Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Psykologisk utvikling i eldre år

Professor Tordis Dalland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Stort spenn i alle funksjoner og væremåter er det mest typiske trekket ved alderdommen. Det framgår av boka Eldreårenes psykologi (Fagbokforlaget i 2001) som beskriver opplevelser og atferd etter fylte 60 år. I dette intervjuet tar vi for oss psykologisk utvikling hos eldre; nyere forskning viser at når forutsetningene er til stede, kan vi fortsette å utvikle oss hele livet om vi bare tar imot de utfordringene som setter utviklingsprosessene i gang.

- For få år siden ble aldersforandringer hovedsakelig beskrevet som negative, sier dr. philos Tordis Dalland, professor ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen. - Psykologer som befattet seg med dette emnet, var mest opptatt av hvordan evner og egenskaper ble redusert, og at utviklingsmulighetene stagnerte hos folk over 60 år. Bak slike beskrivelser lå en antagelse om at stagnasjon og svekkelse av åndsevner var en direkte følge av økende alder. Psykologisk, sosial og personlig utvikling ble antatt å høre hjemme i barne- og ungdomsårene, man tenkte seg gjerne at høydepunktet ble nådd i tidlig voksenalder. Senere gikk det ubønnhørlig nedover. Stagnasjon var det beste man kunne håpe på. At høy alder kunne bety mulighet for fortsatt utvikling og forbedring var lenge en fremmed tanke i vår kultur. I en rekke andre kulturer derimot finner vi formodningen om at økende alder fører til en mer høyverdig funksjonsmåte på områder som anses som meget viktige, for eksempel når det gjelder visdom.

- Hva er det som først og fremst kjennetegner eldre?

- At aldersgruppen ikke har noen spesielle kjennetegn utover nettopp høy alder, hovedinntrykket er stor variasjon. Forskningsresultater fra middelaldrende voksne viser større variabilitet i alle funksjoner enn i noen tidligere livsperiode – og tendensen fortsetter i alderdommen.

Bedre mental helse

- Er det ikke riktig at risikoen for å bli syk øker med alderen, og at tankefunksjoner som hukommelse, innlæringshastighet, reaksjonstid og evne til å løse visse problemer viser nedgang med økende alder?

- For det første er det ikke, som man tidligere antok, slik at kroppslig og psykologisk aldring følger samme mønster. Eldre mennesker vil nok merke forandringer i kroppslig styrke, fart og smidighet. Men her er det store individuelle forskjeller, samt rom for både forbedring og forverring som følge av livsstil. Det er riktig at høyere alder betyr øket risiko for sykdom, på den annen side viser undersøkelser at den mentale helsen i eldre år ser ut til å være bedre enn i yngre år.

- På hvilke områder kommer de tidligste mentale aldersforandringene?

- Korttidshukommelse, reaksjonstid og hurtighet i informasjonsbehandling. Her finner vi en nedgang hos eldre, også hos friske eldre. Men disse faktorene sier lite om kvaliteten på prosessene. Oppgaver som er mindre basert på hurtighet og hukommelseskapasitet, og mer på kreativitet og evne til å oppfatte problemer, viser ikke tilsvarende klare aldersforandringer.

- Svekkes intelligensen med årene?

- Tidligere mente man at det var slik. Eldre skåret ofte dårligere enn yngre, noe som ble tolket slik at eldres intelligens var svekket. Men resultatene reflekterte nok like gjerne den store ulikheten i erfaring, utdannelse og tilgang på informasjon blant mennesker som vokste opp i ulike tidsepoker. Nyere forskning der samme personer er fulgt over lang tid, har forandret dette bildet. For det første er det blitt klart at nedgangen i tankemessige funksjoner begynner senere og foregår langsommere enn tidligere antatt. For det andre viser det seg at evnen til å løse visse oppgaver faktisk forbedres i voksen alder. Det gjelder for eksempel oppgaver som er avhengige av et bredt erfaringsgrunnlag, slik tilfellet ofte er i dagliglivets problemsituasjoner, og det gjelder også andre typer tankeprosesser som innebærer nye måter å definere et problem på – eller evnen til å se en sak fra ulike synsvinkler. Det ser altså ut til at eldre har fordeler fremfor yngre når det gjelder oppgaver som ikke har en bestemt løsning, men der man må bruke kreativitet og erfaring i nye situasjoner, eller finne løsninger som fungerer i praksis – selv om de ikke er ideelle.

Større fleksibilitet

- Dette tyder på en økning i mental fleksibilitet, mener Tordis Dalland. – Det er altså mulig at den tankemessige utviklingen fortsetter utover det psykologer tidligere trodde var sannsynlig. Og det ser ut til at tenkemåten hos eldre er mer åpen for de muligheter som ligger i alternative tolkninger av utgangspunktet, og derved i alternative formuleringer av spørsmålet. Man blir mer åpen for paradokser og usikkerhet, og finner mer fantasifulle løsninger. Mens tenkning hos unge er beskrevet som problemløsning, er den hos eldre beskrevet som problemoppdagelse – et nytt stadium i tenkningen.

- Vi kjenner vel alle også eldre som har stivnet i sine tenkemåter?

- Ja, økende tradisjonsbundethet og konvensjonalitet er også en måte å gå inn i alderdommen på, i kontrast til større visdom og innsikt. Men i motsetning til det som lenge har vært almen oppfatning, ser det ikke ut til at denne varianten verken er uunngåelig eller typisk for eldre mennesker.

- Hva er det som avgjør om man tar den ene eller den andre veien?

- Det vet vi ikke, men sannsynligvis er der utfordringer som gir oss mulighet for utvikling i alle aldre. Utvikling finner sted når vi oppdager at det skjer noe annet enn det vi forventer oss – for da må forventninger, ideer og antakelser justeres slik at de passer til virkeligheten. Det er slik vi lærer og forandrer oss; antakelser testes mot erfaring; det som stemmer blir bekreftet og det som ikke stemmer må vi tenke nytt om.

- Men to som opplever det samme, kan vel tolke sine erfaringer på ulik måte?

- Ja, ulike personer kan velge ut og tolke på ulike måter og komme til helt ulike resultater. Har man vært uheldig med handlingsvalg, kan en dra den slutning at man alltid vil komme til å være uheldig og at det derfor ikke er verd å forsøke igjen, mens en annen oppfatter nederlaget som en utfordring til å finne ut hva som gikk galt og gjøre det bedre neste gang. Den samme hendelsen som gir utvikling hos en person, kan befeste fordommer og vrangforestillinger hos en annen.

Øket frihet og større kreativitet

Mange eldre forandrer seg i retning av større uavhengighet fra sosiale konvensjoner og rolleforventninger. Vi ser at en del eldre tar seg større friheter og for eksempel våger å snakke om ting de tidligere tiet om, mens andre blir mer forknytte. Noen viser tegn på større fleksibilitet i holdninger og tenkemåte – andre gjør det motsatte. Vi ser igjen at økende alder fører til stadig større individuelle forskjeller.

- Det gir seg vel utslag i de ulike måter eldre i dag lever på?

- Ja, på denne bakgrunnen bør det ikke forbause oss at forskjellige mennesker foretrekker å tilbringe alderdommen på forskjellige måter. Noen trekker seg inn i seg selv, noen fokuserer på kontakt med venner og familie og er kanskje mer sosialt aktive enn noen gang tidligere i livet, mens atter andre engasjerer seg sterkt i nye interesser, eller i ting de aldri hadde tid til tidligere. Noen finner seg en ny partner, og noen flytter til Syden i håp om å leve et bedre liv i nye omgivelser. Og ganske mange lever livet stort sett som før.

- Er det ikke også riktig at mange store kunstnere har laget sine beste ting i alderdommen?
- Vi har mange eksempler på at kvaliteten forbedres. En undersøkelse som omfattet 172 kjente komponisters arbeider, viste at de seneste arbeidene ble høyest verdsatt av kompetente bedømmere. Og vi vet at mange billedkunstnere har vært nyskapende og intenst kreative sent i livet.

Parforhold, familie og vennskap

- Er eldre ektepar lykkeligere enn yngre?

- En rekke undersøkelser tyder på det. Ofte er det nok slik at tilfredsheten hos eldre bygger mer på gjensidig lojalitet, inngående kjennskap til hverandre og langsiktig investering i forholdet - enn på lidenskap og intens nærhet. De gode eldre parforholdene kjennetegnes gjerne ved at partene er hverandres beste venner, viser gjensidig respekt, er enige om viktige ting i livet, og opprettholder humor og lekenhet som en viktig del av forholdet. Mange opplever en nedgang i seksuell lyst og aktivitet etter som årene går, men selv blant 85-åringer finnes det mange par som er seksuelt aktive og opplever seksuallivet som viktig og positivt.

- Får familie og venner større eller mindre betydning med årene?

- Undersøkelser antyder at familien ofte kommer litt i bakgrunnen til fordel for venner. Det synes som om det å ha et godt forhold til barn og barnebarn og vite at de har det bra, er viktigere enn hyppig kontakt; noe som sikkert gjenspeiler en realistisk innstilling. Vennskap tilfredsstiller andre behov enn familien; venner er på samme nivå, de er mindre krevende og samværet er mer innrettet mot det å ha det hyggelig. En amerikansk undersøkelse av hva eldre kvinner gjorde sammen med voksne barn og sammen med venner, viste for eksempel at hvis de ble avbrutt av en telefon midt i et slikt samvær og spurt om hva de gjorde akkurat nå, svarte de fleste som var sammen med egne barn at de laget mat eller gjorde annet husarbeid. Sammen med venner var det mye større sannsynlighet for at de spiste eller moret seg. Dette sier mye om den robuste evnen til å tilpasse seg og gå videre som kjennetegner alderdommen. Noe som står i sterk kontrast til forestillingen om eldre som tradisjonsbundne, konvensjonelle og preget av stagnasjon. Kanskje det viktigste grunnlaget for livslang tankemessig utvikling er nysgjerrighet. Gleden ved stadig å oppdage nye sammenhenger, kombinert med trygghet til å tåle usikkerhet, gir et åpent og undrende forhold til tilværelsen. Den som slutter å spørre, lærer ikke noe nytt. Dette gjelder selvsagt på alle alderstrinn, men i ung alder kommer undringen gjerne som et naturlig resultat av at det er så mye man ikke vet. Økende alder og erfaring kan gjøre at man slår seg til ro med de svarene man etter hvert får - eller føre til nye spørsmål og nye perspektiver på det man har lært. Dette er nok en av grunnene til den store spennvidden i måten mennesker blir gamle på.

Oppdatert: 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook