Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Foreldrenes skilsmisse - slik påvirkes barn og ungdom

Psykolog Ingunn Størksen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Ingunn Størksen er nå ansatt som 1. amanuensis ved Universitetet i Stavanger. Dette intervjuet baserer seg på hennes doktorgrad fra 2006. Får barn og ungdom med skilte foreldre det vanskeligere enn de som har gifte eller samboende foreldre? Hvordan påvirker foreldrenes skilsmisse selvbilde og velvære, og er det forskjell mellom jenter og gutter? Fortsetter skilsmissen å ha innflytelse  senere i livet? Ved hjelp av data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), fant forsker og psykolog Ingunn Størksen og medarbeidere ved Nasjonalt folkehelseinstitutt svar på disse og mange andre spørsmål – også uventede og overraskende svar.

Når foreldre skilles, medfører det både følelsesmessige og praktiske utfordringer for barna. Likevel har en rekke både norske og utenlandske studier vist at de aller fleste barn av skilte foreldre har det bra og klarer seg godt senere i livet.

- Men det er også dokumentert at det å ha skilte foreldre medfører en liten øket risiko for en rekke tilpasningsproblem både i barndommen og i ungdomsårene, ja til og med i det voksne liv. Og selv om denne risikoen er relativt liten, kanskje bare 10 prosent mer enn man hadde forventet, er det allikevel totalt sett mange barn og unge som rammes fordi skilsmisse er så vanlig, sier Ingunn Størksen. Ved hjelp av data fra en stor norsk helseundersøkelse har hun studert ungdom som har opplevd foreldres samlivsbrudd. Disse studiene er noen av de største i sitt slag i Norge.

Det angår 25 000 barn

- Hvor mange norske barn og ungdommer opplever hver år at foreldrene skiller seg?

- Vi vet jo både fra statistikken og fra våre egne liv at skilsmisse er vanlig, og at en skilsmisse i mange tilfeller involverer barn. I vårt land vil annethvert ekteskap som inngås oppløses dersom dagens trender fortsetter; 50,4 prosent er siste tallet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hvert år opplever mellom 11 000 og 12 000 barn i Norge at foreldrene får formell skilsmisse. De siste fem årene er det til sammen 55 200 norske barn under 18 år som har opplevd at foreldrene har skilt seg, ifølge SSB.

- Hva med barn av samboende foreldre?

- De må også tas med, og sannsynligvis er samlivsbrudd blant samboere vel så vanlig som oppløsning av ekteskap.

Når disse tas med, anslås det at ca 25 000 norske barn hvert år opplever at foreldrene går fra hverandre. 

Ung-HUNT

Materialet til den store ungdomsundersøkelsen er hentet fra Ung-HUNT som er en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Nesten 9 000 ungdommer i alderen 13 til 19 år deltok, dvs. alle som gikk på ungdomsskole og videregående skole i dette fylket.

I samarbeid med skolene ble det samlet inn spørreskjemadata i 1995 – 1997 (den første undersøkelsen) og senere i 2000 – 2001 (den andre undersøkelsen).

I den andre undersøkelsen forsøkte man å få tak i de ungdommene fra første studie som fortsatt gikk på videregående skole. Dette var altså en oppfølgingsstudie av de som var i alderen til å delta ved begge tidspunkt. Blant de som deltok i begge undersøkelsene var gjennomsnittlig alder ved første og andre spørreskjema-undersøkelse på henholdsvis 14 og 18 år.

- Vi ønsket å fokusere på flere områder av mulige negative konsekvenser av skilsmisse, både når det gjaldt følelser og oppførsel, sier Ingunn Størksen.

- Hva var hovedspørsmålet til ungdommene?

- Om de hadde opplevd at foreldre var blitt skilt, separert eller hadde gått fra hverandre for mer enn ett år. Vi delte dem i to grupper: de som hadde opplevd noe av dette – og de som ikke hadde denne typen erfaring. Det var i gjennomsnitt 8 år siden foreldrene til ungdommene hadde skilt seg.

Elevene svarte også på spørsmål av typen ”Har du i løpet av de siste 14 dagene følt deg stadig redd og engstelig?” eller ”Har du hatt vanskelig for å konsentrere deg i skoletimene?” for å måle symptomer på angst og depresjon, skoleproblemer, selvbilde og velvære. Spørsmålene ble satt sammen til skalaer som er prøvet ut i flere tidligere undersøkelser.

- Og hva ville dere finne ut?

- I den første undersøkelsen ville vi sammenligne de som hadde opplevd skilsmisse og de som ikke hadde hatt en slik erfaring for å se hvordan dette påvirket ungdommene. Vi vet at skilsmisse er forbundet med psykiske helseplager blant ektefellene som går fra hverandre. Derfor var vi også interessert i hvordan foreldrenes symptomer på angst og depresjon kunne virke inn på ungdommenes tilpasning. I den andre studien så vi på hvordan eventuelle symptomer og tilpasningsproblemer forandret seg over tid hos de med skilsmisse-erfaring sammenlignet med de andre ungdommene.

Skoleproblemer mest framtredende

- Hva var de mest fremtredende negative effektene av foreldres skilsmisse for ungdommene?

- Det var først og fremst problemer på skolen. Ungdommene som hadde opplevd skilsmisse rapporterte i større grad enn andre at de var misfornøyd med resultater på prøver, og at de hadde vansker med å forstå undervisningen og konsentrere seg i timene. De rapporterte også mer av småkrangling med medelever og lærere.

- Kan det skyldes oppmerksomhetssvikt - at de hadde så mye annet å tenke på at de ikke klarte å konsentrere seg om skolearbeidet?

- Det vet vi ikke, for det spurte vi ikke om, men det er nærliggende å tenke at det kan være tilfelle. Det kan også tenkes at foreldre som hadde hatt det så vanskelig sammen at de hadde gått fra hverandre, ikke hadde hatt overskudd til å ta del i og følge opp ungdommene sine når det gjaldt skolearbeid. Og det kan tenkes at de etter skilsmissen heller ikke hadde tid og overskudd til å gjøre det. Mange skilte blir aleneforeldre, og tiden strekker ofte ikke til. Summen av familieproblemer kan gjøre at barna eller ungdommene som har opplevd samlivsbrudd får det litt vanskeligere på skolen enn andre.

- Var det mer angst og depresjon i gruppen som hadde skilte foreldre?

- Ja. Effekten – eller gjennomsnittsforskjellene – var ikke så veldig store. Vi regner derfor med at de aller fleste med skilte foreldre klarer seg like godt som andre, men at en mindre andel av ungdommene reagerer med å bli engstelige og deprimerte.

Likevel er det altså slik at selv en liten økt risiko vil bety at mange barn og unge totalt sett rammes, fordi skilsmisse er så veldig utbredt. Det er også slik at mange barn og unge kan synes at foreldrenes skilsmisse var en trist og dum opplevelse som de ser tilbake på med negative følelser, uten at dette gir seg utslag i symptomer på angst og depresjon.

Selvbilde og velvære

- Hva med ungdommenes selvbilde og velvære, var det påvirket?

- Ungdommene med skilte foreldre hadde i snitt et litt lavere selvbilde og de rapporterte også lavere velvære. Selvbilde er en psykologisk faktor som ofte regnes som en viktig beskyttelsesfaktor mot ulike former for stress. Det er også en faktor som ofte anses å være ganske stabil hos individet. Derfor kan et lavere selvbilde i verste fall gi negative ringvirkninger over tid.

Velvære eller livskvalitet er en faktor WHO har inkludert i sin definisjon av psykisk helse. God psykisk helse regnes som noe mer enn bare fravær av negative symptomer. En viktig faktor for god psykisk helse er også at man opplever positive følelser, som for eksempel glede og mening med livet.

Men igjen; de fleste ungdommene med skilte foreldre så ut til å klare seg bra, og bare en mindre andel hadde negative utslag over tid i form av for eksempel lavere selvbilde og nedsatt velvære eller livskvalitet.

- Var det mange som fikk atferdsproblemer?

- Atferdsproblemer og ulike typer for utagering er tradisjonelt blitt sett på som et av de mest fremtredende symptomene hos barn som følge av skilsmisse. Vi studerte ikke direkte atferdsproblemer blant ungdommene, men de rapporterte altså i større grad enn andre ungdommer at de kom i konflikt med lærere og medelever. Dette kan være ett av flere tegn på atferdsproblemer.

- Fant dere positive virkninger av en skilsmisse?

- For å svare på dette spørsmålet trengs det data fra ungdommene både før og etter skilsmissen. Først da kan man se om noen har vist positive endringer som man kan anta er relatert til skilsmissen. Slike data hadde ikke vi tilgang til.

Andre studier fra andre land viser at i de familiene hvor det er veldig høye nivåer av konflikt, så kan skilsmissen bidra til noe positivt for barna. Den nye familiesituasjonen vil da ofte føre til en større ro, stabilitet og trygghet i hverdagen.

Men det går også an å tenke seg at skilsmissen fører til ennå mer konflikt – at det så å si er her ”krigen” mellom foreldrene starter – og dette er selvsagt negativt for barna. De samme studiene viser også at i ”lav-konflikt-familier”, hvor skilsmissen kommer som en stor overraskelse for barna, så er skilsmisse-opplevelsen negativ for barna. Barna i disse familiene har lite å vinne, og mye å tape på at foreldrene går i fra hverandre.

Foreldrenes psykiske helse

Forskerne så også på om foreldrenes psykiske helse kunne forklare noe av forskjellene mellom de to ungdomsgruppene. Det handlet særlig om angst og depresjon. Tidligere undersøkelser har vist at parkonflikter i et ekteskap er forbundet både med dårlig fysisk helse og med depresjon hos de voksne. De norske forskerne var interessert i å se om foreldrenes symptomer på angst og depresjon kunne forklare noen av de negative utfallene av skilsmisse som de så hos ungdommene.

- Skilsmisser er jo som regel forbundet med psykisk stress, og det er grunn til å tro at noen av de negative virkningene en skilsmisse kan få for et barn, kan skyldes foreldrenes psykiske stress, sier Ingunn Størksen.  – Men i vår undersøkelse fant vi ikke belegg for at foreldrenes symptomer på angst og depresjon var årsaken til langtidsvirkningene av skilsmissen blant ungdommene. 

Dermed må det være andre faktorer som er grunn til de negative virkningene for ungdommene, faktorer vi ikke har fått studert i denne sammenhengen. Det kan være foreldrekonflikter eller andre konflikter i hjemmet, eller at de unge opplever lojalitetskonflikter fordi de ofte blir satt på valg om hvem de skal bo hos, hva slags samværordninger de skal ha osv.

Langtidseffekter

- Hvordan påvirket foreldrenes skilsmisse ungdommene på lang sikt?

- Generelt var det slik at ungdommene med skilte foreldre hadde mer symptomer på angst og depresjon og flere tilpasningsplager (for eksempel skoleproblemer) enn andre ungdommer – selv når det hadde gått i gjennomsnitt 8 år siden skilsmissen. Dette gjaldt både for gutter og jenter.
Blant jentene så vi at forskjellen mellom de som hadde opplevd skilsmisse og andre jenter, økte gjennom ungdomsårene. Dette gjaldt for symptomer på angst og depresjon, skoleproblemer og lavt velvære.

Fra en rekke andre studier vet vi at ungdomstiden er forbundet med en økning i symptomer på angst og depresjon hos jenter generelt. Hos jentene med skilte foreldre i vår studie var det altså en ennå større økning i disse symptomene enn det vi registrerte blant de andre jentene.

På grunnlag av dette kan vi tenke oss at skilsmissen, eller forhold relatert til skilsmissen, fortsetter å ha en negativ virkning på de unge jentene gjennom ungdomsårene. Denne tendensen – en økende forskjell mellom gruppene gjennom ungdomsårene - så vi ikke hos guttene.

Fravær av far eller mor

De fleste barn blir boende hos mor etter et samlivsbrudd – og vanlig besøksrett hos far er annenhver helg og en ettermiddag i uken.

- Hvordan tror du fraværet av far kan påvirke en ungdom?

- Det er ikke umulig at den negative langtidseffekten en del unge opplever etter en skilsmisse, delvis kan forklares av at ungdommene (stort sett) ikke bor med far. Selve skilsmissen kan man godta som noe som tilhører fortiden. Men fraværet av far er et daglig tap som sporadisk kontakt ikke kan erstatte. Ofte forverres forholdet også av at det av ulike grunner blir vanskelig å opprettholde samværet med far igjennom ungdomsårene.

- Er det forskjell mellom jenter og gutter?

- Resultatene fra denne studien tyder på at tapet av den daglige omgangen med far kan være vanskeligst for gutter fordi gutter kan trenge en mann som rollemodell i tenårene.

- Hva om den unge blir boende hos far?

- Andre studier har vist at mor og barn er flinkere til å opprettholde kontakten når barnet bor hos far – enn far og barn er det når barnet bor hos mor.

I en undersøkelse av foreldre og barn etter skilsmisse, viste det seg at når det gjaldt barn som bodde hos mor, ble samværet med far redusert i løpet av en treårsperiode. Når barnet bodde hos far, økte derimot samværet med mor i samme periode. 

Overraskende

- Fant dere noe i denne studien som overrasket deg?

- Funnene våre er ganske i overensstemmelse med andre internasjonale studier, særlig studier fra USA der det er gjort mye på virkninger av skilsmisser på barn. Sånn sett var vi ikke overrasket.

Men der var en ting som det ikke er mange studier på, og som vi ikke var foreberedt på å finne: dette at unge jenter med skilte foreldre hadde en forverring av negativ utvikling gjennom ungdomsårene. Denne forverringen var større enn vi hadde forventet.

Et annet bifunn var at selv om foreldres psykiske helse ikke kunne forklare den negative effekten av skilsmissen, så vi at de ungdommene som både hadde foreldre med psykiske problemer og skilte foreldre, hadde veldig høy forekomst av psykiske helseplager. Av disse rapporterte ca. 30 prosent av ungdommene om plager med symptomer på angst og depresjon.

Hva kan lette problemet hos de unge?

- En rekke studier, også denne, har vist at det går bra med de fleste ungdommer som har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, sier Ingunn Størksen. – Men de med skilte foreldre kommer litt dårligere ut i snitt. Og fordi skilsmisser og samlivsbrudd er så vanlig, vet vi også at dette angår mange barn og unge. Derfor må samfunnet ta hensyn til dette, og legge forholdene til rette for å minske problemene.

- Hvordan kan dette gjøres?

- Akkurat det har vi ikke sett på i denne studien, men vi vet fra annen forskning at foreldresamarbeid er ekstremt viktig. Foreldre som makter å håndtere sine egne problem og legge dem til side når de er sammen med ungdommene sine, gjør det lettere for de unge å takle utfordringene som møter dem i tiden etter skilsmissen. Fra samfunnets side gjøres det allerede en hel del. Bl.a. prioritet i barnehager, økonomiske støttetiltak, ekteskapskurs, familieterapitilbud osv.

Men ungdommene vi studerte, går jo i ungdomsskole og videregående skole, og der kunne det settes inn tiltak som samtalegrupper – kanskje med helsesøster. For barn og ungdom som har opplevd at foreldrene har gått fra hverandre, kan det være en hjelp om man greier å skape et trygt forum der de kan få ut sin irritasjon og frustrasjon når det gjelder begge foreldrene. Dette er det ikke lett å få til hjemme fordi barna opplever sterk lojalitet til begge foreldrene. Som regel ønsker de å skjerme dem, fordi de vet at begge har det vanskelig nok som de har det.

Ut i fra denne forskningen og tidligere forskning er det grunn til å tro at tiltak fra samfunnets side for å styrke relasjoner i familien vil være gunstige for den enkeltes psykiske helse. Konflikter i familielivet og samlivsbrudd er relatert til psykiske helseplager både blant foreldre, barn og ungdommer. Trygge og stabile familierelasjoner er generelt ansett som viktige for psykisk helse.

(De generelle skilsmissetallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gått litt ned siden dette intervjuet ble foretatt i 2006. Det er usikkert om dette kan anses som en trend, eller om det bare skyldes tilfeldige svingninger fra år til år. Det henvises til den nyeste statistikken som til en hver tid er å finne på SSB sine nettsider.)

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006
Oppdatert: 2010

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook