Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sosial fobi

Professor i psykiatri dr. med. Fred Holsten intervjuet av Gunnvor Grønsdal.

- Vi antar at så mange som cirka 15 % av Norges befolkning lider av sosial fobi. En person med sosial fobi vil ofte kvie seg for å søke hjelp, men med dagens behandlingsmuligheter kan nesten alle med denne lidelsen nyttiggjøre seg behandling, sier professor Fred Holsten som arbeider ved Seksjon for psykiatri, Universitetet i Bergen.

- De som er rammet av sosial fobi er det i varierende grad . Rundt 3 - 4 % har en alvorlig form som nesten er en invalidiserende tilstand. Det ligger i sakens natur at disse menneskene ikke roper høyt om sine plager, og i gjennomsnittet går det 14 - 15 år før de søker hjelp, opplyser Fred Holsten.

- Er ikke det å føle angst en normal tilstand?

- Evnen til å føle angst er like normal og nødvendig som evnen til å føle smerte. Den normale angstopplevelsen er at vi er redd eller bekymret, men forstår hvorfor og innser at angsten er på sin plass. De fleste av oss vil føle ubehag i situasjoner der vi føler vi blir gransket, som for eksempel når vi skal snakke i en skolesituasjon, holde en tale i et bryllup, fortelle en opplevelse i en gruppe eller lignende. Det er helt normalt med hjertebank, svette hender og rødming.

Sosial fobi, også kalt sosialangst, er en psykisk lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. For å unngå angsten prøver personen, så langt som mulig, å unngå sosiale situasjoner. Selv om personen selv forstår at redselen er ubegrunnet, klarer hun eller han ikke å roe seg ned.

Sosial fobi er ofte forbundet med angst i følgende situasjoner:

  • Ta ordet i grupper av mennesker, eksempelvis på jobben, på skolen eller på foreldremøter.
  • Spise eller drikke på offentlig sted som i kantinen, på kafeer eller på bar.
  • Gjøre noe mens andre ser eller hører på.
  • Snakke til fremmede mennesker eller til autoriteter.
  • Problemer med å komme i kontakt med andre, for på den måten å bli kjent med vedkommende.

- Hvordan virker symptomene?

- Vedkommende vil, i selve den sosiale situasjonen, føle at de skjelver på hendene, rødmer, har hodepine, diare, pustevansker, trang til vannlating, kvalme og trang til å kaste opp. Symptomene kan utvikle seg til panikkanfall.

- Hvilke konsekvenser får sosial fobi?

- Det er først når angsten blir så alvorlig at den hindrer en person å utføre selv de enkleste og dagligdagse oppgaver, at en kan kalle det sosial fobi. Dette er noe langt mer enn sjenanse. Mange mennesker med sosial fobi innleder aldri et parforhold, da de ikke klarer å ta initiativ til bekjentskaper. Noen dropper ut av skolen fordi de har problemer med å ta ordet i en klassesituasjon, eller slutter i arbeidslivet fordi de frykter sosiale situasjoner. Fare for misbruk av ulike typer stimuli som alkohol og narkotika er stor. Flere forteller at de ikke orker å gå på cafe eller restaurant uten først å drikke seg til mot. Det er også stor fare for depresjon og isolasjon.

- Hvorfor får noen sosial fobi?

- Hos de fleste er det en arvelig komponent. Det er ikke slik at en arver sosial fobi, men undersøkelser viser at i familien til vedkommende er det ofte andre former for psykiske lidelser, som eksempelvis andre former for angst eller depresjoner. Noen av de som utvikler denne lidelsen, har opplevd traumatiske hendelser i sin barndom, men ikke alle. De fleste jeg har hatt i behandling, har ikke hatt noen spesielle hendelser å knytte angsten sin til, de har hatt en utmerket barndom, men mange har en sårbarhet som en del av personlighetstrekkene. Denne sårbarheten er ofte arvelig.

- Barn og sosial fobi?

- Som oftest kan en oppdage sosial fobi allerede hos barn. Helt ned i førskolealder vil noen utvise sosial fobi, men det er ofte først i skolesituasjon en kan oppdage at barnet lider. Det er svært viktig å skille mellom sosial fobi og sjenanse , og det er når barnet over lengre perioder ikke vil snakke i timen, eller trekker seg unna all form for sosiale aktiviteter, at læreren bør stille seg spørsmål om dette er sosial fobi. Vi har frem til i dag vært tilbakeholdne med å behandle sosial fobi hos barn, men jeg mener at barn som er kommet opp i høyere skolealder bør få kognitiv terapi. Om ikke denne formen for behandling hjelper, bør medikamentell behandling prøves. Undersøkelser viser at barn og unge ikke tar mer skade enn voksne når de behandles med medikamenter, men jeg understreker at det bør være gode indikasjoner på sosial fobi når en starter medisinering.

- Er det noe foreldre kan gjøre for å forebygge sosial fobi?

- Det beste foreldre kan gjøre er å gi barnet den kjærlighet og oppmerksomhet det trenger. I situasjoner der barnet føler seg usikker, er det viktig at foreldrene er støttende og viser forståelse for en eventuell sjenanse. Noen barn er mer sjenert og usikre i nye situasjoner enn andre. Det er viktig at foreldrene ikke blir frustrerte og irriterte på barnet. Det nytter ikke be barnet "ta seg sammen", det gjør bare det hele enda vanskeligere. Barn trenger å trene på å mestre ulike sosiale situasjoner, og foreldre som har barn som viser stor usikkerhet i møte med nye mennesker eller hendelser, kan trene barnet sitt til å håndtere slike situasjoner. Oppmuntring og ros vil være med på å styrke barnet, mens kritikk vil forsterke usikkerheten.

Det er i dag helt unødvendig å lide seg gjennom livet med sosial fobi. Sosial fobi kan overvinnes med riktig behandling. Leger har nå mer kunnskap om fobier, og tar disse tilstandene mer alvorlig. Ved riktig diagnose, viser det seg at hele 60 - 80 % får meget god hjelp av behandling. Kognitiv terapi er en behandlingsmulighet. I tilfeller hvor ikke kognitiv terapi vinner frem, kan en behandle med medikamenter eller en kombinasjon mellom disse to.

- Hva er kognitiv terapi?

- Kognitiv terapi lærer vedkommende med sosial fobi ferdigheter slik at de kan begynne å reagere annerledes i situasjoner som gir dem angst. De lærer også hvordan deres egne tankemønstre bidrar til å forsterke angsten, og hvordan de kan endre måten å tenke på og derved redusere, og etter hvert, stoppe symptomene.

- Hvilke typer medisin kan gies?

- Vi regner med at ca. 70 - 80 % får god eller meget god effekt ved bruk av ulike typer antidepressiva som virker på det serotonerge system i hjernen. Dette er tabletter som urettmessig har fått kallenavnet "lykkepiller". Faktum er at ingen friske mennesker blir lykkelige av disse medikamentene, mens de som har angstlidelser eller depresjoner kan få et helt nytt liv. Behandlingen vil da hjelpe både på den sosiale fobien og en eventuell depresjon. Det er nødvendig å bruke medikamentet i 4 - 6 uker, før man kan si om de er virksomme. Vanligvis bør man bruke medikamentene i minst 6 måneder etter at de har gitt den ønskede effekt, og så langsomt trappe ned. I noen tilfeller kan det være nødvendig med behandling over år. Ved god oppfølging, riktig valg av medikamenter og dose er bivirkningene ofte bagatellmessige, og aldri farlige. Bruk av beroligende midler, som Sobril og Valium, er ofte utbredt hos personer med sosial fobi fordi de har en rask virkning. Verken beroligende midler eller alkohol har noen helbredende virkning ved fobi, og kan tvert imot bidra til å holde dem ved like. Det er ingen grunn for at personer med sosial fobi skal gå rundt å lide. Ta kontakt med primærlegen, og fortell at du tror du lider av sosial angst. Forhåpentligvis vil legen enten råde deg til å prøve kognitiv terapi og dermed henvise deg til en psykolog eller psykiater, eller be deg om å prøve medisiner. Behandlingen er verken smertefull, tidkrevende eller spesielt kostbar, avslutter psykiater Fred Holsten.

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook