Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søvnparalyse - skremmende men ufarlig

Professor Bjørn Bjorvatn intervjuet av Gudrun Vinsrygg

I drømmesøvn kan vi normalt ikke røre oss. Drømmer kan være voldsomme, og forskere mener denne normale lammelsen av viljestyrte muskler er der for å beskytte oss mot å leve ut drømmene. Når vi våkner, skal lammelsen være over. Men hos noen kan den vedvare i sekunder eller minutter, en skremmende - men vanlig og ufarlig opplevelse.

Du våkner opp og er ute av stand til å røre deg. Du hører og sanser alt omkring deg, men kan ikke åpne øynene, og du er ikke i stand til å lage det minste lille pip for å meddele deg. Du aner ikke hvor lang tid det går. Men i løpet av denne ikke-tiden kan du ha de mest livaktige og forferdelige hallusinasjoner som opplevelse av at noen sitter på brystet ditt så du ikke får puste – eller en ut-av-kroppen-opplevelse. Det er dette forskerne kaller søvnparalyse - og klassifiserer som en av mange søvnforstyrrelser.

Tidligere ble denne forstyrrelsen knyttet til narkolepsi - en annen søvnforstyrrelse som gjør at man kan falle i drømmesøvn når som helst og hvor som helst.  Søvnparalyse har nok forekommet til alle tider – og over alt, noe ulike begreper fra forskjellige land tyder på. På japansk refereres det til et ord som betyr noe sånt som ”å sitte fast i metall”. I Mexico og Indonesia snakker man om at ”en død sitter oppå en”, og i vårt land heter det at ”mara rir en” (mareritt).

Normalt – og unormalt

Søvn kan deles inn i innsovningsfase, drømmesøvnfase (REM-søvn), dypsøvnfase og oppvåkningsfase. Når vi har sovnet, veksler vi mellom flere drømme- og dypsøvnfaser gjennom natten.

- Paralyse av musklene er en normal del av drømmesøvnen, sier professor Bjørn Bjorvatn ved Bergen Søvnsenter. - Men det er unormalt under innsovning eller etter oppvåkning. Søvnparalyse kan forekomme i begge disse fasene, selv om det er vanligst når man er i ferd med å våkne.

- Hvorfor er vi lammet når vi drømmer?

- Antakelig fordi vi ikke skal leve ut drømmene våre og begynne å bevege oss i søvne. Du kan for eksempel drømme at du løper alt du orker, eller at du er så rasende på en person at du forsøker å slå vedkommende i hjel. Da er det praktisk både for din egen del, og ikke minst for den du deler seng med, at du blir liggende helt stille mens disse voldsomhetene pågår. Så er det også normalt – og praktisk – at lammelsen er over i det du våkner.

- Er det andre plager som følger med det å våkne før lammelsen er over?

- Hos ca. en tredjedel opptrer søvnparalyse sammen med livaktige hallusinasjoner. Det kan være følelsen av at noen befinner seg i rommet, at man hører stemmer eller fottrinn, at noen setter seg på en og avstedkommer et veldig trykk for brystet osv. Noen kan også fortelle om ut-av-kroppen-opplevelser; at de svever over sengen og ser ned på kroppen sin, eller at de flyr over andre steder.

- Kan dette være årsaken til at noen tror de besøker andre kloder eller attakkeres av utenomjordiske vesener?

- Det er mulig. Opplevelsene beskrives i hvert fall som veldig sterke og ”annerledes”.

Angstfylt – men kortvarig

– Å våkne uten å kunne røre seg må være veldig angstfylt?

– Helt klart. De fleste forteller at de får både panikk, angst og hjertebank, at de svetter, føler et meget sterkt ubehag – og at de forsøker å røre seg eller skrike, og gjør alt de kan for å vekke seg selv. 

- Hvor lenge kan lammelsen vare?

- For de aller fleste varer den bare i noen få sekunder.
Men det er rapportert tilfeller der den har vart i flere minutter. I meget sjeldne tilfeller kan den vare i flere timer, men da er den som regel forbundet med andre og mer alvorlige lidelser.

Ganske vanlig

- Hvor vanlig er søvnparalyse?

- En rekke studier fra flere steder i verden viser at mellom 25 og 40 prosent av befolkningen har opplevd minst en episode. Ca. 20 – 30 prosent av disse har opplevd det mange ganger. Noen få har det nesten hver morgen, eller mange ganger hver natt – i årevis. Noen forskere anslår at alle mennesker vil oppleve søvnparalyse minst en gang i livet.

- Men når det er så vanlig, hvorfor hører vi da så lite om det?

- Jeg tror at de fleste som opplever det, ikke skjønner hva det er. Derfor har de også vansker med å forklare det. Eller de snakker ikke om det fordi de er redde for å bli oppfattet som hysteriske eller psykisk syke. Derfor tar de heller ikke dette opp med legen sin.

- Som journalist har jeg snakket med mange leger om søvnparalyse, men jeg har ennå ikke møtt noen som kunne noe om det. I beste fall mente de at det var en del av sykdomsbildet ved narkolepsi…

- Det er nok riktig at mange leger vet lite om denne tilstanden som er mye mer vanlig enn narkolepsi. Men de fleste som har opplevd episoder med søvnparalyse har ikke narkolepsi. Søvneksperter har lenge kjent til fenomenet, og en av de første som skrev om dette, var den amerikanske søvneksperten William Dement. 

- Blir stadig flere rammet?

- Det vet vi ikke. Men det er tydelig at folk er blitt mer åpne om det, dermed blir det også bedre kjent. I dag kan du finne mye om søvnparalyse på nettet, og der finnes også chattesteder der de som har denne søvnforstyrrelsen kan møte likesinnede og utveksle erfaringer.

Risikofaktorer

- Hva er risikofaktorene?

- De fleste som opplever dette, er helt friske personer. Men årsakene kan sikkert være mange. Det som imidlertid skjer, er en liten feilkobling i hjernen som gjør at de viljestyrte musklene ikke får beskjed om å ”våkne” så raskt som de normalt skulle. Årsakene til forstyrrelsen kan være søvnmangel eller uregelmessig søvn, stress, uvante nattelyder – eller sykdommer som angstlidelser, manisk-depressive lidelser og narkolepsi.

- Kan legemidler øke risikoen?

- Ja, forskere har funnet ut at problemet er fem ganger så vanlig blant personer som bruker nervemedisiner som Valium og Xanax. Bruker man medisiner og plages av søvnparalyse, er det derfor lurt å forsøke et annet medikament.

- Hvilke aldersgrupper er mest utsatt?

 - Søvnparalyse kan forekomme hos begge kjønn og i alle aldre, men er vanligst før 30 års alder.

Har du opplevd søvnparalyse, skal du vite at plagen er forbigående og ufarlig: du kommer ikke til å bli liggende lammet særlig lenge, du blir ikke gal – og du dør ikke. Det er bare de viljestyrte musklene dine som er rammet. Ikke-viljestyre organ, som hjerte og lunger, fungerer aldeles utmerket. Du er heller ikke alene om denne erfaringen. Søvnparalyse er – som påpekt - ganske vanlig.  

- Er noen sovestillinger bedre enn andre?

- Nå er det jo slik at vi i søvne snur og vender på oss i alle fall, få våkner opp i den stillingen de sovnet. Men noen som har denne plagen, mener at de får den oftere når de ligger på rygg, andre at de får den oftest når de ligger på siden. Hvis du våkner opp med søvnparalyse, så tenk etter hvordan du ligger, og finn en annen sovestilling.

- Hva kan jeg gjøre for å våkne?

- Forsøk å bevege en tå eller en finger – eller forsøk å snakke eller skrike. Hvis du ikke greier å vekke deg selv, er det bare å slappe av og vente til lammelsen forsvinner. Et annet alternativ er å forsøke å sovne igjen.

- Hvordan kan jeg vite hvor lenge lammelsen varer?

- Du kan telle. Sannsynligvis kommer du ikke lenger enn til et ensifret tall før den er over. 

- Kan andre oppdage at noen har søvnparalyse? Og kan de i så fall gjøre noe?

- Det er ikke lett for andre å oppdage, for det ser ut som den som har denne plagen bare sover. Man kan rolig si navnet til vedkommende, men ikke forsøk å rist henne/ham våken – det vil oppleves som ubehagelig.

- Finnes det medisiner som kan hjelpe?

- For den som er mye plaget, kan medikamenter som minsker REM-søvnen være en hjelp.

- Hvor kan jeg finne mer om søvnparalyse?

- Det finnes en del litteratur, så spør på biblioteket. For eksempel har den amerikanske søvnforskeren William Dement skrevet en del om søvnparalyse. 

Du finner også mye om det på nettet hvis du søker på ordet søvnparalyse, bla annet nettsteder der personer som har opplevd dette forteller om det, og der du også kan legge inn kommentarer. Husk bare at ikke alt på nettet er like seriøst. På www.sovno.no finner du mye om søvnforstyrrelser – og litt om søvnparalyse.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook