Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Dårlig teamklima og urettferdige ledere kan føre til psykiske problemer

Professor og forskningssjef Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, intervjuet av Marianne Næss.

- Hittil har fokuset stort sett blitt rettet mot mobbing og utbrenthet. Men andre forhold ved arbeidet kan ha like stor betydning. Dårlig teamklima, ledere som er urettferdige og uredelige, usikkerhet om jobben, liten støtte fra leder og medarbeidere, ubalanse mellom innsats og opplevelsen av å bli verdsatt samt lite kontroll over arbeidssituasjonen sin kan bidra til like store psykiske problemer hos arbeidstakerne som mobbing.  Særlig utsatt er den som fra før av er i en sårbar situasjon. Ledere må opptre redelig og bli flinkere til å se det enkelte mennesket. De må også oppdage faresignaler på et tidlig stadium, sier forskningssjef Stein Knardahl ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Som forskningssjef og professor i arbeidspsykologi ved Universitetet i Oslo i 15 år, har han jobbet mye med arbeidsmiljøets betydning for arbeidstakernes helse.

- Utbrenthet er et vanlig brukt begrep i massemedia, men det er ikke en diagnose. Ordet brukes også av folk som er leie av jobben. Det er få som definerer hva utbrenthet egentlig er. Utbrenthet består av tre deler: Emosjonell utmattelse, manglende selvtillit i forhold til jobben og kynisme – det vil si at man mister sympati med pasienter, klienter, medarbeidere. Depresjon omfatter tap av initiativ, tap av selvtillit og en følelse av tristhet. Virkelig utbrenthet har nok et stort innslag av depresjon i seg. Kanskje utbrenthet rett og slett er depresjon?

- Hva er det som gjør at mange får slike problemer?

- Dette er et tema det hittil har vært forsket for lite på. Men det man vet, er at dårlig teamklima og urettferdige eller uredelige ledere kan bidra til en depresjon. Stor grad av usikkerhet i for eksempel i forbindelse med nedbemanninger og oppsigelser, kan ha stor betydning for arbeidstakernes mentale helse. Det å føle at man ikke blir verdsatt i forhold til innsatsen, kan bidra til utbrenthet, sykefravær og kroppslige sykdommer. Verdsatt betyr her både lønn, forfremmelse og ros. Dersom vedkommende i tillegg har problemer på hjemmebane, kan det bli for mye.

Også det å føle seg ensom på jobb, kan være en risikofaktor. Det samme gjelder det å føle at man ikke mestrer arbeidet godt nok og at man dermed ikke oppnår de resultatene man burde ha hatt. En annen faktor er det å ha stort tidspress uten samtidig å ha kontroll over arbeidet. Endelig har vi det fenomenet som det har vært skrevet og sagt så mye om i det siste: Mobbing fra lederes eller arbeidskameraters side.

Når ”livet rakner”

- Hvilke psykiske problemer er mest vanlige i forbindelse med vanskeligheter på jobb?

- De vanligste plagene er angst, depresjoner, usikkerhet, søvnproblemer, uro og en generell følelse av utilpasshet. I sjeldne tilfeller kan det nok oppstå psykoser. Men dette gjelder sannsynligvis arbeidstakere som har hatt slike reaksjoner tidligere. Blir imidlertid livsproblemene mange og store nok kan også de som tåler mye få alvorlige lidelser.

- Hvem er først og fremst i risikosonen?

- Generelt kan vi si at det å leve alene og det å ha få eller ingen kontakter og venner,  er risikofaktorer. Men det er jo vanskelig å vite hva som er årsak og hva som er virkning. Er det for eksempel de som ikke har venner som også får jobber som er lite positivt stimulerende? Ekstra utsatt er de som samtidig har problemer på hjemmebane. Som regel skal det nemlig mer til enn problemer på arbeidsplassen for å utløse større psykiske lidelser. Slike lidelser oppstår som regel først når man opplever at ”hele livet rakner”.

- Hvilke signaler bør ledere være særlig oppmerksomme på?

- Han eller hun bør spesielt legge merke til endringer i arbeidstakernes måte å være på, for eksempel at det kommer tegn på sterk misnøye eller mistrivsel. Også det at en person begynner å komme med aggressive utspill som ikke passer inn i situasjonen, kan være et signal på at noe er galt. Slike utspill kan for eksempel være kritikk eller syrlige kommentarer som grenser til trakassering. Det viser seg ofte at personkonflikter starter med en person som allerede har et psykisk problem. Vedkommende kan med sin atferd i verste tilfelle bidra til å ødelegge resten av arbeidsmiljøet. Resultatet kan bli at enda flere arbeidstakere får problemer. Det er derfor viktig at lederen interesserer seg for den enkelte ansatte og har fokus på hele mennesket, ikke bare på det arbeidet som gjøres. Han eller hun bør også legge merke til hvordan gruppen fungerer, på hvordan samspillet mellom de enkelte personene er. Lederen må ha evne til empati med arbeidstakerne og opptre redelig. Ved å være våken og observant kan lederen faktisk bidra til å forebygge konflikter. Ledere bør være klar over hvilke belastninger de utsetter sine arbeidstakere for. Mange har lett for stadig å lesse stadig nye arbeidsoppgaver over på medarbeiderne. Ledere må vite noe om hvilke arbeidsforhold som kan ødelegge motivasjonen og bidra til  helseproblemer.

Ikke leke psykolog

- Krever ikke dette psykologisk ekspertise?

- Nei. Lederen må for all del ikke leke psykolog. Det viktigste er at lederen er observant på at slike problemer kan oppstå. Og han må vokte seg vel for å invadere arbeidstakernes privatliv. Det som er relevant, er hvilke problemer vedkommende har på jobb. Lederne må være åpne for disse problemene og gjerne ta dem opp i medarbeidersamtaler. Derimot bør han være forsiktig med å ”innkalle til mitt kontor”. Likeledes er det viktig at dette utelukkende blir en sak mellom lederen og den enkelte ansatte og at ikke andre kollegaer involveres. Dette kan lett bidra til stigmatisering av personen det gjelder og være veldig ødeleggende for vedkommende. Man må hele tiden være villig til å ta hensyn til ny informasjon: Kanskje var det lederen trodde var et problem, allikevel ikke er noe problem? Lederen kan jo også faktisk ha tatt feil. Det som er et problem er at mange ledere i dag har lett for å tenke på arbeidstakerne som perfekte maskiner som bare skal ”smøres” og ”trimmes” for å fungere. Ikke som mennesker med følelser og problemer. Men faktisk er det å bli verdsatt for sin innsats – ikke bare med lønn – viktig for motivasjon og helse. Og i dagens kunnskapssamfunn må bedriftene være interessert i å ta vare på og utvikle de som sitter med kompetansen. Og da tenker jeg ikke bare på belønning i form av kroner og øre. Like viktig er å få interessante oppgaver, bli verdsatt, det å få ros, respekt og tilbakemelding. Det å føle at man blir satt pris på.

Gå på kurs

- Personlig mener jeg at psykologi og kunnskap om mellommenneskelige problemer burde inngå i grunnskolens pensum. I all fall burde organisasjonspsykologi være obligatorisk på alle økonomiske høyskoler, sivilingeniørstudier og andre skoler som leverer lederemner. Ledere burde selv også sørge for å lære noe organisasjonspsykologi og litt om psykiatriske lidelser. Når vi vet at minimum 10 prosent av alle mennesker før eller siden får en psykologisk lidelse, er det viktig at lederen blir oppmerksom på hvilken innflytelse arbeidet og lederen selv har på medarbeiderne, avslutter professor Stein Knardahl.

Publisert: 2008


Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook