Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søvnproblemer

For lite søvn går ut over humør, prestasjon og konsentrasjonsevne. Det farligste når du er trøtt, er at du kan sovne bak rattet og bli årsaken til en alvorlig trafikkulykke som kan skade eller ta livet av både deg og andre. Heldigvis kan du gjøre noe selv for å få nok søvn. I dette intervjuet med »Helsenytt - for alle» vil professor Reidun Ursin ved Fysiologisk institutt, Universitet i Bergen - som har skrevet en lærebok om søvnfysiologi og søvnsykdommer - gi deg gode råd om hvordan du kan takle søvnplager.

Du er ikke alene med dine søvnproblemer. Ursin anslår at 10-20 prosent av befolkningen har stadige søvnvanskeligheter, og mange tar en pille for søvnen hver kveld.

- Sovemedisin burde være siste utvei. Selv om dagens studenter får undervisning om søvnfysiologi og søvnsykdommer, er det forholdsvis dårlig kunnskap om søvnplager blant allmennlegene. Ofte blir søvnproblemene "løst" med sovemedisin i stedet for at årsaken til den dårlige søvnen blir behandlet, konstaterer Ursin.

Viktig er det at legen tar seg tid til å kartlegge søvnproblemet for å finne årsaken. Dårlig søvn er nemlig et symptom, ikke en sykdom i seg selv. Ursin understreker at det ikke  er sovemedisin som kan fjerne problemet. Her gjelder det samme som ved for eksempel en smertefull kneskade. Kneet blir ikke helbredet av smertestillende tabletter.

Hva forstyrrer søvnen?

- En vanlig årsak er at man ikke greier å legge bort dagens oppgaver og dagens problemer. I stedet blir man liggende og løse dem når man helst skulle sove. Etter hvert kan søvnproblemet bli en vane, eller uvane. Man forventer ikke å få sove når man går til sengs, og gjør det da heller ikke.

Ursin konstaterer at ulike plager også kan forstyrre søvnen. Som smerter, hyppig vannlating eller pusteproblemer ved astma eller hjertesykdommer. Dertil kan depresjon eller angst ligge bak søvnproblemer.

 - Behandlingen må rettes mot årsaken. Hvis smerter er årsaken til dårlig søvn, må selvfølgelig behandlingen rettes mot smertene. Er depresjon årsaken, kan behandling av depresjon kurere søvnforstyrrelsen, anbefaler professoren.

Hun understreker at sovemedisin kun er en symptomatisk behandling. Som smertestillende midler er det mot smerter.

Annen behandling

Først og fremst vil pasienten få informasjon om de 11 reglene for god søvnhygiene:

  • Sov nok til å føle deg uthvilt, men ikke mer.
  • Stå opp omtrent til samme tid hver dag.
  • Få litt mosjon hver dag, men ikke rett før du skal sove.
  • Unngå kaffe, te og coladrikker i fire timer før sengetid.
  • Ikke gå sulten til sengs.
  • Ikke bruk alkohol som sovemiddel.
  • Sørg for mørke og ro i soverommet.
  • Ha en passelig temperatur i soverommet.
  • Unngå regelmessig bruk av sovemidler.
  • Gå ut av sengen og gjør noe annet en stund hvis du ikke får sove.
  • Ikke ta med deg problemer til sengs.

- Oppbygget søvnbehov, døgnrytme og adferd er de tre faktorene som styrer søvnen. Det er viktig at mennesker med søvnproblemer ikke sover om dagen. De må spare på søvnen, ellers kan nattesøvnen bli dårligere, sier professor Ursin og fortsetter: - Noen kan ha god hjelp av  avspenningsteknikker som kan læres av  fysioterapeuter. For pasienter med forsinket søvnfase på grunn av jetlag eller ekstremt B-menneskeliv, anbefales lysbehandling og/eller behandling med melatonin (et hormon som utskilles om kvelden og har topp om natten). .

Sengen er for søvn

Reidun Ursin gir en forklaring på regelen om at du ikke skal ligge i sengen når du ikke sover.

- Hvis du blir liggende og ergre deg over søvnmangel og bekymre deg over andre problemer, lærer hjernen at det er det man gjør i sengen. Hjernen skal heller lære at sengen er til å sove i. Derfor skal du ikke ligge i sengen hvis du ikke sover. Det er bedre å gjøre andre ting en stund, noe som får deg til å tenke på noe annet enn deg selv og ditt søvnproblem. Det kan være det blir lite søvn et par netter hvis du følger dette rådet. Men en konsekvent gjennomføring av denne strategien er en svært effektiv behandling. Problemet for mange er at de har det så travelt om dagen at de ikke har tid til å tenke. Når de går til sengs, kommer tankene og problemene. De blir liggende lys våkne og gruble. At det ofte er overskuddsmennesker som får søvnproblemer, er en kjensgjerning. De er vant til å styre og stå på, og har vanskelig for å innse sin egen begrensning. Hjernen følger opp med å holde aktiviteten på topp. Til slutt er det du selv som må si stopp. Måten å gjøre det på er å gire ned aktivitetene og slakke av på kravene du stiller til deg selv. I denne situasjonen er det ikke noen løsning å ta sovemedisin, understreker professor Reidun Ursin.

Mer om søvn og søvnproblemer finner du på: http://www.sovno.no

Intervjuer: Eva Fosse

Oppdatert: 2007

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook