Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Lever du med en rusavhengig?

Psykolog Kari Lossius intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Kvinner som lever med menn som er rusavhengige, bruker ofte mye tid og krefter på å skjule hans rusproblem. Dette medvirker til at mannen kan fortsette å ruse seg, mens kvinnen som ikke får ham til å slutte, blir isolert, føler skam over å mislykkes, og mister troen på seg selv. Men en ting lykkes hun gjerne med - å skjule mannens rusproblem så godt at familie og venner ikke tror henne når hun prøver å be om hjelp.

Lise og Cecilie lever sammen med rusavhengige menn. Lise møtte lite forståelse da hun etter lang tid forsøkte å snakke med venner om mannens rusproblem. Hun hadde prøvd å skjule det så lenge, og de trodde henne ikke. Han virket da så kjekk, og han kunne vel ikke misbruke alkohol han som hadde en slik ansvarsfull og prestisjefylt stilling? Cecilie våget aldri å snakke med noen om at mannen hennes drakk. Hun trodde ikke at noen ville forstå henne. For henne var mannens alkoholforbruk så skammelig, og det var et stadig nederlag at hun ikke fikk ham til å slutte. Hun visste også at om hun forlot ham, ville han havnet på gaten, noe hun ikke kunne ta ansvar for eller leve med.

Kjennetegnene

- Hvordan kan jeg vite om min mann er rusavhengig?

- Når det gjelder alkohol, bruker ni av ti nordmenn dette, men bare mellom 10 og 20 % får et rusproblem, sier Kari Lossius, psykolog og klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene i Bergen. - Lurer du på om han har et alkoholproblem, er det sannsynligvis grunner for bekymringen.

- Men hvor mye er mye når det gjelder alkoholbruk?

- Det finnes ingen nedre grense, og det er heller ikke mulig å fastsette en øvre grense og si at drikker han så mye så er han alkoholiker. Det er konsekvensene av drikkingen hans det kommer an på. Faresignalene er at han drikker når andre ikke drikker, drikker mer enn andre, bruker alkohol som medisin og drikker for å dempe angst, tunge tanker, for å få sove eller for å orke hverdagen, drikker mer alkohol enn tidligere for å få samme virkning, har vansker med å slutte når han har begynt å drikke, mister kontrollen når han har drukket, dummer seg ut eller får blackout, eller at andre kommenterer at han drikker for mye. En rusavhengig tåler alkohol bedre enn andre. Det er heller ikke fysiske symptomer som først og fremst kjennetegner et alkoholproblem. Slike skadevirkninger kommer mye senere enn samhandlingsskadene: partneren hans, barna hans og jobben hans tåler mindre alkohol enn leveren. Kroppen hans kan kanskje greie tusen fyllekuler, men det kan ikke menneskene rundt ham.

Dårlig selvbilde

Når du lever sammen med en mann du må ta spesielle hensyn til, og der ting ikke blir bra uansett hva du foretar deg, skjer det noe med selvbildet ditt.

- Som kvinner er vi ofte så ivrige etter å lykkes med våre relasjoner, sier Kari Lossius.

- Når de ikke blir så bra som vi ønsker, begynner vi å ordne opp og forsøke å forandre oss. Når mannen drikker, blir ikke relasjonen bedre, du endrer deg enda mer - og kommer inn i en ond sirkel: forholdet og situasjonen blir bare verre og verre. Til slutt er det ikke den rusavhengige, men de pårørende som sitter med problemet og lidelsestrykket. En mann som ruser seg, ødelegger relasjonen til deg. Og det du da vanligvis prøver å gjøre, er å reparere den. Du setter i gang med å ordne ting på egen hånd; beskytter, skjuler, tømmer ut spriten, lyver, omskriver og bortforklarer for familie og venner. Du ringer til arbeidsgiveren hans og sier at han har fått influensa når han ligger full eller fyllesyk i sengen. Du er politi for å beskytte ham, akuttsykepleier når han er i ferd med å bli edru, psykolog og sosialarbeider når han angrer og trenger trøst og forståelse. ...

Vanskelig å snakke om

- Hvorfor er det så vanskelig å fortelle andre hvordan man har det?

- For mange er rusmisbruk noe som foregår innenfor husets fire vegger, og så lager de en fasade utad. Dermed har man satt opp et stengsel mellom seg og utenomverdenen, et stengsel som det kan være vanskelig å komme gjennom både fra innsiden og fra utsiden.

Cecilie opplevde det slik. Hun levde med en mann som misbrukte alkohol, og ville ikke at noen skulle vite hvordan hun egentlig hadde det, for da ville de også se hennes nederlag: at hun ikke lyktes å få mannen til å slutte å drikke. De som sto utenfor så jo bare den vellykkede fasaden, de hadde sannsynligvis aldri sett mannen så beruset eller så dårlig som Cecilie hadde gjort. Derfor ville det blitt veldig vanskelig for dem å forstå.

I likhet med Cecilie opplever mange kvinner en enorm skamfølelse over det som skjer. De isolerer seg, føler at de alene har ansvaret for å rydde opp, og kjenner seg helt alene med problemet.

- Hvilke reaksjoner møter kvinner som forteller at mannen har rusproblemer?

- Ofte har andre hatt en anelse om det som foregikk, men ikke alltid. Lise ble, som vi hørte, ikke trodd. Hun har sannsynligvis lykkes så godt med å skjule hans problem, at hun ikke får noen støtte når hun prøver å ta stengselet til side. Andre opplever at vennene prøver å ordne opp for dem, gjerne ved å be dem skille seg.

- Men er ikke det et godt råd?

- Nei, det er kanskje det verste man kan si til en kvinne som lever i en slik relasjon. Det lyder enkelt for andre og er sikkert godt ment. Men det et godt råd at man ikke skal gi gode råd med mindre man har vært i samme situasjon selv. Først da vet man hvor vanskelig ting er.

- Hvorfor er det så problematisk å skille seg fra en rusavhengig?

- Det er ingen forbindelser som er så vanskelige å bryte ut av som plagsomme og kompliserte forhold. Tenk deg å være gift med en rusavhengig i 20 år. I alle disse årene har du forsøkt å få ham til å slutte etter alle kunstens regler. Du har investert så mye tid og krefter, og så mye av deg selv. Da er det både bittert og sårt å gi opp og innrømme at du ikke fikk det til.

- Og så hører vi jo stadig at "han er så snill når han er edru". Veier disse "snille" stundene opp for alle vanskene?

- Rusavhengige er ikke snillere enn andre folk, og i et moralsk perspektiv er de jo "slemme". Jeg tror ikke de "snille" stundene veier opp for alle nederlagene, men kontrastene blir så store. Mange opplever at den rusavhengige sier at nå skal han ikke ruse seg mer, og du tror ham fordi du vil så gjerne tro. Det står alltid så mye tilbake å ønske i et slikt forhold, og i dette tomrommet plasseres alle drømmene om hvordan forholdet kunne vært hvis han bare ikke drakk. Det er disse drømmene det er så vanskelig å gi slipp på. Dessuten føler de fleste kvinner et veldig ansvar for sin rusavhengige mann. For hvordan skal det gå med ham, hvor skal han bo og hvordan skal ha få mat om jeg går min vei? Cecilie var sikker på at hennes mann kom til å havne på gaten og gå til grunne om hun forlot ham, et ansvar hun ikke kunne leve med.

Her er de gode rådene

Hvis du lever med en mann som er rusavhengig, bør du reagere.

For det første: ta kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Landet er oppdelt i syv kompetansesentre når det gjelder rusomsorg: Nordlandklinikken i Narvik, Vestmo behandlingssenter i Ålesund, Bergensklinikkene i Bergen, Rogaland A-senter Stavanger, Rusmiddeletaten Kompetansesenter i Oslo, Sanderud sykehus i Hamar og Borgestadklinikken i Skien. Du kan også se i telefonkatalogens søkeordregister (lengst fremme) under Rusvern eller Rusmiddelinstitusjoner. Alle disse stedene kan du få snakke med noen, gjerne på telefon og gjerne anonymt for å få råd om hva du kan gjøre. For det andre: Skaff deg et nettverk du kan stole på. Det kan være gode venninner, en eller flere i familien eller en behandler. Du trenger noen som er til stede, som er hensynsfull, som kan hjelpe deg med praktiske ting, og som kan hjelpe deg til å få tro nok på deg selv slik at du kan begynne å stille krav i stedet for bare å yte. Noen behandlingsinstitusjoner har behandlingstilbud for pårørende, enten som enkeltbehandling eller i grupper. Spør om det finnes et slikt tilbud ved institusjonen du henvender deg til. Al-Anon kan også være et slikt nettverk, det er en internasjonal organisasjon for pårørende til rusmisbrukere, du finner dem i telefonkatalogen. Det viktigste er at de du henvender deg til er noen du er så trygg på at du kan snakke åpent med dem - uten at de fordømmer deg eller kommer med enkle løsninger, og at de kan hjelpe deg til å sortere tankene dine slik at du etter hvert får tro på deg selv.

For det tredje må du lære å flytte fokuset fra mannen til deg selv og til eventuelle barn. Det er en vanskelig og sår prosess, men den er helt nødvendig for at du skal få et selvstendig og godt liv.

- Å kvitte seg med fokuset på mannen, på den evige påpassingen og med angsten som ligger på toppen av den stadige alarmberedskapen tar tid, sier Kari Lossius.

- Skyldfølelsen skal også flyttes; mange har en ide om at det er deres skyld at mannen ruser seg, for det har de ofte fått høre. Men det er ikke din skyld at mannen din er rusavhengig. Jeppe drakk angivelig fordi Nille var så vanskelig - men sannheten er at Jeppe drikker fordi han har et rusproblem. Han har en alvorlig lidelse som han ikke alltid har kontroll over. Men det finnes en vei ut av uføret, og for de fleste med et alvorlig rusproblem, bør kanskje totalavhold være målet.

Publisert: 29.09.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook