Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Schizofreni - hvordan forebygge?

Psykiater dr. med. Terje Øiesvold intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Foreløpig kan man gjøre lite for å hindre at nye psykoser oppstår, men forebyggende tiltak i tidlig fase av sykdommen kan minske varighet og alvorlighetsgrad. I et kapittel i boka "Psykisk helse Risikofaktorer og forebyggende arbeid" (Gyldendal akademisk 2000) tar Terje Øiesvold i første rekke for seg forebygging av schizofreni.

Personer med kronisk schizofreni kalles ofte ”psykiatriske langtidspasienter” – en levning fra den tiden schizofrene var innlagt til årelang omsorg i psykiatriske institusjoner.

- Begrepet tilslører hvilke behov denne gruppen har, og hvem som har ansvaret for å imøtekomme disse behovene, mener Terje Øiesvold, privatpraktiserende psykiater i Bodø. – En pasient er en oppgave for helsevesenet, han/hun har primært behov for å bli frisk og skal i første rekke behandles for sykdom. Mange med schizofreni er ikke bare syke, de er også funksjonshemmede, og en funksjonshemmet har behov utover behandling for selve sykdommen. Derfor må også andre instanser dekke de ulike behov som er til stede. Konsekvensene av schizofren sykdom kan være store både for den enkelte, for familien og for samfunnet.

Diagnostikk og utbredelse

- Hva er schizofreni?

- Schizofrene lidelser kjennetegnes av grunnleggende endringer av tenking (vrangforestillinger) og sansing (hallusinasjoner), og ved tilbaketrekking eller avflatet følelsesliv. Det vil være varierende grad av mental funksjonshemming. Det finnes flere undergrupper av schizofrenier avhengig av hvordan symptomene arter seg. Diagnosen schizofreni er i dag knyttet til psykotiske symptomer.

- Hvor ofte forekommer disse sykdommene?

- Ca. 12 000 personer her i landet har schizofreni, og anslagsvis er det 1 % risiko for å få schizofreni i løpet av livet. Disse sykdommene rammer like mange av begge kjønn, men kommer gjerne tidligere hos menn som har noe dårligere sykdomsutsikter enn kvinner. Risikoperioden regnes fra 15 til 45 år, men sykdommen kan komme også etter den tid.

- Hvem er det som får schizofreni?

- Det vet vi veldig lite om, og derfor er sykdommen så vanskelig å forebygge. Det synes å være en genetisk disposisjon (schizofreni i nærmeste familie) som gir en arvelig sårbarhet, men dette er utslagsgivende bare i 15 % av tilfellene. Stressfaktorer som kan utløse sykdommen hos genetisk sårbare individer kan være uheldige oppvekstvilkår, rusmiddelbruk og traumatiske opplevelser.

- Er det noe som virker beskyttende?

- Ja, et godt fungerende sosialt nettverk synes å gi et vern.

Sykdomsforløp

- Hvordan arter sykdommen seg?

- Svært forskjellig, og sykdomsutsiktene er også forskjellige. Omtrent en tredjedel går det bra med, en tredjedel går det tålig bra med, og en tredjedel går det dårlig med. Man kan skille mellom ulike stadier der første stadiet er de nevnte sårbarhets- og stressfaktorene. Andre stadiet kan være en snikende utvikling over måneder og år der den som rammes får en mer og mer underlig og ubestemmelig atferd som ikke passer inn i noen diagnosegruppe. Slik atferd behøver ikke å føre til schizofreni, men kan gjøre det. Tredje fase er den aktive fasen med psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den siste fasen kalles restfasen da symptomene fremdeles er til stede, men ikke lenger er så påtrengende. Vedvarende følelsesmessige symptomer og funksjonshemninger kan inntreffe. Overgangen mellom fasene er ofte glidende.

Behandling

Medisinske eller andre tiltak rettet mot de to første stadiene har som formål å forebygge at psykose oppstår, det som ofte kalles primærforebygging. Funksjonstap kan også inntre før psykose opptrer - så det bør en skjele til. I denne fasen kan det opptre angst, uvanlige sanseopplevelser, underlige trosoppfatninger, sosial tilbaketrekking og avbrutt skolegang (såkalt prodromalfase). Slike symptomer kan ha ulik varighet og ulik alvorlighetsgrad. Om det skal interveneres må være avhengig av hvorvidt det foreligger funksjonstap eller lidelse. Videre er det viktig å være klar over at slike symptomer ikke nødvendigvis trenger å føre til schizofreni. I den grad de fører til problemer bør de behandles og tiltak settes inn uavhengig av spørsmål om senere schizofreni eller ikke, enten det handler om psykososiale støttetiltak eller medikamentell behandling. Ved slike problemer kan det være viktig å koble inn familie med tanke på å utvikle strategier for kommunikasjon og stressmestring. Et annet viktig behandlingsmål er å redusere varighet av ubehandlet psykose. Det er vist at det er samvariasjon mellom varighet av ubehandlet psykose og funksjonsnivå. Selv om det foreløpig ikke er påvist noen klar årsakssammenheng kan en tenke seg at det ikke er bra for et menneske å være psykotisk over lengre tid. Det fører ofte til avbrutt skolegang, at man faller ut av jobb og at nettverket smuldrer opp. Det er derfor et poeng å komme tidlig til med behandling av psykose. Fordi overgangene mellom de ulike stadiene er glidende kan det være uklarhet om både når og hvordan hjelpetiltak skal settes inn. Generelt er det imidlertid grunn til å fremheve at det er bedre med tidlig intervensjon enn "den vente og se holdning" som kan prege deler av hjelpeapparatet.

- Trenger pasienten medikamentell vedlikeholdsbehandling?

- Ja, og i henhold til europeisk standard bør den vare minst ett år ved første psykotiske episode og minst fem år etter tilbakefall.

- Er det nødvendig med psykoterapi?

- Det må vurderes ut fra den enkeltes forutsetninger og behov. Å rammes av en psykose er en personlig katastrofe som rammer selvbilde og identitet, og psykoterapi bør derfor først og fremst rette seg inn mot disse forhold.

Livskvalitet

- En forutsetning for vellykket behandling og rehabilitering er god livskvalitet, sier Terje Øiesvold. – Den svikttilstanden som kan utvikle seg i forløpet av en psykose, representerer et psykisk handikap. På linje med andre funksjonshemmede vil personer med schizofreni kunne ha behov for psykososiale støttetiltak uansett hva slags symptomer de har. De er ofte lite i stand til å ivareta sine egne behov, og da må andre legge til rette for dem.

- Hva slags hjelpetiltak er det snakk om?

- Først og fremst tilrettelegging av bolig med varierende grad av tilsyn - fra døgnet rundt, til mer sporadisk. Boliger som legger til rette for fellesskap, synes å bedre trivselen for de fleste. Det er også nødvendig med tilrettelagt attføring og arbeid. Her vil behovene variere fra person til person, men generelt er det i dag altfor dårlig tilbud om attføringstiltak og vernede arbeidsplasser til denne gruppen i Norge. Tilrettelagt fritidstilbud og opplæringstiltak ved for eksempel dagsentra eller ulike aktivitetsgrupper i regi av helsevesen, frivillige organisasjoner eller andre er også ønskelig. Det samme er mulighet for sosial kontakt – f.eks. som nevnt ved boliger tilrettelagt for dette - og ved besøkstjeneste eller støttekontaktordninger.

- Hvem har ansvaret for slik tilrettelegging?

- Slik lovverket er i dag, er det i første rekke den kommunale helse- og sosialtjenesten, samt skole- og arbeidsmarkedsetaten sitt ansvar.

Oppdatert: Desember 2009

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook