Psykisk krise
"Krise!"
står det nesten hver eneste dag i avisoverskriftene. I dagligtalen brukes
ordet svært ofte og om de forskjelligste ting og forhold. Men egentlig
betyr ordet krise avgjørende forandring, vendepunkt.
- Også de
psykiske kriser kan føre til avgjørende forandringer i menneskers
liv, fremholder professor Johan Cullberg.
Hvordan en krise
blir løst og bearbeidet, kommer i høy grad an på den ytre
livssituasjonen.
- Muligheten til praktisk hjelp og støtte fra slektninger
og venner er avgjørende for om den som er rammet, kommer
til å få mulighet til å arbeide med alt
det en krise vekker. En godt gjennomarbeidet krise er en viktig
sjanse for et menneske til å komme frem til økt
styrke og menneskelig modning. Å oppholde seg i utkanten
av livet og så vende tilbake til det vanlige liv, er
en del av noe som kan gi fordypelse og økt forståelse
for livets vilkår, påpeker den svenske professoren
i psykiatri. Han er en av nestorene i svensk psykiatri, velkjent
både som psykiater, forsker og forfatter.
HVA
ER EN PSYKISK KRISETILSTAND?
Hvordan
kan man komme i en psykisk krisetilstand?
- En psykisk krisetilstand
kan oppstå dersom man har havnet i en livssituasjon der tidligere erfaringer
og innlærte reaksjonsmåter ikke er tilstrekkelig for å mestre
den aktuelle situasjonen. Vanligvis skjelner man mellom to slags kriser som
ikke er skarpt avgrenset fra hverandre: Den traumatiske krise og utviklingskrisen,
svarer Cullberg.
- Hva er en
traumatisk krise?
- En traumatisk krise kan defineres som individets psykiske situasjon ved en
ytre begivenhet av en slik art og grad at han opplever sin fysiske eksistens,
sosiale identitet, trygghet og andre livsmål som alvorlig truet.
En krisetilstand
kan også bli utløst av ytre begivenheter som vi kan si er del av
et normalt liv, men som i enkelte bestemte tilfeller likevel blir for overveldende.
Det kan for eksempel være å få barn, å gå ut i
arbeidslivet etter en tilværeIse som hjemmearbeidende eller å bli
pensjonist.
KAN
UTLØSE EN TRAUMATISK KRISE
En traumatisk
krise blir utløst av tre forskjellige slags begivenheter: Ved at man
blir rammet av tap (eventuelt trussel om tap), ved en krenkelse (eventuelt trussel
om krenkelse), eller ved å gjennomleve en katastrofe.
- Hva betyr
tap i denne sammenheng?
- Tapet dreier
seg om noe - konkret eller abstrakt - som er ladet med psykisk engasjement og
verdi for mennesket. Det kan for eksempel være et menneske som står
en nær. Tapet skjer da gjennom et dødsfall eller andre former for
atskillelse. Også tapet av et kjært dyr eller av en ting kan føre
til krisereaksjoner. Det kan også dreie seg om en kroppsdel som går
tapt, kanskje en kroppsdel som har vært særlig viktig for å
oppleve tilfredsstillelse og identitet. Amputasjon av et ben hos en ung idrettsmann
kan i likhet med fjerning av Iivmoren eller brystet hos en kvinne være
sterkt kriseutløsende. At amputasjon av penis eller fjerning av strupehodet
ved kreft får slike følger er heller ikke noe å bli forundret
over. Et kriseutløsende tap kan også være en abort eller
for tidlig fødsel i de tilfeller der kvinnen har rukket å oppleve
fosteret som et barn, noe som iblant er tilfelle fra begynnelsen, men ellers
ofte etter den tredje, fjerde måneden.
- Ikke alle
opplever tap på samme måte?
- Nei, det er som
overalt ellers innenfor menneskekunnskapen viktig å forstå at den
subjektive opplevelsen av et tap ofte har svært liten forbindelse med
den verdi andre legger i det som er gått tapt. Det tydeligste eksempel
på dette er kanskje filla eller kosedyret til en treåring, som skittent
og fillete representerer den høyeste verdi i livet for barnet.
KRENKET
SELVFØLELSE
- Disse
traumatiske situasjonene kan også dreie seg om en trussel om tap. Det
kan for eksempel være å vente på at ens eget barn skal gjennomgå
en stor operasjon, eller vente på resultatet av en rettssak der store
verdier står på spill.
Dersom man har
fått en hiv-diagnose, innebærer det at man i tillegg til å
ta stilling til kommende tap, også rammes av en krenkende stigmatisering
som infeksjonen medfører. Dette er et sterkt eksempel på hvordan
krenkelse av selvfølelsen kan ryste oss alvorlig. Slike krenkelser kan
skje gjennom skandalisering eller offentlig nederlag og skamsituasjoner. Eksempler
på dette er å få førerkortet inndratt ved fyllekjøring.
Man kan tape i kampen om en høyere stilling som man har satset mye på.
Eller man kan få høre at partneren er utro og at hele bekjentskapskretsen
lenge har visst om dette.
Et annet eksempel
som professor Cullberg peker på, er opplevelsen mennesker kan ha når
de blir lagt inn på sykehus og må finne seg i å være
"hvem som helst" - helt avhengig av personalets forgodtbefinnende.
- Det gir en følelse
av avmakt som mange kan oppleve som uutholdelig krenkende. Ufrivillig barnløshet
er en annen krenkende situasjon, ettersom evnen til å få barn blir
satt høyt av de fleste. Det kan også innebære en sorg i og
med at man mister en viktig drøm om livet. For en del kvinner og menn
kan tidlige alderssymptomer være sterkt angstvekkende. For eksempel å
få uregelmessig menstruasjon i 40-årsalderen, eller tidlig bli tynn
i håret.
Å "få
sparken" oppleves også som en krenkelse. Man blir fratatt den følelse
av verdi som ligger i å kunne gjøre en arbeidsinnsats, og samfunnet
forteller på den måten at det ikke er bruk for en. Naturligvis fører
dette også til tap i og med at en mister arbeidskameratene og får
en usikker økonomi.
INGEN
KLAR GRENSE
Det går
ikke an å trekke en klar grense mellom tap og krenkelse.
De fleste krenkelser innebærer i det minste et symbolsk tap: Innleggelse
på sykehus er for eksempel også et tap av frihet. På samme
måte kan tapet på et dypere nivå innebære en krenkelse:
"Hvorfor blir nettopp jeg rammet?"
Ved utroskap og
skilsmisse har vi å gjøre med nettopp en slik blanding av opplevelse
av tap og krenkelse, der sinne, sorg og panikk blander seg hos den som er blitt
sviktet, mens den som svikter ofte har skyldfølelse og føler bitterhet
over det eventuelle tap av direkte kontakt med barna.
KATASTROFER
OG SKREKKOPPLEVELSER
Å
bli rammet av eller være vitne til en katastrofe, utløser gjerne
sterke krisereaksjoner. Ved naturkatastrofer som jordskjelv og husras og ved
større trafikkulykker kan krisereaksjonen hos den enkelte kanskje til
dels bli mildnet på grunn av fellesskapet i katastrofen. Når man
ikke blir rammet alene, blir spesielt følelsen av å være
noe for seg selv mindre, og en heftig personlig reaksjon virker mer berettiget.
- Noen yrkesgrupper
er spesielt utsatt for denne type krisereaksjoner?
- Ja, en slik utsatt
gruppe er for eksempel bank- og postfunksjonærer. Antallet bankran har
økt kraftig i de siste årene. En del av dem som har vært
utsatt for dette, har hatt lange perioder med engstelse etterpå. En annen
yrkesgruppe som også kan komme i traumatisk krisetilstand, er de lokomotiv-
og tunnelbaneførere som kjører på personer som har kastet
seg foran toget for å begå selvmord.
KRISENS
STYRKE
Krisereaksjonen
blir selvsagt bestemt av den grad av skade som traumet innebærer. Tapet
av et medmenneske man har vokst seg sammen med og vært avhengig av, eller
som har betydd mye for ens livsglede, er en begivenhet som stikker dypt og gir
langvarig, kanskje livsvarig smerte.
- Ikke desto mindre
pleier de fleste å "greie" en slik begivenhet med de ressursene
som normalt er tilgjengelige, nemlig venner og slektninger, påpeker Johan
Cullberg.
- Men tapet
er i en del tilfeller nær sagt umulig å komme over?
- Det blir vanskeligere
når det mennesket man har tapt, også sto for et dyptgående
trygghetsaspekt i tilværelsen. Krisen blir da det vi på fagspråket
kaller "overdeterminert". Det vil si at reaksjonens styrke ikke bare
kan forstås ut fra den utløsende årsaken. Hvis en ektemann
mister sin kone som i stor grad har tatt hånd om ham som en mor og han
plutselig i sin livsaften blir forlatt og ensom, da kan det få katastrofale
følger. På samme måte dersom en kvinne med vaklende selvfølelse
gjentatte ganger spontan-aborterer; det forsterker hennes følelse av
å være mislykket. Vi vet videre at kvinner som har en personlighet
med sterke avhengighetstrekk, får dypere depresjoner enn andre i forbindelse
med brystoperasjoner på grunn av kreft. På samme måte kan
krenkelser bli overdeterminerte på grunn av bestemte personlighetstrekk
og tidligere - ofte glemte - opplevelser. Et menneske som ytre sett fungerer
bra, blir da plutselig slått overende av krisen og tvunget til å
møte de indre problemene han til nå har kunnet se bort fra.
ET
NATURLIG KRISEFORLØP
Som psykiater
har Johan Cullberg fulgt mange mennesker gjennom kriser. Han understreker at
det vanligvis er en naturlig helbredelsesprosess i det han kaller "en ukomplisert
traumatisk krise". Det vil si at det nesten alltid er en vei ut av krisen:
Ved svært voldsomme og uventede dramatiske begivenheter kan man i den
akutte fasen iblant se et sjokkstadium der den syke er fullstendig opptatt med
å orientere seg i tilværelsen. Ytre sett kan han eller hun virke
uberørt. Men bak fasaden hersker det likevel kaos, og ingenting av det
som skjer er til å begripe, eller har noen mening. Andre kan reagere svært
voldsomt, skrike, storme omkring eller klynge seg til sine medmennesker i full
panikk.
Men sjokkfasen
går snart over, vanligvis etter en time eller en dag, påpeker psykiateren.
I den mindre kaotiske reaksjonsfasen som deretter følger, vil smerten
som begivenheten har vært årsak til, bryte frem i hele sin bredde.
Denne fasen kan
vare fra noen uker til flere måneder. Søvnforstyrrelser, appetittforstyrrelser,
kroppslige reaksjoner, behovet for å flykte ved hjelp av alkohol eller
beroligende medisiner og andre uttrykk for angst og depressiv fortvilelse, er
karakteristisk for denne fasen. Litt etter litt begynner det likevel å
skje en bearbeiding, i den grad det er mulig å holde smerten borte i lengre
eller kortere perioder og gi rom for å arbeide og fungere konstruktivt.
Den som er blitt
rammet, er nå inne i bearbeidingsfasen som kan ha forskjellig varighet,
kanskje fra et halvt til ett år. Etter hvert kan man se at den blir avløst
av nyorienteringsfasen som innebærer at smerten etter det tapte eller
den krenkende opplevelsen er borte eller helt under kontroll.
- Men det finnes
også mange sorger som aldri tar helt slutt?
- Ja, det gjør
det. Og det gjelder spesielt foreldres sorg over sine døde barn. Det
forsoningsarbeidet som livet normalt skal innebære, pleier å være
særlig vanskelig å få i gang i denne situasjonen, der foreldrene
for fremtiden bærer med seg et barn som ikke fikk lov til å bli
voksen. Men hvis tapet av barnet ikke har ført til fastlåsthet
og bitterhet, kan det ikke desto mindre foregå en nyorientering.
Johan Cullberg
fremholder at måten en krise blir løst og bearbeidet, i høy
grad kommer an på den ytre livssituasjonen. En godt gjennomarbeidet krise
er en viktig sjanse for et menneske til å komme frem til økt styrke
og modning.
INNKAPSLET
SORG
I mange
tilfeller har psykiateren fra Stockholm kommet i kontakt med mennesker som har
gjennomlevd traumatiske kriser som er dårlig løst, og der sorgen
er blitt innkapslet:
- På overflaten
kan det virke som om et slikt menneske har "greid det hele bra", men
under overflaten skjuler det seg en dyp mistenksomhet og redsel for livet. Ingenting
er ordentlig engasjerende eller gledelig etter det som har hendt, og det kan
oppstå en dyp ensomhet. Ikke sjelden kan det eneste synlige tegn til at
alt ikke står bra til, være en eller annen kroppslig plage som insisterer
på å få oppmerksomhet - smerte i brystet, høyt blodtrykk,
blødninger i underlivet eller generell rastløshet. "Stress" er den fysiologiske siden av krisen.
Cullberg legger
stor vekt på betydningen av pårørendes støtte og hjelp
gjennom hele kriseforløpet. Men han er den første til å
innse at det kan være tungt og vanskelig å være blant de nærmeste
til en person som er rammet av en traumatisk krise.
HJELP
OG TRØST
-
Hvordan kan du og dine kolleger behandle et menneske i en traumatisk krise?
- Dersom man for
alvor lytter til en som nettopp er blitt rammet av en traumatisk krise, vekker
det smertefulle følelser. Det finnes derfor en splittelse i oss når
vi møter mennesker som er rammet av en krise. Dels håper vi at
vi kan gi litt hjelp og trøst, dels opplever vi en protest mot å
bli minnet om muligheten for lidelse og katastrofe i vårt eget liv. Denne
splittelsen fører lett til at vi med ulike rasjonaliseringer flykter
fra kontakten med en som er blitt rammet av en krise. Vi sier kanskje at det
ikke er noen vits i å snakke med ham fordi skjedd er skjedd, og ingenting
kan gjøres om. Alternativt kan vi, i stedet for å lytte og forsøke
å forstå hva krisen innebærer for nettopp dette mennesket
eller denne familien, legge et slør over kommunikasjonen med en mengde
råd, synspunkter på tiltak og forslag om medisiner som det kanskje
ikke har vært spørsmål om. Små mengder beroligende
eller søvngivende medisiner og dessuten en kortere tids sykemelding kan
av og til være verdifullt i den akutte krisefasen. Men overdreven bruk
av alkohol, tabletter og sykemelding kan være destruktivt for utviklingen.
SÅRET
BLIR LEGET
Johan Cullberg fremholder at måten mennesker i akutt
krise blir møtt og behandlet på ofte er avgjørende
for hvordan krisen blir gjennomarbeidet, og om den som ble
rammet senere kan se tilbake på denne perioden med frykt
eller med en følelse av å ha forsont seg med
det som har skjedd.
- Det indre psykologiske
forløpet ved helbredelse av psykiske sår er fortsatt forbløffende
lite utforsket. Hjelpen har til hensikt å gjøre det lettere for
mennesker å leve videre, mens såret blir leget. Mange kan oppleve
det som om meningen med tilværelsen er gått tapt eller at selvfølelsen
har brutt sammen. Helbredelsen innebærer at jeg´et er styrket, og
at tapet, krenkelsen eller trusselen fra omverdenen etter hvert ikke nødvendigvis
dominerer så totalt. Utfordringen er å hjelpe mennesker til å
bli i stand til å etablere nye forhold og bygge opp sin selvfølelse
igjen, konkluderer professor Johan Cullberg.
Intervjuer: Jan Arild Holbek
Publisert: 2006
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
