Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skift- og nattarbeid kan gi helseproblemer

Stadig flere mennesker i den vestlige verden jobber i dag skift eller permanent nattarbeid. Dette er på ingen måte uproblematisk. - Mange undersøkelser viser at skift- og nattarbeid kan føre til en rekke helseproblemer hos de ansatte. De vanligste plagene er forstyrrelser av søvnrytmen og mer eller mindre konstant tretthet. På lengre sikt øker også risikoen for ulykker, mageproblemer og hjerte-/karsykdommer, sier Torbjørn Åkerstedt som er professor ved Statens institutt for psykososial miljømedisin, avdeling for stressforskning ved Karolinska sjukhuset i Stockholm.

I Norge er det forsket lite på helseeffektene av skift- og nattarbeid. Men i Sverige har dette området blitt høgt prioritert. En av de fremste på dette fagområdet er professor Torbjørn Åkerstedt. I mange år har han ledet søvnforskningsprosjekter ved Karolinska sjukhuset i Stockholm.

- Samfunnet vårt er nå i ferd med å forandres til et 24-timers samfunn, sier Åkerstedt.

- Mens man for hundre år siden arbeidet mens det var lyst og sov mens det var mørkt, må stadig flere nå for tiden jobbe tidlig morgen, sent på kvelden og nattestider. Dette kravet står sterkt i strid med menneskets biologiske døgnrytme som forutsetter aktivitet på dagen og søvn på natten. Åtte prosent av arbeidstakerne i Sverige har permanent skift- og/eller nattarbeid. Dette til tross for at vi mennesker av natur er «dagvesener». Kroppen vår er innstilt på aktivitet på dagen, mens den om natten er innstilt på søvn. Derfor sover vi ikke like godt på dagtid som om natten. Og søvnen er igjen en forutsetning for god helse. Sover man for lite eller til «gale» tider, nedsettes immunforsvaret vårt og vi fungerer dårligere intellektuelt.

- Hvilke grupper er det som er særlig belastet med skift- og nattarbeid?

- Det er først og fremst de som jobber innenfor prosessindustrien hvor produksjonen hele tiden foregår i en kontinuerlig prosess. Store investeringer i produksjonsutstyr fordrer god utnyttelse av dette utstyret, hvilket ofte innebærer at arbeiderne må gå i et treskiftsystem.

Når det gjelder mer permanent nattarbeid, er det særlig helsepersonellet som er utsatt. Men stadig nye grupper kommer til, påpeker Åkerstedt. - I dag blir det mer og mer vanlig at også mennesker som jobber med data, bankvesen og økonomi må jobbe på ubekvemme tider. Dette henger sammen med den økende internasjonalisering av samfunnet som innebærer at de gruppene vi samhandler med bor i andre land og verdensdeler der mennesker har dagtid mens vi normalt burde sove.

- Hvilke helseproblemer er mest vanlige hos skift- og nattarbeidere?

- Det er tretthet og akutte søvnforstyrrelser. Vår erfaring er at det spesielt er treskifts- arbeiderne som føler seg trette. Dette gjelder særlig på nattskiftet. Men trettheten og søvnigheten kan også vedvare hele dagen. Mange føler seg søvnige og uopplagte, sier at de «ikke orker mer» og føler seg aldri skikkelig friske og opplagte.

Dette forklarer Torbjørn Åkerstedt på følgende måte: Hele vår fysiologi er innrettet på søvn om natten og aktivitet på dagtid. Blant annet synker stoffskiftet vårt om natten og kroppstemperaturen ligger langt lavere enn den gjør på dagen. Resultatet blir av vi blir mer uopplagte og føler oss frostne når vi jobber på nattestid. Lavest er den fysiske aktiveringen mellom klokka fire og seks om morgenen. Det sier seg selv at risikoen for ulykker er størst da. Det er ikke er så lett å få «tatt seg inn» når man legger søvnen til dagtid som jo er beregnet på fysisk og psykisk aktivitet. Søvnen blir derfor gjerne kortere og dårligere enn den ellers ville ha vært. Det aller verste er imidlertid at man mister «dypsøvnen», den søvnperioden da man «henter seg igjen» maksimalt.

- På dagtid går alle de naturlige prosessene i kroppen vår fortere og vi forbrenner mer energi enn ellers. Dette gjør at vi er maksimalt funksjonsdyktige - men bidrar også til at vi ikke får så dyp og god søvn som på natten, sier dr. Åkerstedt.

Mage-/tarmproblemer vanlig

Uregelmessige arbeidstider kan også føre til mage- og tarmproblemer. Risikoen for å pådra seg slike problemer øker med 30 - 40 % over en fem-årsperiode. Mange skift- og nattarbeidere forteller om dårligere apetitt, gasser i magen, sur mage ol. i forbindelse med nattskiftarbeidet. Dette henger trolig sammen med at man også om natten blir sulten og derfor inntar mat. Det ser også ut som om en del skiftarbeidere spiser mer fett og mindre fiber enn andre. - Men det viktigste er at maten konsumeres på en tid på døgnet da stoffskiftet er på sitt laveste. Flere undersøkelser peker også på at det sene matinntaket kan forårsake høyere kolesterolverdier.

- Risikoen er faktisk 50 % større for å få hjerte- og karsykdommer når man har uregelmessige arbeidstider. Årsakene til dette er ennå ikke helt klarlagt, men trolig er matvanene av stor betydning. Inntak av fet mat nattestid øker sirkulasjonen av fettet i kroppen. En annen årsak til sykdommene kan være selve mangelen på søvn. Om man kombinerer nattarbeid med røyking, fordobles risikoen for hjerte-/karsykdommer. Ved siden av helseproblemer, kan skiftarbeid også påvirke ens sosiale liv og foreningslivet. Mange blir rett og slett sosialt isolert.

- Men er det bare ulemper forbundet med skiftarbeid?

- Nei. Når man jobber på kvelden og natten, får man gjerne mer tid til barna på dagtid. Man får også unnagjort gjøremål som det å gå i banken, til legen og lignende. Når man jobber skift, har man også mulighet for å få komprimert arbeidstiden slik at man får lengre sammenhengende fritid. Så noen fordeler har man så absolutt.

Risikogrupper

- Hvem er det som er mest utsatt for helseproblemer?

- Det er de som jobber mye skift. Jo lengre tid man jobber skift, jo større tretthets- og mageproblemer får man vanligvis. Det er mye som tyder på at skiftarbeid er mer belastende enn permanent nattarbeid, selv om vi ikke har noen sikre data på dette. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at personens kjønn spiller noen rolle for hvordan man takler ubekvemme arbeidstider, påpeker Åkestedt. - Når vi så ofte opplever at menn får problemer, henger dette gjerne sammen med at det først og fremst er menn som jobber skift, da innenfor sektorer som transport og i industrien. Men vi ser også en tendens til at kvinner rammes i økende grad. Mange arbeider jo innenfor helse- og servicesektoren i jobber hvor nattarbeid blir mer og mer vanlig. Det er også mye som tyder på at en persons alder har betydning for evnen til å takle skift- og nattarbeid. Etter 45-års alderen får de fleste større problemer. I denne alderen har mange vanskeligere for å sove om morgenen. Dette kan henge sammen med at man med alderen blir mer og mer «morgenmenneske», forklarer Torbjørn Åkerstedt. - Men det er også generelt vanskeligere for eldre «å hente seg inn igjen» når det gjelder søvn.

Er du et «A - menneske», en morgenfugl, kan du også ha større problemer. Undersøkelser tyder nemlig på at «A - mennesker» generelt har vanskeligere for å takle skiftarbeid - og da særlig nattarbeid - enn «B - mennesker». Årsaken til dette kan være at «kveldsmenneskene» er mer «fleksible» enn «morgenmenneskene» når det gjelder søvnvaner. I det hele tatt ser det ut til at skiftarbeidere er mer kveldsorienterte enn resten av befolkningen.

Mennesker med lite søvnbehov som jobber om natten får også vanligvis vesentlig mindre problemer enn de som trenger mye søvn. Dette gjelder også mennesker med fleksibilitet når det gjelder evnen til å sove; dette vil si mennesker som kan sove «når som helst på døgnet.»

I tillegg er det en rekke undersøkelser som tyder på at individets fysiske kondisjon har betydning for «nattskiftsøvnigheten». Jo bedre kondisjon, desto mindre tretthet i løpet av nattskiftet.

Forebyggende tiltak

- Er det noe man kan gjøre for å motvirke de helseproblemene som følger av skift- og nattarbeid?

- Det viktigste er å være nøye med søvnhygienen når man skal legge seg for å sove, sier professor Torbjørn Åkerstedt. - Denne kan forbedres ved stillhet, mørke, et kjølig soverom og det faktum at man reserverer soverommet for søvn og avslapning. Man bør unngå å sove for lenge, la være å innta stoffer som koffein, alkohol, nikotin før sengetid og unngå for mye psykisk og fysisk stress før man legger seg. Moderat mosjon kan derimot være en fordel.

Det er likeledes viktig å unngå morgenlyset etter nattskiftet, unngå for stort matinntak nattestid og ikke spise og drikke for mye før man går til sengs om morgenen. Tilfeldige tretthetsperioder kan på sin side motvirkes ved korte søvnperioder eller med koffein. Ellers er slike faktorer som fysisk aktivitet, kontakt med arbeidskamerater, frisk luft, lav innetemperatur, sterkt lys eller forandringer i arbeidsoppgavene gode metoder for å unngå søvnighet. Men skiftarbeidere bør også gjennomgå regelmessige legekontroller.

Arbeidsgiveren bør legge forholdene så godt som mulig til rette for arbeidstakerne. Han kan for eksempel bestemme at skiftskjemaene ikke skal inneholde nattarbeid. Hvis dette ikke kan unngås, bør skjemaene fortrinnsvis rotere «med-sols». De bør likeledes bare inneholde korte sekvenser av nattarbeid og man bør unngå at arbeidstiden starter med et nattskift. Det bør også legges inn hviledøgn etter natt- og morgenskift og det bør gis anledning til en «høneblund» under eller før arbeidet starter. Videre bør man unngå for lange arbeidsøkter (mer enn åtte timer), det bør legges til rette for minst elleve timers hvile (helst 16) mellom øktene, den totale arbeidstiden kan med fordel reduseres og neste skift ikke påbegynnes før klokka syv om morgenen.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 1999

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook