Lever du med en rusavhengig?
Psykolog
Kari Lossius intervjuet av Gudrun Vinsrygg
Kvinner som
lever med menn som er rusavhengige, bruker ofte mye tid og krefter på
å skjule hans rusproblem. Dette medvirker til at mannen kan fortsette
å ruse seg, mens kvinnen som ikke får ham til å slutte, blir
isolert, føler skam over å mislykkes, og mister troen på
seg selv. Men en ting lykkes hun gjerne med - å skjule mannens rusproblem
så godt at familie og venner ikke tror henne når hun prøver
å be om hjelp.
Lise og Cecilie
lever sammen med rusavhengige menn. Lise møtte lite forståelse
da hun etter lang tid forsøkte å snakke med venner om mannens rusproblem.
Hun hadde prøvd å skjule det så lenge, og de trodde henne
ikke. Han virket da så kjekk, og han kunne vel ikke misbruke alkohol han
som hadde en slik ansvarsfull og prestisjefylt stilling? Cecilie våget
aldri å snakke med noen om at mannen hennes drakk. Hun trodde ikke at
noen ville forstå henne. For henne var mannens alkoholforbruk så
skammelig, og det var et stadig nederlag at hun ikke fikk ham til å slutte.
Hun visste også at om hun forlot ham, ville han havnet på gaten,
noe hun ikke kunne ta ansvar for eller leve med.
Kjennetegnene
- Hvordan kan
jeg vite om min mann er rusavhengig?
- Når det
gjelder alkohol, bruker ni av ti nordmenn dette, men bare mellom 10 og 20 %
får et rusproblem, sier Kari Lossius, psykolog og klinikksjef ved Stiftelsen
Bergensklinikkene i Bergen. - Lurer du på om han har et alkoholproblem,
er det sannsynligvis grunner for bekymringen.
- Men hvor mye
er mye når det gjelder alkoholbruk?
- Det finnes ingen
nedre grense, og det er heller ikke mulig å fastsette en øvre grense
og si at drikker han så mye så er han alkoholiker. Det er konsekvensene
av drikkingen hans det kommer an på. Faresignalene er at han drikker når
andre ikke drikker, drikker mer enn andre, bruker alkohol som medisin og drikker
for å dempe angst, tunge tanker, for å få sove eller for å
orke hverdagen, drikker mer alkohol enn tidligere for å få samme
virkning, har vansker med å slutte når han har begynt å drikke,
mister kontrollen når han har drukket, dummer seg ut eller får blackout,
eller at andre kommenterer at han drikker for mye. En rusavhengig tåler
alkohol bedre enn andre. Det er heller ikke fysiske symptomer som først
og fremst kjennetegner et alkoholproblem. Slike skadevirkninger kommer mye senere
enn samhandlingsskadene: partneren hans, barna hans og jobben hans tåler
mindre alkohol enn leveren. Kroppen hans kan kanskje greie tusen fyllekuler,
men det kan ikke menneskene rundt ham.
Dårlig selvbilde
Når du lever
sammen med en mann du må ta spesielle hensyn til, og der ting ikke blir
bra uansett hva du foretar deg, skjer det noe med selvbildet ditt.
- Som kvinner er
vi ofte så ivrige etter å lykkes med våre relasjoner, sier
Kari Lossius.
- Når de ikke blir så bra som vi ønsker, begynner vi å
ordne opp og forsøke å forandre oss. Når mannen drikker,
blir ikke relasjonen bedre, du endrer deg enda mer - og kommer inn i en ond
sirkel: forholdet og situasjonen blir bare verre og verre. Til slutt er det
ikke den rusavhengige, men de pårørende som sitter med problemet
og lidelsestrykket. En mann som ruser seg, ødelegger relasjonen til deg.
Og det du da vanligvis prøver å gjøre, er å reparere
den. Du setter i gang med å ordne ting på egen hånd; beskytter,
skjuler, tømmer ut spriten, lyver, omskriver og bortforklarer for familie
og venner. Du ringer til arbeidsgiveren hans og sier at han har fått influensa
når han ligger full eller fyllesyk i sengen. Du er politi for å
beskytte ham, akuttsykepleier når han er i ferd med å bli edru,
psykolog og sosialarbeider når han angrer og trenger trøst og forståelse.
...
Vanskelig å snakke om
- Hvorfor er
det så vanskelig å fortelle andre hvordan man har det?
- For mange er
rusmisbruk noe som foregår innenfor husets fire vegger, og så lager
de en fasade utad. Dermed har man satt opp et stengsel mellom seg og utenomverdenen,
et stengsel som det kan være vanskelig å komme gjennom både
fra innsiden og fra utsiden.
Cecilie opplevde det slik. Hun levde med en mann som misbrukte alkohol, og ville
ikke at noen skulle vite hvordan hun egentlig hadde det, for da ville de også
se hennes nederlag: at hun ikke lyktes å få mannen til å slutte
å drikke. De som sto utenfor så jo bare den vellykkede fasaden,
de hadde sannsynligvis aldri sett mannen så beruset eller så dårlig
som Cecilie hadde gjort. Derfor ville det blitt veldig vanskelig for dem å
forstå.
I likhet med Cecilie opplever mange kvinner en enorm skamfølelse over
det som skjer. De isolerer seg, føler at de alene har ansvaret for å rydde opp, og kjenner seg helt alene med problemet.
- Hvilke reaksjoner
møter kvinner som forteller at mannen har rusproblemer?
- Ofte har andre
hatt en anelse om det som foregikk, men ikke alltid. Lise ble, som vi hørte,
ikke trodd. Hun har sannsynligvis lykkes så godt med å skjule hans
problem, at hun ikke får noen støtte når hun prøver
å ta stengselet til side. Andre opplever at vennene prøver å ordne opp for dem, gjerne ved
å be dem skille seg.
- Men er ikke
det et godt råd?
- Nei, det er kanskje
det verste man kan si til en kvinne som lever i en slik relasjon. Det lyder
enkelt for andre og er sikkert godt ment. Men det et godt råd at man
ikke skal gi gode råd med mindre man har vært i samme situasjon
selv. Først da vet man hvor vanskelig ting er.
- Hvorfor er
det så problematisk å skille seg fra en rusavhengig?
- Det er ingen
forbindelser som er så vanskelige å bryte ut av som plagsomme og
kompliserte forhold. Tenk deg å være gift med en rusavhengig i
20 år. I alle disse årene har du forsøkt å få
ham til å slutte etter alle kunstens regler. Du har investert så
mye tid og krefter, og så mye av deg selv. Da er det både bittert
og sårt å gi opp og innrømme at du ikke fikk det til.
- Og så
hører vi jo stadig at "han er så snill når han er edru".
Veier disse "snille" stundene opp for alle vanskene?
- Rusavhengige
er ikke snillere enn andre folk, og i et moralsk perspektiv er de jo "slemme".
Jeg tror ikke de "snille" stundene veier opp for alle nederlagene,
men kontrastene blir så store. Mange opplever at den rusavhengige sier at
nå skal han ikke ruse seg mer, og du tror ham fordi du vil så gjerne
tro. Det står alltid så mye tilbake å ønske i et slikt
forhold, og i dette tomrommet plasseres alle drømmene om hvordan forholdet
kunne vært hvis han bare ikke drakk. Det er disse drømmene det
er så vanskelig å gi slipp på. Dessuten føler de fleste
kvinner et veldig ansvar for sin rusavhengige mann. For hvordan skal det gå
med ham, hvor skal han bo og hvordan skal ha få mat om jeg går min
vei? Cecilie var sikker på at hennes mann kom til å havne på
gaten og gå til grunne om hun forlot ham, et ansvar hun ikke kunne leve
med.
Her er de gode rådene
Hvis du lever med
en mann som er rusavhengig, bør du reagere.
For det første:
ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Landet er oppdelt i syv kompetansesentre
når det gjelder rusomsorg: Nordlandklinikken i Narvik,
Vestmo behandlingssenter i Ålesund, Bergensklinikkene i Bergen, Rogaland A-senter Stavanger, Rusmiddeletaten
Kompetansesenter i Oslo, Sanderud sykehus i Hamar og Borgestadklinikken i Skien. Du kan også se i
telefonkatalogens søkeordregister (lengst fremme) under Rusvern eller
Rusmiddelinstitusjoner. Alle disse stedene kan du få snakke med noen,
gjerne på telefon og gjerne anonymt for å få råd om
hva du kan gjøre. For det andre: Skaff deg et nettverk du kan stole på.
Det kan være gode venninner, en eller flere i familien eller en behandler.
Du trenger noen som er til stede, som er hensynsfull, som kan hjelpe deg med
praktiske ting, og som kan hjelpe deg til å få tro nok på
deg selv slik at du kan begynne å stille krav i stedet for bare å
yte. Noen behandlingsinstitusjoner har behandlingstilbud for pårørende,
enten som enkeltbehandling eller i grupper. Spør om det finnes et slikt
tilbud ved institusjonen du henvender deg til. Al-Anon kan også være
et slikt nettverk, det er en internasjonal organisasjon for pårørende
til rusmisbrukere, du finner dem i telefonkatalogen. Det viktigste er at de
du henvender deg til er noen du er så trygg på at du kan snakke
åpent med dem - uten at de fordømmer deg eller kommer med enkle
løsninger, og at de kan hjelpe deg til å sortere tankene dine slik
at du etter hvert får tro på deg selv.
For det tredje må du lære å flytte fokuset fra mannen til
deg selv og til eventuelle barn. Det er en vanskelig og sår prosess, men
den er helt nødvendig for at du skal få et selvstendig og godt
liv.
- Å kvitte
seg med fokuset på mannen, på den evige påpassingen og med
angsten som ligger på toppen av den stadige alarmberedskapen tar tid,
sier Kari Lossius.
- Skyldfølelsen
skal også flyttes; mange har en ide om at det er deres skyld at mannen
ruser seg, for det har de ofte fått høre. Men det er ikke din skyld
at mannen din er rusavhengig. Jeppe drakk angivelig fordi Nille var så
vanskelig - men sannheten er at Jeppe drikker fordi han har et rusproblem. Han
har en alvorlig lidelse som han ikke alltid har kontroll over. Men det finnes
en vei ut av uføret, og for de fleste med et alvorlig rusproblem, bør
kanskje totalavhold være målet.
Veiledningssenter for pårørende til rusmiddelavhengige
Tilbyr faglig veiledning på telefon, timeavtale og kurs for pårørende. Har også uformelle treff en gang i måneden der du kan møte andre pårørende.
Senteret drives av Norske Kvinners sanitetsforening.
Les mer på Veiledningssenteret.no.
Publisert: 29.09.02
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
