Ungdom - helse og livsstil
Professor Bente Wold intervjuet av Gudrun Vinsrygg
En av
fem gutter og nesten en av tre jenter i 10. klasse rapporterer om minst
en psykisk eller kroppslig
helseplage ukentlig. Det betyr at i en klasse med
25 elever vil gjennomsnittlig seks elever ha plager de sliter med jevnlig.
Jentene er mest utsatt, og problemene er økende. Ungdommer er sårbare – men
dette er også en god alder for å veilede og forebygge både
nåværende og fremtidige helseskader.
I det 21. århundredet
er psykososiale helseproblem kommet mer frem. Det handler både om samsykdommer
(som har med samliv, samarbeid og samfunn å gjøre),
og om såkalte subjektive helseplager, dvs. egen opplevelse av uhelse,
for eksempel muskelskjelettlidelser og psykiske plager. Dette er lidelser ingen
andre kan se, men følgene av dem belaster både den enkelte, familien,
arbeidslivet, helsevesen og trygdebudsjetter. De økonomiske omkostningene
for samfunnet er også store.
- Skal vi forebygge
slike helseproblemer bør tiltak settes inn overfor
barn og ungdom, sier Bente Wold, professor ved HEMIL-senteret, Universitetet
i Bergen. I sitt arbeid har hun interessert seg spesielt for forsking rundt
subjektiv helse og livsstil blant barn og unge, og hun har vært ansvarlig
for flere store internasjonale undersøkelser på dette området.
- Barne- og ungdomsårene er spesielt sårbare, og alvorlige belastninger
som man utsettes for tidlig i livet, kan på kort sikt føre til
redusert trivsel og livskvalitet, og en økning i psykiske og kroppslige
plager. Lenger frem kan de lede til øket risiko for utvikling av mer
alvorlige helseproblemer. Samtidig er dette en god alder for positiv påvirkning,
veiledning og forebygging av helseskader både på kort og lang sikt.
Men for å kunne utvikle forebyggende metoder og tiltak, er det viktig å ha
gode kunnskaper om hvor vanlig helseproblemer er, hvem som rammes, hva som øker
risikoen - og hva som virker beskyttende.
Undersøkelser
viser vei
Norge er ikke det eneste
landet i verden som har slike problemer, og HEMIL-senteret ved Universitetet
i Bergen deltar i et internasjonalt prosjekt der man hvert
fjerde år siden 1983 har gjennomført landsomfattende spørreundersøkelser
om helsevaner og selvvurdert helse hos skolebarn.
- Hvilke andre land deltar?
- I den første undersøkelsen startet vi opp med fire land; foruten
Norge var det Finland, England og Østerrike. I den andre deltok 14 land,
og i den siste som vi nå er i ferd med å analysere svarene fra,
er hele 34 land med, bl.a. flere russiske delstater, USA og Israel. Prosjektet
er etablert av forskere ved Universitetet i Bergen sammen med et par andre
land, og gjennomføres i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO).
Den siste undersøkelsen som er offentliggjort er fra 1997/98. Her så forskerne
nærmere på barns psykiske og kroppslige plager, hvordan plagene
hang sammen innbyrdes og forskjellen mellom jenter og gutter på ulike
klassetrinn. Når vi har gjort omfattende statistiske analyser av plagene,
finner vi to mønster. Ett sett av plager er mest relatert til kroppslige
symptomer som smerter i mage og rygg, mens ett sett er mer av psykisk art som
depressive tendenser, problemer med å sovne og nervøsitet. Vi
ser da en tydelig sammenheng mellom disse to; de som har mange kroppslige plager
har også mange psykiske.
- Hvordan
gjennomføres en slik undersøkelse
i Norge?
- Forskere i flere land
utvikler et spørreskjema. Noen av spørsmålene
er felles, andre varierer litt fra land til land. Klassene og elevene som deltar,
blir tilfeldig utplukket. Undersøkelsen utføres i skoletiden,
og elevenes svar er anonyme, de opplyser bare om klassetrinn, alder og kjønn.
Deltakere er elever på 6., 8. og 10. klassetrinn som på undersøkelsestidspunktet
er 11, 13 og 15 år gamle.
- Hva
slags plager er det spørsmål om?
- I denne undersøkelsen var følgende
plager med: hodepine, vondt i magen, vondt i ryggen, kjent deg nedfor (trist),
vært irritabel eller
i dårlig humør, nervøs, vanskelig for å sove, svimmel,
vondt i nakken, lei og utslitt (sliten), redd. Svaralternativene var: omtrent
hver dag, mer enn en gang per uke, omtrent hver uke, omtrent hver måned,
sjelden eller aldri.
Jenter har det verst
Nesten alle typer plager
var vanligere blant jenter enn blant gutter, særlig
gjaldt dette kroppslige plager, men flere gutter enn jenter oppgav at de var
nervøse. De som hadde en plage hadde også ofte flere plager, men
forholdsvis få rapporterte om hyppige plager.
- Hva var det mest utbredte daglige plagene?
- Hodepine og irritabilitet
scoret høyest. Ellers var det å være
lei og utslitt ganske vanlig (8 % blant gutter og 11 % blant jenter), å ha
vanskelig for å sovne (4 % og 8 %), og å ha vondt i ryggen (4 %
og 9 %). Hos jentene fant vi en tydelig økning i plager med økende
klassetrinn, noe som ikke ble funnet blant guttene. Dette er også oppdaget
i lignende studier.
- Hvorfor tror du det er slik?
- Forskere har forsøkt å forklare det på ulike måter.
For det første kan det tenkes at gutter i større grad enn jenter
underrapporterer plager, noe som kan ha sammenheng med kjønnsroller. Å fortelle
om psykiske og kroppslige plager passer kanskje dårlig med den mannlige
kjønnsrollen slik den oppfattes i vårt samfunn.
For det andre kan det hende jenter er flinkere til å oppfatte signaler
fra egen kropp, og at de derfor rapporterer riktigere om kroppslige plager.
En tredje mulighet er at psykiske og kroppslige plager faktisk er mer utbredt
blant jenter. Dette har vi ikke gått inn og studert, men det kan kanskje
forklares både ut fra hormonelle forskjeller, og ut fra den krevende
kvinnerollen som disse unge jentene er på vei inn i. Vi vet jo også at
jenter røyker mer enn gutter, og at flere går store deler av dagen
uten å spise.
- På hvilket
klassetrinn
hadde elevene mest helseplager?
- Hvis vi ser på psykiske og kroppslige plager under ett, har tiendeklassingene
flest plager. Men dette varierer litt ut fra typen plager. Yngre elever rapporterer
mest om kroppslige plager som vondt i mage og rygg. Jo eldre elevene blir,
desto bedre kan de skille mellom kroppslige og psykiske symptomer. I likhet
med tidligere undersøkelser, viser også denne at kroppslige og
psykiske plager er ganske utbredt blant ungdom. En av fem gutter og nesten
en av tre jenter i 10. klasse rapporterer om minst en psykisk eller kroppslig
helseplage ukentlig. Det betyr at i klasser med 25 elever vil det være
gjennomsnittlig seks elever som har plager de sliter med jevnlig.
Ugunstig utvikling
- Er problemene
blant ungdom
minkende eller økende?
- Undersøkelser viser en klar økning. Men det er vanskelig å vite
om dette skyldes en faktisk økning, eller om det er rapporteringsvilligheten
som øker.
- Hva er de viktigste utviklingstrendene blant elever i grunnskolen?
- Det ser dessverre ut
til at både røyking, kosthold, alkoholbruk
og fritidsaktiviteter er inne i en negativ utvikling, samtidig som subjektive
helseplager som hodepine, nakkesmerter og depressive tendenser øker
i omfang. Slike plager betraktes vanligvis som kroppslige og psykiske reaksjoner
på belastninger og stress. Forskning har antydet at viktige traumatiske
livshendelser som dødsfall i familien, skilsmisser og mobbing kan utløse
stressreaksjoner. Det samme gjelder kroniske hverdagsbelastninger, for eksempel
knyttet til skolearbeid. Dersom man ikke mestrer stresset, kan kroppslige symptomer
oppstår som en følge av den kroppslige spenningen som kjennetegner
en stressreaksjon.
- Du nevnte
kosthold. Har vi ikke et bedre kosthold enn noen gang tidligere i vårt
land?
- Kostholdstilbudet er
bedre enn noen gang, men ikke alle nyttiggjør
seg dette tilbudet, og utviklingen av kostholdsmønstrene blant ungdom
er ugunstige.
I 1989 sa 11 % av guttene i 10. klasse at de sjelden eller aldri spiste frukt. Åtte år
senere hadde denne andelen økt til hele 21 %. Blant jentene økte
prosenten fra 5 til 9. Selv om tallene er gunstigere for jentene, går
utviklingen klart i gal retning.
Inntaket av brus, cola og andre leskedrikker øker på alle klassetrinn
både blant jenter og gutter. Og andelen jenter som sjelden spiser frokost
og lunsj (skolemat), økte fra 14 % i 1989 til 21 % i 1997. Dette tyder
på at den positive utviklingen fra 1989 til 1993 der stadig flere spiste
skolemat, har snudd. Og det til trass for at Statens Ernæringsråd
i dette tidsrommet hadde en stor kampanje med retningslinjer og opplysningsmateriell
for skolemåltidet.
- Hvorfor
lever ungdommer
mer usunt i dag enn på 1980-tallet?
- Det kan bla. skyldes
samfunnsmessige endringer, bl.a. at unge i dag stadig utsettes for reklamepåvirkning via flere kanaler enn tidligere. Når
det gjelder psykisk helse, preges dagens Norge i større grad enn på 1990-tallet
av fremmedgjøring; oppsplittede familier og usikkerhet omkring fremtiden.
Teoretisk kan det tenkes at kroniske hverdagsbelastninger oppstår hvis
man ikke fått tilfredsstillet sine basale behov for tilhørighet
og selvstendighet, og at sosial støtte er avgjørende for hvordan
man mestrer belastninger. Studier har for eksempel vist at elever med gode
sosiale nettverk har mindre helseplager enn elever med dårlige sosiale
nettverk.
Men det er mye vi ikke vet, og for at vi skal kunne sette inn positive mottiltak,
er det viktig å finne ut hva slags endringer som kan ha negativ betydning
for unges helse.
- Hvordan
ligger vårt
land sammenlignet med andre?
- I hovedsak blir de norske
trendene også observert i de tre andre landene
i den refererte undersøkelsen. Norge har tidligere hatt gunstigere resultater,
nå ser det ut til at vi begynner å nærme oss nivåene
i andre land.
Konsekvenser
- Hvilke konsekvenser ser du av denne negative utviklingen?
- Fordi vaner og livsstil
ofte blir etablert i ungdomsårene, kan det
bety at omfanget av helseproblemer der trenden nå var snudd, for eksempel
nedgangen av hjerte- og karsykdommer, igjen kan øke i befolkningen.
Resultatene tyder på at utviklingen er mer negativ blant jenter enn blant
gutter, både når det gjelder røyking, fysisk aktivitet,
TV-vaner, kostholdsmønster og subjektive helseplager. En slik utvikling
er særlig bekymringsfull siden disse risikofaktorene i utgangspunktet
ser ut til å gjøre kvinner mer utsatt for å utvikle hjerte-
og karsykdommer og kreftlidelser i yngre alder enn menn. Det er også betydningsfullt
med tanke på at disse helsevanene er knyttet til sannsynligheten for
at unge kvinner skal kunne bære frem friske og velskapte barn. De samfunnsmessige
konsekvensene av en slik ugunstig trend i jenters helsevaner vil derfor kunne
bli svært store.
De viktigste risikofaktorene
- Er noen mer utsatt for uhelse i ungdomsskolealderen enn andre?
- De studiene som er gjort
hittil tyder på at plagenivået er spesielt
høyt blant elever som mobbes, som opplever isolasjon og ensomhet, som
føler stort forventningspress fra foreldre og lærere, som rapporterer
om liten sosial støtte, og som har et negativt forhold til skolen.
- Er det andre faktorer som har betydning?
- En finsk studie viser
at psykosomatiske plager er mest utbredt blant ungdom fra arbeiderklassefamilier,
fra det de kaller ikke-intakte familier, dvs. skilsmissefamilier
eller barn av aleneforeldre, og blant elever som gjør det dårlig
på skolen. En norsk studie har vist at plagenivået er høyt
blant ungdommer som har opplevd familieoppløsning. I dag opplever nesten
halvparten av norske barn at foreldrene skiller seg, og de fleste barna klarer
seg godt. Når det likevel ser ut til at andelen av de som ikke klarer
seg så bra, er større blant skilsmissebarn enn blant barn der
foreldrene holder sammen, kan dette i stor grad gjenspeile miljøet barna
vokser opp i. Er det mange barn i miljøet som har skilte foreldre, er
det kanskje lettere enn å være det eneste skilsmissebarnet der
man bor.
- Hvilken rolle spiller sosialklasse?
- Studier fra videregående klassetrinn viser at en større del
av elevene ved allmennfaglig studieretning oppgav at de var fysisk aktive,
spiste frokost, lunsj og middag regelmessig, og at de ikke røykte. Disse
resultatene er i overensstemmelse med andre undersøkelser, som viser
omfattende sosiale ulikheter i helse og helsevaner både blant ungdom
og voksne. Personer med kortere utdanning blir i større grad røykere,
og de har en mer usunn livsstil enn personer med lang utdanning. Slike sammenhenger
forklares delvis ut fra at barn tar etter foreldrene sine både når
det gjelder utdannelse og livsstil. Folk tenker og handler i samsvar med det
som verdsettes innenfor deres sosiale klasse eller gruppering. Helsevaner som
røyking, fysisk aktivitet, alkoholbruk og kostvaner inngår som
elementer i livsstilen som føres videre til neste generasjon.
Utfordringer
- Hvordan
kan vi snu den negative trenden disse undersøkelsene har
vist?
- Det handler om tilrettelegging,
både når det gjelder skole,
familiepolitikk og nærmiljø. Og jeg tror også det handler
om å tenke nytt. Vi lever i et rikt land, og skoleungdom har mye penger
mellom hendene – vi ser økt konsum blant ungdommer både
når det gjelder en rekke typer matvarer som ikke er spesielt sunne (brus,
gatekjøkkenmat) og når det gjelder røyking, alkohol og
narkotika. Forbruket av underholdningsprodukter har økt veldig, og tilbudet
som er rettet mot ungdom er stort. Mange unge kommer hjem fra skolen, setter
på TV og ser på passiviserende såpeoperaer, ofte mens de
gjør leksene sine. Når vi skal tenke forebyggende, vet vi at det
finnes en rekke aktører som har veldig stort potensiale når det
gjelder å tjene penger på ungdoms forbruk. Markedet har utviklet
seg temmelig mye, og stadig flere produkter kommer på banen. Det er en
stor utfordring å begynne å spille på lag med, og utfordre,
aktørene som produserer og gjør tilgjengelig de nevnte produktene.
- Hvordan
kan det gjøres?
- Det er det store
spørsmålet, og vi har begynt å tenke
og legge planer, men ennå har vi ikke gjort noe konkret. Men jeg tror
vi må jobbe på en helt annen måte enn det som har vært
gjort innenfor tradisjonelt helseopplysningsarbeid – noe som har gått
mest på å informere og påvirke gjennom kunnskap. Det må vi
fortsette med, men det er også viktig at vi kommer mer i dialog med kjeder
som Mac Donalds og Coca Cola, for eksempel ved at vi prøver å unngå at
det blir satt opp brusautomater på skoler og i læreområder
der det finnes ungdom. I hvert fall bør der da også finnes fornuftige
og gode produkter tilgjengelig, som kaldt vann, isbiter, juice, melk osv. Vi
vet at brusindustrien ønsker å komme inn på skoler med brusautomater,
i USA betaler de ganske mye til skolene for å få sette opp automater,
noe som hjelper skoleøkonomien. Vi vet også at tilgjengeligheten
av brusautomater på skoleområdet vil øke konsumet enda mer.
Da er det viktig å komme inn med alternativer, å gjøre sunne
produkter tilgjengelige på samme måte, og helst like attraktive.
Vi
må også jobbe med rollemodeller, det gjelder både foreldre
og lærere – og det gjelder bl.a. på områder som har
med livsstil å gjøre, som kostvaner, røyking og fysisk
aktivitet.
- Hva
kan gjøres i forhold til såpeoperaer
og reklame?
- Det tror jeg må gå på bevisstgjørende arbeid overfor
ungdom; å lære dem å stille spørsmål ved hva
som er vitsen med disse seriene, hvilke budskap de har, hva de gir oss, hvilken
type utvikling de fremmer osv. Her er skolen en viktig samarbeidspartner, både
når det gjelder å fremme en kritisk holdning til hva man ser, på og
hvordan man ser på det.
- Barn
og unge beveger seg mindre enn tidligere, hvordan kan dette rettes på?
- Igjen er det tilrettelegging
som blir nøkkelbegrepet. Det har lenge
vært tatt til orde for at ungdom skulle få anledning til å være
mer aktive i skoletiden. I dag har de to timer kroppsøving, oftest som
en dobbelttime en gang i uken, og mye av tiden går med til pauser og
venting. Undersøkelser viser at hver elev er aktiv bare i noen få minutter
i løpet av kroppsøvingstimene. Men det vi trenger, er ikke nødvendigvis
flere tradisjonelle kroppsøvingstimer, men mer fysisk aktivitet i løpet
av skoledagen. De fleste liker jo å bevege seg, og det bør gis
muligheter for mer bruk av utemiljøen, og for å legge inn små trimpauser
med lavt ferdighetsnivå - som kan oppleves som hyggelige, positive og
morsomme avbrekk i skolearbeidet.
- Hvordan
kan elevene få et
bedre kosthold?
- Dette er et av prosjektene
vi jobber med, og her har ulike skoler satset på forskjellige tiltak. Det har vært opp til elevene å velge
innsatsområde, og mange valgte å jobbe med bedring av kostholdet.
Noen laget kantiner som elevene drev selv som valgfag - og der sunn mat skulle
gjøres tilgjengelig (yoghurt, bagetter med salat osv.) Mange fagområder
ble trukket inn, for eksempel heimkunnskap, natur- og miljøfag, samfunnsfag,
praktisk prosjektarbeid, matematikk (regnskap og budsjetter) osv. Noen skoler
laget felles frokostordninger for å bevisstgjøre foreldre og elever,
og der foreldrene ble invitert, et populært tiltak som var både
samlende og sosialt.
- Men
er det ikke nettopp foreldrene som først og fremst har ansvar
for barnas og de unges matvaner?
- Jo, tradisjonelt har
det jo vært slik, men morgenstellet går
raskt i mange hjem der begge foreldrene skal på arbeid og barna skal
på skolen, så utviklingen går nok mot at skolen også må gå inn
og ta ansvar for elevenes matvaner. Derfor tror jeg det er viktig at vi arbeider
for å få skolefrokost, skolekantiner, evt. utdeling av matpakker
på skolen, og at alle elever får frukt og grønnsaker av
høy kvalitet i løpet av skoledagen. Jeg tror også det er
viktig at elevene får tid til å spise, og at man gjør måltidet
til et hyggelig sosialt samvær.
- Men dette blir vel dyrt?
- Ja, det koster penger,
men det handler om prioritering av vår viktigste
ressurs – barna våre.
Familiepolitikk og nærmiljø
- Hva
kan gjøres når det gjelder familier og nærmiljø?
- Her handler
det om gode sosiale nettverk, noe som ofte er mangelvare i dag fordi vi flytter
mer enn
tidligere. Mange familier blir stående alene,
enten der er en eller to foreldre, belastningen på den lille enheten
familien er, blir større, og barn vokser opp i miljøer der voksne
i mindre grad enn før kjenner hverandre. Her har helsestasjonene og
skolene en viktig rolle fordi dette er instanser barnefamilier kommer i kontakt
med. Når det gjelder helsestasjonene, går de på sparebluss
og burde kunne utnyttes på en bedre måte i nærmiljøet.
Skolen er et samlingspunkt, for alle barn går på skolen og samler
dermed de voksne som kan bli kjent med hverandre og komme i posisjon for å jobbe
med lokalsamfunnet og tilhørigheten der.
Nabolagsarbeid
er også et
politisk satsningsområde. Skoler, menighetshus
og grendahus bør kunne brukes for å aktivisere både barn
og voksne.
Bente Wold trekker frem
natteravnene som et positivt eksempel på hvordan
voksne kan ta ansvar for å forebygge ungdomsproblemer.
- Vi må gjøre mange ting samtidig, og på nye områder,
fremholder hun.
Ungdomsmedisin – et
nytt fagfelt?
- Hva
er de vanligste årsakene til at ungdommer søker
lege?
- I Levekårsundersøkelsen angir 39 % luftveisinfeksjoner, allergi
eller astma, 22 % hodepine eller migrene, 10 – 20 % angst eller depresjon,
og 12 % muskel/skjelettplager som årsak. ”Frykten for ikke å være
normal” ligger også ofte bak unges henvendelser, noe som må føre
til at leger får mer kunnskaper på dette området.
Det sier Ole Rikard Haavet, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin
- Vet
vi noe om hvordan
ungdommer oppfatter legebesøk?
- I en skotsk undersøkelse der 11-åringer ble fulgt til de var
16, mente en av tre at det ville være vanskelig å snakke med en
lege om prevensjon, følelsesmessige problemer og problemer hjemme. Likevel
svarte ni av ti at de var fornøyde med sin siste legekontakt.
- Bør vi følge Sverige og USA der ungdomsmedisin er en egen
spesialitet, eller bør alle leger øke sin kompetanse omkring
denne aldersgruppens spesielle helseproblemer?
- For mange er
allmennlegen en kjent person, og fastlegeordningen vil gjøre
at man møter den samme legen fra man er liten. At legen kjenner familien,
miljøet og oppvekstforholdene kan være både en fordel og
en ulempe. Det er viktig at ungdom vet at de kan bytte fastlege slik at de
finner en lege de har tillit til. Det er også viktig at de vet at fastlegen
samarbeider med andre – fra lokale helsestasjoner til sentrale tiltak
som SUSS (Senter for ungdom, samliv og seksualitet) som dekker hele landet
og er tilgjengelig på grønt telefonnummer, E-post og mobil.
Kanskje
bør vi satse på regionale kompetansesentre for ungdomsmedisin
forankret i de allmennmedisinske instituttene?
Relaterte intervjuer/artikler:
Publisert: 21.02.03
|
 |
|
Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:
|
|
|
|
|
|
