Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når talen løper løpsk

Cand. san./logoped Ragnhild Rekve Heitmann intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Løpsk tale er en rytmeforstyrrelse av talen, sannsynligvis betinget av en nevrologisk svikt. Symptomene er talehastverk; man durer i vei og snakker i ett kjør – uten å lytte til andre. Tilstanden har vært kjent i minst 150 år, men først i løpet av de siste tiårene har den fått anerkjennelse som egen diagnose. Løpsk tale er sannsynligvis nesten dobbelt så vanlig som stamming, i vårt land har anslagsvis 100 000 personer denne tilstanden som kan avhjelpes med logopedisk behandling.

De fleste av oss har møtt dem: barn eller voksne som snakker som en foss, uten å høre på andre. Allerede på 1830-tallet ble fenomenet løpsk tale beskrevet som en egen taleflytvanske atskilt fra stamming. Særlig europeiske fonetikere har interessert seg for løpsk tale- problematikken, men først i løpet av de siste tiårene er lidelsen blitt anerkjent av amerikanske forskere.

- Hvor hyppig er tilstanden?

- Vi har kun en undersøkelse å forholde oss til, og den er fra Tyskland på 1970-tallet, sier Ragnhild Rekve Heitmann, cand. san./logoped ved Statped Vest i Bergen, og en av få personene her i landet som har spesialkompetanse på denne taleforstyrrelsen. – Undersøkelsen viser at 1,5 prosent av befolkningen har løpsk tale, men en regner med at dette er en underdiagnostisert gruppe. Når det gjelder stamming, vet vi at 0,7 prosent av den voksne befolkningen stammer, dvs. ca. 40 000 personer. Antallet personer med løpsk tale er altså over dobbelt så stort.

- Er noen mer utsatt enn andre?

- Ja, det er klart flere gutter og menn enn jenter og kvinner som rammes. Vi vet også at løpsk tale har en arvelig faktor, og ofte ser vi at stamming og løpsk tale skifter fra generasjon til generasjon – en far som stammer kan få en sønn med løpsk tale.

Likhetstrekk med stamming

- Løpsk tale og stamming er veldig sterkt i slekt med hverandre, sier Ragnhild Rekve Heitmann. – Begge er en rytmeforstyrrelse av talen, sannsynligvis betinget av en nevrologisk svikt - men både emosjonelt og kommunikativt er de forskjellige. Trass i mange likhetstrekk, er de så pass ulike at vi opplever det som viktig å skille mellom dem. Følelsesmessig fortoner en person med løpsk tale seg veldig forskjellig fra en person som stammer. Den som stammer er ofte brydd, plaget, forlegen og sårbar - den som har løpsk tale er gjerne sorgløs, kameratslig, utålmodig, impulsiv, anmassende og glemmer fort. Kommunikativt er også en som har løps tale forskjellige fra de som stammer. En som stammer er veldig oppmerksom på stammingen og hun/han blir nervøs og får det mye verre under press. Den som har løpsk tale er lite oppmerksom på taleflytvansken sin, og snakker mye bedre under press. For eksempel kan vedkommende snakke helt flytende uten repetisjoner, og kan styre oppmerksomheten sin under hele språkhandlingen når hun/han står foran et publikum. Vedkommende snakker også bedre etter å ha blitt avbrutt enn en person som stammer, det virker som om løpsktalende kan skjerpe seg når de må.

Typiske kjennetegn

- Hva er typisk for løpsk tale?

- Først og fremst talehastverket. Man snakker fort, kutter endelser og småord og snubler i ordene. Dette er veldig typisk. Men løpsk tale er et sammensatt problem og grenser mot mange andre lidelser som språk- og uttaleproblemer (dysleksi), innlæringsvansker og ADHD (det man tidligere kalte hyperaktivitet). De som har løpsk tale snakker i et uregelmessig taletempo og er springende i tankegangen. De er ofte ”hastige og lystige”, skiftende i sin væremåte, taler utydelig, uskarpt og støtvis, og gjentar ofte stavelser, ord og lyder. De greier ikke å konsentrere seg lenge om en ting, og de har problemer med å lytte til andres budskap. Ofte er de ikke bevisst problemene sine. Forskere er litt uenige i hvordan løpsk tale skal defineres. Noen deler fenomenet i to kategorier. Den ene er den klassiske, løpske talen der den motoriske komponenten er mest fremtredende – dette at det går veldig fort (talehastverk). Den andre er en bredere definisjon der oppmerksomhetssvikt, lese- og skrivevansker, rastløshet, impulsivitet, og ofte mangel på rytme og musikalitet også kommer inn. Men typisk for begge gruppene er mangel på innsikt i egen vanske. Hos de fleste debuterer taleproblemene når de begynner å snakke i setninger, og slike rytmeforstyrrelser bør alle foreldre være våkne for. Barn kan repetere små små små små ord og stavelser på på på den måten. Og så snakker de veldig fort, er ofte uoppmerksomme og skjønner ikke at andre ikke forstår dem.

Struktur og rutiner

- Hvordan får man hjelp?

- Tror du at barnet ditt har løpsk tale, så henvend deg til barnehagen eller skolen som kan henvise til PPT-tjenesten, privatpraktiserende logoped eller til ett av de tre kompetansesentrene: Bredvedt Kompetansesenter i Oslo, Statped Vest i Bergen eller Logopedisk Senter i Nordland i Sømna – disse tre stedene har kompetanse for å behandle taleløpskhet.

- Kan løpsk tale helbredes?

- Ja, en logoped kan gi god hjelp. Problemet er at de som har dette ikke søker hjelp selv, for de har ikke noe problem med talen sin, det er lytterne som har problemet.

- Hva går behandlingen ut på?

- Både logopedbehandling – og de råd vi gir foreldre som har barn med løpsk tale, går ut på det samme: å skape struktur og rutiner. Foreldre har lett for å gi barna råd som ” Skjerp deg nå!” ”Du kan hvis du vil!” Men det er råd som skaper irritasjon og reduserer selvrespekten, for barnet hadde skjerpet seg om det var mulig. En positiv tilnærming er bedre, og det viktigste er å gi barnet struktur i hverdagen – for struktur gir overblikk og blir til vaner og rutiner. Og det er vaner og rutiner vi bruker for å tenke og huske. I forhold til ungdom og voksne legger en vekt på å redusere taletempoet og tydeliggjøre uttalen.

- Har du et eksempel?

- Barn med løpsk tale har ofte problem med å pakke skolesekken og huske leksebøker, matpakken eller gymtøyet. Da kan foreldrene hjelpe barnet til gode vaner: Når du kommer hjem, spiser vi. Så gjør du leksene. Og så går du ut og leker.

Gode taleregler

- Hvis løpsk tale bare er en del av et større problem, for eksempel ADHD – hjelper det da med talebehandling?

- Prinsippene for å hjelpe disse barna – uansett hvordan problemet defineres, er de samme. Barna er ofte uoppmerksomme og ukonsentrerte, og alt som kan hjelpe dem i hverdagen når det gjelder struktur og oversikt, vil også hjelpe talen deres. Barna må forstå at der er en lytter til stede som skal få med seg det de sier, for disse barna er mest opptatt av sitt eget budskap og svært lite flinke til å dessentrere og sette seg i andres sted. Dette er noe de må lære. De er også lite sosialt kompetente, derfor er mange uten venner. Voksne må lære dem hvordan de får en venn, hvordan de for eksempel skal nærme seg andre barn ved å spørre: ”Vil du leke med meg?” ”Skal vi leke med…?” osv. Både logopeden og foreldrene kan hjelpe barnet til å avlese mimikk og kroppsspråk, for disse barna er også dårlige kroppsspråkavlesere. Du kan spørre: ”Fikk du med deg det jeg sa nå?” ”Vil du at jeg skal gjenta det jeg sa?” ”Vil du jeg skal si det på en annen måte?” og lignende. Når barnet snakker, kan du kommentere det med: ”Fint! Det forstod jeg godt, du sa det så tydelig” – eller motsatt: ”Jeg forstår ikke hva du sier. Kan du si det på en annen måte eller med andre ord?” Altså prøv å hjelp barnet til å rette oppmerksomheten mot deg som lytter. Forsøk å få det til å gi lytteren øyekontakt, disse barna er ofte veldig flakkende i blikket.

Er barnet begynt på skolen, så lær det å lese høyt. Gjennom lesing kan det få redusert talefarten ved å fokusere på naturlige stopp i teksten, slik som avsnitt, punktum og komma. De kan også få redusert den stadige utfyllingen av pauser (ææ, umm) som er karakteristisk for talen deres.

Behandling nytter

- Jeg har interessert meg for løpsk tale fordi jeg har sett at behandling hjelper, sier Ragnhild Rekve Heitmann. – For en tid tilbake skulle jeg hjelpe en lærerstudent som holdt på å stryke i praksis, det var Lærerhøyskolen som bad ham oppsøke Statped Vest. Å være vitne til den forandringen som skjedde med denne unge mannen var fantastisk. Han skjønte ikke at folk ikke forsto ham. Vi begynte med å arbeide med lydopptak som han måtte transkribere. Det var denne biten som motiverte ham for å ta fatt i problemene, for som han sa: ”Jeg forstår jo ikke hva jeg selv sier!” Ved å lytte til og skrive ned det han hadde sagt, bla. hvordan han fylte ut alle naturlige pauser med ææ og hm, fikk han en språklig bevissthet om hvordan en tekst deles opp i avsnitt, avsnitt i setninger og setninger i under- og oversetninger – noe som hadde vært helt borte hos ham i muntlig fremstilling. Når han snakket, hadde det tidligere gått i ett. Ved å gripe fatt i problemet, greidde han å forstå og lære en ny måte å snakke på. Og han sto i praksis.

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2008

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook