Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Skolen kan både produsere og løse barns helseproblemer

Førsteamanuensis Siren Haugland ved Seksjon for sosialmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, intervjuet av Eva Fosse

Mange skoleelever har vondt i rygg og nakke eller plages av andre helseproblemer. Årsaken kan være dårlig arbeidsmiljø på skolen og for lite fysisk aktivitet. – Skolen er elevenes arbeidsplass og påvirker barnas helse, både i positiv og negativ retning. Jeg ønsker meg en arbeidsmiljølov for skolebarn som tilrettelegger for helseriktige tiltak på skolen, sier førsteamanuensis Siren Haugland ved Universitetet i Bergen. Hun arbeider også som allmennlege og er skolelege ved en videregående skole i Bergen.

Flere undersøkelser viser at hodepine, ryggsmerter og nervøsitet er blant de plagene som rammer mange skoleelever. Fire av ti skoleelever opplever rygg- og nakkesmerter. Plagene er utbredt allerede i 11-årsalderen og øker etter hvert som elevene blir eldre. Jenter er mest utsatt.

- Mine undersøkelser viser at det er en sammenheng mellom forhold ved skolen og rygg- og nakkesmertene for elever i alderen 11-15 år. De som opplever å bli stresset av skolearbeidet og har lite støtte fra andre elever, har oftere vondt i rygg og nakke enn andre.

Siren Haugland sammenligner skolen med en voksen arbeidsplass.

– Vi vet at det er negativt for helsen hvis en voksen arbeidstaker ikke har støtte fra sjef og kolleger. Det samme gjelder på skolen. Elever som ikke blir støttet av læreren (sjefen) og medelever (kolleger), kan bli rammet av helseproblemer. Med enkle tiltak er det mulig å forebygge en slik utvikling. Det psykososiale miljøet er viktig både i det voksne arbeidsliv og på skolebarnas arbeidsplass.

Positivt stress

Ordet ”stress” får skylden for mange helseplager og brukes av mange som noe negativt. Men Haugland understreker at stress i seg selv kan være positivt og helt normalt. Den stress-belastning elevene opplever når de blir stilt overfor krav og oppgaver, utløser de ressurser den enkelte har og gir økt yteevne. Eleven får en følelse av å mestre situasjonen.

 – Stress som oppleves på skolen, er ofte knyttet til de kravene som stilles. Med slikt stress kan eleven få økt yteevne og en følelse av at det er lett å mestre løsningen av oppgavene. For lave krav, derimot, kan føre til kjedsomhet og mistrivsel. Derfor er det viktig at kravene som stilles er tilpasset elevens evner, understreker Haugland

Kroppens signaler

Hun er opptatt av at elevene må lære å tolke kroppens signaler. Når en elev spenner seg slik at det blir smerter i nakke og rygg, kan det være et tegn på at kravene som stilles i dette tilfellet er for vanskelige å innfri.

- Det fører til et negativt stress-press. En elev som har lært at dette kan være årsaken til rygg- og nakkesmertene, kan ta problemet opp med læreren og få hjelp til å komme forbi problemet som førte til stresset. En undersøkelse blant norske skolebarn viste at det er en sammenheng mellom det å være stresset av skolearbeidet og plager som hodepine, magesmerter, irritabilitet og nervøsitet. Det å føle at foreldre og lærere forventer for mye, henger også sammen med psykiske plager.

Undersøkelser viser også at elever som opplever støtte fra andre elever, ser ut til å ha mindre psykiske og fysiske plager sammenlignet med skoleungdom uten slik støtte.

- Støtte fra medelever kan virke positivt på flere måter. Det kan forebygge at stress oppstår ved å hindre de negative effektene av stress. Og det kan påvirke hvordan eleven opplever smerter. Dessuten kan sosial støtte fungere som en ”buffer” eller støtpute når kravene blir for store.

Som eksempel nevner Haugland tilfeller hvor eleven opplever et stort misforhold mellom de kravene som blir stilt på skolen og de evnene hun eller han har.

 – Støtte fra andre elever kan hindre at dette fører til helseproblemer.

Fysisk aktivitet

- Fysisk aktivitet er best for å forebygge helseproblemer, fastslår Haugland. - Feil sittestilling, bruk av motesko som gir feilbelastninger, bruk av skoleveske i stedet for ryggsekk og mye stillesitting foran TV og dataskjerm, har tradisjonelt vært blant risikofaktorene som kunne føre til muskel- og skjelettlidelser blant skolebarn. Skolen må sette mer fokus på fysisk aktivitet. En stillesittende levestil er den største risikofaktoren. Den som er godt trenet, tåler å sitte galt ved pult eller PC eller bruke ”farlige” sko av og til. Det viktigste en skoleungdom kan lære, er at det er lurt å være fysisk aktiv. I tillegg til at det forebygger helseproblemer, fremmer det også evnen til læring.

Haugland viser til en svensk undersøkelse fra skoler som hadde daglig kroppsøving. For elevene førte det til bedre konsentrasjon og bedre læring. Det var mer ro i klassene, og problemelevene, urokråkene, hadde det bedre i skolehverdagen.

I Norge er det et politisk ønske om å få daglig kroppsøving på timeplanen. Men det er ennå ikke gjennomført.

Valgfri gymnastikk

Viktig er det at alle elevene på skolen får mulighet til å være med i gym-timene. Og de må inspireres til å fortsette med fysisk aktivitet. Det bekymrer Haugland at det skjer en enorm avskalling i de første tenårene. Da går flere ungdommer over til fysisk inaktivitet som er negativt for helsen, særlig med tanke på at mange har ytterligere ti år ved skolebenken.

- Årsaken til avskallingen kan være at mange skoleelever skulker kroppsøving fordi de føler at de ikke mestrer utfordringene der. Vanskeligheter med koordinasjon, sjenanse og psykiske problemer kan føre til at elever søker å bli fritatt fra gym. Eller det kan være de ikke vil dusje med de andre. Skolene må tilrettelegge gymtimene for elever som har ulike behov. Det må bli mer valgfrihet, krever Haugland. - Sikkert er det at noen elever ønsker å gjøre noe annet enn å spille fotball eller håndball. - I en klasse kan det være to-tre elever som er redde for baller. De må få gjøre noe annet, for det er viktig at alle trives med gymmen. Dette er gymlæreren best til å finne ut av, i samarbeid med elever og skole.

Avtaler

- Av voksenmedisinen har vi tradisjonelt lært at ryggen er en skjør del av kroppen. Med vondt i ryggen skulle vi ta det med ro og røre oss minst mulig! Dette behandlingsregimet er det heldigvis slutt på. Det nye er at alle med vond rygg skal i aktivitet. Jo mer du rører på deg, jo bedre er det for ryggen, understreker Haugland.

Derfor skal ikke elever med vondt i ryggen ha fritak fra timene i kroppsøving. Men de må få tilbud om øvelser og aktiviteter som kan være gode for ryggen. Det samme gjelder elever med astma. Det er lurt å være fysisk aktiv med denne sykdommen. Men øvelsene må tilpasses den enkelte.   
 
- Tradisjonelt har elevene vært styrt fra minutt til minutt i skoledagen. Jeg mener skolen må legge til rette for større valgfrihet. I samarbeid mellom elevene og gymlærerne kan man legge opp til avtaler om inspirerende alternativer for elever som ikke kan eller vil være med i den vanlige gymtimene. 

Som eksempel på et alternativ nevner Haugland ergometersykler. – En del ungdom liker å teste seg og bruke ergometersykler.

I samarbeid med helsesøster Nina Misvær har Siren Haugland gitt ut boken:
”Håndbok for skolehelsetjenesten 1-10 klasse.”
Her beskrives velfunderte tiltak for mer og bedre fysisk aktivitet i skolemiljøene.

 

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook