Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Smerter...

Smerter er en del av alle menneskers liv. Med alderen øker sannsynligheten for å oppleve vedvarende smerter. Trettifem prosent av pensjonistene har daglige smerter av varierende styrke.

Grensen for hva som oppleves som smerte, varierer fra menneske til menneske. Den samme tilstanden kan gi invalidiserende smerter hos én og ubetydelige plager hos en annen. Kun den enkeltes skildring av denne følelsen kan beskrive opplevelsen.

På veien frem til hjernebarken kan smerteopplevelsen endres. Smerten kan forsterkes av blant annet isolasjon, inaktivitet, angst og depresjon. Undersøkelser viser at omtren 60 % av pasienter med depresjon plages av smerter som er for-årsaket av selve depresjonen.

Smertene kan lindres gjennom aktivitet, avspenning og psykologisk innsikt. Stoffer som lagres i hjernen (endorfiner) kan hemme smerteimpulser og gi direkte smertelindring. Disse stoffene kalles kroppens naturlige morfin.

Smerter kan deles inn i akutte og kroniske.

Akutte smerter har en mening som varselsignal for sykdom eller skade. De er forbigående og kan i de fleste tilfeller lindres utmerket med medikamenter. En naturlig følge av akutt smerte er at vi holder oss i ro. Dette er ofte gunstig med tanke på helbredelse av den underliggende sykdom, for eksempel avlastning ved benbrudd.

Kroniske smerter er smerter som vedvarer mer enn et halvt år. De skyldes en tilstand som ikke kan helbredes, for eksempel slitasje i ledd.

Årsaker til smerte

Smerter kan ha en ren fysiske årsak eller en ren psykisk. Noen ganger kan det være en kombinasjon av disse.

Ved fysiske årsaker er det alltid en vevsskade til stede. Et sted i kroppen er vev (muskel, sene, knokkel, ledd, indre organer, nerver etc.) skadet. Vevsskaden frisetter kjemiske stoffer som igjen får nervene til å sende informasjon til hjernen om at et sted i kroppen er skadet. Dette oppleves som smerte. Smerter som skyldes utelukkende psykiske faktorer kalles for psykogene smerter. Ved denne typen smerte kan ikke fysiske årsaker påvises. Ofte vil den fysiske smerten for-verres av psykiske faktorer (kombinasjonstypen), for eksempel ved redsel for at magesmerter kan skyldes en kreftsykdom

Behandling av smerter

Enkelte typer smerter er naturlige og kan lett forklares, for eksempel menstrua-sjonssmerter og hodepine ved febersykdommer. Smertebehandling er da kun nødvendig dersom smertene oppleves som svært ubehagelige eller er uforenlige med de daglige gjøremål. For mange er det tilstrekkelig å vite hva smertene skyldes, mens andre må ty til smertestillende medikamenter.

Smertebehandlingen bør først og fremst rettes mot årsaken til smertene. En grundig undersøkelse hos lege er nødvendig ved vedvarende og uforklarlige smerter.

Dersom den egentlige årsaken til smertene ikke kan kureres, vil smerte-tilstanden gå over til å bli kronisk. Behandlingen vil da ha som mål å dempe selve smerten uavhengig av årsaken. Dette kan gjøres enten med medikamenter eller ved alternativ behandling.

Alternativ behandling

Det er vist at ulike alternative behandlingsmåter kan hemme smerteimpulsen fra vevet til hjernen. Akupunktur, fysikalsk behandling og TNS (nervestimulering med elektriske impulser via huden) påvirker endorfinene i kroppen og lindrer dermed smerte. Fysisk aktivitet som turgåing og andre former for mosjon har liknende virkning. I motsetning til ved akutte smerter er inaktivitet ved kroniske smerter svært uheldig. Alle former for generell avspenning virker smertelindrende.

Medikamentell behandling.

Det finnes tre ulike hovedgrupper smertestillende medisiner.

  1. Lokalt virkende medikamenter demper irritasjonen ute i vevet. Preparater som inneholder paracetamol, acetylsalisylsyre og antiflogistica kan alle kjøpes reseptfrie i små pakninger. Mange tror at de virker dårlig fordi de ikke er reseptpliktige. Det er helt feil. Ved en rekke type smerter virker de minst like godt som morfin med langt færre bivirkninger. Eksempler på
    disse er Paracet, Pinex, Dispril, Globoid, Ibux og Brufen.
  2. Opiater innneholder morfinliknende stoffer . Disse deles inn i sterke og svake. Bruk av denne typen medikamenter medfører betydelig risiko for tilvenning, det vil si at dosen må stadig økes for å få samme virkning. De svake opiatene brukes ved moderate smerter. De mest brukte er Paralgin forte, Pinex
    forte, Aporex og Tengesic. De sterke opiatene er forbeholdt pasienter med sterke, akutte smerter eller kreftpasienter. eksempler på disse er morfin, ketogan og petidin.
  3. Andre medikamenter kan dempe psykiske følgesymptomer til smerte, for eksempel angst og dermed gi smertelindring. De kan også gi smertelindring i seg selv. Den viktigste gruppen angstdempende medisin er diazepam (Valium, Vival, Stesolid) og ulike typer sovemedisin. Medisiner mot depresjoner brukes
    mye i smertebehandlingen fordi de endrer selve merteopplevelsen. Neuroleptika og enkelte medisiner mot epilepsi vil også kunne heve smerte-
    terskelen.

Ofte vil en kombinasjon av flere typer behandling gi bedre resultat enn én behandling alene. Hos de som fortsatt er betydelig smerteplaget til tross for optimal medikamentell behandling, er det viktig med støtte og råd til å mestre smertesituasjonen. Enkelte kan ha nytte av samtalebehandling hos psykolog.

Søk lege ved:

- Alle smertetilstander uten åpenbar forklaring.

Tekst: Legene Sissel Holmen og Kirsten Rokstad, Institutt for allmennmedisin, Bergen.

Publisert: 1998

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook