Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Søvnvansker hos eldre

Professor Knut Laake intervjuet av Gudrun Vinsrygg

- Vi sover dårligere med alderen, og nesten dobbelt så mange kvinner som menn strever med søvnen. Eldre er også storforbrukere av sovemedisiner; mer enn 40 % av alle slike medikamenter blir gitt til eldre. I tillegg har denne aldersgruppen et betydelig forbruk av beroligende midler og medisiner generelt. Når vi samtidig vet at de tåler medisiner dårligere, og at mange legemidler påvirker hverandre negativt – er det duket for en del problemer, sier professor Knut Laake, Geriatrisk avdeling, Ullevål sykehus.

- Hva er de vanligste søvnproblemene?

- Mindre dypsøvn, mindre drømmesøvn, flere nattlige oppvåkninger og tidlig morgenoppvåkning er typisk for eldres søvn.

- Hvor gammel må man være for å regnes som ”eldre”?

- Over 60 - 65 år.

- Trenger vi mindre søvn når vi blir eldre?

- Nei, det er ingen vesentlig endring i søvnbehovet fra 50-årsalderen.

- Er det bestemte grupper som sover dårligere enn andre?

- Ja, forskning har vist at det å være kvinne, å bo alene, å ha depressive symptomer, å være i begrenset aktivitet og å bruke beroligende midler er faktorer du finner hyppig i gruppen med søvnproblemer.

Sykdom og dårlig søvn

- Finnes det studier som viser at folk sover dårligere når de blir eldre?

- Mange. En stor, svensk undersøkelse viser at 40 % av 70-åringer var misfornøyde med søvnen, og godt over halvparten av 85-åringene. Andelen misfornøyde var dobbelt så stor hos kvinner. I en amerikansk undersøkelse som omfattet nesten 3 000 hjemmeboende over 65 år, rapporterte 21 % om plagsomme oppvåkninger, 13 % hadde innsovningsproblem, og 9 % følte at de ikke var uthvilte om dagen. I denne studien oppdaget forskerne at koffein i håndkjøpspreparat var en betydelig årsak til søvnproblemene.

- Er det andre årsaker enn alderforandringer til at eldre sover dårligere?

- For de fleste av oss forandrer livssituasjonen seg med alderen. Noen blir alene, mister mennesker som har stått dem nær, slutter å jobbe, flytter, osv. Noen får endret søvnmønster pga. endringer i livsstil; de lever kanskje roligere, beveger seg mindre og spiser dårligere.

- Flere blir vel syke også?

- Ja, en god del får aldersrelaterte helseproblem som kan forstyrre nattesøvnen. Det kan være smerter i hofteledd og bein, leggkramper og ”urolige bein”. Noen må på toalettet flere ganger i løpet av natten fordi de har urinveisinfeksjon, prostataproblem, dårlig kontrollert sukkersyke, hjertesvikt eller fordi de har tatt vanndrivende tabletter for sent på dag. Noen har pustebesvær pga. astma eller annen lungesykdom, hjertesvikt eller korte pustestopp (søvnapné). Andre har vansker med å bevege seg fordi de har hatt hjerneslag eller Parkinsons sykdom, og noen har alderspsykiatriske problemer som depresjon eller demens. Det er lett å forstå at slikt kan ødelegge en god natts søvn.

Medisiner kan gjøre deg søvnløs

Når vi blir eldre, forandrer ulike organsystem i kroppen seg. Slike normale alderforandringer gjør at man tåler medisiner dårligere. Legemidlene utskilles langsommere enn hos yngre, dvs. at de blir værende lenger i kroppen og dermed kan gi mer bivirkninger. Spiser man i tillegg utilstrekkelig, eller har man gått ned i vekt som mange gjør når de blir eldre, forsterkes problemene.

En del eldre bruker mange medisiner samtidig fordi de behandles for flere sykdommer. Dermed øker risikoen for uheldige bivirkninger for søvnen, både fordi en del vanlige legemidler inneholder virkestoffer som kan gi søvnløshet, og fordi legemidlene kan påvirke hverandre og forsterke hverandres uheldige virkning.

- Fordi konsekvensene blir at man kan vente sterkere virkning, blir det vanskeligere å forutsi hvordan legemiddelet eller legemidlene virker, og risikoen for bivirkninger blir større, sier Knut Laake.

- Hvilke legemidler kan gi dårligere søvn?

- Ganske mange. Det gjelder bl.a. vanndrivende medisiner som blir tatt sent på kvelden slik at man må på toalettet om natten, hjertemedisinen betablokkere, en del smertestillende tabletter som inneholder koffein, SSRI-antidepressiva (”lykkepiller”), teofyllin som brukes mot astma, tyroksin som brukes mot lavt stoffskifte, og vanedannende medikamenter (sovemedisiner og beroligende medisiner som kan gi abstinenssymptomer om man slutter brått med dem).

- Hvordan kan jeg vite om de medisinene jeg bruker er årsak til at jeg sover dårligere?

- Snakk med legen din, eller med en farmasøyt på apoteket som kan fortelle deg mer om medisinene du bruker. Og for all del - slutt aldri med medisiner uten grønt lys fra legen.

Utbredt bruk av sovemedisiner

Mange bruker sovemedisiner fordi de opplever at de sover dårligere, mer enn 40 % av alle sovemedisiner blir gitt til eldre, i tillegg er det betydelig bruk av beroligende midler og medisiner generelt.

- At eldre får så mye sovemedisiner tyder på at søvnvansker i eldre år er et kronisk fenomen, sier Knut Laake. – Vi vet ikke om det dreier seg om personer som har brukt sovemidler tidligere og som har med seg dette medisinmønsteret inn i eldre år, eller om de begynner med sovemedisiner etter at de er blitt eldre, for eksempel i forbindelse med sykdom, livskrise eller sykehusopphold. Vi vet heller ikke hvorvidt avhengighet bidrar til varig bruk av sovemedisiner.

- Men er det ikke slik at sovemedisiner mister virkningen når man tar dem over lang tid?

- Jo, sovemedisiner skal aldri brukes mer enn i 2 – 4 uker. Brukes de lenger, kan de begynne å virke mot sin hensikt og forstyrre søvnen i stedet for å fremme den. Mange utvikler også toleranse slik at de synes at de trenger mer for å få noen virkning.

- Kan legemiddelbruk være årsak til at så mange eldre faller og skader seg?

- Ja, mange fallskader, både de som skjer om natten og om dagen, antar man skyldes legemidler, særlig sovemedisiner, og særlig om de brukes sammen med andre smertestillende og avslappende tabletter. Mange sovemidler nedbrytes så langsomt i kroppen at virkningen vedvarer om dagen. Da kan man føle seg uvel, ustø til beins og ha svekket muskelkraft, noe som gjør at man har lettere for å falle. Vi vet også at ulykkesrisikoen i trafikken øker med alderen, og årsakene kan være noen av de samme; det er lett å forstå at ”påvirkede” sjåfører (og fotgjengere!) kan være en fare i trafikken.

Slik får du bedre søvn

- Hva skal jeg gjøre for å sove bedre?

- For at du skal få sove, må du først og fremst være trett. Det er ikke for ingen ting at mange enslige sover dårlig, vi mennesker er med å påvirke hverandres søvnrytme på en positiv måte. For å sove godt trenger vi også utfordringer og stimulans, tenk bare på hvor trett du er etter å opplevd mye på en dag. Det er derfor viktig at du sørger for å bevege deg, at du er sammen med andre mennesker, og at du passer på å få nye inntrykk hver dag.

- Er det lurt å ta en middagshvil?

- Nei, det kan være deilig, men er ikke nødvendigvis lurt. Spar sovingen til natten! Mange eldre tar ikke bare en, men flere smålurer i løpet av dagen, og dette minsker naturligvis behovet for søvn om natten.

- Hva skal jeg gjøre hvis jeg i løpet av lang tid av flere leger har fått mange slags sovetabletter som jeg skal ta?

- Det er stor fare for at ulike medisiner kan samvirke på en uheldig måte og gi uønsket effekt og farlige bivirkninger. Ta derfor med alle tablettene (i originalemballasje!) til fastlegen din og spør om du trenger alle sammen, om du evt. kan bruke mindre av noen, eller om noen av medisinene kan byttes ut med nyere medikamenter. Skal du slutte med medisiner, eller få nye, er det viktig med langsom nedtrapping eller opptrapping i samråd med legen. Skaff deg grundig informasjon om virkninger og bivirkninger av de medikamentene du bruker, det finnes gode og forståelige legemiddelhåndbøker, spør i bokhandelen.

Publisert: 24.07.02

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook