Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Tvangslidelser - mange lider i det stille

Hver gang Guri vasker hendene, holder hun på lenge. Oftest 10-20 minutter før hvert måltid. Og like lenge etterpå. Hun må ofte vaske hendene 40-50 ganger om dagen. 20000 andre nordmenn plages også av en tvangslidelse...

Tore må sjekke kokeplata, lyset i stua og ytterdøra uendelig mange ganger når han forlater huset.

Elin må telle til ti mellom hvert ord hun sier. Videre må hun alltid utføre en del ritualer på en nøyaktig måte.

Vanligvis må ritualene utføres mange ganger.

Eirik har tvangstanker om at han har en alvorlig leversykdom. På direkte spørsmål innrømmer Eirik at han kanskje egentlig ikke tror at han har en leversykdom, men at han ikke kan blir kvitt tanken på det.

-20 000 nordmenn plages av slike og andre tvangslidelser. Det er blant de sykdommer vi snakker lite om, men som altså ganske mange lider av i det stille. Mange av disse klarer å skjule sin lidelse, også for sine nærmeste omgivelser. Få søker lege eller psykolog for å få hjelp. Men i åtte av ti tilfeller vil tvangslidelsene ikke forsvinne dersom man ikke får behandling. Derfor er det så viktig at mennesker med tvangslidelser får faglig hjelp på et tidligst mulig stadium, understreker professor Einar Kringlen ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen, og Universitetet i Oslo.

- Hva er tvangstanker og tvangshandlinger?

- En tvangstanke er en uønsket tanke eller impuls som trenger seg på, og som vi ikke blir kvitt ved egen vilje. En tvangshandling er en handling vi utfører uten at vi ønsker det, og som vi stadig må gjenta. Tvangshandlingene, for eksempel ryddemani og vaskemani eller mer rituelle handlinger som gjøres om og om igjen i bestemte situasjoner, tar ofte mye tid. Det blir gjerne lite tid og krefter til andre ting. Og dermed blir symptomene en stor belastning både for den det gjelder og for omgivelsene. Tvangstanker og tvangshandlinger spenner fra de lett forstyrrende til de ekstremt invalidiserende. En tanke eller vane regnes bare som tvangstanke eller tvangshandlinger dersom vedkommende ikke klarer å holde opp, hvis den skaper betydelige problemer i livet eller hvis svært mye tid og krefter går med til å bekjempe tanken eller vanen.

I heftet "Tvangslidelser" som professorene Einar Kringlen og Gunnar Gøtestam har skrevet på oppdrag fra Rådet for psykisk helse, presenteres følgende typiske eksempler på såkalte tvangshandlinger:

Vasketvang

Hver gang Guri vasker hendene, holder hun på lege, oftest 10-20 minutter før hvert måltid og like lenge etterpå. Så vasker hun hendene etter at hun har vært borti forskjellige ting som gjør at hun føler seg skitten. Hun kan ikke åpne en dør med hånden av redsel for å bli skitten. Hun kan heller ikke gå gjennom en dør på vanlig måte, men må gå på tvers, med hendene tett inntil seg, for å unngå å komme i berøring med dørpostene. Når hun står opp om morgenen, blir hun gjerne i dusjen en time eller mer. Hun bruker opp minst én såpe hver dag. I begynnelsen når hun dusjer er vannet varmt, men etter hvert blir det kaldt. Derfor må hun alltid dusje sist i familien, noe som har ført til endeløse diskusjoner. På den ene siden må Guri få tid nok til å dusje, på den andre siden er familien mer avhengig av varmt vann enn Guri synes å være. Hennes lange dusjeseanser gjør at hun ofte kommer for sent på skolen.

Vasketvang eller overdreven vasking, begynner ofte som en redsel for smuss, infeksjon eller som basilleskrekk. Dette kan føre til at pasienten må vaske hendene opp til 40-50 ganger om dagen, og at hver omgang med vasking tar uforholdsmessig lang tid. Vasketvang er den vanligste formen for tvangslidelse og berører om lag 60 prosent av dem som har tvangslidelse.

Sjekking

Tore må sjekke kokeplata, lyset i stua og ytterdøra uendelig mange ganger når han skal forlate huset. Når han går hjemmefra om morgenen, låser han døra og går til bussen. Plutselig slår tanken ned: "Sjekket jeg kokeplata?" Tore løper hjem og sjekker at plata er avslått, og går tilbake til bussholdeplassen. Bussen kommer, og han går på. Etter en stund kommer tanken tilbake: "Sjekket jeg kokeplata?" Han går av på neste holdeplass, løper hjem for å sjekke plata igjen. Dette kan pågå slik at reisen tar flere ganger vanlig reisetid, og han kommer som oftest for sent på arbeid. Dette å sjekke at kokeplata er slått av, at døra er låst, at vannet er skrudd av – ikke en eller to ganger, men kanskje 10 eller 50 ganger – kan også bli svært plagsomt. Omlag halvparten av alle med tvangslidelser plages av slik unormal sjekking.

Andre ritualer

Elin må telle til ti mellom hvert ord hun sier. Videre må hun alltid utføre en del ritualer på en nøyaktig måte. Før hun legger seg om kvelden, er det et langt rituale som må gjennomføres. Hvis noe ledd i dette ritualet enten skulle hoppes over, eller bli utilfredsstillende utført – og her er grensene for "utilfredsstillende" meget snevre – er det ikke nok å gjøre om dette ene leddet, men hele ritualet må gjennomføres helt forfra igjen. Vanligvis må derfor hele ritualet gjennomføres mange ganger.

Morgenritualet er kortere, men blir vanskeligere, spesielt fordi Elin har det travelt. Kanskje er hun også litt søvnig, og klarer derfor ikke like lett å utføre ritualene tilfredsstillende. En kan ha ritualer som går ut på at en ikke kan gå på streken mellom brosteinene på fortauet, at en stadig må telle ting eller at en må utføre ting i en spesiell rekkefølge. Vel en tredjedel av personer med tvangslidelser har slike ritualer.

Tvangstanker

Tvangstanker er ofte knyttet til tvangshandlinger.

Eirik har tvangstanker om at han har en alvorlig leversykdom. Særlig plagsomme blir tankene når han har sett "leverflekker" på kroppen sin når han har dusjet, eller når han ser skittentøy. Han har vært hos mange leger for å ta blodprøver for å sjekke leverfunksjonen, men disse prøvene har alltid vært fine. Etter en tid kommer han tilbake til legen og ber om å få ta en nye blodprøve på leverfunksjonen. Legen sier da at han nylig har tatt prøver som var fine. Da sier Eirik at "det var da, men nå tror jeg at jeg har en leversykdom". På direkte spørsmål innrømmer han at han kanskje egentlig ikke tror at han har en leversykdom, men at han ikke kan bli kvitt tanken på det.

Tvangstankene er ofte knyttet til tvangshandlingene. En kan tenke at hvis jeg ikke utfører et bestemt rituale pinlig nøyaktig, vil noe alvorlig skje. Noen i familien vil kanskje dø, eller det vil bli krig. Det kan være tanker om at jeg skulle ha kjørt på noen på vei til jobben. Da leder tvangstankene ofte til at en må dra tilbake for å sjekke om så var tilfelle.

Hva er årsaken?

- Hva er årsaken til tvangslidelsene, professor Kringlen?

- Årsakene synes å være mangeartede. Hos noen foreligger det muligens en viss arvelig disposisjon. Hos andre kan ekstremt streng oppdragelse disponere for tvangslidelser. Tvangstankene kan ofte sees som en erstatning for andre "farlige" tanker og ideer. Kilden til disse tvangstankene kan være ønsker som pasienten bevisst ikke kan gå med på, enten det dreier seg om et ønske om å skade noen, eller om "forbudte" seksuelle fantasier. En tvangstanke blir altså et forsøk på å holde noe uakseptabelt borte fra fantasien. Tilsvarende kan visse tvangshandlinger være et slags magisk rituale for å dekke over usikkerhet eller vaske bort skyld. I mange vaskemanier er den symbolske rengjøringen for "skitne fantasier" helt iøyenfallende.

- Hva slags personlighetstrekk har folk med tvangslidelser?

- Personlighetstrekk som uvanlig ordenssans, nøyaktighet, stahet eller forsiktighet er ikke uvanlig ved tvangslidelser, men slett ikke alle har slike tvangstrekk.

- Men dette er jo helt vanlige personlighetstrekk som vanligvis ikke forbindes med sykdom?

- Det er helt klart. Det er også grunn til å fremheve at de vanligste forekommende tvangstanker og –handlinger inneholder mange alminnelige ritualer, vaner og tilbøyeligheter som opptrer fra tid til annen i de fleste menneskers liv.

- Når blir det snakk om et alvorlig problem?

- Det er når ritualer eller tvangstanker tar overhånd. Overgangen fra normale tvangstrekk til "sykdom" er ofte flytende. Det som tilsier at det er snakk om en tvangslidelse er problemets hyppighet, varighet og situasjonsforekomst. Det er selvsagt fornuftig med håndvask etter toalettbesøk, men ikke "storvask" i en halv time.

- Da er det fare på ferde?

- Når en person som alltid har vært punktlig og nøyaktig med stor ordenssans og sterk tendens til å kontrollere alt, utvikler slike trekk i så ekstrem grad at det blir plagsomt for ham selv og familien, er det grunn til å rope varsko. Når tvangsfenomenene gjør at en ikke kan utfolde seg fritt, eller at en forstyrrer sin familie og nærmeste omgivelser, kan problemet betegnes som en tvangslidelse.

- Hvordan vil du definere en tvangslidelse?

- For å få diagnosen tvangslidelse må en enten ha tvangstanker - som er stadige ubehagelige tanker, fantasier eller impulser som en prøver å ignorere eller se bort fra uten at det lykkes - eller tvangshandlinger i form av ekstrem sjekking eller vaskemani. Ofte plages pasienten av begge deler. I tillegg til disse symptomene skal tvangstankene eller tvangshandlingene føre til et betydelig sosialt handikap, slik at pasienten ikke kan utfolde seg som han eller hun ønsker. Pasienten er på en måte blitt fange i sitt eget bur.

Hvordan forebygge? Hvordan behandle?

- Hva kan man gjøre selv for å forebygge tvangslidelser?

- Oppsøk behandlingsapparatet før symptomene er blitt for alvorlige.

- Og hva kan pårørende og andre mennesker i de nære omgivelser gjøre for å redusere risikoen for en uheldig utvikling?

- Ikke gjøre narr av pasienten, men oppfordre ham eller henne til å snakke om det som er vanskelig. Ofte blir symptomene første gang utløst av uheldige påkjenninger.

- Hvilke behandlingsopplegg finnes ved tvangslidelser?

- Den behandlingen som har vist seg mest effektiv, er å utsette pasienten for det som gir angst og "hindre" ham eller henne i å utføre tvangshandlingene. Det innebærer at en prøver å bryte den onde sirkelen. Når angst og ubehag opptrer i de aktuelle situasjoner, skal man tvinge seg til ikke å gi etter for tvangsadferden. Hvis en lar være å gjøre dette under et visst tidsrom, vil plagene gradvis forsvinne. Denne treningen må gå gradvis og meget forsiktig for ikke å gi en altfor høy grad av angst i behandlingssituasjonen. Dette kalles eksponeringsterapi.

Tvangslidelser kan også behandles med antitdepressiva, altså medisin mot depresjon. En slik behandling vil vanligvis føre til at en også lettere tør å utsette seg naturlig for de angstprovoserende situasjonene, men eksponeringsterapien er viktigst. Det er gode muligheter for å få faglig hjelp til å overvinne problemene. Desto viktigere er det at tvangslidelser oppdages, understreker professor dr. med. Einar Kringlen overfor "Helsenytt – for alle".

Relaterte intervjuer/artikler:


Oppdatert: 2006

Intervjuer: Jan Arild Holbek

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook