Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


BARNET MITT ER SYKT - bør jeg kontakte lege?

Seksjonsoverlege Tore Abrahamsen, Rikshospitalet med gode råd til foreldre...

Hoste, snue, øreverk og vondt i halsen - dette er noen av de sykdommer og plager som hører barndommen til. De fleste barn må gjennomleve disse og en lang rekke andre før de kommer opp i skolepliktig alder. Det er på denne måten de opparbeider sin immunitet. Men mange foreldre blir svært engstelige når feberen fyker opp i 40 grader C eller mer."Bør vi kontakte en doktor?" er spørsmålet da. Vi tok kontakt med seksjonsoverlege Tore Abrahamsen ved Barneklinikken, Rikshospitalet, for å høre hans vurdering.

- Små barn blir ofte syke. De fleste barn får også høy feber en gang iblant. Dette behøver ikke bety at barnet er svært sykt. I småbarnsalderen svinger ofte temperaturen veldig raskt, fra 37 grader C til 40 eller 41 grader - uten at det er fare på ferde. Feber er ingen sykdom i seg selv, men et symptom på at barnet er angrepet av en virus- eller bakterieinfeksjon. Derfor er det normalt ikke farlig å ha feber, sier Tore Abrahamsen. - Men vi ser ofte at barnet får det bedre når feberen er nede, tilføyer han. - Derfor gjør det ingenting å gi barna en febernedsettende tablett. Men dette må ikke overdrives. Det kan nemlig være svært anstrengende for et lite barn når feberen stadig går opp og ned. Derfor råder jeg vanligvis foreldre til å være tilbakeholdne med å gi febernedsettende til små barn.

- Det er altså ikke nødvendig å kontakte lege?

- Ikke sånn uten videre. Men hvis barnet har høy feber, og det samtidig virker slapt og apatisk, bør du for sikkerhets skyld ta kontakt med lege. Det samme gjelder hvis foreldrene selv er engstelige for barnet. Det foreldrene kan gjøre, er å gi barnet noe febernedsettende. Hvis det da kvikner til, er dette en god indikasjon på at det ikke er noen alvorlig infeksjon det lider av. Det er viktig å påpeke at barna helst bør ha vært feberfrie et døgn (ha en lavere temperatur enn 38 gr. C) før de går tilbake til barnehagen eller skolen.

Som barnelege har Tore Abrahamsen lang erfaring med å diagnostisere små barn, både barn som lider av mer vanlige sykdommer og barn som er rammet av alvorlige lidelser. Han opplever ofte at foreldre er svært engstelige for de syke barna, noe som egentlig ikke er så rart. Og selv om det oftest er tale om harmløse sykdommer, kan det være lurt å være føre var. Dette gjelder særlig når det er tale om øreverk og vondt i magen.

- Hva mener du at vi foreldre skal gjøre når barna blir syke?

- Det som er viktigst, er å kjenne barna sine, vite hvordan de reagerer i ulike situasjoner. Hvis barnet vanligvis er aktivt og fullt av energi, og så plutselig ligger apatisk og sløv i sengen, kan dette skyldes sykdom - selv om barnet ikke har feber. Problemet med små barn er at de ofte har vansker med å forklare hvor de har vondt. Derfor er det viktig å se etter om de spiser, drikker, sover og ellers oppfører seg som normalt. Det viktigste er med andre ord å se på barnets allmenntilstand, om barnet er annerledes enn vanlig.

VONDT I HALSEN

- Mange barn får av og til vondt i halsen. Hva skal man gjøre i slike tilfeller?

- Vanligvis skyldes vondt i halsen en virussykdom som også gir forkjølelsessymptomer. Dette betyr at barnet også har feber, hovne lymfeknuter på halsen, tett, rennende nese og hoste. Hvis dette er tilfelle, trenger barnet først og fremst ro og omsorg. Vanligvis går virusinfeksjonen over av seg selv i løpet av noen dager. Det viktigste er nå at barnet får mye å drikke, gjerne varm saft. Hvis halsondet ikke er gått over i løpet av tre/fire dager, vil jeg anbefale dere å ta kontakt med lege. Det er risiko for at barnet har pådratt seg en streptokokkinfeksjon som krever behandling med antibiotika.

- Bør man også kontakte lege hvis barnet er sterkt plaget av hoste?

- Igjen er det barnets allmenntilstand som blir avgjørende. Vanligvis henger hoste sammen med en forkjølelse og er helt ufarlig. Etter en forkjølelse er det forholdsvis vanlig med hoste. Men hvis du ser at barnet blir svært slitent av å hoste, og det samtidig strever med pusten, bør du være på vakt. Da kan det være tale om astmatisk besvær. I så fall bør lege kontaktes. Det samme gjelder hvis barnet har en gjøende hoste. Dette kan være et tegn på falsk krupp.

VONDT I ØRENE

- Mange barn er plaget av ørebetennelse...

- Ørebetennelse er en sykdom som opptrer hyppig blant barn opp til skolealder. Den følger gjerne like etter en forkjølelse eller halsbetennelse. Dette skyldes at bakterier eller virus fra nese og svelg har kommet opp i mellomøret. Resultatet kan bli væske i mellomøret med påfølgende feber og ørevondt. Hos enkelte barn kan smertene bli veldig store, mens andre kanskje ikke merker noe særlig. De fleste har vel en eller annen gang i sitt liv opplevd ørebetennelse. Mange av oss husker nettopp denne sykdommen svært godt fordi det gjorde så utrolig vondt. Tidligere pleide legene å stikke hull på trommehinnen for å få ut væsken som lå og sprengte på hinnen. Dette resulterte ofte i en øyeblikkelig lindring. I dag er det ikke lenger så vanlig å benytte denne metoden, sier Tore Abrahamsen

- Hvem er det som lettest blir rammet av ørebetennelse?

- Det er gjerne barn fra ett til syv-årsalderen.. Blant større barn og voksne er ørebetennelse heller uvanlig. Dette skyldes rent anatomiske forhold. Når man vokser blir det bedre plass og slike væskeansamlinger oppstår ikke så ofte. De som er særlig utsatte for å få vondt i øret, er barn som har falske mandler.

- Er ørebetennelse en arvelig lidelse?

- Nei, det kan man ikke si. Men vi ser ofte at ørebetennelse går igjen i enkelte familier. Det varierer også hvor hyppig man får slike plager. Noen barn får kanskje bare ørebetennelse en gang i livet, mens noen blir langt hyppigere rammet. Disse barna, "ørebarna" som vi kaller dem, kan lett ble gjengangere hos legen. Men det er viktig at barna blir fulgt opp med jevnlige kontroller. Så langt det er forsvarlig unngår vi å gi disse barna antibiotika.

- Kan ørebetennelse være farlig?

- Ja. Hvis man går for lenge med væske i mellomøret kan dette resultere i nedsatt hørsel og forsinket språkutvikling hos barna. Men ørebetennelse kan også være et forbigående fenomen som forsvinner i løpet av et døgn eller to.

- Hvordan kan man vite om barnet har slik mellomørebetennelse?

- Vi undersøker trommehinnen. Hvis vi oppdager væske i mellomøret, er det snakk om mellomørebetennelse. Denne væsken kan ha kommet fra en tidligere infeksjon, og barnet kan gå med den flere uker. I denne perioden er hørselen påvirket. Dessverre er det ikke så lett å foreta hørselstester på små barn. Derfor kan barna bli gående lenge med nedsatt hørsel uten at foreldre eller andre er klar over dette.

- Hva skal vi som foreldre gjøre når barnet klager over vondt i øret?

- I første omgang kan man prøve noe smertelindrende. Paracet og nesedråper kan være fint om barnet har store smerter. Ellers ville jeg vurdert barnets allmenntilstand. Hvis barnet har vondt i ørene og samtidig har feber, ville jeg fått en lege til å se nærmere på det. Da kan legen sjekke hvordan trommehinnen ser ut og om det eventuelt er kommet hull på den.

- Hva skjer hvis det er hull på trommehinnen?

- Da vil det komme væske ut av øret. Vi regner at mellom 10 og 15 % av de barna som har ørebetennelse, får hull på trommehinnen. Hvis så er tilfelle, er det nødvendig at lege undersøker barnet.

- Noen leger mener at man ikke bør oppsøke lege med en gang, men heller avvente situasjonen og se. De mener at ørebetennelse som oftest er noe som går over av seg selv. Hva mener du om dette?

- Her er det mange forskjellige meninger blant leger. Det er riktig at ørebetennelse kan gå over i løpet av ett døgn. Men hvis barnet i løpet av denne tiden blir dårligere, ville jeg for sikkerhets skyld kontaktet en lege. Ikke nødvendigvis samme dag, men i allefall dagen etter. Her mener jeg at foreldrene selv bør foreta en vurdering av barnets allmenntilstand. Er denne god, kan man avvente situasjonen. Men er denne dårlig, og barnet også har feber, bør foreldrene ta kontakt med lege.

- Ørebetennelse kan både skyldes virus og bakterier. Hvis betennelsen skyldes bakterier, er det mulig å behandle den ved hjelp av antibiotika. Da er ofte betennelsen også mer alvorlig. Men hvis den skyldes virus, hjelper ikke antibiotika. I slike tilfeller kan betennelsen ofte være mer langvarig. Dessverre er det nesten umulig å vite om ørebetennelsen er bakteriell eller om den skyldes virus. Derfor blir antibiotika ofte forsøkt. Barnet får vanligvis penicillin i form av en mikstur som skal tas i fem dager. Men det er ikke alltid sikkert det er nødvendig å bruke antibiotika. Det får legen avgjøre. Det viktigste er at trommehinnen blir vurdert slik at man unngår væskeansamlinger.

- Er det nødvendig at barnet holder sengen til smertene har gitt seg?

- Nei, det er ikke nødvendig. Men hvis barnet både har ørebetennelse og feber, bør det holdes innendørs til feberen har gitt seg, og gjerne en dag ekstra. Er barnet feberfritt, og allmenntilstanden ellers er god, kan det gjerne være ute eller gå i barnehagen.

- Er det mulig å forebygge slik ørebetennelse? Hjelper det for eksempel å kle seg godt og gå med lue eller ørebeskyttere?

- Det er i dag ikke mulig å forhindre at barnet får ørebetennelse. Å gå med lue eller annet hodeplagg har liten betydning for utvikling av denne sykdommen. Men har man først fått ørebetennelse, kan nesedråper og smertestillende virke lindrende, sier Tore Abrahamsen.

VONDT I MAGEN

- Hva gjør man når barna klager over vondt i magen?

- Det første du bør gjøre er å spørre deg selv om dette er noe barnet har hatt før eller om det er noe nytt. Har barnet feber, er det ofte tale om omgangssyke. Vanligvis følger det feber og slapphet med omgangssyke. En omgangssyke kjennetegnes av kvalme og oppkast etterfulgt av diare - samt ubehag og smerter i magen. Denne type infeksjoner går over av seg selv. Det eneste du bør huske på, er å gi barnet rikelig med drikke. Det er ikke så viktig hva det drikker, bare det får i seg nok væske. Det som er farlig med oppkast og diare, er uttørringssituasjonen. Te og saft er i denne sammenheng bedre enn melk - som lett kan forsterke diaretendensen. Barnet bør få lite å drikke om gangen, men hyppig. Det er også viktig å påse at barnet tisser bra. Hvis barnet er unormalt slapt og tisser lite, bør du kontakte lege. En omgangssyke varer normalt mellom tre og fire dager. La barnet være hjemme fra barnehage eller skole inntil det er feberfritt - gjerne en dag ekstra.

- Kan vondt i magen skyldes blindtarmbetennelse?

- I så fall har barnet ofte feber og smertene sitter vanligvis på høyre side av magen. Barnet blir kvalmt og orker ofte ikke mat. Hvis du har mistanke om at barnet lider av blindtarmbetennelse, bør du kontakte lege straks. I det hele tatt er akutte symptomer fra magen noe man skal ta på alvor, påpeker Tore Abrahamsen. Selv om det ofte er tale om "uskyldige" lidelser som magesyke eller en urinveisinfeksjon, kan vondt i magen også indikere mer alvorlige tilstander. Av og til har barnet vondt når det tisser. I slike tilfeller bør du få tatt en urinprøve som du tar med deg når barnet skal til lege. Da kan legen sjekke om det er blærekatarr eller noe annet barnet ditt lider av.

- Hva skal jeg gjøre hvis barnet stadig klager over vondt i magen?

- Da bør dere absolutt ta kontakt med lege. Han kan undersøke om det er tarmsykdommen cøliaki barnet har. Denne kjennetegnes av hyppig og illeluktende diare. Hvis barnet samtidig går ned i vekt, og ellers føler seg slapt, kan det tyde på cøliaki. Cøliaki vil si at barnets tarm reagerer på gluten som finnes i hvete, havre, bygg og rug. Behandlingen består i å sette barnet på glutenfri diett. Det er også mange andre årsaker til stadige magesmerter.

VONDT I HODET

- Mange barn klager over vond i hodet. Er det noen grunn til å oppsøke lege av den grunn?

- Det første du bør gjøre, er å finne ut om hodepinen har en enkel forklaring. Kommer smertene for eksempel sammen med en forkjølelse? Kan de skyldes at barnet har sovet dårlig i det siste? Er barnet trett og slitent? Hvis du kan finne en rimelig forklaring, er det ikke noen grunn til å kontakte lege. Men dersom hodepine er noe den lille vanligvis ikke pleier å ha, bør dere kontakte lege. For å dempe smertene, kan du gi barnet smertestillende. Hvis barnet får gjentatte hodepineanfall, bør du absolutt ta kontakt med en lege. Hodesmerter kan i sjeldne tilfeller skyldes migrene eller hjernesvulst. Men mer vanlig er det at vondt i magen og vondt i hodet henger sammen med psykososiale forhold, for eksempel at barnet reagerer på konflikter på skole, i barnehagen eller i hjemmet.

- Hvis barnet klager over vondt i munnen. Hva bør jeg da gjøre?

- Et barn som klager over vondt i munnen er trolig rammet av en virusinfeksjon. Dette er en vanlig sykdom blant småbarn. Barnet kan i tillegg til vondt munnen, få høy feber og hovne lymfeknuter på halsen og under kjeven. Etter hvert kommer det gråhvite blemmer i munnen. Barnet blir ofte slapt og medtatt. Sykdommen går forholdsvis fort over av seg selv. Derfor er det vanligvis ikke nødvendig å kontakte lege hvis barnet virker bra.

- Noen barn klager over at det gjør vondt når de går på do. Hva kan dette komme av?

- Hvis barnet får vondt når det bæsjer, er det ofte snakk om treg mage. Hard avføring fører ofte til sår i endetarmsåpningen. Dette kan være smertefullt, og barnet kan reagere med å holde tilbake avføringen, noe som igjen fører til forstoppelse. Hvis barnet ditt lider av treg mage, bør det undersøkes av en lege. Han vil spørre om hva barnet spiser og om det får i seg nok væske. Det er viktig at barn får i seg nok fiberrik mat og at de drikker mye. Jeg vil imidlertid ikke anbefale foreldre å bruke avføringsmidler på små barn. Dette må i så fall gjøres i nær kontakt med lege eller annet helsepersonell.

- Små barn får ofte utslett og røde prikker i huden. Er dette noe som krever legeundersøkelse?

- Ofte skyldes slike røde prikker "barnesykdommene" vannkopper og skarlagensfeber. Vannkopper er, som de fleste vet, en svært smittsom sykdom som fører til at barnet får røde vabler over hele kroppen. Når disse vablene sprekker, går de over til å bli tørre sår. Vannkopper klør veldig. Kløen kan lindres med legemidlet Eurax som fåes reseptfritt på apotek. Hvis allmenntilstanden ellers er god, er det ikke nødvendig å oppsøke lege på grunn av vannkopper.

Når barnet får skarlagensfeber, blir det rødt i halsen og får utslett over hele kroppen. I tillegg blir tungen kirsebærrød. Det følger feber med skarlagensfeber. Dette er nemlig en streptokokkinfeksjon. Hvis du har mistanke om at barnet ditt lider av skarlagensfeber, bør du kontakte lege. Denne sykdommen krever penicillin-behandling.

- Men hvis det er tale om brennkopper?

- Hvis barnet er rammet av brennkopper, får det ikke prikker, men sår ved nesen eller munnen - og iblant også sår på hendene. Brennkoppene kan spre seg til andre deler av kroppen. I motsetning til vannkopper, klør de ikke, men de kan allikevel være irriterende. Her trengs behandling, derfor bør lege kontaktes. I svært sjeldne tilfeller kan røde prikker i huden skyldes noe langt alvorligere enn vannkopper, nemlig smittsom hjernehinnebetennelse. Da blir ikke prikkene borte av seg selv nå du drar i huden. Det er svært sjeldent at et slikt utslett kommer alene hvis det er tale om hjernehinnebetennelse. Ofte får man i tillegg feber og nakkestivhet. Hjernehinnebetennelse er en av de farligste sykdommene vi har. Derfor er det viktig at barnet kommer svært raskt til lege, avslutter overlege Tore Abrahamsen.

Intervjuer: Marianne Næss
Oppdatert: 2010

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook