodtrykk, kreft og diabetes-2 (sukkersyke). Hele 80-90 prosent av alle som
utvikler slik diabetes i voksen alder, er faktisk overvektige. Andre sykdommer
er galleveislidelser, leddplager og nedsatt bevegelighet, for eksempel artrose
med økt leddslitasje, noe som kan være smertefullt. De fysiske
begrensninger overvekten gir, bidrar også til at overvektige er mer utsatte
for ulykker enn andre. Økt vekt gir dertil økt risiko for kreft
i tarm og prostata hos menn, mens kvinnene har økt sannsynlighet for
å få kreft i bryst og underliv samt menstruasjonsforstyrrelser.
Hos noen overvektige
kan det også oppstå pustebesvær som skyldes selve brystveggens
tyngde. ”Pickwick-syndromet” er en annen lidelse. Lider man av dette,
har man en tendens til å sovne på dagtid – noe som skyldes
manglende søvn om natten, som igjen kommer av manglende ventilering av
lungene. Mange kan derfor våkne uopplagte, med hodepine og irritabilitet
og med redusert yteevne og impotens.
- Hva kan
pårørende gjøre dersom et familiemedlem lider av en spiseforstyrrelse?
- Det man i alle
fall ikke bør gjøre å stadig kommentere vekten. Mange med
BED opplever dette som kritikk eller mobbing og det kan derfor bidra til å
forsterke problemene. Gjelder det barn, skal man i hvert fall ikke sette dem
på slankekur. Det kan være farlig å slanke barn uten i samråd
med en lege. Det man i stedet kan gjøre, er å uttrykke bekymring
for at ektefellen eller barnet ikke har det så bra. Selv vil jeg anbefale
alle som lider av en spiseforstyrrelse å gå til sin fastlege med
problemet. Det er da viktig at legen ikke ukritisk setter personen på
slankekur. Overvekt krever nemlig utredning. Samtalebehandling hjelper godt,
enten dette foregår hos psykolog eller psykiater. Behandlingen gir god
prognose, viser undersøkelser. Bare det å få lov å
snakke om problemene, kan være til stor hjelp for mange. Men det finnes
også medikamenter som kan gi noe hjelp; da tenker jeg på ulike former
for antidepressiva som kan bidra til å dempe ”suget” etter
mat. Endelig finnes det selvhjelpsorganisasjoner som for eksempel ”Interessegruppa
for spiseforstyrrelser”. Her kan alle som lider av en spiseforstyrrelse
henvende seg.
- Hvordan
kan man forebygge spiseforstyrrelser?
- Det beste var
om man kunne komme det evinnelige slankemaset til livs. Mange i dag er overopptatte
av slanking og kvinner især, er svært kroppsfokuserte. De kan også
være kritiske til andre, det er mye mobbing kvinner imellom. Men det er
også viktig at helsevesenet får en mer saklig kunnskap om spiseforstyrrelser,
avslutter psykiater Finn Skårderud.
Publisert: 11.08.2002
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd:
|
|
|
|
|
|
