Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Bli kvitt tunnelangsten

Psykiater Bjarte Stubhaug intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Det bygges stadig nye tunneler, både gjennom fjell og under sjø. På Vestlandet finnes både verdens lengste veitunnel og Europas lengste undersjøiske tunnel. Mange er redde for å kjøre gjennom tunneler fordi de får angstreaksjoner, men det finnes gode teknikker for å mestre angsten.

- Noen kan bli engstelige og føler at de ikke har kontroll når de ferdes i tunneler og over høye broer, i høye hus og i fly, sier Bjarte Stubhaug som er fagsjef ved Psykiatrisk divisjon, Haukeland universitetssjukehus. - De aller færreste av oss har opplevd noen ”ytre fare” i slike sammenhenger, frykten kommer innenfra og skyldes våre egne tanker om alt som kan skje: forestillinger om tunneler som raser sammen og stenger oss inne, broer som kollapser, hus som brenner, fly som styrter. Oftest er det ikke en konkret forestilling om fare - bare en overveldende angst uten bilde eller ord. I vårt land bygges det stadig nye tunneler, både fjell- og undersjøiske tunneler. På Vestlandet finnes bl.a. verdens lengste veitunnel (Lærdalstunnelen 2 450 m) og Europas lengste undersjøiske tunnel, Bømlafjordtunnelen, som er 7 820 m lang og med laveste punkt på 260 m under havoverflaten. For personer som bor slik til at de er avhengige av å kjøre gjennom fjell- eller veitunneler for å komme til og fra arbeidet sitt for eksempel, kan tunnelangst bli et virkelig handikap hvis de ikke får gjort noe med den.

Sårbarhet for angstreaksjoner

- Hvordan oppleves tunnelangst?

- Mange beskriver tunnelangst som om veien foran dem snevrer seg sammen. De får hjertebank, føler at de ikke får puste, blir iskalde på hendene – og deres eneste tanke er å komme seg ut av tunnelen så fort som mulig. Alle disse tankene kan føre til en angstreaksjon med hjertebank, rask pust, innsnevret syn og kaldsvette. Når man ikke har kontroll over de kroppslige reaksjonene, kommer også angsten for at man skal miste kontrollen over handlingene sine og bli gal – eller dø.

- Kan man det – bli gal eller dø?

- Nei.

- Kan alle rammes av tunnelangst?

- Alle kan oppleve ubehag. men stort sett er det bare de som har opplevd et angstanfall tidligere som får virkelig angst i slike situasjoner. Imidlertid kan nye angst- eller panikkanfall oppstå i stress-situasjoner, som i en tunnel, og på denne måten være starten på senere forventningsangst knyttet til tunnelkjøring.

- Hvorfor får man angstreaksjoner nettopp i tunneler?

- Til grunn for tunnelangsten ligger en sårbarhet for angstreaksjoner som man har fått med seg et eller annet sted på veien gjennom livet. Noen har en arvelig disposisjon for å reagere med angst, andre har opplevd uventede og skremmende ting – og hos noen kan den latente angsten være en kombinasjon av arv og opplevelser. Alle angstreaksjoner kan bli verre i stress-situasjoner, og angstanfall kan bli utløst av høyt angst- eller spenningsnivå. Stress- og angstreaksjoner kan senere slå ut som klaustrofobi (angst for små rom), sosial angst (ekstrem sjenerthet), agorafobi (angst for å gå ut) – eller ferje-, fly- eller tunnelskrekk.

Angsten kurses vekk

Angstanfall som kommer plutselig, utvikler seg til forventingsangst (angst for nye angstanfall). Tanken på at angsten kan komme igjen i lignende situasjoner hvor man ikke har kontroll eller mulighet for å unnslippe (som i en tunnel eller et fly) kan resultere i at man prøver å unngå det man frykter. Slik unngåelse kan føre til begrensning av aktivitet og utfoldelse – og i verste fall til sosial isolasjon.

I 1999 ble øya Stord utenfor Bergen knyttet til fastlandet via et storslått veiprosjekt med hengebroer og den undersjøiske Bømlafjordtunnelen. At denne veitunnelen går under sjøen, kjennes ekstra skummelt for mange som tenker på hva som kan skje om det blir jordskjelv, om tunnelen bryter sammen under tyngden av alt vannet over, om det blir kollisjon og brann i tunnelen, eller vannet plutselig kommer fossende inn og fyller den? Mange er avhengige av å kjøre ofte gjennom tunnelen, kanskje flere ganger for dag. Tanken på å slite med en slik redsel, fikk flere den gangen til å ringe styreformannen for bro- og tunnelselskapet for å be om hjelp med sin tunnelangst.

Selskapet tok henvendelsene alvorlig, og det ble arrangert kurs der deltakerne fikk svar på alle spørsmålene sine om hvordan den undersjøiske tunnelen var bygget, sikret og ble overvåket. Angstreaksjoner ble forklart, deltakerne gjennomgikk pusteøvelser for å fremkalle og kontollere angstsymptomer. Ved kursavslutningen ble deltakerne tatt med på busstur gjennom tunnelen. Bussen stanset midt inne i tunnelen slik at alle kunne få gå ut og gjøre seg litt kjent. Underveis ble evt. angstsymptom bevisstgjort og ufarliggjort.

Den moderne tunnelen er ellers et velegnet sted for øving på angstmestring. Den er bred, tørr og godt opplyst, og her er mange steder man kan kjøre ut til siden – eller snu og kjøre tilbake om man vil det. Med jevne mellomrom finnes brannslokningsapparat og telefoner, og løfter du røret, ser vektere på en overvåkingssentral hvor du befinner deg. Din egen mobiltelefon fungerer hele veien. Her er også en pumpestasjon, for det renner alltid inn litt vann, men skulle pumpene svikte, ville det tatt minst et par døgn før tunnelen ble fylt med vann.

Her er de gode rådene

Alle forsikringer om trygghet, virker naturligvis beroligende – til en viss grad. Men en ting er hva man vet med fornuften, en annen ting hvordan kroppen reagerer, for angsten kommer innenfra. Så hva kan man gjøre for å få kontroll med sine kroppslige reaksjoner?

Her er Bjarte Stubhaugs beste råd:

  • Legg merke til symptomene dine, for eksempel hjertebank og svette hender; prøv å kjenne igjen slike symptomer fra det du kjenner ved vanlig anstrengelse.
  • Fokuser på pusten din, prøv å puste rolig og regelmessig.
  • Tenk på deg selv og på ting du ser frem til - ikke på det du er redd for.

Når du har en ledig stund, så øv deg på å puste dypt og med magen. Se for deg en lang bølge som drar seg innover et svaberg, holder seg litt der – og glir uti igjen.

Husk at et generelt høyt aktivitets- og stressnivå, mangel på søvn og mye kaffe øker risikoen for angstreaksjoner.

- Angsten mestrer du først når du har lært deg å gjenkjenne de fysiske angstreaksjonene, lært å tåle dem uten å få følelsen av katastrofe eller panikk – og så utsetter deg for det du var redd for og kjenner at du har kontroll med reaksjonene dine. Du kan godt være nervøs, men du vet at det vil gå bra. Det er mestring! sier Bjarte Stubhaug.

- Hvordan kan jeg hjelpe noen som har angst?

- Vær rolig. Snakk med dem; når de selv snakker, normaliseres pusten og angsten letter. Pust rolig og be dem puste etter deg. Det hjelper også en som har angst om du sier oppmuntrende ting som: Dette går bra. Du klarer deg bra. Vi er snart fremme.

Kom deg ut

Enten man har angst eller ikke: iblant skjer det ulykker, også i tunneler.

- Hva kan man gjøre dersom man kommer i en virkelig farlig situasjon, for eksempel brann, inne i en tunnel?

- Ikke bli sittende i bilen, og kjør ikke frem for å se hva som skjer, råder ekspertene.

– Snu bilen og kjør ut igjen hvis det er mulig, eller forlat bilen og kom deg ut av tunnelen så raskt du kan.

Relaterte intervjuer/artikler:

Oppdatert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook