Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Smerte og smertebehandling

Resultatene fra mange systematiske smertebehandlingsprogram er gode. Ved et av de best utbyggete og avanserte smertebehandlingsprogrammene i USA, ved University of Washington i Seattle, har de dokumentert bedring for 75% av pasientene. Pasientgruppen de behandler lider av kompliserte kroniske smerteproblemer. De behandler også tilfeller andre behandlingsinstanser har måttet gi opp. Annen forskning viser at en forutsetning for at de gode behandlingsresultatene skal vedvare og videreutvikles er at pasienten opprettholder sin nyvunnete aktivitet og trening. Betydningen av å etablere og få hjelp til å opprettholde nye og gode vaner blir avgjørende for et stabilt, godt og varig resultat.

Kronisk og akutt smerte

Mange mennesker strir i perioder av sitt liv med til dels store smerteproblemer. De bruker store deler av sin dag til bearbeiding og mestring av plagene. Mange slike smertetilstander vil i medisinsk sammenheng karakteriseres som kroniske smerter. Dette betyr at de er langvarige og vedvarende. Intensiteten av slike smerter vil til forskjell fra akutte smerter være uavhengig av skadens størrelse. Smerten signaliserer heller ikke direkte om skadet vev som personen må forholde seg til og unngå forverring av. Dette betyr at pasienten lider av reelle plager, men det er ikke så lett å peke på hva skaden konkret består i. Kreftsmerter er vedvarende, men defineres som langvarige akutte smerter fordi de skyldes pågående vevsskader.

Akutte smerter som signaliserer kroppslige skader må foranledige behandling for at ikke skaden skal øke og bli mer alvorlig. Vanligvis vil den riktige behandlingen for akutte smerter være å unngå bevegelser og muskelbruk som frembringer smerten. Men dersom en kronisk smertetilstand behandles med metoder som er tilpasset akutte skader og smertetilstander, vil pasienten få direkte feil behandling, og smertene vil bli verre.

Manglende skadepåvisning gjør det lett for mange å oppfatte den kroniske smertetilstanden som innbilt, fantasert eller psykisk. Mange pasienter med kroniske smerter får også både direkte og indirekte høre at de bare "gjør seg til". Andre får høre at smertene skyldes psykisk sykdom. De oppfatter at andre betrakter dem som ikke å være "riktig klok". Dette kan virke svært sårende for den allerede plagete pasienten. De føler seg misforstått og mistenkeliggjort. Andres holdninger blir ofte en tilleggsbelastning. Dersom pasientene oppfatter at også den behandlende lege har en slik oppfatning, kan det lett føre til et dårlig behandlingsforhold. Dette kan gjøre at pasientene ikke følger opp legens foreskrevne behandling. Det vil alltid være viktig å få en omfattende og helhetlig diagnose for smertene som utgangspunkt for et behandlingsopplegg.

I dette diagnosearbeidet blir det viktig å klargjøre for alle parter at kronisk smerte ikke er innbilt. Smertekildene og årsakene kjenner vi ofte ikke. Likevel må en ut fra forskning på området betrakte smertene som reelle. På den annen side vil en vurdering av en smertetilstand som kronisk til forskjell fra akutt, bety en vesentlig forskjell i tilnærming til problemet. Ved kroniske smerter vil ikke bevegelser og utføring av smertefull atferd øke skaden. Tvert om vil riktige bevegelser og aktivitet på lang sikt bedre tilstanden selv om det gir kortvarig økning av smerte. Kort kan en si at den vesentligste behandlingsforskjellen mellom akutte smerter og kroniske smerter vil være at en ved kroniske smerter utfører smerteutfordrende bevegelser og øvelser. Ved akutte smerter kreves ro den tiden vevet trenger for å bli leget. Pasienter med kroniske smerter er fysisk lite aktive og beveger seg for lite - noe som forverrer tilstanden. Pasienter med akutte smerter derimot beveger seg galt eller for mye - noe som lett forstørrer skaden.

Denne forskjellen blir for mange pasienter med kroniske smertetilstander vanskelig å forstå og leve etter. Ved smerte er det naturlig å unngå bevegelser som fører til at smerte øker. Gjennom lengre tid har pasientene gjort gjentatte erfaringer med at bevegelser og aktivitet av den smertefulle kroppsdelen, gjør smertene ytterligere problematiske. Dette bekrefter for dem sammenhengen mellom aktivitet og øket smerte. Naturlig nok trekker de også konklusjonen at bevegelser og øvelser gjør tilstanden verre. Konsekvensen blir at de etter beste evne unngår aktivitet. Dette opplever de tidvis lindrer smerten. Men den generelle fysiske formen reduseres. I sin tur påvirker dette smertetilstanden i negativ retning. En ond sirkel har oppstått som bare øker plagene ved den kroniske smertetilstanden.

Behandling av kronisk smerte

God smertebehandling avhenger av en helhetlig forståelse, diagnose og et behandlingsopplegg som i de fleste alvorlige tilfeller bør bygge på en multifaglig tilnærming. Dette betyr at flere yrkesgrupper må samarbeide om vanskene. Aktiv behandling innbefatter således et nært og kontinuerlig samarbeid mellom lege, psykolog, sykepleier, fysioterapeut, yrkesrettleder og arbeidsterapeut.

Medisinbruk

En vanlig måte å løse smerteproblemene på er å begynne å ta smertestillende medisin - noe som er til stor hjelp og nytte ved akutte skader. Når de samme medisinene nyttes overfor langvarige kroniske smerter, kan imidlertid medisinbruken bli en tilleggsvanske. Mange pasienter får problemer med medisinavhengighet, redusert smertetoleranse og alvorlige bivirkninger som resultat av medikamentbruk. Noen ganger vil bivirkningene være av langt større alvorlighetsgrad enn de opprinnelige smertene. Den smertereduserende medisins generelt sløvende effekt påvirker dagliglivet og reduserer livskvaliteten. Det er altså ikke bare smertefølelsen som reduseres.

Trening

Et treningsopplegg med faste kvoteøkninger må være strengt programmert - variasjoner i dagsform må i minst mulig grad innvirke på treningsintensiteten. Det er like galt å trene for hardt som å trene for lite. Treningen må pågå over et så langt tidsrom at naturlige daglige svingninger i smerteintensitet ikke innvirker på effekten. Ved langvarige og invalidiserende kroniske smertetilstander regner en varighet på 3 til 4 uker før behandlingsprogrammene viser optimal effekt.

De aller fleste pasienter med kroniske smerter som kommer til behandling, forteller ofte at aktivitet og trening ikke hjelper. Mange viser til at de over korte tidsrom eller på gode enkeltdager der de har følt seg "svært så pigg", har trent hardt. Etterpå har de opplevd at de er blitt verre. De trekker den slutningen at trening ikke hjelper. Tvert om blir plagene forsterket.

Det viser seg imidlertid ofte at en pasient på en god dag lett kan skade seg ved å ta for hardt i. Plutselig hardtrening uten grunnkondisjon kan forårsake skader - også for andre enn smertepasienter. Betydningen av å holde seg strengt til et oppsatt og velbegrunnet program kan ikke fremheves sterkt nok. Alle pasienter trenger derfor god oppfølging og hjelp til dette. Overlatt til seg selv vil de enten trene for mye eller for lite i forhold til programmet.

Stressmestring

Alle smertepasienter opplever svingninger i plagene til forskjellige tider. Dette er en normal tilstand og kan skyldes mange forhold. Faktorer som alltid påvirker en smertetilstand er stressnivå og angst. Den enkelte pasients evne til å mestre stress er av stor betydning for tilpasningen til smerten. Stressmestring og mental trening blir derfor en viktig faktor i behandlingsarbeidet. En anerkjent faktor i dette arbeidet blir å lære pasienten bruk av avslappingsteknikker. Kunnskap om, og regelmessig bruk av slike avspenningsteknikker, kan ofte redusere stressnivå og stressreaksjonene i betraktelig grad. Smerten reduseres også tilsvarende. Ved mange smerteprogrammer legger en derfor vekt på å lære pasientene flere avspenningsmetoder. Tilgang på forskjelligartede avspenningsmetoder gir trygghet og følelse av mestring fordi oppgavene kan utføres under skiftende situasjoner og forhold. Det viser seg også raskt at den enkelte vil utvikle sine favorittmetoder. Det legges vekt på at pasienten utfører disse avspenningsøvelsene hver dag. Forskning viser at å etablere gode vaner, hvor en også gjennomfører et avspenningsprogram daglig, er en viktig faktor i smertereduksjon - de pasientene som opprettholder "de gode vanene" og er i bevegelse jevnlig, vil vise de beste langtidsresultatene.

De fleste smertepasienter er på grunn av sin spesielle erfaring ekstra oppmerksom på smertesignaler. Et viktig arbeide vil være å hjelpe dem til å holde oppmerksomheten rettet mot andre opplevelser enn smerte. De må i dette arbeidet eksponeres overfor den ikke - skadelige smerten. Slik kan de lære å skille mellom den aktivitet og atferd som er skadelig til forskjell fra den som bare øker smerten, men som ikke er skadelig. Nettopp evnen til å gjøre dette skillet skaper den nødvendige tryggheten som må til for å utfordre til dels meget ubehagelig smerte ved trening. Smerten som bare er ubehagelig, men som ikke skader er det utelukkende sunt å fortsette med. God informasjon som gjør skillet mellom smerte, lidelse og skade forståelig for pasienten, hjelper dem til å bli mindre redd for lidelsen. De vil etterhvert gradvis og med større trygghet utfordre lidelsen fordi de vet at tilstanden deres ikke vil bli forverret. Redusert angst reduserer ubehaget. Øket angst øker smerteubehaget.

Ofte vil kronisk smerte være knyttet til kirurgiske inngrep og operasjoner. Arrvev vil gi smerter når dette strekkes ved trening. Ved enhver aktivitet som bedrer funksjonsnivået vil det av denne grunn fremstå smerter som en naturlig del av bedringsprosessen. For mange pasienter vil dette være en svært ubehagelig prosess. De vil unngå denne smerten så godt de kan. Ofte medfører dette at andre smerter oppstår. Behandling vil derfor kunne være svært smertefullt i starten. På den annen side er smerten et tegn på bedring. Nødvendig strekking av gammelt arrvev er på ingen måte skadelig. Bedring og øket fleksibilitet krever nettopp slike bevegelser.

Pasienter med kronisk smerte er ofte i særdeles dårlig form. De kan etter kort trening vise seg selv og familien at de makter å gjennomføre oppgaver de i lang tid har unngått eller ikke maktet.

Bedret fysisk form reduserer smertene.

Oppmerksomhetsfokus

Den måten andre personer henvender seg til den kroniske smertepasienten vil være med på å påvirke smerteopplevelsen. Hvis vi alltid spør en smertepasient "hvordan er det med smerten din i dag" vil pasienten bli påminnet om at noe gjør vondt. Smerte kan lett forsterkes ved at man får ekstra oppmerksomhet og omsorg, men også kontroll over andre. Venner og familie kan bli for raske med å utføre vanskelige og kjedelige gjøremål. Støvsuging, hagearbeid, oppvask tas over av andre. Vi blir "for hensynsfulle", smertepasienten blir passiv og på lang sikt øker smerteubehaget.

Medikamentbruk

Et viktig element i behandlingen av kroniske smerter er reduksjon og endring av medisinbruk. Mange medisinavhengige vil oppleve ubehagelige abstinenssymptomer ved medisinendringer. De vil ofte være plaget av store bivirkninger av medisinbruken. Et prinsipp i behandlingen er at pasientene ved avvenning ikke får vite innholdet i den medisindosen de får. De får heller ikke vite om reduksjonen i medisindoseringen. Medisinen gis til faste tider og ikke etter symptomer.

En positiv bieffekt av redusert medisinbruk er at pasientene får bedret konsentrasjonsevne. De klarer å holde oppmerksomheten rettet mot nye og interessante ting over et lengre tidsrom. På den annen side vil bedret sansing bety at noen opplever midlertidig sterkere smerte. I en periode kan de helt glemme at den økede smerten betyr bedring. Dette er det viktig for behandlerne å minne pasienten på når de tar de små stegene mot øket fremgang og bedring. Selv har de lett for glemme dette når smerten øker på.

Livskvalitet - et viktig behandlingsmål

Tapet av daglig tilfredsstillende gjøremål er for den kroniske pasienten en belastning. Depresjon og utilfredshet blir ofte en følgetilstand. Hjelpeløsheten øker depresjonen og smerteubehaget. Oppmerksomheten på alle hindringer og plager som en ikke finner løsninger på, virker både frustrerende og nedbrytende.

På den annen side vil tanken på planleggingen av og gjennomføringen av stimulerende og positive aktiviteter være stressreduserende. Tanken på mulige fremtidige gleder skaper positiv forventning. Et positivt oppmerksomhetsfokus konkurrerer med smerteopptattheten og vil således kunne endre opplevelsen og være direkte smertereduserende. God livskvalitet er ofte den beste smertemedisin. For noen pasienter kan behandlerne ikke love smertereduksjon etter behandling, men en kan love økede muligheter for bedre livskvalitet. Dette består ofte i å hjelpe pasienten til å kunne gjenoppta enkelte interessante og trivelige gjøremål som de har veket unna før behandlingen. Mange pasienter som klarer dette, sier at smerten er den samme, men den betyr langt mindre fordi de lever et mer tilfredsstillende dagligliv.

I behandlingen vil det være betydningsfullt og nødvendig å kunne finne gode og relevante mål på bedring og fremgang hos pasientene. Nytten av å sette opp gode prestasjonsmål ved begynnelsen av behandlingen er til stor hjelp. Ved jevne mellomrom kan pasienten sammenligne sin egen prestasjon med disse opprinnelige målene. Slik vil dette fremstå som nødvendig tilbakemelding til pasienten om den fremgang som finner sted. Gleden smertepasientene opplever når de ved hjelp av disse målene kan få dokumentert sin egen fremgang, styrker selvtilliten og fremtidshåpet - viktige faktorer som reduserer smerteopplevelsen. Konkrete mål kan være avgjørende for de anstrengelser pasientene er villig til å gjøre for å endre dårlige vaner og å opprettholde nye konstruktive vaner.

Skal en kronisk smertepasient opprettholde bedringen som et behandlingsprogram setter igang, må aktiviteten og treningen fortsette ut over behandlingstiden.

Gode forhold til behandlerne vil ofte være en avgjørende faktor for et varig positivt resultat. Pasienter som føler seg ivaretatt, respektert og utfordret av behandlingspersonalet vil i størst grad oppnå gode resultater.

Tekst: Førsteamanuensis Bjørn Wormnes, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen.

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook