Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Psykisk helse blant småbarnsmødre

Psykolog og forsker Ane Nærde intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Å ha små barn er både givende og krevende. Både barn og foreldre er ulike når det gjelder temperament, atferd og fysisk helse.  Stress og slit i den daglige omsorgen kan øke mors sårbarhet for å utvikle psykiske plager, sier psykolog og forsker Ane Nærde.

Ane Nærde tok sin doktorgrad høsten 2005 på temaet: ”Psykisk helse blant mødre med små barn”. Hun har undersøkt psykisk helse blant 1000 norske småbarnsmødre med barn i alderen halvannet til fire år. Studien er gjort ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Nærde er nå ansatt ved Atferdssenteret som er eid av Universitetet i Oslo.

Resultatene av spørreskjemaundersøkelsen viste at mødrene slet mest med psykiske problemer som angst og depresjon når barna var små. Hele 20 prosent av mødrene til ett og et halvt-åringene hadde alvorlige eller moderate symptomer på angst og depresjon.

- Undersøkelsen viste også at dette blir lettere etter hvert som barna ble eldre. Når barna var kommet opp i fire-årsalder var det 14 prosent av mødrene som hadde de samme symptomene, forteller Nærde. Undersøkelsen har hatt fokus på betydningen av ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykiske helseplager så som sosial støtte og belastninger, og mors og barns temperament.

Krav om lykke

Kravene til dagens kvinne kan for noen føles høye. Det å være gravid og føde barn er ofte forbundet med forventninger om harmoni og glede.

- Dette er en tid i livet da svært mange kvinner føler på forventninger om at de skal kjenne seg lykkelige, men for en del uteblir den forventede lykke. For de fleste går det opp og ned, mens en del blir frustrert fordi de slett ikke føler seg lykkelige. Dette er helt normalt. Å ha små barn gir en intens glede, men det er også mye jobb. Jeg vil si at småbarnstiden er mye av alt. 

Bekymret for barnepass

Undersøkelsen til Nærde viste at den aller største bekymring småbarnsmødrene hadde var i forhold til barnepass og tilpasningen mellom barnepass og yrkesliv. Denne bekymringen var like sterk når barnet var ett og et halvt år, to og et halvt og fire år.

- Når barnet er ett og et halvt år har som regel andre enn mor tatt over mye av den daglige omsorgen. Det kan være dagmamma, barnehage, praktikant eller andre familiemedlemmer. Dersom mor går rundt og bekymrer seg for barnet når de ikke er sammen, kan dette bli en psykisk belastning. Å sitte på jobb med klump i magen, fordi en er usikker på hvordan barnet har det, er vondt.

- Hva er viktig for å få barnepassordningen til å fungere?

- Uansett hvilken ordning en har er det viktig å bruke tid i starten. Både mor og barn skal føle seg komfortable med løsningen. Dette skal en leve med og være trygg på at fungerer. Selv om barnet gråter ved levering betyr ikke det nødvendigvis at barnet mistrives. Det er helt normalt å gråte ved atskillelse. Det er også lurt å lage ordninger med barnepass der en eksempelvis kan ringe når en kommet på jobb for å høre om barnet har roet seg. Mistrivsel over tid vil merkes på barnet. Da vil en kanskje måtte finne på andre ordninger.

Det krevende dagliglivet

Perioden med omsorg for små barn er på mange måter krevende. Mødrene må hele tiden innstille seg på forandringer og nye utfordringer.

- Noen barn tilpasser seg dagliglivets regler og rutiner lett, mens andre har større vansker med å ”falle på plass”. I tillegg til dagliglivets mange oppgaver som matlagning, stell av hus og hjem og ivaretakelse av seg selv, skal mødrene gi god omsorg til barnet. I noen tilfeller kan kravene føles så høye at mor får psykiske problemer. Disse hverdagslige og vedvarende belastningene kan faktisk føre til større bekymringer enn store og mer akutte belastninger.

- Hvordan arter problemene seg?

- Det er helt normalt at enkelte dager føles tyngre enn andre. Noen ganger flyter alt lett avsted mens andre dager  oppleves som kaotiske.  Mødrene i undersøkelsen rapporterte om tretthet, mangel på energi og initiativløshet, som er helt normalt. Derimot rapporterte 12 prosent av mødrene med barn på ett og et halvt år at de slet så mye at det gikk utover dagliglivet.

- Hvilke konsekvenser kan angst og depresjon hos mor få for barnet?

- Vi vet at barn som vokser opp med mødre som sliter med angst og depresjon har større risiko for å utvikle ulike former for atferdsproblemer og også tilknytningsvansker. Det er derfor viktig at denne gruppen mødre får hjelp på et tidlig tidspunkt slik at skjevutvikling hos barnet kan forebygges.

- Hva betyr pappaen eller partneren oppi dette?

- Undersøkelsen viste at støtten fra mors partner var svært viktig. Dette gjaldt både den praktiske og den følelsesmessige støtten, noe som er i samsvar med andre undersøkelser på feltet. Småbarnsperioden er en sårbar tid hvor belastningene på kjæresteforholdet gjerne er store. Det er i slike tider at selv små bagateller kan føre til at hele dagen raser sammen og at alt føles kaotisk. I tillegg møter mødre krav og forventninger  fra familie og jobb som kan bli belastninger på toppen av alt  annet. Jeg tenker at dette på mange måter er den mest krevende tiden et menneske opplever. 

- Slipper mammaene pappaene til?

- Mammaene er kanskje ikke alltid like flinke til å slippe pappaene til. Det er viktig at pappaen får bygge sin egen relasjon til barnet fra starten av. For noen mødre er det en stor utfordring å slippe kontrollen og la pappaen få gjøre ting på sin egen måte. På denne måten kan også mamma få litt ”egentid” hvor hun kan gjøre ting hun har lyst til og samle krefter til nye småbarnsdager.

- Hva med parforholdet?

- Ikke minst for barnet er det viktig at mamma og pappa tar seg tid til å være kjærester. En god relasjon mellom de voksne i familien er forebyggende i forhold til konflikter og skilsmisse.  Mange av dagens foreldre er eldre godt voksne når de får barn, sammenlignet med tidligere tiders foreldre, og de har ofte hatt et svært aktivt liv med høy grad av egenaktivitet. Ønsket om å fortsette dette livet kan lett kollidere med det å være småbarnsforeldre med de krav dette stiller til tilstedeværelse. Løsningen med at en og en går ut er kanskje heller ikke tilfredsstillende på sikt, slik at det kan være hensiktsmessig å skaffe seg et nettverk av barnevakter som besteforeldre, venner, naboer eller eldre tenåringer.

Det viktige nettverket

- Undersøkelsen bekreftet også det flere tidligere undersøkelser har vist, nemlig at det sosiale nettverket er en beskyttelsesfaktor mot å utvikle psykiske problemer.

Besteforeldre, tanter og onkler, naboer og venner – alle kan bety noe  i en hektisk småbarnsfase. Noen ganger kan mor bli så sliten at hun nesten ikke orker å be om hjelp. Da kan det være lurt at noen i nettverket selv tar initiativ og for eksempel gir en ”barnevaktkveld” i gave. Alenemødre er en gruppe som sliter spesielt mye i forhold til dette med avlastning og tid for å hente inn nye krefter.

Småbarnsfamilier har ofte venner i samme situasjon og da finnes det for eksempel muligheter for å lage en barnevaktring. Det kan også være verdt å lage avtaler om å dele på henting og bringing til barnehage eller å spise middag hos hverandre etter tur. På denne måten kan en frigi tid og det kan være deilig å komme litt ut av de vante og dagligdagse rutinene.

Temperament hos mor og barn

Enten barnet er av den krevende typen eller av den mer stille sorten må mor lære seg å kjenne barnets temperament og hvordan det reagerer.

- I undersøkelsen har vi også sett på sammenhengen mellom mors temperament og barnets temperament. I de tilfeller hvor temperamentet til mor og barn er veldig forskjellig kan oppdragelsen by på særlig store utfordringer. Det kan for eksempel være en rolig mor som har et svært aktivt og utagerende barn eller det kan være en utadvendt og aktiv mor som har fått et forsiktig, stille og avventende barn. I disse tilfellene kan en del småbarnsmødre oppleve at de sliter i foreldrerollen.

Gode råd til bekymrede mødre

Det finnes heldigvis noen ting mødrene selv kan gjøre for å prøve å unngå eller redusere de daglige belastningene. Det kan være:

  1. Legg planer for dagen. Det kan virke og føles litt ”firkantet”, men både du og barnet har godt av forutsigbarhet. Det er du som vet og bestemmer hva som er best for deg og ditt barn.
  2. Sett klare grenser både for deg og barnet ditt. Kjenn etter hva du selv orker. Ikke la andre presse deg til å gjøre noe du ikke har lyst eller ork til.
  3. Om du har praktikant, dagmamma eller barnehage; bli kjent med de som tar vare på barnet ditt. Sørg for at du får tilbakemelding på hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen. Ta opp eventuelle bekymringer slik at du får muligheten til å få dem bekreftet eller avkreftet.
  4. Det er helt normalt å bekymre seg, noe alle som har barn vil kjenne seg igjen i. Snakk med andre om det som bekymrer deg.  Ikke hør på alle ”gode råd” du får, men bruk din egen sunne fornuft og benytt deg av det som passer for deg og ditt barn.
  5. Slapp av og ikke prøv å være feilfri. Barn tåler at foreldre prøver og feiler litt. Ikke ta deg selv for høytidlig, det er lov å bruke humor selv i noe så alvorlig som barneoppdragelse.

Be om hjelp

- Om du som småbarnsmor føler at du har kjørt deg fast i sirkler du ikke kommer ut av, kan det være lurt å be om hjelp. Du kan blant annet ta kontakt med helsestasjonen og spørre om råd. Snakk med andre småbarnsmødre eller venninner som kanskje har noen gode råd og tips de kan dele med seg, og bruk nettverket ditt. Du kan også ta kontakt med fastlegen eller et familievernkontor.

Publisert: 2006
Oppdatert: 2010

 

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook