Tvangslidelser - mange lider i det stille
Hver
gang Guri vasker hendene, holder hun på lenge. Oftest 10-20 minutter før hvert
måltid. Og like lenge etterpå. Hun må ofte vaske hendene 40-50 ganger om dagen.
20000 andre nordmenn plages også av en tvangslidelse...
Tore må sjekke
kokeplata, lyset i stua og ytterdøra uendelig mange ganger når han forlater
huset.
Elin må telle til
ti mellom hvert ord hun sier. Videre må hun alltid utføre en del ritualer på
en nøyaktig måte.
Vanligvis må ritualene
utføres mange ganger.
Eirik har tvangstanker
om at han har en alvorlig leversykdom. På direkte spørsmål innrømmer Eirik at
han kanskje egentlig ikke tror at han har en leversykdom, men at han ikke kan
blir kvitt tanken på det.
-20 000 nordmenn
plages av slike og andre tvangslidelser. Det er blant de sykdommer vi snakker
lite om, men som altså ganske mange lider av i det stille. Mange av disse klarer
å skjule sin lidelse, også for sine nærmeste omgivelser. Få søker lege eller
psykolog for å få hjelp. Men i åtte av ti tilfeller vil tvangslidelsene ikke
forsvinne dersom man ikke får behandling. Derfor er det så viktig at mennesker
med tvangslidelser får faglig hjelp på et tidligst mulig stadium, understreker
professor Einar Kringlen ved Psykiatrisk klinikk, Vinderen, og Universitetet
i Oslo.
- Hva er tvangstanker
og tvangshandlinger?
- En tvangstanke
er en uønsket tanke eller impuls som trenger seg på, og som vi ikke blir kvitt
ved egen vilje. En tvangshandling er en handling vi utfører uten at vi ønsker
det, og som vi stadig må gjenta. Tvangshandlingene, for eksempel ryddemani og
vaskemani eller mer rituelle handlinger som gjøres om og om igjen i bestemte
situasjoner, tar ofte mye tid. Det blir gjerne lite tid og krefter til andre
ting. Og dermed blir symptomene en stor belastning både for den det gjelder
og for omgivelsene. Tvangstanker og tvangshandlinger spenner fra de lett forstyrrende
til de ekstremt invalidiserende. En tanke eller vane regnes bare som tvangstanke
eller tvangshandlinger dersom vedkommende ikke klarer å holde opp, hvis den
skaper betydelige problemer i livet eller hvis svært mye tid og krefter går
med til å bekjempe tanken eller vanen.
I heftet "Tvangslidelser"
som professorene Einar Kringlen og Gunnar Gøtestam har skrevet på oppdrag fra
Rådet for psykisk helse, presenteres følgende typiske eksempler på såkalte tvangshandlinger:
Vasketvang
Hver gang Guri
vasker hendene, holder hun på lege, oftest 10-20 minutter før hvert måltid og
like lenge etterpå. Så vasker hun hendene etter at hun har vært borti forskjellige
ting som gjør at hun føler seg skitten. Hun kan ikke åpne en dør med hånden
av redsel for å bli skitten. Hun kan heller ikke gå gjennom en dør på vanlig
måte, men må gå på tvers, med hendene tett inntil seg, for å unngå å komme i
berøring med dørpostene. Når hun står opp om morgenen, blir hun gjerne i dusjen
en time eller mer. Hun bruker opp minst én såpe hver dag. I begynnelsen når
hun dusjer er vannet varmt, men etter hvert blir det kaldt. Derfor må hun alltid
dusje sist i familien, noe som har ført til endeløse diskusjoner. På den ene
siden må Guri få tid nok til å dusje, på den andre siden er familien mer avhengig
av varmt vann enn Guri synes å være. Hennes lange dusjeseanser gjør at hun ofte
kommer for sent på skolen.
Vasketvang eller
overdreven vasking, begynner ofte som en redsel for smuss, infeksjon eller som
basilleskrekk. Dette kan føre til at pasienten må vaske hendene opp til 40-50
ganger om dagen, og at hver omgang med vasking tar uforholdsmessig lang tid.
Vasketvang er den vanligste formen for tvangslidelse og berører om lag 60 prosent
av dem som har tvangslidelse.
Sjekking
Tore må sjekke
kokeplata, lyset i stua og ytterdøra uendelig mange ganger når han skal forlate
huset. Når han går hjemmefra om morgenen, låser han døra og går til bussen.
Plutselig slår tanken ned: "Sjekket jeg kokeplata?" Tore løper hjem
og sjekker at plata er avslått, og går tilbake til bussholdeplassen. Bussen
kommer, og han går på. Etter en stund kommer tanken tilbake: "Sjekket jeg
kokeplata?" Han går av på neste holdeplass, løper hjem for å sjekke plata
igjen. Dette kan pågå slik at reisen tar flere ganger vanlig reisetid, og han
kommer som oftest for sent på arbeid. Dette å sjekke at kokeplata er slått av,
at døra er låst, at vannet er skrudd av – ikke en eller to ganger, men
kanskje 10 eller 50 ganger – kan også bli svært plagsomt. Omlag halvparten
av alle med tvangslidelser plages av slik unormal sjekking.
Andre
ritualer
Elin må telle til
ti mellom hvert ord hun sier. Videre må hun alltid utføre en del ritualer på
en nøyaktig måte. Før hun legger seg om kvelden, er det et langt rituale som
må gjennomføres. Hvis noe ledd i dette ritualet enten skulle hoppes over, eller
bli utilfredsstillende utført – og her er grensene for "utilfredsstillende"
meget snevre – er det ikke nok å gjøre om dette ene leddet, men hele ritualet
må gjennomføres helt forfra igjen. Vanligvis må derfor hele ritualet gjennomføres
mange ganger.
Morgenritualet
er kortere, men blir vanskeligere, spesielt fordi Elin har det travelt. Kanskje
er hun også litt søvnig, og klarer derfor ikke like lett å utføre ritualene
tilfredsstillende. En kan ha ritualer som går ut på at en ikke kan gå på streken
mellom brosteinene på fortauet, at en stadig må telle ting eller at en må utføre
ting i en spesiell rekkefølge. Vel en tredjedel av personer med tvangslidelser
har slike ritualer.
Tvangstanker
Tvangstanker er
ofte knyttet til tvangshandlinger.
Eirik har tvangstanker
om at han har en alvorlig leversykdom. Særlig plagsomme blir tankene når han
har sett "leverflekker" på kroppen sin når han har dusjet, eller når
han ser skittentøy. Han har vært hos mange leger for å ta blodprøver for å sjekke
leverfunksjonen, men disse prøvene har alltid vært fine. Etter en tid kommer
han tilbake til legen og ber om å få ta en nye blodprøve på leverfunksjonen.
Legen sier da at han nylig har tatt prøver som var fine. Da sier Eirik at "det
var da, men nå tror jeg at jeg har en leversykdom". På direkte spørsmål
innrømmer han at han kanskje egentlig ikke tror at han har en leversykdom, men
at han ikke kan bli kvitt tanken på det.
Tvangstankene er
ofte knyttet til tvangshandlingene. En kan tenke at hvis jeg ikke utfører et
bestemt rituale pinlig nøyaktig, vil noe alvorlig skje. Noen i familien vil
kanskje dø, eller det vil bli krig. Det kan være tanker om at jeg skulle ha
kjørt på noen på vei til jobben. Da leder tvangstankene ofte til at en må dra
tilbake for å sjekke om så var tilfelle.
Hva
er årsaken?
- Hva er årsaken
til tvangslidelsene, professor Kringlen?
- Årsakene synes å være mangeartede. Hos noen foreligger
det muligens en viss arvelig disposisjon. Hos andre kan ekstremt
streng oppdragelse disponere for tvangslidelser. Tvangstankene
kan ofte sees som en erstatning for andre "farlige"
tanker og ideer. Kilden til disse tvangstankene kan være ønsker
som pasienten bevisst ikke kan gå med på, enten det dreier
seg om et ønske om å skade noen, eller om "forbudte"
seksuelle fantasier. En tvangstanke blir altså et forsøk på
å holde noe uakseptabelt borte fra fantasien. Tilsvarende
kan visse tvangshandlinger være et slags magisk rituale for
å dekke over usikkerhet eller vaske bort skyld. I mange vaskemanier
er den symbolske rengjøringen for "skitne fantasier"
helt iøyenfallende.
- Hva slags personlighetstrekk
har folk med tvangslidelser?
- Personlighetstrekk som uvanlig ordenssans, nøyaktighet,
stahet eller forsiktighet er ikke uvanlig ved tvangslidelser,
men slett ikke alle har slike tvangstrekk.
- Men dette er
jo helt vanlige personlighetstrekk som vanligvis ikke forbindes med sykdom?
- Det er helt klart. Det er også grunn til å
fremheve at de vanligste forekommende tvangstanker og –handlinger
inneholder mange alminnelige ritualer, vaner og tilbøyeligheter
som opptrer fra tid til annen i de fleste menneskers liv.
- Når blir det
snakk om et alvorlig problem?
- Det er når ritualer eller tvangstanker tar overhånd. Overgangen
fra normale tvangstrekk til "sykdom" er ofte flytende.
Det som tilsier at det er snakk om en tvangslidelse er problemets
hyppighet, varighet og situasjonsforekomst. Det er selvsagt
fornuftig med håndvask etter toalettbesøk, men ikke "storvask"
i en halv time.
- Da er det fare
på ferde?
- Når en person
som alltid har vært punktlig og nøyaktig med stor ordenssans og sterk tendens
til å kontrollere alt, utvikler slike trekk i så ekstrem grad at det blir plagsomt
for ham selv og familien, er det grunn til å rope varsko. Når tvangsfenomenene
gjør at en ikke kan utfolde seg fritt, eller at en forstyrrer sin familie og
nærmeste omgivelser, kan problemet betegnes som en tvangslidelse.
- Hvordan vil du
definere en tvangslidelse?
-
For å få diagnosen tvangslidelse må en enten ha tvangstanker
- som er stadige ubehagelige tanker, fantasier eller impulser
som en prøver å ignorere eller se bort fra uten
at det lykkes - eller tvangshandlinger i form av ekstrem sjekking
eller vaskemani. Ofte plages pasienten av begge deler. I
tillegg til disse symptomene skal tvangstankene eller tvangshandlingene
føre til et betydelig sosialt handikap, slik at pasienten
ikke kan utfolde seg som han eller hun ønsker. Pasienten er
på en måte blitt fange i sitt eget bur.
Hvordan
forebygge? Hvordan behandle?
- Hva kan man gjøre
selv for å forebygge tvangslidelser?
- Oppsøk behandlingsapparatet
før symptomene er blitt for alvorlige.
- Og hva kan pårørende
og andre mennesker i de nære omgivelser gjøre for å redusere risikoen for en
uheldig utvikling?
- Ikke gjøre narr av pasienten, men oppfordre ham eller henne til å snakke
om det som er vanskelig. Ofte blir symptomene første gang
utløst av uheldige påkjenninger.
- Hvilke behandlingsopplegg
finnes ved tvangslidelser?
- Den behandlingen
som har vist seg mest effektiv, er å utsette pasienten for det som gir angst
og "hindre" ham eller henne i å utføre tvangshandlingene. Det innebærer
at en prøver å bryte den onde sirkelen. Når angst og ubehag opptrer i de aktuelle
situasjoner, skal man tvinge seg til ikke å gi etter for tvangsadferden. Hvis
en lar være å gjøre dette under et visst tidsrom, vil plagene gradvis forsvinne.
Denne treningen må gå gradvis og meget forsiktig for ikke å gi en altfor høy
grad av angst i behandlingssituasjonen. Dette kalles eksponeringsterapi.
Tvangslidelser
kan også behandles med antitdepressiva, altså medisin mot depresjon. En slik
behandling vil vanligvis føre til at en også lettere tør å utsette seg naturlig
for de angstprovoserende situasjonene, men eksponeringsterapien er viktigst.
Det er gode muligheter for å få faglig hjelp til å overvinne problemene. Desto
viktigere er det at tvangslidelser oppdages, understreker professor dr. med.
Einar Kringlen overfor "Helsenytt – for alle".
Relaterte intervjuer/artikler:
Oppdatert:
2006
Intervjuer: Jan Arild Holbek
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
