Arv, miljø og psykiske lidelser
Professor Lars
Weisæth intervjuet av Gudrun Vinsrygg.
Minst 400 millioner
mennesker i verden har en psykisk lidelse. Sammen med hjerte-og karlidelser
og kreft er dette den store folkesykdommen i den vestlige verden. I vårt
land har 300 000 - 400 000 en mental sykdom eller lidelse. Det betyr at vi alle
er pårørende til en - som partner, forelder, barn eller annen slektning.
I dag fokuseres
det mye på forebyggende og helsefremmende tiltak når det gjelder
helse, og ikke minst psykisk helse. Det handler bl.a. om hvordan vi kan skaffe
oss kunnskaper, forandre og forbedre vårt fysiske, sosiale og økonomiske
miljø - og styrke følelsesmessige og sosiale bånd slik at
vi mestrer livets påkjenninger.
- Forholdet mellom
arv og miljø har vært diskutert i århundreder, sier Lars
Weisæth, professor ved Gaustad sykehus. Sammen med Odd Steffen Dalsgard,
er han forfatter og medredaktør av boka Psykisk helse Risikofaktorer
og forebyggende arbeid som kom ut på Gyldendal akademisk i fjor.
Tidligere snakket
man gjerne om arv eller miljø som årsak til personlighetsutvikling
og psykiske lidelser, og særlig på 1960 og 1970-tallet ble arven
tillagt stor betydning. Arveanleggene ble oppfattet som noe vi ikke kunne gjøre
noe med, de var uforanderlige, upåvirkelige og bestemmende. Nyere kunnskaper
om menneskets genetikk har imidlertid vist at det ikke handler om arv eller
miljø, men om et samspill mellom arv og miljø. Konsekvensene av
denne nyere innsikten i menneskets arvemasse er at endringer av miljøet
synes å være aller viktigst for personer med en "dårlig"
arv. En individuell arvelig sårbarhet kan bli holdt i sjakk av et riktig
miljø. Framtidig forskning på miljøfaktorer vil antageligvis
avdekke visse miljøfaktorers positive eller negative virkninger på
en slik arvelig sårbarhet.
Menneskets
gener
Arvemassen vår består av 46 kromosomer, halvparten fra mor og halvparten
fra far. Hvert kromosom inneholder en lang DNA-tråd med en serie gener,
og det er DNA som er arvematerialet i alle levende celler. DNA er unikt for
hvert menneske på samme måten som fingeravtrykket. Nå er det
store arbeidet med å kartlegge alle menneskets gener ferdig, nå
begynner et møysommelig arbeid for å tolke dette kartet.
- Mange gener blir
først aktivert når de stimuleres, for eksempel ved noe vi lærer
eller noe vi føler - eller fordi vi får en virusinfeksjon eller
bruker et legemiddel, sier Lars Weisæth. - Vanligvis er det flere av disse
faktorene som må virke sammen før et gen kan aktiveres, og mange
gener blir aldri aktivert.
- Er det forskjell
på psykologisk og biologisk påvirkning?
- Nei. Det betyr
bl.a. at legemidler og psykoterapi kan supplere hverandre, men kanskje ikke
erstatte hverandre. Det har vært hevdet at virkningen var det avgjørende,
ikke om middelet var en medisin eller for eksempel livsstilendring eller psykologisk
behandling. Det er jeg ikke helt enig i. Men hvis en person bruker et medikament
for å tåle mer av et uheldig miljø, synes jeg ikke det er
riktig. Da er det bedre å endre miljøet. Men er det slik at personen
har en sterk arvelig disposisjon for en psykisk lidelse, vil vedkommende ofte
trenge medisiner for å kunne fungere.
- Hvordan er det mulig å finne ut hvilke egenskaper som skyldes arv og
hvilke som skyldes miljø?
- I familiestudier
kartlegger forskerne hvor hyppig samme psykiske lidelse forekommer hos førstegradsslektninger
(foreldre og søsken) av den som er psykisk syk. Men hvis mange i samme
familie har en psykisk lidelse, betyr ikke det nødvendigvis at den er
arvelig, det kan også bero på miljøet ("sosial arv").
Tvillingstudier
brukes mye fordi eneggede tvillinger har samme arvestoff. Studier av adopterte
tvillinger som vokser opp i to ulike familier, gir derfor de mest pålitelige
opplysningene om hva som skyldes arv og hva som skyldes miljø. Hvis for
eksempel begge tvillingene, trass i ulike oppvekstvilkår, får samme
psykiske lidelse, betyr det at sykdommen har en betydelig arvelig komponent.
Man regner i dag med at 50 prosent av personligheten kan tilskrives arv, resten
miljøet.
Arvelige
lidelser
- Vi vet jo at barn av samme foreldre kan bli veldig forskjellige, for eksempel
er det alminnelig at bare ett barn i en familie utvikler angst, depresjon eller
anoreksi. Hvordan kan det forklares?
- I adopsjonsstudier
blir disse forskjellene veldig tydelige. Hvis det adopterte barnet får
samme lidelse som adoptivforeldrene, taler det for miljøets betydning.
Får barnet samme lidelse som de biologiske foreldrene, taler det for arvens
betydning.
- Hvilke psykiske
sykdommer er arvelige?
- Psykiske lidelser
er ikke direkte arvelige. Det er altså ikke slik at en person som har
et spesielt gen, ikke kan unngå å få den sykdommen som har
sammenheng med dette genet. Snarere er det slik at arvelige forhold sannsynliggjør
risikoen for å få en sykdom. Det blir også ofte fremstilt
som om det er en enkeltfeil på et gen som er ansvarlig for et personlighetstrekk
eller for en sykdom. I virkeligheten er det mange gener som har større
eller mindre betydning. Arv påvirker all menneskelig adferd - akkurat
som miljøet gjør det. Men noen psykiske lidelser er "mer
arvelige" enn andre. Når det gjelder autisme, manisk-depressiv lidelse
og schizofreni, har tvilling- og adopsjonsstudier vist at den arvelige årsaken
er til stede i betydelig grad. Manisk-depressiv lidelse er "mest arvelig",
risikoen for å få sykdommen er 20 ganger større hvis en førstegradsslektning
har den. Men vi skal huske at disse lidelsene er sjeldne, og frykten for å
få dem, må ikke overdrives.
- Hvis man nå har arvet de sykdomsfremkallende genene, når i livet
er risikoen da størst for å utvikle sykdommen - når man er
barn, voksen eller eldre?
- Mange har en tilbøyelighet til å tro at arven spiller den viktigste
rollen tidlig i livet før mijløfaktorene har fått så
mye tid til å virke. Men slik er det ikke. Risikoen øker med alderen.
Egne
erfaringer
De som arvemessig er mest sårbare, er også mest mottakelige for
psykiske skadevirkninger av et dårlig miljø. Arv-miljøsamspillet
er veldig sammensatt. Forandringer i genene kan være sykelige, nøytraliserende
eller beskytte mot sykdom - eller de kan bestemme når en sykdom bryter
ut og hvor alvorlig den er.
- Arv og miljø
er derfor ikke adskilte enheter, sier Lars Weisæth. - Enten man ser på
en tilstand som arvelig, men utformet av miljøet - eller miljøbetinget,
men dempet av genene, er det mulig å forebygge sykdom og konsekvenser
av sykdom.
- Kan du gi
noen eksempler på dette?
- For det første
er det miljøet et barn vokser opp i, i høy grad skapt av foreldrene
som barnet har sine gener fra. Arven gjør seg gjeldende i dobbel dose
så og si. Dertil vil arvede egenskaper bestemme noe av miljøet.
Et godlynt barn fremkaller positive reaksjoner fra andre og kommer inn i en
god sirkel. Et vanskelig barn møter kritikk og kommer lett inn i en ond
sirkel. For det tredje påvirker barns arv ved at barnet til en viss grad
velger sitt miljø. Et utadvendt og aktivt barn vil være sosialt
oppsøkende, et innadvendt barn vil være mer passivt og ha større
vansker med å knytte kontakt med andre.
- Hvordan kan
negative erfaringer påvirke personlighetsutviklingen?
- Selv svært
negative livspåkjenninger tidlig i livet låser ikke personlighetsutviklingen.
En dårlig start i livet har ofte vist seg å øke risikoen
for senere psykiske problemer. Men årsaken er ofte at en dårlig
start har vært etterfulgt at andre negative opplevelser. Heldigvis kan
tidlig motgang i langt høyere grad enn antatt oppveies av gode erfaringer
senere i livet. Selv om det finnes visse unntak har i det store og hele tidligere
erfaringer ingen altoverskyggende betydning som er uavhengig av senere opplevelser.
Dermed blir det spesielt viktig å sørge for miljøforbedringer
der et barn har hatt negative erfaringer tidlig i livet - noe som åpner
for lovende utsikter når det gjelder forebyggelse av psykiske lidelser.
Nye
medikamenter
Kunnskaper om mekanismene når det gjelder hjernens arvelighet er bare
på begynnerstadiet i det psykiatriske fagfeltet. Men allerede nå
ser vi praktiske konsekvenser av denne kunnskapen. Ved lidelser som autisme
og schizofreni vil forskningen være rettet mot unormale hjernefunksjoner.
Ved andre tilstander må man se mer på samspillet mellom gener og
miljø. Noe av det viktigste som følge av at man har kartlagt genene,
vil være å studere risikoer knyttet til miljøforhold og samspillet
mellom arv og miljø.
- Kan de nye
kunnskapene om menneskets gener føre til nye medisiner mot psykiske lidelser?
- I genmedisinen
har man håpet å kunne erstatte syke gener med friske og dermed hindre
sykdom. Men psykiske lidelser, personlighetstrekk og adferd er svært kompliserte
fenomen. Her er det ikke et enkelt gen i seg selv som gir sykdom, derfor kan
ikke en slik teknikk brukes for å kurere disse lidelsene.
Men kunnskaper
om prosesser inne i cellene ved psykiske lidelser vil sannsynligvis føre
til utvikling av nye medisiner både når det gjelder forebyggelse
og behandling.
- Kan kunnskapene
også få betydning for miljørettet behandling?
- Ja, med økt
viten om årsaksprosesser til psykisk sykdom, vil også mulighetene
øke for å bedre miljøet og dermed minske sykdomsrisikoen.
Publisert: 12. mai 2002
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
