Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Selvhjelp for voldtektsutsatte

Psykolog Atle Dyregrov intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ved siden av tortur er voldtekt av de hendelser som gir flest  psykiske skadevirkninger i form av posttraumatiske problem. Det er derfor viktig for voldtektsutsatte å lære selvhjelpsmetoder for å bli i bedre stand til å takle tiden etter overgrepet. Det handler om  metoder for tankekontroll, noe som også kan brukes om man har opplevd andre traumatiske situasjoner. 

Dr. philos. Alte Dyregrov, psykolog ved Senter for Krisepsykologi i Bergen har samlet selvhjelpsmetoder og er i gang med å lage informasjonsbrosjyrer med gode råd både til kvinner som har vært utsatt for voldtekt – og til deres foreldre og pårørende. Dette skjer i samarbeid med Voldtektsmottaket ved Bergen Legevakt.

- Foranledningen er det stadig stigende antall kvinner vi får henvist fra Bergen legevakt, sier han. – Kanskje er det ikke flere kvinner som blir voldtatt nå enn tidligere, men det er flere som melder fra om voldtekt og som søker hjelp. Ved siden av tortur er voldtekt av de hendelser som gir flest psykiske skadevirkninger i form av posttraumatiske problem. Derfor er det stort behov for informasjon og selvhjelpsråd til de som har vært utsatt.

Unge kvinner mest utsatt

- Hvor stort er problemet?

- Anslagsvis én av ti kvinner blir voldtatt i løpet av livet, det tilsvarer nesten 10 000 kvinner i en by som Bergen.

- Er det flest unge kvinner?

- De fleste er under 30 år, men også eldre kvinner blir voldtatt. De siste årene har vi sett en økning blant unge jenter mellom 15 og 19 år. Flere av disse er voldtatt av jevnaldrende som på en hjemmefest får dem med seg inn på et rom.  Dette var noe jentene aldri trodde kunne hende, og det skjer da også så tidlig i livet at de ikke har utviklet evnen til å skille mellom ”farlige” og ”ufarlige” menn. Å forebygge alle typer voldtekt er derfor svært vanskelig.

- Er noen kvinner mer utsatt for voldtekt enn andre?

- Vi vet at de som har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere har større risiko for å bli voldtatt senere – det er som om gjerningsmennene er i stand til å sanse at de er spesielt sårbare.

- Er overgriperne ofte utlendinger?

- I de fleste av de sakene jeg har vært borti, er det etniske nordmenn som er overgripere. 

- Hva kan kvinner selv gjøre for ikke å bli voldtatt?

- Det er menn som er ansvarlige for å kontrollere sin seksualitet og sin tendens til voldsutøvelse, derfor ligger ikke løsningen i at kvinner skal innskrenke sin livsstil. Men det finnes naturligvis vanlige tiltak for å passe seg: ikke ruse seg så en ikke kan ta vare på seg selv, ikke gå alene på mørke steder, og å passe på at ingen putter noe i glasset når en er ute. Det siste skjer stadig oftere både på feriesteder og her hjemme, og gjengvoldtekter etter en slik hendelse er ikke uvanlig. Det jentene får i glasset, gjør at de husker lite av voldtekten, minnet blir broket og de husker kanskje bare brokker av det som har skjedd. Dermed blir det vanskelig å rekonstruere hendelsen og få helhet i den. De vet at noe har skjedd, men ikke hva – og å leve med fantasien om hendelsen gjør bearbeidelsen ekstra vanskelig.

Kroppen glemmer ikke

Men kroppen husker hva som skjedde og gir sine klare signaler.

- Hva er de vanligste plagene etter en voldtekt?

- Noen får fysiske plager som bekkensmerter, kløe i underlivet, eller mer ubestemte smerter. De fleste får problem med nærhet og intimitet - og har de kjæreste, er forholdet ofte truet etter voldtekten, eller de har vansker med å inngå nye kjæresteforhold. Nesten alle reagerer på visse berøringer som når noen kommer innpå dem bakfra eller plutselig legger armene rundt dem. Behovet for å ha kontroll er stort, noe som forutsetter at omgivelsene må ta spesielle hensyn.

En kvinne i 30-årene som ble voldtatt som 17-åring fortalte at hun fremdeles stivner til når barna hennes kommer løpende mot henne og tar henne rundt beina slik små barn ofte gjør. Jeg har også møtt kvinner som ikke våget å gå inn i en eneste mannlig relasjon etter voldtekten. Vanskeligst er likevel den angst og frykt voldtektsutsatte opplever i ettertid. Når livet vårt trues, blir fareberedskapen senere svært høy. Den økte alarmberedskapen gjør at alarmklokkene til en som har vært utsatt for voldtekt vil ringe lenge før andres alarmklokker – det blir vanskelig å slappe av. I tillegg har de fleste unngåelsesreaksjoner, de forsøker å unngå ting som minner om overgriperen og overgrepsituasjonen – noe som kan bli svært begrensende.

- Får alle problem etter en voldtekt?

- Det er naturligvis stor spennvidde i hvordan kvinner opplever en voldtekt. Noen få kommer gjennom opplevelsen uten psykiske men, men langt de fleste strever over tid, noen med livslange skader.

Minneutløsere

- Der er noen følgetilstander etter voldtekt som man aldri blir kvitt, de vil alltid være med på lasset, sier Atle Dyregrov. - Et minne kan ikke helt slettes fordi både kropp og sjel er konstruert for tidlig å oppdage fare. Har en først opplevd en voldtekt, er det naturlig at en livet ut reagerer raskere på trusler enn andre.

Men det finnes metoder for å bli kvitt, dempe eller få kontroll på det vi kaller traumatiske påminnere.

- Hva er traumatiske påminnere?

- Opplevelser i alle sansekanaler som var til stede da voldtekten skjedde, og som senere kan utløse frykt. Det kan være lukten av etterbarberingsvannet overgriperen brukte, deodoranten hans, bevegelser som ligner overgriperens, kroppslige berøringer som minner om det som har skjedd, at én kommer innpå deg på samme måte – det er tusenvis av små signaler som kan trigge frykten.

Men ved å bruke gode selvhjelpsmetoder kan påtrengende minnebilder dempes, unngåelsesreaksjoner kan avlæres og det finnes gode avslappingsmetoder som kan redusere kroppens høye alarmberedskap.

- Kan disse selvhjelpsmetodene virke positive på lang sikt?

- Vi tror det, og tilbakemeldingene vi får fra voldtektsutsatte kvinner som har fått slik hjelp er at dette har vært veldig nyttig for dem.

Manipulere bilder

- Hvordan kan man ta kontroll over minnebildene?

- Hent frem minnebildene og ta kontroll med dem, i stedet for at de får kontrollere deg. Dette er vanskelig fordi du skal gjøre det motsatte av det du har lyst til, men ved å manipulere bildene, endres de og styrken kan reguleres.

Tenk deg at du sitter ved en dataskjerm. Du henter frem bildene og begynner å manipulere dem: du kan gjøre bildene mindre, flytte dem rundt, bytte dem ut med andre bilder, tone dem ned osv. Et nyttig verktøy er å tenke seg at du ser dem på en tv-skjerm og så slår dem av og på med en fjernkontroll. Når du går inn og gjør noe med minnemateriale i hjernen, tar du kontroll over bildene, forandrer kvaliteten på minnene, svekker dem og tar brodden av dem. Hvis denne metoden ikke virker, kan du forsøke andre. Ta frem de plagsomme bildene – og trekk ned rullegardin foran dem, eller tenk deg at du ser bildene fra siden, at du retter et skarpt lys mot dem osv.
Poenget er at når du forandrer bildene, forandrer du også visse ”minnespor” i hjernen.

- Hva skjer i hjernen når man bruker slike teknikker?

- Vi vet ikke helt hva som skjer, men ved hjelp av moderne billedteknikker der det er mulig å ta ”bilder” av aktiviteten i hjernen, begynner vi å skjønne at det går an å påvirke minnestrukturene direkte.

Hørsel og lukt

- Hva kan gjøres med hørselsminner?

- Tenk deg at du hører disse fra en radio. Da kan du skru ned volumet på hørselsminnene, eller du kan introdusere noe som erstatter dem. Skru for eksempel opp favorittmusikken din slik at den overdøver de plagsomme hørselsminnene.

- Hva kan man gjøre med luktminner?

- Noen er plaget av lukter. Spesielt hvis de har vært tvunget til oralsex har de en kombinasjon av lukt og smaksinntrykk, og da kan de lære metoder for å gjøre noe med det. Mot lukter kan man benytte motlukter. I den første perioden kan man smøre seg med en motlukt i neseborene, bruke sin egen parfyme, eller duftstaker som sprer en duft man liker. En annen teknikk er å øve seg på å framkalle dufter man liker, for eksempel duften av epler eller nyslått høy.

For noen er det ikke selve lukten som er fremtredende, men redselen de får når de kjenner denne luten, for eksempel når de kommer inn i et lokale og kjenner lukten av etterbarberingsvannet som voldsutøveren brukte.

- Hva kan man gjøre for å få kontroll over en slik redsel?

- Metoden kalles desensibilisering og går ut på å gradvis nærme seg denne lukten i trygge situasjoner - til man ikke lenger reagerer på den. Finn fram til lukten, for eksempel dette spesielle etterbarberingsvannet, kanskje i et parfymeri. Lukt på det i større og større doser, slik at du venner deg til lukten - og reaksjonen av ubehag slipper taket.

Atle Dyregrov forteller om en kvinne som var blitt voldtatt av en mann som luktet konjakk. - Konjakklukt plaget henne, og lenge forsøkte hun å komme seg lengst mulig unna når hun kjente den. Men ved å forsøke å lukte på konjakk til hun ikke var så redd lenger, klarte hun å ta kontroll over redselen.

- Mange blir vel så skremt at de unngår å gå utenfor hjemmet etter en voldtekt?

- Ja, mange får slike unngåelsesreaksjoner, og mestringsteknikken er den samme: å strekke grensene for det man våger for å få frykten under kontroll. Dette er hardt arbeid for mange. Parallelt med at de utfordrer frykten sin kan de gjøre bruk av avslapningsmetoder, som også kan læres som selvhjelpsmetode. Noen klarer det alene eller sammen med personer de stoler på, andre trenger hjelp av en terapeut.

Bekymringskvarteret

Mange går rundt og har bekymringer etter en voldtekt. De kan være engstelige for at det skal skje på ny, for at noen skal få vite om det osv.

Her er en virksom metode å utsette bekymringene til en bestemt tid på dagen. Sett av 15 minutter til å gå nær bekymringene dine, bruke tid på dem, skrive dem ned og se på dem. Dette er en effektiv strategi som undersøkelser har vist virker inn og gjør at en får mer kontroll med bekymringene sine.

- Men hvis bekymringene dukker opp med full styrke utenom disse 15 avsatte minuttene?

- Da sier du til deg selv: ”Dette skal jeg ikke tenke på nå, men i den tiden jeg har satt av til det”. Metoden kan kombineres med det som jeg kaller sterke tanker – positive tanker som du gir deg selv for å dempe frykten. Når du kjenner at den kommer, sier du for eksempel: ”Dette skal jeg greie”, ” Dette går bra”, ”Det er ingen grunn til å tro at det skal skje igjen her og når” osv.

- Hvordan kan det virke?

- Frykten har et sete i hjernen som får alarmklokkene til å ringe, enten automatisk eller fordi vi tolker et signal som farlig. Spesielt tidlig etter en farlig hendelse er det vanskelig å få frykttanker under kontroll, men ved å bruke sterke tanker svekker en de negative signaltolkningene og bygger styrken i de nervebanene som kan hemme fryktreaksjonene. På en måte styrker vi kontrollsentrene i hjernen, de som skal kunne regulere og dempe våre følelser, enten det er sinne eller frykt.

- Mange har vel søvnproblem etter en voldtekt?

- Ja, særlig innsovningsproblem er vanlig. Når du ikke har noe å holde på med, kommer tankene – og frykten. Mørket gir også mindre kontroll, likeså den liggende posisjonen som også kan være en påminner.
Men også her finnes god hjelp, bla har en spansk psykolog utviklet en pustemetode som gjør det lettere å sovne. 

- Kan alle hjelpes av selvhjelpsmetoder?

- Ja, alle kan nok nytte selvhjelpsmetoder, men det er likevel viktig å påpeke at mange vil trenge mer hjelp enn disse enkle metodene. Dersom plager, slik som beskrevet over, fortsetter ut over de første ukene etter voldtekten, eller blir verre etter hvert, er det viktig å tidlig få hjelp hos psykolog med erfaring fra arbeid med traumesituasjoner.

Vil du vite mer?

Se nettstedet www.krisepsyk.no


Informasjonsfilm fra DIXI - Ressurssenter for voldtatte og pårørende:



Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook