Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Vold mot gravide...

- Rundt 1800 gravide norske kvinner er hvert år utsatt for vold fra sin partner. Volden er en trussel både mot kvinnens og barnets helse. Kvinner som lever i mishandlingsforhold, har økt risiko for å føde for tidlig. Barna har gjennomsnittlig rund 230 gram lavere fødselsvekt enn andre dersom moren har vært utsatt for vold i svangerskapet, sier forskningsleder Berit Schei ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Trondheim.

I et kapittel i boka "Mishandling og seksuelle overgrep" tar Scheie for seg problemet med voldsbruk mot gravide, og kommer med forslag til hvordan svangerskapsomsorgen kan bedres for å redusere helsefaren for mor og barn.

- Vi vet ikke hvor mange fostre som blir påført skade ved at moren blir utsatt for vold fra sin partner. Direkte skade på fosteret er trolig sjelden, men for tidlige fødsler og lav fødselsvekt øker risikoen for sykdom og død i tiden rundt fødselen, sier Schei.

Hun er derfor ikke i tvil om at menn som slår sin partner, i tillegg til å være en risikofaktor for kvinnenes helse også er en trussel mot det ufødte barnet.

Tidlig fødsel

I en undersøkelse ved to fødeklinikker i USA ble det påvist at 15,8 prosent av kvinnene som levde i mishandlingsforhold, fødte barn før 37. svangerskapsuke, mens det tilsvarende tallet for andre kvinner var 8,1 prosent.

I tillegg til slag og spark blir mange kvinner i mishandlingsforhold utsatt for gjentatte voldtekter og presset til samleier.

Schei forteller at kvinner som lever i mishandlingsforhold, oftere har underlivsinfeksjoner enn andre. Slike infeksjoner kan være en medvirkende årsak til for tidlige fødsler.

I slutten av 1980-årene gjennomførte Schei en undersøkelse blant norske kvinner der det kom frem at kvinner som var blitt utsatt for vold i svangerskapet, fikk barn med gjennomsnittlig 229 gram lavere fødselsvekt enn andre.

- Nedsatt fostervekt kan ha mange årsaker, men kan blant annet ha sammenheng med psykisk stress hos moren. Voldtekter og mishandling påfører kvinnene store psykiske påkjenninger i tillegg til de fysiske lidelsene, påpeker forskningslederen.

Scheie er gynekolog og har i sin doktoravhandling belyst følgene av at kvinner blir mishandlet og seksuelt misbrukt av sin partner.

Hvem slår?

Selv om enkelte menn først begynner å slå sin partner i svangerskapet, kanskje på grunn av sjalusi mot barnet, har mishandlingene i de fleste tilfelle startet før graviditeten. En god del av disse mennene slutter å slå mens kona er gravid. Schei viser til at det er sterke tabuer knyttet til det å bruke vold mot gravide. Mishandleren kan også være redd for å skade sitt eget barn.

- Likevel fortsetter 30 til 40 prosent av mennene i mishandlingsforhold å slå under graviditeten. Det kan skje når som helst i svangerskapet, så alle gravide i slike forhold er i fare, sier hun. - Det ser ut til at de som fortsetter å slå i graviditeten, er de mennene som også ellers er mest voldelige og de mest farlige mishandlerne.

3-17 prosent

Det er gjort få undersøkelser om omfanget og konsekvensene av vold mot gravide. Scheis beregninger viser at rundt tre prosent av de ca. 60.000 kvinnene som hvert år setter barn til verden her i landet, har vært utsatt for vold fra sin partner under graviditeten.

- Hvis vi begynte å spørre alle som kommer til lege med skader under svangerskapet om de har vært utsatt for mishandling, ville vi nok se at en del av kvinnene har blitt slått.

Men bare et fåtall av de gravide som har blitt skadet på grunn av mishandling, kontakter helsevesenet. Dersom de gjør det, blir de ofte ikke spurt om årsaken til skaden. Mange kvinner er redde for å snakke med legen om mishandling, spesielt under et svangerskap. De er redde for at det kan føre til at de blir fratatt barnet senere. Gravide som blir slått, tar heller kontakt med krisesentrene

Spør direkte

Schei er opptatt av hvordan svangerskapsomsorgen kan bedres, slik at mishandlede kvinner får den hjelpen de trenger.

- Alle gravide bør spørres direkte om de blir mishandlet hjemme. Selv om kvinnen benekter det, kan det likevel gi henne en trygghet at hun føler at legen kjenner problemet, sier Schei.

Hun legger vekt på at spørsmålene må stilles på en måte som viser at legen bryr seg om kvinnen og vil prøve å være til hjelp. Dersom legen stiller spørsmål om mishandling mens han eller hun sitter og fyller ut et skjema, kan det virke avskrekkende. Den gravide blir redd for hvordan opplysningene skal brukes.

- Legen bør også ha klart for seg hvordan opplysningene skal håndteres, og hvem som eventuelt bør kontaktes. Der jordmor deltar i svangerskapskontrollen, kan det kanskje være lettere for henne å ta opp spørsmål om mishandling under svangerskapet, sier Schei.

Hun mener det er svært viktig at kvinnene er alene ved enkelte svangerskapskontroller. Det er flott at fedrene de senere årene har begynt å delta i svangerskapsomsorgen, men hvis de alltid er til stede, vil kvinnene ikke våge å fortelle om mishandling.

Psykiske problemer

- Selv om kvinner som lever i mishandlingsforhold er helt vanlige kvinner, er det enkelte grupper man bør være spesielt oppmerksom på i svangerskapsomsorgen, påpeker Schei.

- Gravide som blir utsatt for vold fra partneren, har mye oftere enn andre kvinner vært innlagt med nerveproblemer. En amerikansk undersøkelse viste at 41 prosent av de gravide i mishandlingsforhold, hadde vært innlagt på grunn av slike problemer, mot tre prosent av andre kvinner. Legene bør derfor være spesielt lydhøre overfor gravide som har hatt ulike psykiske problemer. Det samme gjelder kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen. Fire av ti kvinner som lever i mishandlingsforhold har opplevd overgrep i barndommen.

Schei mener det under svangerskapskontrollen også må kunne stilles spørsmål om kvinnen selv bestemmer over sitt seksualliv.

Hjelpetiltak

- Blødninger i svangerskapet kan ha mange årsaker, men kan blant annet være et resultat av spark og slag. Det er også påvist en økt hyppighet av spontanaborter i mishandlingsforhold, selv om dette kan skyldes flere faktorer, påpeker Schei.

Hun mener følgende symptomer gjør det spesielt viktig å være obs på om den gravide blir mishandlet hjemme: Vedvarende røyking, psykiske problemer, ulike smertetilstander, skader, blødninger, underlivsinfeksjoner, for tidlig vannavgang, for tidlige rier og nedsatt fostervekst.

- Ved komplikasjoner i svangerskapet bør legen vurdere hele kvinnens situasjon og hvilke muligheter hun har til å følge de rådene hun får, for eksempel om seksuell avholdenhet eller hvile. Kanskje kan det være nødvendig å legge henne inn på sykehus, slik at hun kommer vekk fra hjemmet en periode. En gravid som oppsøker lege etter en voldsepisode, bør henvises til fødeavdelingen for observasjon, uavhengig av hvor stor skaden er, mener Schei.

Sikkerhetsplan

- I svangerskapet kan kvinnen føle seg så sårbar at hun ikke kan flytte fra mannen selv om han mishandler henne. Gravide som blir mishandlet, må imidlertid få mulighet til å snakke med legen eller andre i omsorgsapparatet utenom de faste avtalene for svangerskapskontroll. De må også få beskjed om å ta kontakt med hjelpeapparatet når de blir utsatt for vold, sier Schei.

Hun anbefaler at det utarbeides en sikkerhetsplan for hvem den gravide kan kontakte, og hvor hun kan dra hvis hun føler at hun er i fare. Der det ikke er krisesenter eller andre hun kan oppsøke, kan det være mulig å gjøre en avtale med fødeavdelingen. Det er en fordel om kvinnen har en fast kontakt blant jordmødrene på avdelingen.

Råd til gravide

Gravide som lever i mishandlingsforhold, bør planlegge hvordan de skal forholde seg hvis de føler at de selv eller barna er truet. Schei har følgende råd:

  • Ha alltid ekstra penger klar, samt nødvendige dokumenter som bankkort, fødselsattest, helse-/vaksinasjonskort og lignende.
  • Ha en nødkoffert pakket med det aller nødvendigste i tilfelle du er nødt til å dra i all hast. Husk ekstranøkler til hus og eventuelt bil.
  • Ha alltid et sted du kan dra til – selv midt på natta.
  • Dra hjemmefra om du føler din sikkerhet truet, selv om du ikke har planlagt noe.
  • Er du blitt slått i svangerskapet, oppsøk alltid hjelpeapparatet. Er du hardt skadet, få tak i ambulanse eller drosje.
  • Fortell om både ferske og tidligere episoder.

Mange isolert

Berit Schei mener familie og venner som har mistanke om at en kvinne blir mishandlet, bør spørre henne direkte og si fra at hun kan komme til dem.

- Men ofte har kvinnen blitt svært isolert, fordi mannen har skremt bort familie og venner. Selv om venninnene synes det er vanskelig å ta kontakt igjen, bør de gjøre det.

De siste årene har det blitt mer åpenhet og bevisstgjøring om mishandling av gravide, men likevel går trolig mange hundre kvinner hvert år gjennom svangerskap og fødsel uten at mishandlingen blir oppdaget. Vi skal ha respekt for folks privatliv, men samtidig må vi gi de som har det vanskelig, mulighet til å si noe, sier Schei.

Dette intervjuet er underlagt bestemmelsene i loven om opphavsrett. Videre kommersiell utnyttelse er ikke tillatt. Vennligst oppgi kilde ved sitat.

Intervjuer: Karna Vogt

Publisert: 1996

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook