Stress, mestring og helse
Professor Lars
Weisæth intervjuet av Gudrun Vinsrygg.
Stress er et
engelsk ord som brukes både om en belastning og måten vi reagerer
på belastninger på. Nyere forskning har vist at det er intensiteten,
kvaliteten og varigheten som er avgjørende for hvordan stress virker
på oss, og at stressbelastninger kan øke risikoen både for
fysiske og psykiske sykdommer. Maktesløshet øker stresset, mens
følelsen av kontroll og mestring, samt sosial støtte og evnen
til å benytte seg av denne, minsker stress og stressreaksjoners helseskadelige
virkninger.
Stress og stressmestring
er sentrale begrep for å forstå sammenhengen mellom miljø
og psykisk helse - og for å vite hvordan stress kan beherskes eller unngås.
- Hva er stress?
-
Det er et engelsk ord som brukes både om en påkjenning
eller belastning, om reaksjonen på påkjenningen
eller belastningen - og om forholdet mellom disse to, for
eksempel de resursser som personen rår over, sier Lars
Weisæth, professor ved Gaustad sykehus. Sammen med Odd
Steffen Dalsgard, er han forfatter og medredaktør av
boka "Psykisk helse Risikofaktorer og forebyggende arbeid",
Gyldendal akademisk.
Den som er stresset,
opplever ofte å ha mer hengende over seg enn det er mulig å makte.
Vedkommende føler at tiden ikke strekker til, og at mye er ugjort. Er
stressnivået høyt, vil man med rette kjenne at yteevnen er nedsatt
og at man ikke arbeider så raskt, effektivt og nøyaktig som man
ellers ville gjort. Man preges av bekymring for ikke å strekke til, bli
kritisert eller pådra seg et nederlag. Den reduserte yteevnen og følelsen
av å ligge på etterskudd, gir ofte den stressede personen dårlig
samvittighet og behov for å kompensere, noe som kanskje er en del av forklaringen
på at det synes å være lettere å si ja til nye oppgaver.
Dermed kommer man inn i en negativ og selvforsterkende sirkel.
Reaksjoner
på stress
- De fleste
av oss har opplevd å kjenne seg stresset, men hva skal til for at stresset
skal føre til sykdom?
- Måten vi
reagerer på belastninger på, spiller en viktig rolle for vår
evne til å overleve, for vår utvikling og for vår aldring.
Stress er både positivt og negativt, og det er intensiteten, kvaliteten
og varigheten av stresset og stressreaksjonene som avgjør om stresset
oppleves som positivt eller negativt.
- Jeg har lest
at kroppen svarer på stress med å danne stresshormoner. Kan disse
hormonene være skadelige hvis det blir laget for mye av dem over lang
tid?
- Ja, sykdom kan
oppstå hvis kroppens "stress-system" reagerer for sterkt og
for lenge - eller ved at der er en feil i systemet slik at man får en
feilreaksjon. Det er beregnet at omtrent halvparten av kroppens svar på stress er bestemt av arv.
Vi lager flere
ulike stresshormoner som svar på en påkjenning. Ett av disse stresshormonene
(ACTH) hemmer drømmesøvnen og fører til humørsvingninger.
Ved melankolsk depresjon, anoreksi, tvangslidelse, panikklidelse og blant barn
som har vært utsatt for seksuelle overgrep, har forskere funnet en økning
av et annet stresshormon (HPA). Slik økning kan virke dempende på
immunforsvaret og øke risikoen for infeksjonssykdommer. Det er også funnet spesielt lite HPA ved atypisk depresjon, vinterdepresjon og alkoholisme.
Adrenalin er et
annet stresshormon som hjelper oss til å ta raske beslutninger i kritiske
situasjoner. For mye adrenalin over lang tid øker risikoen for hjerte-
og karsykdommer.
Personligheten
- Noen lar seg
lettere stresse enn andre…
- Ja, hvordan vi
reagerer i stressbelastede situasjoner, avhenger bl.a. av personligheten. En
person som tolker et ønske fra en annen som et krav, kan reagere med
skyldfølelse der medfølelse heller var på sin plass. Opplever
man uenighet som kritikk, og kommer lett i takknemlighetsgjeld der takknemlighet
ville være kvittering god nok, vil man ha lettere for å ende opp
med stressproblemer enn om man ikke har disse tilbøyelighetene. Resultatet
kan bli at en slik person ikke makter å sette grenser verken for de krav
andre stiller, eller for de krav vedkommende stiller til seg selv. En som har
det slik, blir ofte lettere utslitt og nedfor, og det blir tungt for vedkommende
og for alle rundt ham/henne. Den som takler stress på denne negative måten,
har også øket risiko for hjerte- og karsykdom.
Nyere forskning
har vist at stressbelastninger kan bidra til både psykiske og fysiske
sykdommer, og at manglende kontroll og manglende sosial støtte spiller
en viktig rolle i denne sammenhengen. Særlig foreligger det studier på
betydningen av kontroll i arbeidssituasjoner. I denne sammenhengen betyr kontroll
frihet til å disponere tiden selv innenfor sin egen arbeidssituasjon,
og å ha innflytelse på selve arbeidsprosessen. Det er påvist
at personer som hadde en kombinasjon av høye krav og lav kontroll i arbeidet
sitt, hadde nesten dobbelt så høy risiko for hjerte- og karsykdom
sammenlignet med personer med høye krav og høy kontroll. Mangel
på kontroll over egen livssituasjon er også blitt antatt å
være en viktig forklaringsfaktor når det gjelder økende sykelighet
hos de med lav inntekt og lite utdannelse.
- Hvilke konsekvenser
kan det få hvis en jeg venter støtte fra, ikke gir meg det?
- I blant oppstår
det et misforhold mellom det vi forventer av noen, og den støtten som
de faktisk yter. Frustrerte forventinger og følelsen av å bli sviktet
har kanskje en særlig negativ effekt på helsen.
Stress
kan mestres
- Hva er det
som hjelper oss å mestre stress sånn at ikke belastningene skader
helsen vår?
- Vi har hørt
at individuelle forhold og følelsen av å ha kontroll spiller en
stor rolle. En belastning som utløser bare lette stressreaksjoner hos
en person, kan forårsake krisereaksjoner hos en annen og traumatiske virkninger
hos en tredje.
En annen viktig
faktor er tilgangen på sosial støtte fra nære mennesker;
familie, venner, naboer eller arbeidskolleger - og evnen til å benytte
seg av denne. Tidligere stod slekten sterkt når det gjaldt å støtte
hverandre, i vår tid har ofte venner, naboer og kolleger tatt slektens
rolle som støttespillere.
- Hva slags
støtte kan disse gi?
- De kan gi følelsesmessig
støtte (være til stede, trøste), praktisk støtte
(passe barn, handle), informasjonsmessig støtte (hjelpe til finne ut
av en vanskelig situasjon) og de kan gi bekreftende støtte (fortelle
at det du gjorde var rett).
- Hvordan kan
sosial støtte virke positivt på helsen vår?
- Det kan ha både
en direkte positiv effekt og en indirekte buffereffekt. For eksempel er det
vist at personer som utsettes for eksperimentelt stress, får mindre økning
av blodtrykket hvis en venn var der og gav støtte. Støtte av en
profesjonell hjelper hadde også en gunstig virkning på blodtrykket,
men den var mindre enn når en venn var støttende.
- Vi vet at
stress kan føre til risikoatferd som røyking, rusmiddelbruk og
visse former for seksuell praksis -dreier alt dette seg om former for mestringsstrategi?
- Ja, det kan være
det, men ikke nødvendigvis. Ofte finnes det andre atferdsendringer som
kan spille en viktigere rolle. For eksempel har forskere oppdaget at blodtrykksstigning
hos personer i stressede stillinger ikke kunne forklares ut fra stresspåvirkningen,
men ut fra et øket alkoholforbruk. De har også oppdaget at en del
personer med øket risiko for hjerte- og karsykdom var noe fiendtlig innstilt.
Det var imidlertid faktorene røyking, øket alkoholbruk, overvekt
og en sedat livsstil som økte risikoen for hjerte- og kardød og
ikke deres fiendtlige innstilling.
- Hvordan kan
jeg som pårørende støtte noen med psykiske lidelser?
- Det er ikke alltid
like lett å støtte personer med psykiske lidelser fordi de ofte
trekker seg unna de som vil hjelpe dem. Men det finnes flere studier som peker
i retning av at manglende sosial støtte bidrar til å øke
risikoen for psykiske lidelser, spesielt når man utsettes for livsbelastninger.
Så behovet for støtte er absolutt til stede.
Det blir ofte opp
til den som er frisk å ta kontakt. Ta en telefon, gå på besøk,
inviter vedkommende hjem til deg - foreslå å følge ham/henne
til lege osv. Ikke vent så stor respons. Å vise at du bryr deg betyr
likevel mye for vedkommende.
Publisert: 12. mai 2002
Relaterte intervjuer/artikler:
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
