Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Sovetabletter - slik trapper du ned

Dr. Gunnar Mouland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det startet med en akutt krise som gjorde det vanskelig å sove, og legen skrev ut en resept på sovemedisiner. Du syntes det hjalp, og følte at tablettene gav deg en trygghet. Senere forsøkte du å slutte flere ganger, men kjente deg urolig og tydde til tablettene igjen. Nå er det gått flere år siden den første resepten. Du har skyldfølelse for bruken, og gruer deg hver gang du må be legen om en ny resept. Du ønsker du kunne sluttet, men vet ikke hvordan, og legen din nevner aldri noe…

- Det finnes ikke dokumentasjon på at sovemedisiner har god virkning utover 3 – 4 uker, sier lege Gunnar Mouland ved ”Legegruppen Grandgården” i Arendal. - Disse medisinene er ment som en kortvarig hjelp i en krisesituasjon. Og det som var en god grunn til å starte med sovemedisiner, er sannsynligvis ikke noen god grunn til å fortsette med dem. Tvert imot kan sovemedisiner være med å opprettholde et søvnproblem. Sannsynligvis går den søvnbefordrende virkningen tapt, mens tankene ofte kan bli mer uklare og bevegelsene mer ustøe ved fortsatt bruk.

- Hvorfor er det da mange som fortsetter med sovemedisiner når tablettene ikke hjelper?

- Svært mange av de situasjonene som førte til at legen skrev ut et sovemiddel er forbigående. Men en del personer som har stått på en konstant dose i noen uker, får abstinenssymptomer når de skal slutte. Det kan også hende de har øket dosen litt fordi de trenger mer for å få samme gode virkning som i begynnelsen, de har utviklet det som kalles toleranse. Noen utvikler også avhengighet; kroppen er blitt vant til sin daglige dose og hevner seg med å gi ubehag om den ikke får det den er vant til.

- Er det dette som kalles legemiddelmisbruk?

- Nei, jeg synes ikke vi skal kalle det misbruk, for det virker så stigmatiserende. Det handler om avhengighet.

Er langtidsbruk farlig?

- Er det farlig å bruke sovemedisiner over lang tid?

- Det har vært mye diskusjon om det i det hele tatt er noe problem at en del mennesker bruker sovemedisiner over flere år. Blant fagfolk finnes det mange meninger om dette, men få skikkelig gjennomførte undersøkelser.

Vi vet derfor ikke om det er farlig, men mange, både pasienter og leger, mener at problemene er større enn nytten ved lang tids bruk. De fleste av oss ønsker ikke å være avhengige av noe. Den som bruker sovemedisiner gjennom lang tid, er ofte lei av å ta tabletter og føler seg dårlig med det, har gjerne skyldfølelse, og føler seg underlegen når hun/han ber legen om en ny resept. Mange har forsøkt å slutte på egen hånd, og de som ikke har greidd det, føler gjerne at de har kommet til kort og at motivasjon og viljestyrke ikke har vært sterk nok.

- Hvordan kan legen hjelpe meg å slutte?

- Legen kan være med å motivere deg, og slik motivasjon kan for eksempel være begrunnet i ny kunnskap om negative bivirkninger. Det kan handle om bivirkninger som uro, noe som kan være vanskelig å skille fra ekte søvnvasker. Dermed kan den gode virkningen som du opplever av sovetablettene, og som gjør at du ikke ønsker å slutte, nettopp være at hver tablett gir en kortvarig lindring av den abstinensslignende uroen. Eller det kan handle om ny kunnskap om bedre alternativer både når det gjelder kort- og langtidsbehandling. Personer som på alle måter har det bra bare de får sin sovetablett, kan fortsette med det. Men det er min erfaring at mange ikke har det bra og gjerne vil kvitte seg med daglig tablettbruk, og det er denne gruppen vi som leger må hjelpe med ”å komme over kneiken”.

Når du prøver å slutte

Mange klarer å slutte et langvarig sovemedisinbruk uten problemer, noen får forbigående forverret søvn i forbindelse med nedtrapping, og noen får vedvarende tilbakefall av sine søvnvansker. Det er vanskelig å anslå hvor mange som får vansker, undersøkelser viser sterkt sprikende resultater.

- Hvilke problemer kan oppstå?

- Noen opplever at de opprinnelige problemene kommer tilbake. Fikk de for eksempel sovemedisiner pga. en samlivskrise eller en traumatisk opplevelse for noen år siden, kan tankene på alle ubehagelighetene fra den gangen velte inn over dem igjen med fornyet styrke om de stanser brått med sovetablettene. Andre får forbigående symptomforsterkning, søvnen kan bli dårligere i flere uker. Atter andre får abstinens; symptomer som er helt nye eller som ligner på de opprinnelige, for eksempel uro og ubehagelige, påtrengende tanker.

Det er vanskelig å skille disse reaksjonsmåtene fra hverandre, og de kan dessuten opptre samtidig.

Snakk med legen din

- Hva skal jeg gjøre når jeg har bestemt meg for å forsøke å slutte med sovetablettene jeg har brukt i flere år?

- Snakk med legen din. Selv kaller jeg gjerne et forsøk på å slutte for et eksperiment som vi på forhånd ikke vet utfallet av. Frivillighet er en betingelse for god medvirkning, og det er legemiddelbrukeren og ikke legen som skal være pådriver i prosessen. Derfor er motivasjon viktig – når du føler at det er dette du ønsker, er det på tide å sette i gang.

- Hva skjer hvis jeg ikke greier å gjennomføre fortsettet mitt?

- Jeg lover de fleste at de skal få fortsette med tablettene hvis nedtrappingsforsøket mislykkes – målet er trass alt at pasienten skal ha det best mulig.

- Er det lurt å bruke andre medisiner – eller litt alkohol – i en overgangsfase?

- Nei, det frarådes fordi det kan forsterke problemene, særlig abstinenssymptomene. Men for noen kan det være en løsning med noen ukers innleggelse i sykehus under nedtrapping.

- Er det vanskelig å slutte med sovemedisiner?

- Det er både min, og andres erfaring at mange greier å slutte uten store problemer. Jeg er også overrasket over hvor positiv respons jeg har fått når jeg har tatt dette opp med pasienter. Flere ganger har jeg blitt spurt om hvorfor jeg ikke har sagt dette før!

Langsom nedtrappingsplan

Når du skal slutte, er det lurt å følge en langsom nedtrappingsplan som kan justeres underveis. Målet skal være å redusere en fast dose til null.

- Velg riktig tidspunkt for start, vær snill med deg selv under nedtrappingen og unngå unødige belastninger, poengterer Gunnar Mouland. I samarbeid med pasienten bruker han å sette opp en detaljert nedtrappingsplan over 1 – 6 måneder med doseendring 1 – 4 ganger i måneden. Iblant kan det bli nødvendig å forlenge tiden mellom dosereduksjonene, men man bør unngå å øke dosen igjen. Det finnes ingen fasit på hvor mye dosene skal reduseres hver gang, men det kan være lurt å bruke relativt lang tid på sluttfasen.

- Men hva gjør jeg om jeg får store abstinenssymptomer?

- Det må du være forberedt på, og du skal også vite at de kan vare ved i uker og måneder, og at de kan forsterkes i forbindelse med store fysiske påkjenninger, psykisk stress, infeksjoner og alkoholinntak. Men det er også viktig å huske på at plagene kommer til å gå over.
Gunnar Mouland har åpen linje til sine pasienter – så de kan ringe hvis uventede symptomer skulle oppstå, og han har aldri opplevd at noen har misbrukt et slikt tilbud.
- Legen bør være lydhør for de mange fysiske og psykiske symptomene en pasient kan få i en nedtrappinsperiode, men fastholde at plagene går over, sier han.

- Og etterpå blir alt bare idyll?

- Nei, så vel er det ikke, men man har i hvert fall kvittet seg med ett av sine problem. Jeg har selv sett flere eksempler på at folk har fått det bedre etter å ha sluttet med sovemedisiner.

- Selv om jeg greier å slutte, kan jeg vel komme i situasjoner der jeg har virkelig behov for sovetabletter igjen?

- Det kan skje, og jeg bruker å love pasienten at hun/han skal få ha medisiner til bruk ved akutte og ekstraordinære situasjoner etter at de har sluttet med daglig bruk. Mange føler en trygghet ved dette.

- Finnes det noe alternativ til sovemedisiner?

- Mange. Avspenningsøvelser og moderat mosjon som spaserturer, svømming og sykling er fint. (Se intervjuet Bedre søvn - red.)

- Hva skjer om jeg ikke lykkes å slutte?

- Et pragmatisk syn kan være å si at de som ikke greier å slutte, kanskje er de som virkelig trenger sovemedisiner over lang tid. I så fall bør man diskutere hva slags sovemedisiner pasienten skal bruke ut fra bivirkningene de ulike midlene har – og velge de tablettene som ser ut til å ha færrest bivirkninger og gi minst fare for toleranseutvikling og tilvenning.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook