Sinnetshelse.no
- kvalitetssikret folkeopplysning

 


Symptomer ved sykdom i hjernens, hjertets og beinas blodårer

Rammes en av en sykdom i hjernens, hjertets eller beinas blodårer, kan tidlig legehjelp være avgjørende for et godt resultat. Derfor lønner det seg å ha kjennskap til de tegnene de forskjellige sykdommene gir.

I det følgende kan du lese om symptomene ved angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hjerterytmeforstyrrelser, hjertenevrose, hjerneslag og røykebein.

Angina pectoris og hjerteinfarkt

En moderat åreforkalkning i hjertets blodårer kan føre til at hjertemuskelen får nok oksygen i hvile, men at blodstrømmen gjennom det trange partiet blir for dårlig når behovet for oksygen øker under fysisk arbeid. Den oksygenmangel som da oppstår i hjertemuskelen, gir en karakteristisk smerte i brystet som kalles hjertekrampe eller angina pectoris. Denne smerte ligner helt på den man har ved hjerteinfarkt, men går over når arbeidet stopper.

Hvis pulsåren blir så trang at blod - og oksygentilførselen blir for liten også i hvile, oppstår et infarkt. Pasienten får da smerter som sitter midt i brystet, ofte med utstråling til hals og arm. Smertene er kraftigere enn ved angina pectoris, de varer lenger, og de kan komme selv i ro. Når smerten opphører, er dette vanligvis et tegn på at skaden av hjertemuskelen er avsluttet.

I tillegg til smerten får mange pasienter kvalme og oppkast, og noen kan besvime. Noen merker meget langsom eller rask hjerterytme.

Til dette kan det tilføyes at anginasmerter særlig utløses av anstrengelser i kulde eller etter et måltid.

Infarktsmertene kan komme når som helst - både når man er i ro og når man anstrenger seg, enten det er kaldt eller varmt. Får man slike smerter, skal man legge seg ned og holde seg i ro. Man skal ikke ta medisiner eller drikke. Går ikke smertene over i løpet av få minutter, skal lege kontaktes straks. Hvis legen ikke er til stede, kontakt sykehuset direkte.

Smerter i brystet behøver nødvendigvis ikke være forårsaket av hjerteproblemer. Det kan dreie seg om sykdom i lunger, spiserør, magesekk, galleblære, brystveggen og i skjelett eller muskler. Men legg merke til at brystsmerter som er forårsaket av slike sykdommer, har en annen karakter enn smertene ved infarkt og angina. Smertene kan være avhengig av åndedrettet - de øker når man puster inn. Videre kan selve brystsmertene være ledsaget av smerter som stråler fra magen og opp i brystet. Eller de kan være avhengig av stillingsforandringer, som f.eks. bøyning eller vridning av kroppen. Alle disse smertene er av den mer stikkende og brennende typen. Ikke den sammensnørende som karakteriserer infarkt - og anginasmerter.

OBS! Om du opplever kraftige brystsmerter som varer mer enn 15 minutter, ring 113.

Hjertesvikt

Hjerteinfarkt, trange blodårer, høyt blodtrykk og feil i hjerteklaffer kan skade deler av hjertemuskelen. Den kan stivne så mye at evnen til å trekke seg sammen reduseres gradvis - i verste fall ødelegges den så mye at hjertet slutter å slå.

Symptomene på hjertesvikt er:

  • tretthet.
  • noen får også nedsatt matlyst
  • tung pust og åndenød
  • hevelse i føtter og ankler
  • trykk med fingrene etterlater søkk i huden
  • vedvarende hoste
  • 50 % av pasientene har hjerterytmeforstyrrelser.

Ved lett hjertesvikt merkes tung pust bare når man løper, går fort og løfter tungt. Dess mer uttalt hjertesvikt, dess mindre anstrengelse før pusten blir tung. Noen har tung pust selv når de hviler. Da dreier det seg om svikt i større deler av hjertemuskelen. Plagene kommer ofte om natten og bedres når pasienten reiser seg opp i sittende stilling.

Hjerterytmeforstyrrelser

Hjertets elektriske aktivitet styres av sinusknuten som sender ut elektriske impulser 60-80 ganger i minuttet når alt er normalt og du befinner deg i hviletilstand.

Impulsene brer seg via et eget elektrisk ledningsnett ut i hjertets to forkamre og ledes så til de to hjertekamrene og får disse til å trekke seg sammen slik at blod pumpes rundt i kroppen.

Noen er født med elektriske ledningsbaser utenom det normale ledningssystemet. Disse kan få anfall av hjerterytmeforstyrrelser på et hvilket som helst tidspunkt i livet - ofte allerede i barne - og ungdomsårene. Hjertekamrene kan slå med over 200 slag i minuttet. Anfallet kan vare i sekunder, minutter eller timer - ja, i flere dager.

Den som rammes kan være invalidisert under anfallet. Når det er langvarig, kan det være farlig fordi det kan føre til hjertesvikt. Hvis hjertefrekvensen øker ytterligere, kan resultatet bli bevisstløshet og død.

Atrieflimmer er en annen type hjerterytmeforstyrrelse som særlig rammer eldre mennesker. Også da økes takten i hjertekamrene kraftig. Frekvensen kan komme opp i 200 slag pr. minutt. Symptomene er kraftig hjertebank som gjerne er uregelmessig. I verste fall får man også åndenød fordi man også rammes av hjertesvikt.

Ved akutt hjerteinfarkt og som følgetilstand etter gjennomgått infarkt, kan det oppstå en alvorlig form for rytmeforstyrrelse i hjertet. I sistnevnte tilfelle på grunn av stor hjertemuskelskade. Hjertet begynner plutselig å arbeide med en frekvens på 160-200 eller mer pr. minutt.

Når hjertemuskelen er skadet, reduseres blodtilførselen og derved oksygentilførselen (surstofftilførselen) til selve hjertet. Mangelen på oksygen til hjertemuskelen fører til at hjertefrekvensen øker ytterligere. Samtidig faller blodtrykket, og den som rammes, mister bevisstheten. I verste fall dør pasienten.

Når hjertekamrene slår ufullstendig og meget hurtig (400-600 pr. minutt) og det ikke er organisert sammentrekning av hjertekamrene, dreier det seg om ventrikkelflimmer. Da pumpes ikke blodet rundt i kroppen lenger, og resultatet blir bevisst1øshet og død om ikke hjertemassasje settes inn raskt. Et kraftig slag i brystet kan være nok til å få tilstanden til å opphøre, men som regel er ett eller flere elektriske støt nødvendig.

Hjerteblokk er også en form for hjerterytmeforstyrrelse. Da er rytmen langsommere enn normalt. I alvorlige tilfeller kan blokk føre til besvimelse. Langvarig bevisstløshet kan medføre kramper. Hjerteblokk kan i verste fall føre til plutselig død.

Hjertenevrose

Brystsmerter kan skyldes en hjertenevrose. Dette er en ufarlig tilstand. De smertene et nervøst hjerte gir, er lokalisert langt til venstre i brystet. Smertene er av stikkende eller verkende karakter. Det er typisk at pasienten når han blir bedt om å vise smertestedet, peker på et lite punkt til venstre på brystet. En pasient med angina pectoris ville ha lagt hele håndflaten midt på brystbenet - og dermed vist at slike smerter er lokalisert over et større område. Hjertenevrotikerens smerter kommer oftest mens han hviler og når han blir utsatt for en sinnspåkjenning. Smertene vil som regel forsvinne når han anstrenger seg fysisk på en eller annen måte. Det løser seg liksom opp da. Andre symptomer er hjertebank og "hjertefusk". Det siste kalles "uregelmessig hjerteaksjon". Hjertet kan stoppe opp en stund - hoppe over et slag. Selve rytmen vil være uregelmessig og hakkete. Dette vil naturlig nok ofte virke skremmende på pasienten. Et annet typisk symptom er at brystmuskelen på venstre side føles øm når man trykker på den. Åndedrettsbesvær følger også med en hjertenevrose. Pasienten vil få en følelse av ikke å få tilstrekkelig med luft. Han vil trekke været med dype, sukkende åndedrag. Siden en pasient som lider av et nervøst hjerte lett vil tro at det dreier seg om en farlig hjertesykdom, er det bare naturlig at det følger anspenthet og angst med denne lidelsen. De fleste pasientene blir beroliget når de får vite av legen at tilstanden er ufarlig. Symptomene vil oftest forsvinne etter en stund. Noen ganger er det imidlertid nødvendig å behandle de psykiske vanskelighetene som har ført til det nervøse hjertet.

Røykebein

"Røykebein" er en av mange plager som oppstår på grunn av åreforkalkning. Det karakteristiske sykdomstegn er smerter i tykkleggen ved gange. Smertene kommer etter omtrent samme gangdistanse hver gang og forsvinner etter få minutters hvile. Smertene kommer raskere ved gange i motbakke og gange på asfalt sammenlignet med gange i ulendt terreng. Hvor langt du kan gå før smertene opptrer, er et mål på hvor hardt angrepet du er av sykdommen.

Sykdommen inndeles i fire stadier etter alvorlighetsgraden. I første stadium finnes åreforkalkning uten at du merker noe til dette. I stadium to kommer smertene i tykkleggen ved muskelbruk og kalles da claudicatio intermittens - som betyr periodevise leggkramper. Dette er den mildeste form for røykebein. Fem prosent i denne gruppen utvikler smerter også i hvile. Hvilesmerter (stadium tre) innebærer smerter i ro og spesielt når føttene heves. Smertene kommer derfor ofte når du legger deg om kvelden og bedres når du står opp, sitter eller henger beina utfor sengekanten. Gangren (koldbrann) er siste stadium av sykdommen. Da kan det i verste fall bli nødvendig med amputasjon. 75 % av pasientene med røykebein vil aldri få store problemer med sin sykdom dersom de følger rådene fra legen. Fem prosent vil bli så plaget at amputasjon er den eneste utvei. Nesten ingen av de som slutter å røyke, vil bli så dårlig at de trenger amputasjon.

Hjerneslag

Med hjerneslag menes en skade i hjernen som enten skyldes at en blodåre i hjernen er gått tett eller det er gått hull på den. I enkelte tilfeller går symptomene tilbake i løpet av 24 timer. Varer symptomene mer enn 24 timer, minsker sjansen for helbredelse. Varig funksjonshemming kan bli resultatet.

Symptomene ved hjerneslag kan være alt fra lett kraftnedsettelse eller prikking i huden til bevisstløshet og død. Det som avgjør hvor alvorlig slaget er, er hvor i hjernen skaden sitter, og hvor stor del av hjernen som er skadet. En del av symptomene vil bedres eller helt forsvinne. Andre vil ikke gå over.

Vi skiller mellom generelle og lokale symptomer. De generelle skyldes en påvirkning av hele hjernen og består i bevissthetsforstyrrelser (eventuelt med bevisstløshet), forvirringstilstand, hodepine, tretthet, kvalme og brekninger. Dette er gjerne forbigående symptomer som opptrer i begynnelsen av sykdomsforløpet.

Lokale symptomer: Den ene hjernes del styrer den motsatte kroppshalvdel. Slag som rammer høyre hjernehalvdel, gir derfor symptomer i venstre kroppshalvdel og omvendt. I tillegg er det mange funksjoner som styres fra spesielle deler av hjernen, og som vil rammes om slaget skader akkurat det området. De symptomer som oppstår vil derfor variere fra pasient til pasient avhengig av hvilken del av hjernen som er skadet. De mest vanlige lokale symptomer er:

- Lammelse i høyre eller venstre kroppshalvdel. Denne kan variere fra fullstendig lammelse til klossethet. Ansikts- muskulaturen og svelgmuskulaturen kan også lammes og eventuelt føre til vansker med å tygge og svelge mat. Som følge av lammelser oppstår også vanligvis økt spenning og stivhet i muskulaturen. En slik økt spenning og stivhet kalles spastisitet.

- Evnen til å oppfatte berøring, smerte og temperatur kan bli endret i den lammede kroppshalvdel etter et hjerneslag. Armen og benet kan kjennes numne eller det prikker som når disse kroppsdelene sover.

- Synsforstyrrelser viser seg ved halve synsfeltet faller bort på " den lamme sidene". Noen kan miste synet helt på et øye.

- Rammer slaget den del av hjernen som styrer språkfunksjonen, kan man få språkforstyrrelse/afasi. Noen har vanskelig for å snakke, andre produserer meningsløs tale. Evnen til å forstå hva som sies, kan rammes uten at dette har noe med nedsatt hørsel å gjøre. De fleste har også problemer med å lese, skrive og regne.

- Noen pasienter har vanskeligheter med å snakke fordi de har lammelser i tunge og svelg. Dette kalles dysartri. Slike pasienter kan uttrykke seg skriftlig eller ved hjelp av peketavle, bokstavtavle o.l. Lammelser i taleorganene kan gi stemmeforandringer.

Heldigvis - mye kan gjenopptrenes hos mange når de er under kyndig veiledning.

Tekst: Terje Fugelli

Publisert: 2004

 


Dette nettstedet består av 3 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege, hvordan behandle?
  • Vegviseren: Vi kvalitetsvurderer fortløpende andre norske helsenettsteder og legger ut pekere til informasjon vi spesielt anbefaler.


Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook