Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Prestasjonsangst, ferdigheter og kompetansefølelse

Av førsteamanuensis Bjørn Wormnes, Institutt for klinisk psykologi Universitetet i Bergen.

Eksamen stiller krav til å prestere. Mange strever når de føler de må prestere. Prestasjonsangsten kan for mange få en intensitet og styrke som både plager dem og reduserer ferdighetsnivået deres. Etter nederlag vil mange senere gjøre sitt ytterste til å unngå alle situasjoner som krever noe av dem eller minner dem om ubehaget de hadde. Slike unnvikelser kan ofte gjøre problemene verre og hindre personen å utvikle en trygg følelse av kompetanse og selvtillit. Angsten kan få et omfang som påvirker hele dagliglivet deres. Tankemessig aktiveres automatiske negative tanker, håpløshet, negative forventninger og lært hjelpeløshet. Aktiveringen fyller oppmerksomheten med ubehagsfølelse, irrelevante tanker og med et negativt perspektiv på fremtidige prestasjoner. Den kan bli en distraksjonsfaktor som ødelegger individets evne til å fastholde oppmerksomheten på og utøve allerede godt innøvde ferdigheter.

Manglende konsentrasjon om en oppgave hindrer at den enkeltes ferdigheter fremstår sikkert og trygt. Studenter, og skoleelevers eksamensangst er illustrerende eksempler på hvordan en negativ prestasjonstilstand influerer på ferdighetene. Tankene deres blir i for stor grad sentrert omkring angsten for å mislykkes og hvor katastrofalt dette kan bli for dem.

Delt oppmerksomhet

Når oppmerksomheten rundt en oppgave er delt, vil dette automatisk hindre kvalitetene i utførelsen. Konsentrasjon på flere områder samtidig, medfører at hver enkelt funksjon får mindre energi og oppmerksomhetsstyrke. Ved å utføre en oppgave og samtidig gi oppmerksomhet til prestasjonshindrende funksjoner som negative selvinstruksjoner og evalueringer av typen ”dette klarer jeg ikke” eller ”dette er ikke bra nok”, vil prestasjonene reduseres og noen ganger kollapse helt. Å huske på gamle nederlag og skuffelser vil ha samme negative effekt på fremtidige prestasjoner.

En karakteristikk av kompetente og vellykkede personer er at de mer enn gjennomsnittsbefolkningen retter oppmerksomheten mot og minner seg aktivt på alle de gangene det gikk bra for dem. Sanseapparatet innstilles på å oppdage nye positive muligheter og seire. Vi opplever lettere det vi aktivt ser etter. Når dette blir gjentatt til en livsstil kan det beskrives som en personlighetsfaktor. Vi sier gjerne om slike individer at de har høy kompetanse og selvsikkerhet

Automatisering

Høy kompetanse og et velutviklet ferdighetsnivå karakteriseres i stor grad av automatisering av ferdighetene. Våre automatiserte ferdigheter er ofte ubevisste. De er også de mest kompetente og effektive. Automatisering innbefatter høy grad av konsentrasjon om oppgaven, raskere utførelse, økt evne til å motstå distraksjoner. Dette kalles ”Flytfølelsen”. Noen ganger kan vi i denne tilstanden bli så opptatt av det vi holder på med at vi glemmer å registrere uvesentligheter og hendelser som samtidig skjer rundt oss. Vi er helt opptatt av og involvert i det vi i øyeblikket gjør. Slik konsentrasjon er en forutsetning for topp-prestasjoner og optimal utførelse. Når uvesentlige tanker og hendelser får oppmerksomheten, er dette tegn på distraksjoner som vil ødelegge ferdighetsnivået vårt.

 Idrettsutøvere som har satt verdensrekorder forteller at de ikke kan huske hva de gjorde. De husker at de startet og avsluttet, men husker ikke hva som skjedde når de utførte topp-prestasjonen. Da vår kjente alpinist Lasse Kjus ble verdensmester i Vail i 1999, skrek alle over seg fordi en funksjonær krysset løypen rett foran ham. Dette kunne forårsaket kollisjon med løperen. På spørsmål fra journalistene like etter målpassering om hva han tenkte da han så funksjonæren i løypen, ble Kjus forbauset. Han hadde ikke sett funksjonæren, han var bare konsentrert om å passere porten slik han hadde bestemt. Derfor var han blind for og hadde ikke registrert hindringen og nestenulykken. Eksempelet betegner høy konsentrasjonsevne og karakteriserer tenkningen under topp-prestasjoner.

Selvevaluering under utførelsen

Selvobservasjon og ferdighetsanalyse under selve utførelsen kan føre til ”paralyse ved analyse” eller den kjente ”jernteppeopplevelsen”. Under viktige idrettskonkurranser kan vi direkte måle den prestasjonsreduserende effekten av slik negativ og evaluerende samtidig tenkning.

Enkel automatisk selvverbalisering kan på samme måte ødelegge et automatisert, effektivt ferdighetsnivå på et høyt nivå. Når en musiker eller musikklærer uttrykker ”nå må du ikke gjenta det samme feilanslaget”, blir gjerne resultatet at musikeren tvert om øker frekvensen av feilanslaget. Paradokset er at jo mer ”overlært” og automatisert en ferdighet er, jo større blir den negative konsekvensen av å bruke ordet ”ikke”.

Dobbeltoppmerksomhet og negativ selvverbalisering vil redusere ferdighetene og kompetansen vår og øker risikoen for at vi gjør feil. Det finns ikke noen bedre måte å ødelegge en ferdighet på enn å samtidig tenke på hvordan vi best skal utføre oppgaven. En håndballtrener forteller i et intervju at han i en fase av sin karriere hver morgen gjennom et år sto foran speilet for å øve seg i å ikke si ordene ”ikke gjør det” når han instruerte. Etter hvert som han fikk det til opplevde han sjeldnere å forsterke feil han ikke ønsket.

Fokus på nederlagene eller arbeidsoppgavene

Negative opplevelser husker vi bedre enn nøytrale hendelser. Ofte repetere vi for oss selv disse nederlagene. De kan derfor i mange tilfeller representere en negativ prestasjonsfaktor og vil øke prestasjonsangsten i nye lignende situasjoner. Hukommelsen og fremtidsforventningene blir negative selvoppfyllende profetier.

For å forhindre at negative erfaringer skal få for stor innflytelse trenger mange å få beskrevet hva de skal gjøre for å mestre en situasjon. I toppidrettssammenheng kalles det for ” å holde fokus på arbeidsoppgavene”. Gjennom å beskrive innholdet i kompetent utførelse for siden å øve på dette til automatikk, øker vi ferdighetsnivået vårt. Vi vet hva vi skal gjøre og hvordan vi skal utføre oppgaven. Dette skaper på lang sikt sikkerhet og selvtillit. Det kjente sikre gir oss trygghet og reduserer prestasjonsangsten. Når trygghets og sikkerhetsfaktoren er sterk, presterer vi best, fordi ytre uvesentlige hendelser ikke distraherer oss. Det vil derfor alltid være et godt råd til den enkelte å klarlegge og holde fokus på hva vi skal gjøre Kjente oppgaver og ferdigheter gir oss trygghet og bedre mestring.

Mange som skal opp til eksamen eller må utføre oppgaver som innenfor et kort tidsrom har avgjørende konsekvenser for individet, erfarer prestasjonsangst. Noen ganger kan prestasjonsangsten bli en energikilde, mens andre ganger tar den kontrollen fra oss. Jo mer vi prøver å ta oss sammen jo verre blir det. Ubehaget, hjelpeløshetsfølelsen og håpløsheten stiger.  Noen ganger kan dette føles umulig å forandre.

Kontroll gjennom avspenningstrening

Det viser seg derfor å være en nyttig og effektiv teknikk å lære seg gode avspennigsøvelser. Når vi kjenner prestasjonsangsten vokser og truer med å ta overhånd vil det alltid være nyttig å minne seg på hvordan vi kan motvirke og redusere den ubehagelige spenningen. Vi kan hente frem og anvende teknikker som ved tidligere anledninger har vist seg å kunne gjenopprette den indre roen og som hjelper. Bare troen på at vi har tilgjengelig metoder som kan redusere ubehaget hjelper. Når vi viser oss selv at vi kan håndtere vanskeligheter og vanskelige følelser, styrker vi selvtilliten. Vi bekrefter for oss selv at vi kan være selveffektive og påvirke situasjonen i en gunstig retning. Styrken er at vi kjenner til og kan anvende metoder som kan påvirke og motvirke den ubehagelige prestasjonsangsten. Nettopp denne mestringstroen skaper bedringen og frembringer de gode resultatene.

Øve mestringstro

Den beste medisin for prestasjonsangst vil derfor være troen på at vi kan mestre og lykkes. For alle mennesker er mestringstroen en ferdighet som kan oppøves og trenes. Når dette kombineres med evnen til å være fullt konsentrert om oppgaven, vil ferdighetene fremstå mest uhindret. Distraksjonssignalene oppfanges ikke og vil heller ikke forstyrrer oss. Vi presterer på vårt mest kompetente. Øving er nøkkelen til suksess.
Når oppmerksomheten styres av uvesentlige faktorer reduseres ferdighetsnivået. En skytter som vanligvis var ansett som et konsentrasjonsfenomen, fortalte at han under den olympiske skytefinalen et øyeblikk hadde tenkt på at han lå på medaljeplass. Dette var nok til å distrahere ham. Konsentrasjonen om arbeidsoppgavene ble ødelagt slik at det neste skuddet ble en katastrofe for ham. Han fikk bare en femteplass. Han uttalte i et intervju etterpå ”selv ikke jeg med all min trening klarte å la være å tenke på pallplass”

Den betydning konsentrasjonsevnen har for prestasjonsnivået vårt er avgjørende. Konsentrasjonsevnen bedres når vi kjenner arbeidsfokus, vet hvordan vi skal tenke og hva vi skal tenke på og at dette blir innøvd til automatikk.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook