Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søk hjelp hvis du får psykiske problemer

Professor Geir Høstmark Nielsen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- Omkring 50 prosent av befolkningen vil oppleve en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av livet, sier Geir Høstmark Nielsen, professor i klinisk psykologi ved Universitet i Bergen og poliklinikksjef samme sted. 

- Hva er forskjellen mellom psykiske plager og psykiske sykdommer?

- Det er først og fremst snakk om gradsforskjeller eller glidende overganger.
Med psykiske plager mener vi oftest relativt forbigående ubehag forbundet med hverdagslivets påkjenninger, utfordringer og skuffelser – for eksempel bekymringer og tristhet, generell anspenthet og lettere former for angst og uro. Slike plager går ofte over av seg selv, eller ved hjelp av  god og åpenhjertig samtale med en venn.

Psykiske sykdommer, i dag vanligvis kalt psykiske lidelser, er mer alvorlige både i intensitet og varighet. De kjennetegnes av sterkt nedsatt livsutfoldelse og livskvalitet og hemmer personens fungering både privat og i jobbsammenheng.

Angst og depresjon er vanligst

- Hva er de vanligste psykiske problemene?

- Kartleggingsundersøkelser i befolkningen viser at angst og depresjon i ulike varianter utgjør de klart største enkeltgruppene. Dessuten opptrer angstlidelser og depressive lidelser ofte samtidig. Ulike former for rusavhengighet utgjør også en stor og voksende gruppe, og for mange rusmiddelavhengige går avhengighetsproblematikken sammen med andre psykiske lidelser, for eksempel personlighetsforstyrrelser. ”Dobbeltdiagnosepasienter” er derfor et begrep som ofte benyttes innen helsevesenet.

- Hvordan kan psykiske lidelser gi seg utslag?

- Symptombildene varierer. Det kan handle om alvorlig brist eller sammenbrudd i personens virkelighetsoppfattning (psykose), om invalidiserende angst (panikklidelse, fobier), tvangstanker og tvangshandlinger, depresjon og/eller ekstreme humørsvinginger (affektive lidelser, manisk depressive lidelser), forandret eller sterkt avvikende personlighet, spiseforstyrrelser (anoreksi, bulimi) eller kroppslige symptomer uten noe identifiserbart medisinsk grunnlag (somatome lidelser).

Felles for mange av disse lidelsene er at de sliter på selvbilde og selvoppfattning, noe som hos mange bidrar til sosial tilbaketrekning og isolasjon. Men isolasjon fører bare til at vanskelighetene forsterkes. Slik kan personen havne i en ond sirkel der ”løsningen” etter hvert blir en del av problemet.

- Har vi fått nye psykiske lidelser som var ukjente tidligere?

- Egentlig ikke, det er vel snarere snakk om lidelser som alltid har vært der, men som av ulike grunner har fått større oppmerksomhet enn tidligere. Dels har vi fått mer kunnskaper, dels har diagnostiseringspraksisen endret seg – og dels har samfunnet forandret seg. Eksempler på slike lidelser som har fått mer oppmerksomhet er de såkalte posttraumatiske stresslidelsene i forbindelse med seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser, spilleavhengighet, oppmerksomhets- og konsentrasjonsforstyrrelser (ADHD), visse depresjonsformer og aldersrelaterte demenstilstander som Alzheimers sykdom.

Hyppighet

- Hvor mange rammes?

- Nyere undersøkelser indikerer at 15 – 20 prosent av befolkningen til enhver tid sliter med psykiske lidelser av mildere eller alvorligere grad. Med en forekomst på 20 prosent vil det si at mer enn 800 000 mennesker her i landet har en psykisk lidelse. Men det betyr ikke at en så stor del av befolkningen er syke hele tiden. Noen blir friske, mens nye syke kommer til. Noen har en enkelt sykdomsperiode, mens sykdommen hos andre kommer og går.

Forekomsten av psykiske lidelser varierer med bosted, sosioøkonomiske forhold og  med kjønn. For eksempel viser kvinner en overhyppighet når det gjelder angstlidelser og depressive lidelser, mens menn fortsatt er i klart flertall på statistikken når det gjelder rusavhengighet.

- Er det stadig flere som rammes?

- Ut fra tilgjengelig tallmateriale er det mest nærliggende å svare nei – så lenge det er snakk om psykiske lidelser generelt. Det er heller ikke klar tendens til at de aller alvorligste lidelsene (psykosene) øker, her synes forekomsten å være svært stabil. For ”lettere nervøse lidelser” tyder tallene på en viss nedgang, mens for eksempel spiseforstyrrelser, depresjoner og enkelte personlighetsforstyrrelser har en viss økning.

Årsaker

- Hva er årsakene til psykiske problemer?

- I de fleste tilfeller handler det om sammensatte årsaker og innfløkte vekselvirkninger mellom biologiske disposisjoner (biologisk sårbarhet), belastende miljøfaktorer, personlighet og spesifikke livshendelser. Eller det kan være et resultat av misbruk av alkohol eller andre kjemiske stoffer.

- Er psykiske lidelser arvelige?

- For enkelte lidelser synes arvelige faktorer å være til stede, uten at vi ennå vet så mye om hvordan slike faktorer virker.

Det som synes klart er at de fleste lidelsene er et resultat av flere samvirkende faktorer, og det er vanlig å si at årsakene må forstås i et helhetlig, såkalt biopsykososialt, perspektiv.

Større åpenhet

- Tidligere var det å ha psykiske problemer nærmest ensbetydende med å være ”gal”. Hvordan har dette forandret seg?

- Vi støter iblant på slike forestillinger og holdninger, men generelt er oppfattningen om at psykiske lidelser er ensbetydende med galskap, betydelig redusert. Samtidig er det nok fortsatt slik at mange opplever det som mer belastende, og kanskje til og med mer skamfullt, å bli rammet av en psykisk lidelse enn av for eksempel beinbrudd, brokk eller høyt blodtrykk

- Kan du peke på ting som har bidratt til at vi er blitt mer åpne om psykiske lidelser?

- Som nevnt, har psykiske lidelser lenge vært et tabubelagt emne. Saklig og nøkternt opplysningsarbeid er derfor viktig. Selv om noen av de tradisjonelle tabuene er i ferd med å forsvinne, er det ingen grunn til å redusere innsatsen når det gjelder opplysning. Jeg mener at særlig helsestasjonene og skolen fortsatt blir for dårlig utnyttet som arenaer for effektivt opplysningsarbeid. I tråd med dette bør kunnskap om psykiske lidelser også få større plass innenfor lærerutdanningen.

At våre politiske myndigheter gjennom de siste 10 – 15 årene har viet psykisk helse større oppmerksomhet enn tidligere, har sannsynligvis bidratt til at åpenheten rundt psykiske lidelser er blitt større. Og det er fortjenestefullt at kjente personer som tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, skuespilleren Jakob Margido Esp og TV-personligheten Peter Nome har stått fram i media og fortalt om sine personlige erfaringer med å bli rammet av en psykisk lidelse. Når kjente og fremgangsrike mennesker som tilsynelatende fikser livene sine så godt, kan få en depresjon – vise at de kan bli friske - og våger å snakke åpent om det, gir det en god signaleffekt og gjør det lettere for andre, både pasienter og pårørende, å vedkjenne seg en slik sykdom.

Når søke hjelp?

- Mange av oss har kanskje den oppfattningen at vi skal klare problemene våre selv. Hvorfor synes mange det er et nederlag å søke hjelp for psykiske problemer?

- Tabuforestillingene som vi allerede har vært inne på, er naturligvis en viktig grunn. Men det er vel også trekk i vår kultur som kanskje i overdreven grad verdsetter selvstendighet og selvhjulpenhet. Den ensomme rytter på vei inn i solnedgangen står fortsatt som et idealbilde for mange. Med slike holdninger vil det naturligvis lett oppstå sperrer mot å søke hjelp hos andre, enten det handler om gode venner, kolleger eller profesjonelle behandlere. Å snakke om sine psykiske problemer uten å snakke om følelser, er nærmest umulig. Samtidig vet vi at mange, i vår kultur særlig menn, har store vansker med å uttrykke hva de føler. Forskning viser at enkelte har et ordforråd der følelsesbeskrivende uttrykk nesten ikke inngår. På fagspråket snakker vi i slike tilfeller om alexithmy (å mangle ord for følelser). Dette kan naturligvis bidra til at det også blir vanskeligere å be om hjelp.

- Psykiske lidelser har i seg elementer som de aller fleste av oss har erfart i en eller annen grad. Spørsmålet er derfor: Når er det på tide å søke hjelp?

- Det er vanskelig å svare noe generelt. Mennesker har ulik tåleevne, og ett og samme sett av symptomer kan gi svært ulike utslag, avhengig av personens aktuelle livssituasjon, sosiale nettverk og lignende.

Skulle jeg likevel våge meg på noen råd, kan jeg nevne følgende søk-lege-signaler:

  • Du er plaget av kroniske bekymringer som du ikke forstår eller finner ut av.
  • Du har vært plaget av vedvarende angst og eller depressive følelser over lenger tid (2 – 3 uker), eller du opplever at du har mistet evnen til å glede deg over ting.
  • Du plages av negative tanker, indre bilder eller invaderende minner fra overveldende og traumatiske opplevelser, nylige eller tidligere.
  • Du hører eller ser ting som andre sier ikke er der.
  • Du opplever at noen styrer eller stjeler tankene dine.
  • Du har over lenger tid strevet med å få sove, eller du våkner altfor tidlig og kjenner deg trett og uopplagt på dagtid.
  • Du kommer stadig på kant med dine omgivelser, uten at du skjønner hvorfor.
  • Du kjenner deg kronisk mislykket, underlegen, usikker på deg selv og har svært lett for å føle deg såret eller avvist.
  • Du har registrert at du oftere enn før benytter alkohol eller medikamenter ”bare for å slappe av”.

Profesjonell hjelp og egenhjelp

- Hvem skal jeg gå til?

- Begynn hos fastlegen din. Ønsker du å komme til psykolog eller psykiater, trenger du i de fleste tilfeller henvisning fra fastlegen. Denne kan også gi deg en liste over psykologer og psykiatere med refusjonsordning (slik at trygdekassen dekker en del av utgiftene).

- Hva slags hjelp finnes for psykiske problemer?

- For det første er det viktig å få en grundig utredning, og evt få en formell diagnose. Ikke sjelden vil det være aktuelt å trekke inn psykologiske eller medisinske testmetoder i utredningsarbeidet. Behandling av psykiske lidelser skjer hovedsakelig i form av systematisk samtalebehandling (psykoterapi) hos klinisk psykolog eller psykiater, eller ved hjelp av medikamenter. I mange tilfeller ser vi en kombinasjon av de to behandlingsformene være å foretrekke. Par- og familiebehandling kan også være aktuelt, og ved akutte og svært traumatiserende livshendelser kan ulike former for krisebehandling komme på tale.

- Når er det nødvendig med sykehusinnleggelse?

- De fleste former for psykiske lidelser lar seg behandle utenfor institusjon, dvs poliklinisk. I noen tilfeller, for eksempel ved de mest alvorlige sinnslidelsene (psykoser og manisk depressive lidelser og ved antatt selvmordsfare), vil imidlertid innleggelse i institusjon for kortere eller lenger tid være nødvendig.

- Hva skjer om man ikke får hjelp?

- Faren er da at problemene fester seg. Generelt kan vi, som ved fysisk sykdom, si at jo tidligere man kommer under behandling, desto større er sannsynligheten for et godt resultat.

- Trass i dagens behandlingstilbud, er det likevel mange som sliter?

- Det er utvilsomt sant. Å komme til god profesjonell behandling er viktig, men det er også mye man selv kan gjøre. Forskning viser at de beste resultatene oppnås der pasient og behandler relativt rask klarer å utvikle en god samarbeidsrelasjon, vanligvis benevnt som behandlingsallianse. Omfattende forskning har vist at i en god behandlingsallianse er der gjensidig forståelse og enighet mellom pasient og behandler om både mål og metode, samtidig som partene opplever et positivt følelsesmessig bånd mellom seg – en ”vi-følelse” eller ”dette-er-vi-sammen-om”. Betydningen av en slik allianse har vist seg viktig også der det handler om medikamentell behandling alene.

Medmennesker er god medisin

- Når bør jeg som pårørende eller venn hjelpe en som har problemer å søke lege?

- Når en som er psykisk syk ikke makter å fungere i hverdagen, ikke skjønner at han/hun selv er syk og/eller ikke har tiltak til å søke hjelp. Tilby deg gjerne å bestille time og bli med til lege. Hvis den syke ønsker det, kan det være til god hjelp om du blir med inn til legen og sier litt om hvilke forandringer du opplever hos den det gjelder. Om hun/han gir sin tillatelse til det, kan du også be om en samtale med legen for å få råd om hvordan du kan være til hjelp og støtte.

- Og hvordan kan jeg støtte den som er syk?

- Det kan til tider kjennes tungt å være sammen med en som sliter med psykiske problemer, men som pårørende og medmenneske kan du være med å lette trykket. Sannsynligheten for å nå fram øker dersom du skaffer deg litt kunnskaper om lidelsen, viser at du setter pris på vedkommende, og gir realistisk oppmuntring og støtte. For den syke kan betydningen av å møte medmenneskelighet i form av omtanke og anerkjennelse fra de man har rundt seg, neppe overvurderes. Det er i denne sammenheng likevel viktig å understreke at du ikke skal forsøke å være terapeut. Den oppgaven må du overlate til et fagmenneske. Og ikke glem å ta vare på deg selv, du kan ikke gi mer enn du har.

Intervjuer: Gudrun Vinsrygg

Publisert: 2008

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook