Sosial fobi
Professor i
psykiatri dr. med. Fred Holsten intervjuet av Gunnvor Grønsdal.
- Vi antar at
så mange som cirka 15 % av Norges befolkning lider av sosial fobi. En
person med sosial fobi vil ofte kvie seg for å søke hjelp, men
med dagens behandlingsmuligheter kan nesten alle med denne lidelsen nyttiggjøre
seg behandling, sier professor Fred Holsten som arbeider ved Seksjon for psykiatri, Universitetet i Bergen.
- De som er rammet
av sosial fobi er det i varierende grad . Rundt 3 - 4 % har en alvorlig form
som nesten er en invalidiserende tilstand. Det ligger i sakens natur at disse
menneskene ikke roper høyt om sine plager, og i gjennomsnittet går det 14
- 15 år før de søker hjelp, opplyser Fred Holsten.
- Er ikke det å føle angst en normal tilstand?
- Evnen til å
føle angst er like normal og nødvendig som evnen til å føle
smerte. Den normale angstopplevelsen er at vi er redd eller bekymret, men forstår
hvorfor og innser at angsten er på sin plass. De fleste av oss vil føle
ubehag i situasjoner der vi føler vi blir gransket, som for eksempel
når vi skal snakke i en skolesituasjon, holde en tale i et bryllup, fortelle
en opplevelse i en gruppe eller lignende. Det er helt normalt med hjertebank,
svette hender og rødming.
Sosial fobi, også
kalt sosialangst, er en psykisk lidelse der personen er plaget av sterk angst
for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke
med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De
er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli
flaue. For å unngå angsten prøver personen, så langt
som mulig, å unngå sosiale situasjoner. Selv om personen selv forstår
at redselen er ubegrunnet, klarer hun eller han ikke å roe seg ned.
Sosial fobi er
ofte forbundet med angst i følgende situasjoner:
- Ta ordet i grupper
av mennesker, eksempelvis på jobben, på skolen eller på
foreldremøter.
- Spise eller
drikke på offentlig sted som i kantinen, på kafeer eller på bar.
- Gjøre
noe mens andre ser eller hører på.
- Snakke til fremmede
mennesker eller til autoriteter.
- Problemer med å komme i kontakt med andre, for på den måten å bli
kjent med vedkommende.
- Hvordan virker
symptomene?
- Vedkommende vil,
i selve den sosiale situasjonen, føle at de skjelver på hendene,
rødmer, har hodepine, diare, pustevansker, trang til vannlating, kvalme
og trang til å kaste opp. Symptomene kan utvikle seg til panikkanfall.
- Hvilke konsekvenser
får sosial fobi?
- Det er først
når angsten blir så alvorlig at den hindrer en person å utføre
selv de enkleste og dagligdagse oppgaver, at en kan kalle det sosial fobi. Dette
er noe langt mer enn sjenanse. Mange mennesker med sosial fobi innleder aldri
et parforhold, da de ikke klarer å ta initiativ til bekjentskaper. Noen
dropper ut av skolen fordi de har problemer med å ta ordet i en klassesituasjon,
eller slutter i arbeidslivet fordi de frykter sosiale situasjoner. Fare for
misbruk av ulike typer stimuli som alkohol og narkotika er stor. Flere forteller
at de ikke orker å gå på cafe eller restaurant uten først
å drikke seg til mot. Det er også stor fare for depresjon og isolasjon.
- Hvorfor får
noen sosial fobi?
- Hos de fleste
er det en arvelig komponent. Det er ikke slik at en arver sosial fobi, men undersøkelser
viser at i familien til vedkommende er det ofte andre former for psykiske lidelser,
som eksempelvis andre former for angst eller depresjoner. Noen av de som utvikler
denne lidelsen, har opplevd traumatiske hendelser i sin barndom, men ikke alle.
De fleste jeg har hatt i behandling, har ikke hatt noen spesielle hendelser
å knytte angsten sin til, de har hatt en utmerket barndom, men mange har
en sårbarhet som en del av personlighetstrekkene. Denne sårbarheten
er ofte arvelig.
- Barn og sosial
fobi?
- Som oftest kan
en oppdage sosial fobi allerede hos barn. Helt ned i førskolealder vil
noen utvise sosial fobi, men det er ofte først i skolesituasjon en kan
oppdage at barnet lider. Det er svært viktig å skille mellom sosial
fobi og sjenanse , og det er når barnet over lengre perioder ikke vil
snakke i timen, eller trekker seg unna all form for sosiale aktiviteter, at
læreren bør stille seg spørsmål om dette er sosial
fobi. Vi har frem til i dag vært tilbakeholdne med å behandle sosial
fobi hos barn, men jeg mener at barn som er kommet opp i høyere skolealder
bør få kognitiv terapi. Om ikke denne formen for behandling hjelper,
bør medikamentell behandling prøves. Undersøkelser viser
at barn og unge ikke tar mer skade enn voksne når de behandles med medikamenter,
men jeg understreker at det bør være gode indikasjoner på
sosial fobi når en starter medisinering.
- Er det noe
foreldre kan gjøre for å forebygge sosial fobi?
- Det beste foreldre
kan gjøre er å gi barnet den kjærlighet og oppmerksomhet
det trenger. I situasjoner der barnet føler seg usikker, er det viktig
at foreldrene er støttende og viser forståelse for en eventuell
sjenanse. Noen barn er mer sjenert og usikre i nye situasjoner enn andre. Det
er viktig at foreldrene ikke blir frustrerte og irriterte på barnet. Det
nytter ikke be barnet "ta seg sammen", det gjør bare det hele
enda vanskeligere. Barn trenger å trene på å mestre ulike
sosiale situasjoner, og foreldre som har barn som viser stor usikkerhet i møte
med nye mennesker eller hendelser, kan trene barnet sitt til å håndtere
slike situasjoner. Oppmuntring og ros vil være med på å styrke
barnet, mens kritikk vil forsterke usikkerheten.
Det er i dag helt unødvendig å lide seg gjennom livet med sosial
fobi. Sosial fobi kan overvinnes med riktig behandling. Leger har nå mer
kunnskap om fobier, og tar disse tilstandene mer alvorlig. Ved riktig diagnose,
viser det seg at hele 60 - 80 % får meget god hjelp av behandling. Kognitiv
terapi er en behandlingsmulighet. I tilfeller hvor ikke kognitiv terapi vinner
frem, kan en behandle med medikamenter eller en kombinasjon mellom disse to.
- Hva er kognitiv
terapi?
- Kognitiv terapi
lærer vedkommende med sosial fobi ferdigheter slik at de kan begynne å
reagere annerledes i situasjoner som gir dem angst. De lærer også
hvordan deres egne tankemønstre bidrar til å forsterke angsten,
og hvordan de kan endre måten å tenke på og derved redusere,
og etter hvert, stoppe symptomene.
- Hvilke typer
medisin kan gies?
- Vi regner med
at ca. 70 - 80 % får god eller meget god effekt ved bruk av ulike typer
antidepressiva som virker på det serotonerge system i hjernen. Dette er
tabletter som urettmessig har fått kallenavnet "lykkepiller".
Faktum er at ingen friske mennesker blir lykkelige av disse medikamentene, mens
de som har angstlidelser eller depresjoner kan få et helt nytt liv. Behandlingen
vil da hjelpe både på den sosiale fobien og en eventuell depresjon.
Det er nødvendig å bruke medikamentet i 4 - 6 uker, før
man kan si om de er virksomme. Vanligvis bør man bruke medikamentene
i minst 6 måneder etter at de har gitt den ønskede effekt, og så
langsomt trappe ned. I noen tilfeller kan det være nødvendig med
behandling over år. Ved god oppfølging, riktig valg av medikamenter
og dose er bivirkningene ofte bagatellmessige, og aldri farlige. Bruk av beroligende
midler, som Sobril og Valium, er ofte utbredt hos personer med sosial fobi fordi
de har en rask virkning. Verken beroligende midler eller alkohol har noen helbredende
virkning ved fobi, og kan tvert imot bidra til å holde dem ved like. Det
er ingen grunn for at personer med sosial fobi skal gå rundt å lide.
Ta kontakt med primærlegen, og fortell at du tror du lider av sosial angst.
Forhåpentligvis vil legen enten råde deg til å prøve
kognitiv terapi og dermed henvise deg til en psykolog eller psykiater, eller
be deg om å prøve medisiner. Behandlingen er verken smertefull,
tidkrevende eller spesielt kostbar, avslutter psykiater Fred Holsten.
Oppdatert: 2007
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
