Rus og oppdragelse
Amanuensis Øystein Henriksen ved Høyskolen i Bodø intervjuet av Gudrun
Vinsrygg
Hvordan
kan vi oppdra ungdommene våre slik at vi er med å utsette deres
rusdebut, senke det gjennomsnittlige alkoholkonsumet, forebygge misbruk –
og hindre bruk av illegale rusmidler? I boka Ikke som jeg gjør, men som
jeg sier (Tano Aschehoug 2000) tar Øystein Henriksen for seg hvordan
foreldre håndterer temaet rus i oppdragelsen av barna.
- Ikke som jeg
gjør, men som jeg sier… Allerede i tittelen på boka antyder
du et paradoks og en konflikt mellom teorier og praksis…
- Rusoppdragelse
handler både om formidling av kunnskaper om rus – og om den kunnskapen
foreldrene gir barna ved sitt eksempel, sier Øystein Henriksen, sosionom
og cand. siciol. og førstelektor ved utdanningen for barnevernpedagoger,
Høyskolen i Bodø. – Det er nemlig mange kontraster i vår
ruskultur som gir muligheter for smertefulle møter med seg selv.
Han eksemplifiserer
med historien om foreldre som har selskap og har drukket en del alkohol da telefonen
ringer og lederen i fritidsklubben ber dem komme og hente sin 15-årige
datter som er sterkt beruset. Ikke akkurat noen gunstig situasjon som utgangspunkt
for en samtale om rus.
Forskning har vist
at barn som får servert alkohol av sine foreldre, drikker mer enn andre
barn, og at rusmisbruk blant foreldre har negative konsekvenser på mange
områder av barnes liv. Men rusoppdragelse er noe det har vært forsket
lite på, og som vi ennå ikke vet så mye om. Kunnskap om rus
formidles til barn gjennom hele oppveksten, men som tema i oppdragelsen er det
sterkest knyttet til ungdomstiden. Det er derfor rimelig å beskrive rusoppdragelsen
som en del av ungdomsoppdragelsen.
Hvem
er påvirkerne?
- Noen
barn opplever at alkohol er knyttet til fest og feiring, god mat og gode venner.
Andre barn opplever at alkoholbruk er knyttet til fjernhet, personlighetsforandring,
slåssing og vold. Rusbruk er et paradoks – på den ene siden
opphøyet og godtatt, på den andre siden forbundet med fornedring
og bedrøvelige følger. I vårt samfunn har vi bestemte kriterier
for når alkohol er noe positivt og når det er negativt. Rusoppdragelse
blir derfor en stor utfordring.
- Handler
det bare om alkohol, eller også om andre former for rus?
- Alkohol er fremdeles
det mest brukte rusmiddelet, og narkotikabruk er fortsatt et fremmed fenomen
for de fleste foreldre. Men det finnes en kobling mellom disse – og også
mellom sigarettrøyking og rusbruk. Ungdom som røyker, er gjerne
de første til å forsøke alkohol. Det er svært få
unge som begynner med narkotika uten å være røykere og uten
å ha forsøkt alkohol.
- Er det
først og fremst foreldrene som lærer barna om rus? Er det ikke
mer vennene, skolen, mediene og samfunnet for øvrig?
- Barn og unge
lærer sine rusvaner gjennom det de ser og hører fra voksne, og
gjennom egen utprøving blant jevnaldrende. Det grunnleggende særtrekket
i vår kultur er at barn utelukkes fra de voksnes bruk av rusmidler, og
rusfellesskap mellom foreldre og barn er ikke godtatt verken i vanlige familier
eller i misbrukerfamilier.
Men barna påvirkes
også av skolen og av trender i samfunnet. Å forstå dette samspillet
er viktig når man skal utforme tiltak som regulerer rusbruk for å forebygge rusproblemer.
Øystein
Henriksen har bl.a. undersøkt seks familier med ulike livssituasjoner
for å kunne beskrive typiske trekk ved kommunikasjon og samspill om rus
i familien. Det handler både om gifte, samboende og enslige foreldre,
og forhold til rus fra total avholdenhet, måtehold, misbruk og forhenværende
misbruk. Foreldrene kan beskrives som styrende eller likegyldige, og kommunikasjonen
om rus ble formidlet både gjennom tale og taushet. Henriksen fant at et
åpent kommunikasjonsmønster med fleksibel tilpasning og utprøving
av de unges alkoholbruk, og med tydelig grensesetting, virket gunstig. Der kommunikasjonen
mellom foreldre og barn var mer lukket, og der foreldrene var for mye eller
for lite strukturerte og styrende, var negativt.
Farlig,
farlig
Studier viser at 98 % av norske foreldre sier at de har snakket med sine barn
om rus. Det som kanskje er et paradoks er at 54 % av barna sier at de har snakket
med sine foreldre om dette. Forskjellen mellom foreldrenes og barnas oppfattelse
av russamtale, skyldes nok først og fremst ulik definisjon på hva
samtale er.
- Men hva
snakker de om?
- Først
og fremst helsefaren ved alkoholbruk, advarsler mot å prøve narkotika,
faren for avhengighet, kontrolltap og faren for å komme ut for ulykker.
De snakker også om aldersgrenser for alkoholbruk, hvor mye det er normalt
å drikke og om foreldrenes forhold til alkohol. Sjeldnere er det snakk
om foreldrenes opplevelse av rus og om positive sider ved alkoholbruk. Dette
formidles meget sjelden gjennom oppdragelsen. Det er i stedet noe de unge observerer
selv, eller opplever i jevnalderfellesskapet. Slik er det både i vanlige
familier og i misbrukerfamilier.
- Er de
fleste foreldre bekymret for de unges alkoholbruk?
- Ja, 8 av 10 foreldre
har bekymringer, en fjerdedel er meget bekymret.
- Hva vet
egentlig foreldre om sine tenåringers alkoholbruk?
- Undersøkelser
viser at 76 prosent av 8.klassinger har forsøkt alkohol. Noen har drukket
bare et par slurker, andre har drukket seg fulle. Men foreldrene vet ikke dette,
studier viser at bare 8 % vet at barnet har drukket, 26 % tror ikke barnet har
drukket og hele 65 % er sikre på at deres barn ikke har drukket alkohol.
Dette misforholdet tyder på manglende kommunikasjon om rus mellom foreldre
og barn. Det er først og fremst jevnaldrende ungdommer som opplever og
snakker om rus.
De
beskyttende faktorene
Både
biologisk slektskap og daglig samvær har betydning for barns læring
av rusvaner – det samme har vennskap. Vi ser også en overgang fra
et kjønnsdelt til et mer kjønnslikt rusbrukmønster.
- Hva er
de viktigste beskyttende faktorene for at et ungt menneske ikke skal havne i
rusmisbruk?
- Genetiske faktorer
kan man ikke gjøre så mye med, men et vel integrert barn som vokser
opp i et stabilt og kjærlig miljø, som trives på skolen,
har mange venner og høye ambisjoner i forhold til utdannelse er positivt.
Å ferdes i gode ungdomsmiljøer virker også beskyttende.
- Hvordan kan foreldre
snakke med sine barn om rusmidler på en slik måte at det virker
til å utsette de unges rusdebut, senke gjennomsnittlig alkoholkonsum,
hindre problemutvikling knyttet til rusbruk – og hindre bruk av illegale
rusmidler?
- Det viktigste
er ar foreldrene er bevisste på at alkohol står på de unges
”dagsorden”. Det er derfor bra om foreldrene klarer å være
noenlunde på høyde med de unges erfaringer. Jeg tror generelt at
foreldre kan være mer åpne om sitt eget forhold til rusbruk, men
det er også bra å være klar over at det ikke er foreldrenes
behov for å forklare, kanskje unnskylde, sine egne handlinger som er tema.
Fokus må være på hva de unge i ulike aldre er opptatt av.
Dette dreier seg også om den vanskelige balansen mellom åpenhet
og grensesetting. Jeg tror at mer kontakt med foreldrene til barnas venner er
til stor nytte her. Det gir bl.a. en mulighet til å gi et bedre svar til
egne barn om hva ”alle andre får lov til”. Alkoholbruk er
en del av vår kultur, noe vi kommer i kontakt med og må forholde
oss til enten vi ønsker det eller ikke. Det er derfor en viktig faktor
vi ikke kan overse i oppdragelsen, sier Førstelektor Øystein Henriksen.
– Enten vi selv bruker alkohol eller ikke, og enten vi snakker eller tier
om rusbruk, formidler vi holdninger om alkohol til våre barn og unge.
Å være et godt eksempel, lytte til ungdommene og svare på
deres spørsmål, og å gi saklig informasjon om rusmidler bør
være en del av oppdragelsen.
Oppdatert: 2007
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
