Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Gled deg til å bli alderspensjonist...

- Dette er mulighetenes livsfase - og det er absolutt siste sjanse, fremholder sosiolog Harald Engelstad, mangeårig pensjonistrådgiver. Han mener altfor mange bekymrer seg for pensjonisttilværelsen - som oftest uten grunn.

- Flertallet av yrkesaktive nordmenn blir alderspensjonister lenge før den offisielle pensjonsalderen på 67 år. Kun et lite mindretall jobber full tid til de blir 67. Dessuten har nybakte pensjonister meget gode leveutsikter. Har man først levd så lenge, har man også god grunn til å håpe på at man kan bli over 80 år, sier Harald Engelstad. Han har bakgrunn som daglig leder i «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen», i dag kjent under navnet Senter for Senior Planlegging. Engelstad deltar årlig som foredragsholder på mange kurs i forberedelse til pensjonsalderen og seniorkurs over hele landet, og gir jevnlig ut nye, oppdaterte utgaver av "Pensjonsboka".

Ingen oppskrift på den gode pensjonisttilværelse

- Mange vil trekke på smilebåndet av at folk går på kurs for å bli pensjonist. Hvorfor må man planlegge pensjonisttiden?

- For å få mer ut av pensjonistårene! Spranget over i pensjonistenes rekker representerer en temmelig dramatisk forandring for mange. Vi som har arbeidet i denne sektoren i mange år, er likevel ikke blitt «eksperter» på pensjonering. For det finnes 630 000 måter å leve som alderspensjonist i Norge, like mange måter som det finnes alderspensjonister. Vi har derfor heller ingen oppskrift på den gode pensjonisttilværelsen, men vi har dannet oss et visst inntrykk av hva folk flest er opptatt av, spør om og sliter med. På kursene forsøker vi både å gi folk troen på en god fremtid som pensjonist og de muligheter denne livsfasen gir. Vi orienterer så nøkternt vi kan om de prøvelser og fallgruver som høy alder normalt kan føre med seg.

- Ja, det er en prøvelse å bli gammel i dagens Norge?

- Altfor mange assosierer ordene pensjonist og gammel med sykdom, skrøpelighet, aldersinstitusjon og mangler i den offentlige eldreomsorgen generelt. Dette mener jeg er et meget skjevt bilde av virkeligheten, og det legger en demper på folks lyst til å bli pensjonist og gammel. At det finnes nok av mangler og problemer i eldresektoren, er vel kjent, så kjent at det er dette som preger mediebildet av de eldre. Vi ønsker ikke å bagatellisere manglene i eldreomsorgen. Men det store flertall i aldersgruppen mellom 70 og 79 år klarer seg selv. Det finnes både ensomhet og mistrivsel blant et ukjent antall av dem, men det store flertall av dagens 70-åringer er ikke rammet av problemene i eldreomsorgen. Det er først og fremst i gruppen over 80 år at eldreomsorg og eldreomsorgsproblemer er en del av hverdagen for det store flertall.

Mental omstillingsprosess

- Når bør folk begynne å forberede sin egen pensjonisttilværelse?

- Man bør ha begynt en forsiktig nyorientering mot det nye livet som kommer før eller siden, i hvert fall før man passerer 60 år.

Harald Engelstad peker på at de uavhengig pensjonistårene blir lengre og lengre:

- Forenklet kan man si at før begynte de fleste å arbeide i konfirmasjonsalderen. Arbeids- og familielivet varte til man gikk av med pensjon ved fylte 70 år. Da var man utslitt og gammel, og fikk en pensjon som verken var til å leve eller dø av. Og den gang var det bare et mindretall som opplevde å nå sin pensjonsalder på 70 år. De som pensjonerer seg nå for tiden, har gjennomgående fått med seg flere år på skolebenken enn kullene før. De har begynt å jobbe noe senere og slutter vesentlig tidligere enn før. Og de fleste opplever å få leve til de blir pensjonister. Rundt 65 årsalderen er flertallet allerede utenfor yrkeslivet. De har en pensjon som er til å leve med, og er gjennomgående langt sprekere enn deres foreldre var. De begynner på en ny livsfase, som har lite å gjøre med det vi tradisjonelt forbinder med alderdommen. De begynner på en livsfase som for mange dreier seg om 10-15-20 år med uavhengighet og nye muligheter. Den egentlige alderdommen, da vi er avhengige av andres hjelp, er utsatt til etter 75-80-års alderen.

Harald Engelstad har i årenes løp møtt mange blivende pensjonister som frykter omstillingen og en tilværelse uten en jobb å gå til hver dag. Men mener imidlertid å ha merket en mentalitetsendring de senere år:

- Flere enn før gleder seg til pensjoneringen. Kanskje først og fremst fordi det er blitt stadig tøffere å jobbe; mange lengter etter et friere liv.

Slutter før man fyller 67 år

I arbeidslivet er det så hektisk og turbulent at mange er der i beste fall til rundt 60-årsdagen. Dette er allerede normalen på kontinentet, og Norge er i ferd med å bli «kontinentalt». Bortsett fra Island har likevel ingen land i Europa flere 60-åringer i arbeid enn Norge.

Avskallingen fra arbeidslivet går raskt etter fylte 60 år. Seks av ti menn er i fullt arbeid i 60-årsalderen. Ved 63 år er fem av ti i fullt arbeid. Ved 66 år, året før den ordinære pensjonsalder, er bare tre av ti menn i fullt arbeid. Det vil si at landets pensjonsalder bare «fungerer» for ca. hver fjerde mann. Det er atskillig færre kvinner enn menn som arbeider full tid frem til ordinær pensjonsalder, under hver tiende.

- Vi bør få mer fleksibilitet i pensjonsalderen og en mykere overgang. Mange vil foretrekke å trappe ned arbeidet ved å gå over i en deltidsstilling før de slutter helt på sin arbeidsplass. Slike ordninger bør vi få flere av i årene som kommer, mener Harald Engelstad.

Høyere levealder

De fleste har hørt at den «gjennomsnittlige levetiden» i Norge ligger på ca. 75 år for menn og ca. 81 år for kvinner. Engelstad mener disse tallene ikke er så interessante for en som har levd en stund:

- Er man først blitt 60 år, så er den gjennomsnittlige forventede gjenstående levetid ca. 21 år for menn. For kvinner er den 25 år. En 70-årig mann lever i gjennomsnitt til han er 83år, kvinnene til de er 86.

- Hva frykter folk mest for når de skal bli alderspensjonister?

- Mange er utrygge på økonomien og sin egen fremtid uten den vanlige månedslønningen fra arbeidsstedet. Det kan være vanskelig å orientere seg om pensjoner, økonomi og jus. Det er litt av en jungel å finne frem i, og bare de færreste oppsøker en jurist. Men stort sett går også dette med økonomien bra. I de fleste tilfeller blir pensjonen netto utbetalt bedre enn man hadde trodd, sier Harald Engelstad.

Han viser til en rekke undersøkelser som forteller at folk flest tror pensjonistene som grupper har en gjennomgående dårlig økonomi. Store medieoppslag om enkeltsaker har bidratt til dette. Altfor mange assosierer pensjonist med minstepensjon, dårlig økonomi og problemer. Dette svekker pensjonistenes status i samfunnet.

- Men du kan da ikke bortforklare at en del pensjonister har dårlig råd?

- Nei, et mindretall av mindretallet av pensjonistene har dårlig økonomi. Det er særlig enslige pensjonister i byer med høye boutgifter og lav pensjon som har det stramt - spesielt enslige kvinner. Men selv om gjennomsnittspensjonen er lav blant pensjonister, er det «bare» en femtedel av pensjonisthusstandene som kun lever av minstepensjon. I de fleste husstander er det minst en med tilleggspensjon eller andre inntekter, og de fleste har sparekapital. Eldre mennesker bor dessuten i større grad på mindre steder der leveomkostningene er lavere enn i pressområdene. Når også skattevilkårene er gunstigere, blir det helt meningsløst å sammenligne brutto pensjonistinntekter med brutto lønnsinntekter mellom aldersgrupper, sier Harald Engelstad. Og han tilføyer, henvendt til fremtidige pensjonister:

- Om du er blitt trygg på at du vil kunne leve av din pensjon (og det gjør de aller fleste som blir pensjonister nå for tiden) og har en brukbar helse, bør du ha all grunn til å øyne hvilket utrolig privilegium det egentlig er å få lov til å disponere de nesten ti-femten, kanskje tyve årene - akkurat slik du helst vil.

Eldrebølgen nasjonalt privilegium - ikke samfunnsproblem

- Ordet «eldrebølge» går igjen i media og omtales som et stort problem. Det snakkes om «forsørgelsesbyrde» og «generasjonsregnskap», og mye usikkerhet er skapt omkring folketrygdens fremtid og det å leve som pensjonist i neste århundre.

En grunn til økningen i antall eldre og pensjonister er at landets gode levevilkår gjør det mulig for de fleste av oss å nå en høy alder. Vi må slutte å syte og glede oss mer over å få leve lenge! Eldrebølgen stiller naturlig nok landet overfor helt nye oppgaver og utfordringer. Vi må regne med visse omlegginger. Men sammenlignet med Europa for øvrig, hvor problemene ikke er mindre enn i vårt land, har vi grunn til å se optimistisk på fremtiden, fremholder pensjonistrådgiver Engelstad som altså mener at fremtidige pensjonister ikke bør bekymre seg for mye for samfunnsøkonomien.

Pensjonistlivets pluss og minus

Men Engelstad legger ikke skjul på at overgangen til pensjonisttilværelsen har både en pluss- og en minusside.

- Alle livsfaser har sine ulemper. For mange er overgangen til pensjonisttilværelsen en av livets store omveltninger.

 Her presenterer han noen kjente stikkord for hvilke pluss- og minussider det dreier seg om:

Plussider Minussider
fast inntekt lavere inntekt
velge interesser mindre sosial kontakt
bedre tid mister arbeidsoppgaver
uavhengighet mister dagsprogram
kan være seg selv mister identitet/rolle
personlig trygghet fordommer mot eldre
nye erfaringer taper helsen
nye livssituasjoner mister nærmeste
livsvisdom nærmere døden

Disse forholdene er en del av hverdagen for pensjonister - men i høyst vekslende grad. Du vil finne mange pensjonister som sier at det de savner mest, er det sosiale miljøet på jobben. Andre vil si at de er glad de har sluttet fordi de ikke trivdes lenger på jobben. Noen vil si at det hardeste var å oppleve det å ikke bety noe lenger. Etter 40 års arbeid, hører man kanskje ikke et pip fra jobben etter at man har sluttet!

De fleste pensjonistene har ikke fritidsproblemer

De fleste pensjonistene gir som regel uttrykk for at de ikke har fritidsproblemer. Man opplever like gjerne å høre utsagn om at «jeg forstår ikke hvordan jeg hadde tid til å gå på jobben før» som å høre at folk åpent vedgår at de synes tiden faller lang og ønsker mer å gjøre. Det er vanskelig å dokumentere hvor mange som blomstrer opp på grunn av sin nyvunne fritid, og hvor mange som kjeder seg.

Ikke overraskende ser menn mer på TV og er mer ute i friluft enn kvinner, mens kvinners største post er sosialt samvær.

Pensjonistenes sosiale kontakt

- De fleste pensjonistene har rimelig god sosial kontakt. Det er en vanlig oppfatning blant folk flest at ensomhet er et meget utbredt og stort problem blant pensjonister. Vi har sett utallige mediereportasjer om ensomme og forlatte eldre mennesker. Manges frykt for å bli gammel synes også knyttet til oppfatningen om at da er risikoen størst for å bli sosialt isolert. At et mindretall opplever ensomhet fra tid til annen, og at en liten gruppe lever det vi kan kalle sosial isolert, er hevet over tvil. Men jeg mener at all oppmerksomheten mot dette bidrar til å gi et negativt bilde av livet som pensjonist. Dette medvirker igjen til å dempe folks forventninger til det å bli pensjonist, sier pensjonistrådgiver Harald Engelstad.

Han peker på at de fleste pensjonister har en rimelig god sosial kontakt med sin omverden og sine medmennesker. De fleste har også en kontakt med sine familier.

- Det er imidlertid grunn til å legge merke til at flere kvinner enn menn har minst en fortrolig venn. Den beste pensjonsforsikring du kan tegne er å satse på vennskap med andre.

Daglige gjøremål

- De som tror at man blir sittende passiv uten faste gjøremål som pensjonist, tar feil. Mange daglige gjøremål må gjøres enten man er på jobb eller hjemmearbeidende. Forskjellen består først og fremst i at man som pensjonist har mer tid til rådighet til de daglige oppgaver som må eller bør gjøres. Både mannlige og kvinnelige pensjonister bruker en «normalarbeidsdag» på ca. åtte timer på de daglige nødvendige gjøremål. Kvinner bruker over tre timer på husarbeidet hver dag - mennene to timer mindre. Menn bruker mer tid til handling og ærender enn kvinnene. Ikke overraskende bruker menn mer tid på å vedlikeholde boligen, inklusive hagearbeid, inntektsgivende arbeid (trolig mest småjobber) og til å sitte til bords ved måltidene.

Pensjonistrådgiver Harald Engelstad har i årenes løp møtt utallige fremtidige pensjonister som både gleder og gruer seg til sin nye tilværelse:

- Ikke få av dem har jeg også møtt etter at de ble pensjonister. Og det slår meg hvor mange som har fått et totalt forandret liv - til det bedre. Mange gleder seg over mer tid til barnebarn, at de oftere kan dra på hytta, hygge seg mer hjemme, gå flere turer, ha mer tid til partneren og rett og slett få lov til å ta det mer med ro uten noen faste planer eller krav fra andre. Som pensjonist vil mange kunne oppleve en uavhengighet som du kanskje aldri tidligere i livet har erfart i slikt omfang. Du vil kunne velge. Du vil kunne gjøre det du har mest lyst til. Derfor er det all grunn til å si: Se frem til pensjonistlivet, råder pensjonistrådgiver Harald Engelstad.

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook