Sinnetshelse.no
- kvalitetssikret folkeopplysning

 


Psykosomatiske sykdommer

Professor Geir Arild Espnes intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Personlighet og reaksjonsmåter er i stor grad med og avgjør hvilke sykdommer vi får og hvordan de utvikler seg. Det skriver Geir Arild Espnes og Geir Smedslund i boka ”Helsepsykologi”- (Gyldendal Akademisk 2001). Samspillet mellom kropp og sjel står sentralt i helsepsykologien, en ny fagdisiplin som omhandler hvordan tanker, følelser og atferd påvirker helsetilstanden vår – og hvordan psykologien kan bidra til forebygging og behandling av sykdom.

Det er ingen ny tanke at sinn og kropp utgjør en enhet, men i vår tid har forskere funnet ut mer om hvordan det som oppfattes som den psykiske og den kroppslige (somatiske) delen av oss virker sammen. Stress synes å kunne utløse og forverre en rekke sykdommer. Likevel er det ikke stress som gjør oss syke, men at vi kjenner oss hjelpeløse og ikke får gjort noe med det som sliter på oss. Stressmestring kan normalisere kroppens alarmberedskap og øke motstandskraften.

- Vår personlighet og måtene vi reagerer på er i nokså stor grad med og avgjør hvilke sykdommer vi kan pådra oss, og hvordan de utvikler seg, sier Geir Arild Espnes, professor i helsevitenskap NTNU, Universitetet i Trondheim og ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. - Tankene om sammenhengen mellom psyke og soma (sinn og kropp) er svært gammel. For nærmere nitten hundre år siden hadde den romerske legen Claudius Galenus en ung kvinnelig pasient med flere fysiske sykdomssymptomer. Han fant ingen fysiske årsaker, men i løpet av den kliniske undersøkelsen kom en person som sto ved siden av til å nevne navnet til en ung, flott danser (Phylades) han hadde sett. Da ble kvinnens puls hurtig og ujevn. Galenus forsøkte seg med navnene på mange andre unge dansere, uten å få samme effekt. Han sluttet av dette at det var den ubevisste og ubesvarte forelskelsen i Phylades som var årsaken til kvinnens fysiske plager. I moderne medisin var det den britiske legen William Osler som for første gang aksepterte eksistensen av psykosomatiske sykdommer, og klart og tydelig gav uttrykk for det for ca. 100 år siden. Senere kom forskere som hevdet at all sykdom skyldes problemer i menneskets psykiske, fysiske og sosiale ”apparat”. Konsekvensen blir at ingen sykdommer kan behandles som ensidige fysiske lidelser.

Psykosomatiske sykdommer, lidelser og plager

Begrepene psyke og soma stammer fra overbevisningen om at mennesket består av to deler, en kropp og en sjel. Noen har ment at kropp og sjel var helt atskilt og ikke kunne påvirke hverandre. Andre har ment at der fantes en sammenheng mellom dem. Og atter andre har ment at kropp og sjel var ett. Dagens forsking har funnet ut at der er påvisbare, forbindelser mellom sinn og kropp. For eksempel kan alle organ påvirkes fra hjernen, derfor kan følelser gi forandringer alle steder i kroppen. Vi rødmer når vi blir sjenerte, og vi strammer musklene i rygg og nakke når vi står overfor en vanskelig situasjon.

For 10 – 20 år siden var det mye snakk om at sykdommer var psykosomatiske, dvs. at kroppslige plager hadde en sjelelig årsak. I dag skilles det mellom psykosomatiske sykdommer, psykosomatiske lidelser og subjektive helseplager. Psykosomatiske sykdommer er sykdommer som kan påvises. For eksempel magesår, høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Hos forsøksdyr kan man fremkalle disse sykdommene når dyret ikke har mulighet for å unngå plager det utsettes for. Det samme synes å gjelde for mennesker. Når kroppen er i konstant høy alarmberedskap, kan man være mer utsatt for en rekke sykdommer, for eksempel hjertesykdom. Høye kolesterolnivåer er en risiko for hjertesykdom, og vi vet at kolesterolnivåene påvirkes av psykiske faktorer. Når vi kaver oss opp, går nivåene opp. Når vi føler at vi mestrer noe, går de ned. Det er altså ikke stress som gjør oss syke, men at vi kjenner oss hjelpeløse og ikke får til noe. Når vi mestrer ting, normaliseres kroppens alarmberedskap.

Psykosomatiske lidelser er tilstander der legene ikke finner noen kroppslig forklaring på plagene, eller der plagene er langt verre enn de medisinske funnene skulle tilsi. Det gjelder bl.a. mange former for magesmerter, ryggplager og nakkeslengplager. Her kan en vanskelig livssituasjon være en medvirkende årsak til lidelsen. Subjektive helseplager er de plagene vi alle har, litt vondt her og der, litt tretthet, litt svimmelhet. Hos noen blir dette så plagsomt at de søker lege for det. Men legen finner ingen bestemt sykdom eller noen klar årsak til tilstanden. Disse plagene blir ofte forverret når vi føler oss hjelpeløse og ikke mestrer våre problemer.

 I dag snakkes det imidlertid også om psykosomatisk forskning løsrevet fra sykdomstenkning, men i et helhetlig helseutviklingsperspektiv. En slik psykosomatisk forskningsgruppe er det Espnes har bygd opp ved NTNU i Trondheim.

Psykiske faktorer

”Hvit-frakk-syndromet” er kjent fra flere forskningsrapporter. Mange føler seg litt utilpass hos legen, og kaver seg opp når blodtrykket måles. Dette psykiske stressmomentet har en tendens til å medføre litt øket blodtrykk i forhold til det de ellers ville hatt. På den måten kan psykiske faktorer være tilstedeværende i en situasjon der det skal avgjøres om man er frisk eller behandlingstrengende. Når det gjelder blodtrykket, er dette så kjent at medisinering vanligvis ikke vil bli iverksatt før blodtykket er målt flere ganger over litt lenger tid.

- Hvilke sykdommer er mest påvirkelige av psykiske faktorer?

- I forskningen beskrives mange eksempler på sammenhengen mellom psykiske faktorer og sykdomsutvikling. Flere har forsøkt å dele mennesker i ulike personlighetstyper og beskrevet ulike personlighetstrekk, og det er forsøkt å finne sammenhenger mellom personlighet og sykdom uten at det er kommet noe entydig og konklusivt ut av det. Det meste av forskningen som er blitt utført på dette området, gjelder hjerte- og karsykdommer og kreft. Dels er dette de store folkesykdommene, dels var de blant de første mer organiske sykdommene der man begynte å mistenke at psykiske faktorer spilte en vesentlig rolle. Men også for en rekke andre sykdommer antar man at psykiske faktorer spiller en rolle i utvikling og forløpet av sykdommen. Det gjelder bla. autoimmune sykdommer som psoriasis og diabetes, muskelskjelettsykdommer, magetarmsykdommer, astma og allergi.

Arvens betydning

- I dag når menneskets arveegenskaper er kartlagt, har vel det ført til at arvelige faktorer er kommet mer i forgrunnen som sykdomsårsak?

- For svært mange sykdommers vedkommende, handler det om at en arvelig (genetisk) disposisjon øker risikoen for å få en bestemt sykdom. Men vi arver ikke bare våre foreldres gener, vi kan også ”arve” måten å oppføre oss på, for eksempel når det gjelder kosthold, røyking og mosjonsvaner – atferdsområder som har stor helsebetydning. Og vi kan ”arve” våre foreldres personlighet og lynne: blir foreldrene lett stresset og handlingslammet – eller er de glade og optimistiske, kan barna komme til å reagere likedan med den risikoen eller beskyttelsen dette kan gi mot sykdom. Gjennom kartlegging av arvematerialet, har vi fått stor tro på at genene vil kunne fortelle oss hvilke sykdommer vi vil komme til å få. Genene våre beskriver det materialet vi er født med, og genkartleggingen er viktig for å anslå med hvor stor sikkerhet vi kommer til å få ulike sykdommer. Men også de rene fysiske påvirkningene på oss fra omgivelsene er viktige. Når det gjelder psykosomatiske sykdommer, lidelser og plager, vil den påvirkningen vi har fått fra det tidspunktet vi så dagens lys – både fra våre egne tolkninger av omgivelsene og fra omgivelsenes påvirkning av oss – være avgjørende for hvem vi er blitt. Personligheten er summen av de anleggene vi er født med og de påvirkningene vi utsettes for gjennom resten av livet. Den vil derfor alltid være en viktig faktor når det gjelder hvem vi ender opp som, inkludert hvilken helse vi får og hvilke sykdommer vi vil komme til å rammes av.

Personlighet og atferd

- Har noen lettere for å få hjerte- og karsykdommer enn andre?

- Ja, det ser ut til at personer som beskrives som ”type A-mennesker” har et atferdsmønster som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Det handler om personer som er stressede, konkurranseorienterte, irritable, aggressive og fiendtlige.

Men det er mange faktorer som har betydning, bla. arv, andre sykdommer og livsstilsfaktorer.

- Er det noe som kjennetegner personer som får kreft?

- Det har vært gjort en del studier for å finne ut om noen har en ”kreftpersonlighet” med bestemte karaktertrekk. Men ingen har kunnet komme med noen entydig konklusjon som knytter en bestemt personlighetstype til kreft.

- Kreft kan vel også være forårsaket av atferd?

- Ja, mye av forskningen rundt psykososiale faktorer i utviklingen av kreft er knyttet til atferdsmessige faktorer. Denne forskningen har vært konsentrert om å undersøke hvilke sammenhenger det er mellom kreftutvikling og kosthold, ultrafiolett stråling, alkoholbruk, røyking, fysisk passivitet og seksuell atferd. I dag regner forskere med at 30 % av alle krefttilfeller skyldes kostholdet, særlig at vi bruker for lite frukt og grønnsaker. Fet mat kan ha negativ betydning. Ultrafiolett stråling øker risikoen for hudkreft, det gjelder både gjentatte solforbrenninger som barn (øker risikoen for ondartet føflekkreft) og det å ha vært mye ute i solen gjennom et langt liv (øker risikoen også for andre hudkrefttyper). Alkohol øker risikoen for bukspyttkjertelkreft og leverkreft, og røyker man i tillegg, forsterker dette den negative virkningen, særlig når det gjelder øket risiko for kreft i munn og svelg. Røyking er sterkt knyttet til utviklingen av blære- og lungekreft. Mangel på fysisk aktivitet er knyttet til øket brystkreft- og prostatakreftrisiko. Kvinner med tidlig seksuell debut og mange seksualpartnere (eller om partneren deres har mange partnere) har øket risiko for livmorhalskreft, livmorkreft og skjedekreft. Røyking øker risikoen ytterligere. Menn som har anale samleier, har øket risiko for endetarmskreft. Andre kjente ytre kreftrisikofaktorer er det å bli utsatt for asbest, planteverngifter og andre kjemikalier.

Andre sykdommer

Mange lidelser har i årtier vært ansett for å ha en overveiende psykisk årsak, det gjelder bl.a. magesår. I dag vet vi at sykdommen skyldes en bakterie. Stress kan utløse og forverre plagene, men magesår får man ikke uten at Helocobacter pylori er til stede.

- Alle magetarmsykdommene er nær knyttet til følelsesmessige reaksjoner, slik som stress, sier Geir Arild Espnes. – For eksempel kan man få nervøs mage av eksamenspress.

- Hva med astma og allergi som man lenge har visst forverres ved psykiske belastninger?

- Ja, astma er faktisk det beste eksempelet på umiddelbare sammenhenger mellom psykiske faktorer og innvirkning på sykdom; psykisk stress kan føre til astmaanfall.

Ofte skilles det mellom astma som utløses av ytre faktorer (for eksempel pollen eller husstøv) - og av faktorer i personen selv (for eksempel en infeksjon eller en følelsesmessig påkjenning).

- Belastningslidelser – kan de være psykosomatiske?

- Muskel- og skjelettplager skyldes feilbelastning eller for lite belastning. Dette kan skje ved at man bruker kroppen feil eller for lite, men årsaken kan også være at man strammer musklene og får feilbelastning pga. psykiske problemer.

- I boka nevnes utbrenthet som en psykosomatisk tilstand.

- Ja, stadig flere blir utbrent - ”en tilstand av følelsesmessig og mental utslitthet forårsaket av langvarig involvering i situasjoner som er følelsesmessig krevende”. Å legge om livsstilen; arbeide mindre og slappe av og rekreere mer, er den beste medisinen. I dag er bl.a. anoreksia, fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom og prostatitt gåtefulle lidelser som ingen kjenner årsaken til. Kanskje blir de fysiske årsakene en dag funnet slik som med magesår, og sannsynligvis vil det være slik at stress også har negativ virkning på disse lidelsene.

Hva er det som stresser oss?

Vi blir vanligvis oppmerksomme på stressorer når vi føler konflikt, frustrasjon eller press. En konflikt oppstår når vi har to ønsker, motiver eller mål som er mer eller mindre uforenlige – for eksempel når et sterkt ønske om å ta en ny jobb opptrer samtidig med at du har det trygt i den jobben du allerede har.

Frustrasjon oppstår når man er på vei mot et mål, men av ulike årsaker blir forhindret eller blokkert. Det kan være i en arbeidssituasjon der du selv har klare oppfatninger om hvordan et resultat skal oppnås, mens andre har ulikt syn på hvordan dette skal skje. Hvis du mener deres løsning er en dårligere metode for å oppnå resultatet, vil de andres mening om saken være til hinder for deg.

Press er det man føler når man må oppføre seg i henhold til krav som pålegges av personer eller situasjoner. Det kan være endringer i livssituasjon, f.eks. skilsmisse, eller regler du må forholde deg til på arbeidsplassen, for eksempel kan du bli satt til å jobbe sammen med noen du absolutt ikke trives med.

Stressorer kan videre kategoriseres i henhold til hvilken sammenheng de inngår i: personlige, sosiale, arbeid eller omgivelser.

- Hva er de mest stressende livshendelsene vi kommer ut for?

- Amerikanske forskere har laget en skala over dette, og øverst på den står dødsfall hos ektefelle, skilsmisse, separasjon, fengselsopphold og dødsfall i nærmeste familie. Også positive livshendelser som ekteskapsinngåelse, ny jobb og fremragende prestasjoner rangerer som stressende livshendelser. Det er også mye som tyder på at kvinner og menn både blir stresset i ulike sammenhenger, at stresset gir ulike utslag kjønnene mellom, og at de nærmer seg årsakene til stress på ulike måter. Forskning fra slutten av forrige årtusen tyder på at mens kvinner blir stresset av frustrasjoner knyttet til hjemmearenaen, blir menn heller stresset av påkjenninger i jobben. Mens menn reagerer med den klassiske responsen på stress, å kjempe eller flykte, tyder ny forskning på at kvinner i større grad prøver å gjøre seg til ”venns” med årsaken til stresset. Det er mye som tyder på at det siste ikke er en særlig sunnere mestringsrespons enn den mer kjente mannlige responsen på stress.

- Hva skjer i kroppen når vi blir stresset?

- Det første som skjer er at kroppen kommer i alarmberedskap; vi blir anspente, danner stresshormoner, får nedsatt immunsystem osv. Hvis vi stadig lever i en slik alarmberedskap med problemer vi ikke mestrer og som vi ikke ser noen løsning på, da er vi i faresonen for sykdom, særlig hvis vi på forhånd er arvelig disponerte.

- Kan man bli syk av store påkjenninger?

- Sannsynligvis er der ingen sammenheng mellom en stor påkjenning og sykdom hvis man i utgangspunktet er frisk og behersker situasjonen. Men det finnes store individuelle forskjeller. Noen reagerer kroppslig mer enn andre, og noen er i utgangspunktet svekket. Har man en svakhet, for eksempel en skade på hjertet etter et infarkt, kan en stor psykisk eller fysisk påkjenning (dødsfall i familien, snømåking) bli for mye og føre til et nytt og større infarkt.

Beskyttende personlighetsfaktorer

- Hvilke personlighetstrekk kan beskytte oss mot sykdom?

- Fra forskningen rundt psykologiske trekk og hjerte- og karsykdom, har man lært at personer med ”Type-B-atferdsmønster” har lettere for å holde seg friske enn andre. Type B mennesker er kjennetegnet ved å være avslappet og ikke ha det travelt, og ved å være tilfreds med livet. De tenderer til å flyte med ”livsstrømmen” heller enn konstant å kjempe mot den. Studier har videre vist at personer som er optimistiske, er mer motstandsdyktige mot sykdommer, de lever et sunnere og bedre liv, de er sterkere og lever lenger. Ikke alle er like optimistiske fra naturens side, men til en viss grad kan man påvirke seg selv til å tenke optimistisk ved å velge hav en ønsker å fokusere på i livet.

- Hva med humor?

- Her finnes også studier som viser at humor kan bidra til at syke mennesker får det bedre med sykdommen sin, ja, at humor hjalp dem til å mestre sykdommen bedre. Noen forskere går lenger i troen på humor, og mener at det faktisk kan kurere sykdom samt hjelpe folk til å holde seg friske. Menneskers sans for humor er en del av deres personlighet, men også humor kan man øve seg i.

Psykologisk behandling

- Hvis bestemte personlighetstrekk kan øke risikoen for sykdom, kan da psykologisk behandling hjelpe mot sykdommen?

- Ja, det ser slik ut. I en studie fra 1989 som omfattet kvinner med brystkreft, ble kvinnene slumpmessige delt i to grupper. Behandlingsgruppen fikk ukentlig psykologisk gruppeterapi i ett år, mens kontrollgruppen ikke fikk noe slikt tilbud. De som hadde gått i terapi levde dobbelt så lenge som de i kontrollgruppen, så her ble konklusjonen at terapien var årsak til at kvinnene levde lenger.

- Kan man påvirke et sykdomsforløp med viljen, for eksempel bestemme seg for å bli frisk når man er syk?

- Til en viss grad kan man det; det finnes sikre data på at folk som tror de skal bli friske, blir friske, og at folk som tror de skal bli syke, blir syke. Så lenge man bevarer sin optimisme og sitt gode humør, er det i hvert fall positivt for helsetilstanden.
Men sykdom er ikke er noens ”skyld”. Vi kan bryte ned helsen vår med en usunn livsstil; i dag vet vi at livsstilfaktorer som usunn kost, røyking, alkoholbruk og mangel på mosjon spiller langt større rolle for helsen enn psykiske faktorer. Men den genetiske arven vi har fått kan ikke forandres. Ikke alle har fått like gode lodd i livet – og selv om mange sykdommer kan forebygges med en sunn livsstil, gjelder det på langt nær alle.

Slik mestrer du stress

Fordi vi alle opplever stress iblant, blir det viktigste ikke å unngå stress, men å lære seg å mestre det. I dag vet vi at de som har lært seg å mestre stress, har større mulighet for å holde seg friske, sannsynligvis fordi de ikke får samme negative belastning på immunapparatet som de som takler stress dårligere.

Stress og mestring står i et slags motsetningsforhold til hverandre fordi økt mestring gir mindre stress. Jo flere ressurser du har, desto mindre sårbar er du og jo større mestringsevne har du.

- Hva er de viktigste mestringsressursene?

- Forskere har utarbeidet en liste over mestringsressurser, og nevner bl.a. materielle ressurser, helse og energi, positive holdninger, sosial støtte, mestringstro og åndelig støtte. Generelt er det funnet sterkest effekt av fysisk aktivitet, sosial støtte og personlig tiltro til egen kontroll. Evnen til å mestre situasjoner er også avhengig av de helseressurser vi har. Har du en god helse og en sunn livsstil, har du mer å stå imot med når du møter belastninger. Å finne riktig balanse mellom arbeid og fritid, sette av tid til å mosjonere osv. er derfor gode helseinvesteringer. En positiv holdning og tro på at man kan ta kontroll med livet sitt, er en viktig mestringsressurs. Dette vil bla. påvirke helseatferden; tror du at du kan bedre din helse ved å leve sunt, er du mer motivert for å gjøre det enn om du opplever at helse og sykdom er noe som ligger utenfor din kontroll. Med sosial støtte menes gode venner og et godt sosialt nettverk. Åndelig støtte må også betraktes som en buffer, det referer oftest til en persons tro på at Gud eller et høyere vesen er i stand til å hjelpe en, og kanskje også ta kontrollen når det røyner på som verst.

- Hvorfor er mestring så viktig?

- Det å være menneske innebærer å ha ønsker og mål, og mye av det vi gjør her i livet er rettet inn mot å oppnå disse ønskene og målene. Derfor er det viktig at vi har følelsen av å ha kontroll over oppnåelsen av målene. Felles for alle mennesker som oppsøker hjelp for sine psykiske problemer, er at de opplever mangel på mestring på ulike områder av livet sitt.

- Men hvis jeg lever i en vanskelig situasjon som jeg ikke finner ut av, for eksempel om jeg har en voldelig partner eller en vanskelig jobbsituasjon?

- Lever man i situasjoner som setter en i konstant stress- eller alarmberedskap, bør en snarest endre sin livssituasjon. Kanskje vil dette innebære en skilsmisse, flytting eller det å skifte jobb. Mange greier ikke dette på egen hånd, og da er sosial støtte i form av venner eller offentlige hjelpeapparat godt å ha.

Mennesket er en helhet

- En del mennesker synes å handle etter en grunnantakelse om at de er syke inntil det motsatte er bevist, mens andre antar at de er friske til det motsatte er bevist. De som tilhører den første gruppen går ofte til lege, og ofte ubegrunnet. I den andre gruppen går mange til lege heller for sjelden enn for ofte, sier Geir Arild Espnes.

- Mange går til lege med symptomer som skyldes plager legen ikke kan hjelpe dem med. Da vil legen ofte føle seg forpliktet til å behandle symptomene, og det fører til at en del får behandling for symptomer heller enn for den egentlige årsaken. Det viktige budskapet er at en sykdom sjelden er bare organisk i sin årsak, og at sykdom sjelden gir bare organiske plager. Alt i mennesket henger sammen. Moderne mennesker må derfor tenke på seg selv som en helhet, og også i større grad enn før, som en del av det sosiale og fysiske miljøet de lever i.

Søk-lege-signaler

Føler du deg syk over lenger tid, eller merker du spesielle forandringer i kropp eller sinn som du er engstelig for, bør du gå til lege. Tenk først gjennom hva du tror kan være årsak til symptomene dine. Har du et dårlig forhold til noen av dine nærmeste eller til kollegaene dine? Har du vansker med å mestre hverdagen?

Ved det første møtet med legen bør du fortelle både om plagene du har – og om det du selv mener kan være grunnen. Dette vil hjelpe både deg og legen til å finne årsakene, og først når de er funnet, kan du få god og grundig behandling.

Publisert:2008


Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege, hvordan behandle?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi spesielt anbefaler.


Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook