Psykiske lidelser hos flyktninger og asylsøkere
Overlege Sverre Varvin intervjuet av Gudrun Vinsrygg
En
del flyktninger og asylsøkere som kommer til
Norge har vært utsatt for hendelser eller overgrep
som gjør at de reagerer med alvorlige symptomer,
først og fremst det som kalles posttraumatisk stressyndrom.
I tillegg er de kommet bort fra sin sosiale sammenheng
og må tilpasse seg nye forhold.
- Psykiske
lidelser er vanligere og mer alvorlige blant flyktninger
og asylsøkere enn blant nordmenn, sier
dr. philos., psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin,
overlege ved Kunnskapssenter for vold og traumer, Seksjon
for flyktninghelse og migrasjon.
I 2003 gav han ut boka Flukt og eksil. Traumer
identitet og mestring. (Universitetsforlaget 2003). Her
fokuseres det på enkeltindividets erfaringer og opplevelser
av overgrep, flukt og eksil. Boka er ment som grunnbok
for de som vil arbeide med flyktninger.
Fra krigssoner
- En
del av de som kommer til Norge har vært utsatt
for livstruende hendelser eller overgrep, eller de har
vært vitne til at deres nærmeste eller andre
har vært utsatt for slike episoder. Det handler om
erfaringer som er så sterke at de fleste ville reagert
med alvorlige symptomer. Det er ikke noe som tyder på at
personer fra noen nasjoner er mer utsatt enn andre, lidelsene
er relatert til graden av belastninger som den enkelte
har vært påført, så dette vil
variere, sier Sverre Varvin. - De som kommer fra krigssoner
er mer belastet enn andre.
Alvorlige symptomer
Flyktninger
har øket risiko for å få psykiske
lidelser , og symptomene og plagene de får, skyldes
i stor grad de belastninger de har vært utsatt for
som følge av forfølgelse og vold. Selve eksiltilværelsen
innebærer ytterligere belastninger som kan gi nye
plager eller forverre de som allerede er der.
- Hva slags lidelser er det snakk om?
- Først og fremst det som kalles posttraumatisk
stressyndrom, en slags etterreaksjon på hendelser
som har vært så skjebnesvangre at de aller
fleste trenger hjelp for å håndtere dem.
- Hva kjennetegner posttraumatisk stressyndrom?
- Det
er et langt spekter med alvorlige symptomer, og de kan
deles i tre hovedgrupper. Den første kalles
gjenopplevelsessymptomer eller innvaderingsymptomer, dvs.
at man både i våken tilstand – og i nattlige
mareritt – gjenopplever og overveldes av minner om
det som hendte.
Den
andre er unngåelsessymptomer, og de kan gi seg
utslag i to ting: at man fysisk unngår å komme
i situasjoner som man tenker seg eller er redd for kan
være belastende, og at man forsøker å unngå eller
dempe følelseslivet for å slippe å ha
det så vondt. Dette kan etter hvert føre til
et avflatet følelsesliv.
Den
tredje er det vi kaller øket generell irritabilitet
som kan gi seg utslag i bl.a. dårlig søvn
og konsentrasjonsvansker.
I tillegg
kommer at mange får svære depressive
plager som bl.a. har å gjøre med alle tapene
man har vært utsatt for; man får en følelse
av håpløshet og ser mørkt på fremtiden.
Mange som er blitt behandlet nedverdigende og som har vært
utsatt for overgrep, for eksempel torturofre, har fått
en knekk i sin tro på og tillit til at verden kan
være god, og at andre mennesker kan være gode – stort
sett.
Personlighetforandringer etter ekstreme hendelser forekommer
hos noen og oppleves meget belastende.
Manglende nettverk
Posttraumatisk
stressyndrom er en lidelse som kan ramme alle som har
vært utsatt for sterke hendelser som
de ikke mestrer.
-
Men er det noe som er helt spesielt for flyktninger
og asylsøker?
-
Ja, personer som er i eksil, er fratatt sitt vanlige
medmenneskelige
nettverk. Alle står vi i en sosial
sammenheng, og hvis vi bringes ut av denne sammenhengen,
blir vi ekstra sårbare. Det er ofte våre nærmeste
som er de beste støttene i kriser, samt den muligheten
vi har for å knytte nye kontakter, bl.a. til et hjelpeapparat
vi kjenner.
Men
flyktningene og asylsøkerne er kommet
bort fra sitt eget nettverk og den sosiale sammenhengen
de sto i,
slektninger og kjente er ofte blitt drept eller er døde
underveis. Dessuten er de påkjenningene disse personene
har vært utsatt for før de kommer til vårt
land, ofte mye mer alvorlige enn det nordmenn i dag utsettes
for i Norge. De psykiske plagene blir derfor oftere alvorligere
hos flyktninger enn hos nordmenn.
Hensyn i behandlingen
-
Er behandling av psykiske lidelser hos flyktninger og
asylsøkere annerledes enn behandling av tilsvarende
lidelser hos nordmenn?
- Ja,
der er noen viktige grads- og vesensforskjeller. Som
nevnt er lidelsene i den første gruppen vanligvis
alvorligere enn blant nordmenn og krever lenger behandling.
For det andre må vi mange ganger jobbe med tolk,
noe som ofte har mange fordeler. Når det samarbeidet
fungerer godt, kan det i en overgangsfase gi trygghet til
pasienten – tolken blir en brobygger til den nye
kulturen.
- Er der viktige kulturforskjeller?
- Å jobbe
med personer som har vært utsatt
for så store påkjenninger som det her er snakk
om, krever både terapeutisk kompetanse og en spesiell
lydhørhet og holdning. For mange av våre pasienter
er det svært skambelagt å fortelle om krenkelser,
og slik er det i de fleste kulturer. Men i en del land
er det å gå til psykiater for å få hjelp
ensbetydende med at man tror man blir sett på som
gal, og det er en misforståelse som krever litt omtanke
for å rydde av veien før arbeidet kan begynne.
Et
annet moment er høflighet. Mange folkeslag, særlig
asiatiske, har mange flere høflighetskodekser enn
vi har i vårt land, og det er viktig å kjenne
disse for å kunne skape allianse.
Hvordan forebygge?
-
Hvordan kan psykiske lidelser blant flyktninger og
asylsøkere
forebygges?
-
Alle slags kulturtiltak er viktig for å forebygge
psykiske lidelser. Og etter en del prøving og feiling
har vi i vårt land fått i stand en del fornuftige
tiltak, bl.a. har Stortinget vedtatt en lov om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven). Ifølge
et rundskriv fra Kommunal og Regionaldepartementet (H 20/03)
skal nå alle typer innvandrere som har fått
opphold i norske kommuner, gjennomgå et introduksjonsprogram
til det norske samfunnet. Dette innebærer en individuelt
utarbeidet toårsplan med bl.a. hjelp til språkopplæring,
orientering i forhold til arbeidslivet og psykososiale
tiltak. Generelt sett er det slik at jo lenger tid det
tar før flyktninger og asylsøkere kommer
inn i en meningsfylt aktivitet, desto mer frustrerte blir
de. Personer som har vært utsatt for store påkjenninger,
har ofte vanskelig for å tåle usikre belastende
perioder der ingenting skjer, derfor blir de lettere offer
for egne impulser og frustrasjoner. Spesielt personer som
er blitt krenket, tåler lite av nye krenkelser, og
i det norske hjelpeapparatet har det dessverre skjedd en
del uforstandige ting som har fått folk som kom hit
til å føle seg krenket og bli veldig sinte.
For noen med alvorlig traumatisering kan også veien
til psykosen være kort.
Integrering
har for mange vært en lang og besværlig
prosess. For de fleste flyktninger og asylsøkere
har det vært veldig mange hindringer og lite helhetlige
tiltak og forståelse for deres spesielle situasjon.
Man må håpe at introduksjonsprogrammet kan
hjelpe.
Relaterte intervjuer/artikler:
Oppdatert: 2008
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
