Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Stress - og traumerelaterte lidelser hos barn og unge

Solveig Bugge Lande intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Tapsopplevelser og sorg, flytting, foreldrekonflikter og skilsmisser, mobbing og overgrep – dette er vanskelige og belastende situasjoner som mange barn utsettes for, og som kan få konsekvenser for deres psykiske helse. I en artikkel i boka Psykisk helse Risikofaktorer og forebyggende arbeid (Gyldendal akademisk 2000) tar Solveig Bugge Lande for seg stress- og traumerelaterte lidelser hos barn og unge og ser på forebyggende tiltak som kan forhindre eller redusere skadevirkninger.

Tidligere antok man at barn var for umodne til å sørge. I dag vet vi mer om hvordan barn sørger, og hvordan vi kan hjelpe dem i sorgprosessen og derved bearbeide tapet. Mors eller fars død er en av de mest alvorlige belastninger et barn kan bli utsatt for i sin utvikling. Det å miste en av foreldrene fører til dyp sorg og representerer en særlig alvorlig risiko for varig mén. Også tap av besteforeldre, søsken, lekekamerater og andre nære personer, kan utløse en sterk sorgreaksjon. Mange studier har stadfestet at barn som har lidt alvorlige tap, kan ha betydelige psykologiske og sosiale vansker gjennom barndommen – og også senere i livet. Tilbakeskuende studier av voksne, har vist økt sårbarhet for psykiatriske sykdommer, særlig depresjon, i voksen alder.

Tapsopplevelser og sorg

- Det kan gjøres mye for å hjelpe barn til å komme gjennom sorgen, sier Solveig Bugge Lande, privatpraktiserende psykiater i Oslo. - Ofte må andre voksne tre støttende til fordi barnets nærmeste selv er i sterk sorg. Barnets følelsesmessige mestring kan styrkes ved at voksne er nærværende og opptatt av dets følelser, tanker og spørsmål. Barnet må gis forklaringer som er reelle og som det ut fra alder kan oppfatte. Det må få delta i de vanlige avskjeds- og sørgeseremoniene og få se at også voksne sørger. Det er en stor fordel for barnet at dagliglivets rutiner og kontakter i nærmiljøet opprettholdes. Ofte kan foreldres død bli ledsaget av andre tap, for eksempel knyttet til flytting.

Alvorlige tapsopplevelser ved dødsfall er gjerne uunngåelige. Lange atskillelser fra tilknytningspersonene representerer også alvorlige tapsopplevelser for barn, og slike kan svært ofte unngås. Her dreier det seg mer om forhold som voksne i vår kultur har lett for å overse. Jo yngre barnet er, jo vanskeligere opplever det atskillelsen.

- Hvordan reagerer barn ved atskillelse?

- Jo yngre barnet er, jo vanskeligere opplever det atskillelse. Spedbarn som har utviklet spesifikk tilknytning til mor kan ikke være borte fra henne mer enn noen timer før det reagerer med gråt og uro. Større barn tåler mer. Småbarn har ennå ikke utviklet begreper om tid og mangler evne til å forstå at mor vil komme tilbake. Slik kan de oppleve seg forlatt og overgitt til angsten. Barns sårbarhet varierer også ut fra individuelle forutsetninger. Kvaliteten på kontakten de har med erstatningspersonene er også svært betydningsfull og virker sterkt inn på hvor lang atskillelse som tåles. Om barnet får være i kjente omgivelser, gjør det situasjonen lettere.

- Hvor lenge kan en være borte fra barna sine?

- Det er et spørsmål som er vanskelig å svare konkret på, det er så mange forhold som spiller inn. Forutsatt normale omstendigheter med kjente og trygge erstatningspersoner tenker jeg at barnet en gang iblant kan tåle å være borte fra foreldrene like mange døgn som det har leveår, sier Solveig Bugge Lande.

Flytting

Flytting er et vanlig, men lite problematisert fenomen i vår del av verden. Flytting gir nye muligheter, men for et barn medfører det også tap av venner og skolekamerater, kjente og trygge omgivelser, spesielle steder som gjemmesteder og klatretre. Barnet mister sosial og kulturell kompetanse. Identitetsutviklingen påvirkes – hvem er jeg i forhold til nye mennesker og nye steder? Dette kan gi barnet forvirrings- og tapsopplevelser som har vært lite påaktet. Flere studier viser at flytting kan ha negative helsekonsekvenser.

- Hvordan kan vi lette flytteprosessen for barn?

- Det er viktig at avslutning markeres slik at en får ta farvel, si takk og gjerne utveksle konkrete minner. For barn som plutselig har måttet flytte, vil det være naturlig at de på et senere tidspunkt får vende tilbake til mennesker og steder de har vært knyttet til og som de ikke fikk tatt farvel med. Barn trenger ekstra omsorg i forbindelse med flyttingen og de trenger hjelp og støtte til nyorientering Dette kan for eksempel skje ved at skolen aktivt legger til rette for at nye vennskap blir etablert.

Foreldrekonflikter og samlivsbrudd

Hvert år opplever om lag ti tusen norske barn at foreldrene blir skilt. I tillegg kommer det økende antall barn som opplever at samboende foreldre går fra hverandre. Både i forkant – og etterkant, opplever mange barn foreldrekonflikter. Når foreldrene går fra hverandre, skjer en endring av barnets forhold til dem begge. Barnet mister mye av kontakten med den det ikke bor hos. Mange opplever svekket foreldresamarbeid, redusert levestandard og ofte flytting og endring i sosialt nettverk.

- Får barn av skilte foreldre dårligere mental helse?

- Flere store studier viser tydelige forskjeller i skilsmissebarnas disfavør, men forskjellene er små. Det største utslaget er økt forekomst av atferdsforstyrrelser. Det er vanskelig å skille mellom innvirkningen av de belastninger barna har vært utsatt for før og etter skilsmissen. Flere studier tyder på at barns problemer og tilpasningsvansker har sterkere sammenheng med alvorlige og vedvarende foreldrekonflikter enn med selve skilsmissen. Graden av foreldrekonflikt henger nøye sammen med graden av psykiske helseproblemer hos skilsmissebarn.

- Hvordan kan foreldre som går fra hverandre minske problemer for barna sine?

- Beskytt barnet ved å gi uttrykk for din kjærlighet til det. La det slippe å være vitne til krangel og konflikter. Forsøk å gjøre hverdagen trygg og forutsigbar når det gjelder bolig og skole. Godt samarbeid mellom foreldrene er det viktigste for å hjelpe barna. Det virker beskyttende. Dårlig samarbeid representerer en vesentlig risikofaktor.

Barn kan trenge noen å snakke med utenfor familien. Gruppesamlinger kan være nyttige. Selv om skilsmissebarn kan være oftere ulykkelig enn andre, er de som gruppe betraktet ikke vesentlig annerledes enn andre barn, poengterer Solveig Bugge Lande.

Fareopplevelser

I vår vestlige kultur har man lenge tiet om, eller benektet, at ulykker og katastrofer kunne virke negativt på barn. Man mente barn var for små til å skjønne hva som foregikk rundt dem, og at de raskt ville glemme det de hadde opplevd. I dag vet vi at traumatiske hendelser har negativ virkning på barns modning og utvikling, og at barn

– i likhet med voksne - kan utvikle PTSD (posttraumatisk stresslidelse) som kjennetegnes bl.a. av konsentrasjonssvikt, angst, depresjon, isolasjon og tilbakevendende mareritt.

- Kan barn beskyttes mot følgene av traumatiske opplevelser, for eksempel om de har vært involvert i en ulykke med tap av menneskeliv?

- I krisesituasjoner trenger barnet fysisk trygghet og følelsesmessig nærhet og støtte. Etter hendelsen må det få mulighet til å uttrykke sine følelser av frykt, hjelpeløshet, tristhet og sinne ved for eksempel å fortelle om opplevelsen gjennom ord, drama, musikk, tegninger osv. Følelsesmessig gjennomarbeidelse av katastrofale hendelser kan ta mange år. Man kan derfor ikke forvente at barnet uten videre ”kommer over” det som har hendt. Et langsiktig perspektiv er helt nødvendig, og hjelp til forsoning og etablering av nytt håp formidles best gjennom voksnes vedvarende støtte og kontakt.

Mobbing

Begrepet mobbing brukes når en eller flere personer gjentatte ganger over en viss tid sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Store, norske skolebarnsundersøkelser har vist at 9% blir mobbet og 7% sier at de har mobbet. Over halvparten av mobbingen skjer i skolens frikvarter, ellers mobbes det i skoletimer, på skoleveien og i barnets miljø for øvrig.

Mobbing i barne- og ungdomsskolen er et stort samfunnsproblem. Både ofrene og mobberne har øket risiko for å utvikle problemer senere. For ofrene vil mobbing kunne gi betydelige psykologiske langtidseffekter i form av lav selvfølelse, utrygghet, angst og depresjon . Gutter som mobber har større risiko for å fortsette med regelbrytende og antisosial atferd i voksen alder.

- Hvilke barn er i faresonen for mobbing?

- Oftest er det barn som selv ikke aktivt provoserer andre. Mange er stille og forsiktige og liker ikke å slåss. Noen foretrekker å omgås voksne framfor barn. De personlighetstrekk som følger av mobbing, for eksempel økt sårbarhet og liten selvtillit er også personlighetstrekk som påkaller mobbing. Mobbeofferet kan derfor lett komme inn i en vond sirkel. Enkelte mobbeoffer opptrer selv provoserende og kan også selv mobbe andre.

- Hvem er mobberne?

- Tidligere antok man at det var barn som var usikre og engstelige under en tøff overflate. I dag vet vi at de kjennetegnes av uvanlig lite angst og usikkerhet, og at de har liten evne til medfølelse. Voksne - også barnas foresatte - kan mobbe.

- Hvordan kan mobbing forebygges?

- Mobberne har ofte vist et aggressivt reaksjonsmønster lenge før de begynte i skolen. Dette kan være uttrykk for alvorlige samspills- og atferdsproblemer i hjemmet, noen ganger med sterke innslag av et medfødt vanskelig temperament hos barnet. Familieterapi og barnevernstiltak kan være aktuelt. Barnehage og skole er nøkkelarenaer i arbeidet mot mobbing. Her kan voksne med enkle tiltak bidra til at aggressiv atferd stoppes og at barnas evne til fredelig sameksistens styrkes. Det er utviklet gode tiltaksprogram som har vist seg å føre til effektiv reduksjon av mobbing.

Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep har i løpet av de siste tyve årene fått økende oppmerksomhet, og vi får stadig ny kunnskap både om omfanget og følgene. Loven skiller mellom utuktig omgang (samleie, oralsex), utuktig handling (beføling, blotting, onanering). Det er egne bestemmelser om incest (overgrep mot egne barn) og misbruk av stilling (utnyttelse av tillits- og avhengighetsforhold knyttet til yrke eller verv, for eksempel lege, lærer, ungdomsledere). Studier viser at 15 – 20 % av kvinner og 5 – 15 % av menn har vært utsatt for overgrep som barn. Det er flest menn som er overgripere, og personer som selv har vært utsatt for overgrep, har øket risiko for å bli overgripere.

- Hvordan kan man vite om et barn er utsatt for overgrep?

- Barn vil kunne uttrykke sin opplevelse på forskjellige måter: Det kan fortelle om det på en direkte måte i ord eller mer indirekte ved endret atferd eller kroppslige plager. Små barn blir gjerne klengete, større barn kan få konsentrasjonsvansker, de trekker seg tilbake, blir fortvilet og engstelige, får spisevansker eller søvnforstyrrelser med mareritt. Viser barnet slike symptomer, bør du søke hjelp hos helsesøster, lege eller annen fagperson for å finne ut hva som er årsaken.

- Hvordan kan jeg hindre at barnet mitt blir utsatt for seksuelle overgrep?

- Det finnes bøker og programmer for førskole- og skolebarn som lærer barna at de eier sin egen kropp og har private områder som de kan nekte voksne å se eller berøre. Barna lærer også at de ikke skal holde på hemmeligheter om berøring, og de oppmuntres til å stole på sin egen intuisjon. Sannsynligheten for at en overgriper forgriper seg igjen, er svært stor. Det iverksettes derfor i økende grad tiltak for å holde overgripere borte fra barn. Dette skjer blant annet ved krav om vandelsattest fra politiet for søkere til bestemte stillinger som medfører nær kontakt med barn.

Oppdatert: Juni 2003

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook