Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Utbrent når heltene blir trette

Førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Stadig flere mennesker møter veggen og blir utbrent eller utladet. Det handler ikke bare om 40 – 50 - årige omsorgarbeidere, men også om 20-årige IT-arbeidere og toppidrettsutøvere som skulle være de sprekeste blant oss.

Psykolog Stig Berge Matthiesen har sammen med professor i psykiatri, Atle Roness, gitt ut boken ”Utbrent. Krevende jobber – godt liv?”(Fagbokforlaget 2002); en artikkelsamling der Norges fremste fagfolk har bidratt for å belyse dette aktuelle temaet fra ulike sider.

Forløperen til begrepet utbrenthet går helt tilbake til den industrielle revolusjon og omtales da som ”tretthet”; folk ble slitne av hardt og monotont fysisk arbeid. På 1960-tallet kunne man lese om utbrenthet i medisinske lærebøker, men den gangen kaltes det slitenhet, utmattelse osv. Stress ble omtalt fra begynnelsen av 1900-tallet som et begrep for nervøsitet, men fra 1930-årene ble det et stadig mer brukt uttrykk for en sosialt anerkjent plage som var lettere å vedkjenne seg enn nervøsitet.

- Stress ble forklart både som positiv og som negativ kroppslig og psykisk anspenthet som kunne føre til sammenbrudd over tid, sier Stig Berge Matthiesen, psykolog og førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen. – Opprinnelig skilte man mellom negativ og positiv stress (eustress og distress). I dag brukes ordet stress for det meste om noe negativt.

Følelsesmessig stressforstyrrelse

- Hva er da utbrenthet?

- Mange har forsøkt å forklare det, men kanskje vi kan si at utbrenthet er en form for arbeidsstress – en følelsesmessige stressforstyrrelse som kan ramme personer som over lang tid utsettes for store krav om å gi av seg selv. Det handler om et syndrom som utvikler seg over tid, og i litteraturen er det listet opp mer enn 100 symptomer som kan være forbundet med dette syndromet. Det kan være følelsesmessige plager som utmattelse og angst, tankemessige plager som skyldfølelse og dårlig selvbilde, fysiske plager som hodepine og kvalme, atferdsmessige plager som hyperaktivitet, økt alkoholforbruk eller motivasjonsmessige plager som kjedsomhet og skuffelse.
Ofte vil personer som står på terskelen til utbrenthet, prøve å kompensere for denne negative utviklingen ved å være på jobben og påta seg enda flere arbeidsoppgaver – samtidig som de opplever at de ikke strekker til.

- De blir med andre ord arbeidsnarkomane?

- Ja, det er en betegnelse som har vært brukt. Men når en slik overkompensering for å motvirke kravene i arbeidet tar overhånd, vil personen før eller senere bli nedkjørt og møte veggen. Etter hvert kommer ulike stressreaksjoner og den følelsesmessige utmattelsen som kalles utbrenthet.

- Hva blir konsekvensene?

- Utbrente personer gjør en dårligere jobb enn kolleger som har overskudd og entusiasme i behold. Det daglige arbeidet hoper seg lett opp, og nødvendige plikter utsettes. Når man er nedkjørt, er man også så opptatt av seg selv at det blir vanskeligere å fange opp signaler fra andre, man blir følelsesmessig avstengt.
Det kan være verd å pekte på at noen som står i faresonen for å bli utbrent, ofte har stikk motsatt atferd enn det man kunne forvente. Ikke minst gjelder dette personer som arbeider med og for barn. De kan identifisere seg så sterkt med dem de skal hjelpe, at de overinvolverer seg og aldri ”går av vakt”, men tar jobben med seg hjem og skaper dårlig stemning blant sine nærmeste. Andre tendenser er at nedkjørte, utbrente personer har høyere sykefravær og oftere enn andre slutter i jobben.

Unge mer utsatt enn tidligere

- Hvor mange rammes?

- Det vet vi ikke, og det har vært anslått mellom 10 og 30 %. I USA er det anslått at 5 – 6 % av legestanden er utbrent, en undersøkelse blant hjelpepleiere viste at ca. 10 % kunne karakteriseres som utbrente, mens ytterligere 20 % sto i gråsonen til å brenne ut.

- Hvem er mest utsatt?

- Tidligere mente man at det var 40 – 50 åringer i helsevesenet som var i risikogruppen. I dag viser det seg at IT-ansatte i 20-årene er særlig utsatt; flinke, karrierebevisste personer med ambisjoner om å mestre både en krevende jobb og et krevende familieliv, ofte med småbarn og utearbeidende partner.

Det hevdes at også sterke og sunne idrettsutøvere risikerer å brenne ut. I stedet for å være de sprekeste av de spreke, kan toppidrettsutøvere miste kontrollen på kreftene, avtalebøkene og tidsskjemaene. De slåss mot konkurrenter, men også mot kommersielle aktører, medier og egne og andres forventninger. Alle vil kunne rammes av utbrenthet bare de utsettes for sterke nok belastninger, det gjelder ikke minst typen av følelsesmessig stress. Hvor mye tid, og hvor land tid nedbrytningen vil ta, er derimot et individuelt spørsmål.

Et økende problem

- Er utbrenthet et økende problem?

- Det finnes flere sider ved samfunnet og arbeidslivet som kan føre til at utbrenthet vil øke i de kommende årene. Tidligere ble folk trette av kroppsarbeid som ofte stilte fysiske krav til den enkelte i form av løft og tunge, repeterende arbeidsoppgaver.

Stadig flere har kunnskapsintensive jobber, dvs. at et stort antall arbeidsoppgaver skal utføres per dag; små og store problemer skal løses, telefoner skal besvares, e-poster skal leses og man skal svare, det er papirer, rapporter og sirkulærer som skal leses og videresendes, muntlige henvendelser og avbrytelser som skal møtes på en hyggelig måte. Sykepleiere har flere pasienter, bankansatte må håndtere flere transaksjoner, universitetsansatte må undervise og veilede flere studenter, legene må forholde seg til pasienter som kanskje vet mer om sykdommene sine enn legen, og som har gode kunnskaper om sine rettigheter, osv. Alt dette gjør arbeidet slitsomt på en annen måte enn tidligere. Jobben krever mer av den enkelte i form av engasjement, utdannelse og samarbeid. Mange finner jobber som er både utfordrende og berikende, men hvor det omtrent ikke finnes grenser. Den enkelte arbeidstaker må selv sette sine grenser. Det er en oppgave ikke alle makter når det hele tiden skjer noe spennende, når utfordringene står i kø, og når arbeidet også kan gjøres borte fra arbeidsplassen, hjemme eller på reiser.

- For mange eksisterer der kanskje en hårfin grense mellom selvrealisering og selvutbytting?

- Ja, nettopp. Og for en person som lenge har utsatt seg for kronisk, grensesprengende stress, kan slitasjeeffekt i form av kroppslige eller psykiske stressymptomer melde seg. Mange IT-arbeidere i 25 – 30 årsalderen tvinges til å erkjenne at der er en grense for hvor mye krefter kroppen har, eller for hva ektefelle/samboer vil finne seg i av oppofrelse. Undersøkelser viser at hodepine og psykisk tretthet nå er en av de største plagene for norske arbeidstakere. Hele 66 % føler sterk tretthet i løpet av en arbeidsuke, mens 11 % er svært trette minst en gang per dag.

- Men holder man ikke lenger ut når man er ung og sterk?

- Det finnes en grense for alle, uansett hvor sterke de er. En ulempe for mange unge er at de mangler erfaring med hvordan de kan rasjonalisere kreftene sine. Det kan gå måneder og år før alvorlig utbrenthet melder seg, og kjenner man ikke faresignalene og slakker av på kravene og får hjelp i tide, kan det ta lang tid å restituere seg.

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 15.03.03

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook