Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Voldelige jenter

Kulturforsker Sidsel Natland intervjuet av Gudrun Vinsrygg

Jentevold forvirrer oss fordi vi forbinder vold med menn. Når en ung jente slår og skader noen, avviker hun fra våre forestillinger om hvordan unge jenter er: hun blir verken en riktig jente eller en riktig voldsutøver. Men i stedet for å fanges i stereotype ideer om kjønn og vold, bør vi ta jentene på alvor for å få bukt med problemet. Det mener Sidsel Natland som har tatt doktorgraden på emnet jenters voldsbruk i et kulturfaglig perspektiv. 

- I vår kultur er vi vant til at vold og kriminalitet er noe menn bedriver, vold har lenge blitt studert som bla iscenesettelse av maskulinitet – også blant kjønnforskere. Det er et faktum at menn står for mesteparten av den begåtte fysiske volden, men vi må samtidig forsøke å overskride ideen om at jenter og kvinner bare er ofre for vold, sier Sidsel Natland. Hun er forsker ved Høgskolen i Oslo og forfatter av boka "Volden, horen og vennskapet. Fortellinger om jenters vold: en kulturanalyse". Den kom ut høsten 2009 på Tapir Akademiske Forlag. Doktoravhandling hennes tar for seg jenters vold slik den framstilles i media og slik den fortelles om og forstås av de ungene jentene selv.  

Dobbelt avvik

- Hvorfor reagerer vi mer når jenter er voldelige enn når gutter er det?

- Det handler om historiske og kulturelle forestillinger om sammenhengen mellom kjønn og vold som går langt tilbake i tid. Vi er ikke vant til at jenter er voldsutøvere, derfor blir de oppfattet som et dobbelt avvik. Med det menes at når en ung jente deltar i vold, avviker hun både fra kulturelle normer for jenterollen (slik vi forestiller oss at en ung jente skal være) – og fra forestillingen om hvem den voldelige og kriminelle er – nemlig en mann. Dette er ikke minst tydelig i media. Når gutter er involvert i voldelig atferd, betegnes det som vold eller ungdomsvold. Når jenter er involvert, betegnes handlingene straks som jentevold. Jentene blir indirekte betegnet som ofre for sin egen alder og sitt eget kjønn. Det mener jeg er galt og stigmatiserende. Jeg tror ikke det tjener dem å bli behandlet som ofre, ikke minst i forhold til dem som faktisk er ofre for deres vold.

Trass alt er de få

- Kan du si noe om omfanget av jentevold?

- Det er vanskelig å komme med tall, for det er ulikt både hva som er registrert og hvordan det er registrert. Gjennomgående er jenter underrepresentert i forhold til gutter – noen opererer med under 1 prosent.

I mitt arbeid har jeg forholdt meg til en undersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort på oppdrag fra Justisdepartementet der kriminaliteten blant barn og unge i Norge i 2001 ble registrert. Der viste det seg at voldslovbrudd var den tredje største lovbruddsgruppen blant siktede under 15 år. Her var hver fjerde 14-åring og hver femte 15-åring en jente, noe som betyr at jenteandelen i forhold til gutteandelen er relativt lav.

- Øker jentevolden?

- Ja, det gjør den, og de som bruker vold er mer utagerende enn før. Men dette kan også henge sammen med at jentevold er mer synlig enn guttevold fordi den er sjeldnere, og at politiet har mer fokus på problemet og har senket terskelen for å rapportere inn jenter. Vi må også forholde oss nøkternt til tallene. Et eksempel er en reportasje i Dagsavisen (10.10.2002) under overskriften ”Jenter blir mer voldelige” der vi fikk vite at hver 10. voldsanmeldte under 17 år i Oslo var en jente. Tall fra Oslo politidistrikt viste at det totale antall var 22 anmeldte jenter og 214 anmeldte gutter. Fra 1996 hadde antall voldsanmeldte jenter økt fra 17 til 22. Regnet i prosent blir det nesten 30 prosent, men dette høye prosenttallet henger sammen med de beskjedne tallene på voldsanmeldte, utslaget blir stort når vi regner i prosent.
Jeg synes derfor det er grunn til å understreke at jenter fortsatt utgjør en liten andel av det totale antall voldsanmeldte. Dette betyr imidlertid ikke at jeg bagatelliserer disse jentenes handlinger. 

- I hvilken alder er jenter mest voldelige?

- Ifølge den nevnte undersøkelsen til SSB ser det ut til at der er en topp nettopp i 14 -15 - 16 års alderen, og at jenters deltakelse i vold synker med alderen.

Problemer og voldserfaring er risikofaktorer

- Hvem er disse voldelige jentene?

- De jentene jeg intervjuet var mellom 14 og 16 år. Det dreier seg ofte om jenter som har andre problemer som gjør dem sårbare for å komme i drift og utvikle en voldelig og avvikende atferd.

- Kan du nevne eksempler på faktorer som øker risikoen?

- Tidlige erfaringer med vold, både som ofre for og vitne til vold, for eksempel i  hjemmet, fra en kjæreste, i vennekretsen – man har på en måte lært at vold er et språk som kan anvendes i gitte situasjoner. Det kan også handle om jenter med problemer i forhold til høyt aggresjonsnivå, de kan ha nevrologiske problem som ADHD og slite med uro, konsentrasjonsproblemer og rastløshet. Dette kan i sin tur føre til at de lettere dropper ut av skolen. Noen er også i miljøer der rus er vanlig. For noen av jentene jeg snakket med, kan volden ha skjedd når de har vært ruset.

- Er risikofaktorene felles for jenter og gutter i samme alder?

- Ja, de synes å være de samme. Bl.a. viser psykologen Elisabeth Storvoll dette i sin avhandling om antisosial atferd i ungdomstiden (2004).

- Har ikke typisk jentevold vært selvvold?

- Jo, det er slik vi ofte tenker på det. Jenter som har problemer har gjerne vendt volden mot seg selv: rus, selvskading, spiseforstyrrelser, rømming og såkalt ”utsvevende liv”. Når noen jenter nå overskrider våre kulturelle grenser for kjønn og vender volden utover, blir både jentene, og volden de utøver, mer synlig.
Vi kan i det minste tenke at det da blir lettere å se dem, og derigjennom få tak i jentene og deres problem. 

Jenter slår, men gutter slår hardere

- Hva er forskjellene mellom jente- og guttevold?

- Generelt vil jeg påpeke at jeg tror det er viktig å fokusere på likheter – ikke bare forskjeller – når vi snakker om jenters og gutters vold. Likevel er det nok fortsatt slik at selv om jentene slår, så slår guttene hardere! Gutters vold kan fysisk skade mer, de bruker oftere våpen og utstyrer seg med hjelpemidler til å utøve volden. Men dette bildet kan også være i endring.

- Hva gjør jenter?

- Kloring og lugging er vanlig, men de kan også slå og sparke – og fortsette å mishandle en som allerede ligger på bakken. Dette har jo flere mediasaker vist oss. En av jentene jeg intervjuet hadde knust kjeven på en annen jente – så jenters vold kan også være hard og gi fysisk skade. Tidligere mente man at jenters vold var mer følelsesmessig motivert og handlet om sjalusi, at de hadde et ukontrollert sinne, eller at de skulle forsvare seg selv mot noe – mens gutters vold var mer instrumentell, dvs. at de brukte volden til å oppnå noe: terrorisere, skremme eller tvinge noen til å gjøre noe. Det har også vært slik at jenters vold har pågått i det skjulte, mens gutters vold ofte har tatt plass på offentlige steder. Samtidig ser vi nå at også jenters vold kan foregå på offentlige steder. I Sverige har de for eksempel for tiden problemer med en jentegjeng som opererer på T-banen i Stockholm. Jeg tror at vi ikke skal ha så vanntette skott mellom jenters og gutters vold. Vold er vold uansett hvordan og hvor den utøves – og hvem som enn utøver den.

Kjærester og vennskap er ofte konfliktmotiv

- Hvem er offer for volden?

- Blant de jentene jeg har intervjuet, er volden stort sett rettet mot andre jenter, ofte jenter de kjenner og som de på en måte er venninner med, dvs som er i samme vennegjeng eller bekjentskapskrets. 

- Ikke blind vold altså?

- Den nevnte jentegjengen i Stockholm driver jo med vold som kan virke umotivert. Nå tror jeg at all vold er intensjonell, altså at begrepet blind vold blir upresist. Men det er en annen diskusjon. Den volden jeg har konsentrert meg om, er den som tar plass innenfor jentenes egne nettverk. Derfor betegner jeg volden som relasjonell og horisontal. Når jentene forteller om hva som førte til vold, beskrives det som kan betegnes som relasjonskaos - innviklede relasjoner mellom jentene der det lenge har pågått konflikter og gnisninger på ulike måter. Til slutt ender det med vold.

- Kan du nevne eksempel på en slik konflikt?

- Det handler ofte om interessekonflikter i krysningen mellom kjærester og vennskap. En jente kan ha prøvd å sjekke opp kjæresten til en annen, eller kanskje hun har stjålet ham. Det kan også være en jente som har gjort det slutt med typen sin – og så kommer en venninne og blir sammen med denne gutten litt for tidlig etter bruddet. Eller det kan være at jentene på andre måter har brutt med normer for vennskap. Ungdommer uttrykker nemlig en høy etisk bevissthet omkring vennskap – hva det er å være en god venn. Hvis noen bryter med slike normer ved å fortelle videre en hemmelighet, baksnakke eller sette ut rykter, regnes det som svik mot vennskapets uskrevne regler. De jentene som bruker vold, uttrykker kritikk og tar sterk avstand fra denne måten å oppføre seg på – som de beskriver som ”typisk for jenter”. Selv mener de at de er mer ærlige og rett frem – at de er ”en av gutta” som de ofte sier.

Hore – et nøkkelsymbol

Det som ofte er bensin på bålet, er det komplekse ordet hore. Det å bli kalt hore er det verste en jente kan bli kalt, sier informantene. De kan ikke alltid forklare hvorfor, men det er tydelig at ordet er dypt virkningsfullt i ungdomskulturen. Derfor studerer jeg det som et nøkkelsymbol og et viktig omdreiningspunkt for jentenes vold.

I vårt samfunn er det fremdeles slik at å være hore betyr at man er et annenrangs menneske. Og det å være et annenrangs menneske betyr at du kan utøve vold mot det. Vold handler jo alltid om underordning basert på klasse, kjønn, etnisitet, religion osv. Slik jeg erfarer det, er at når konflikten har pågått en stund, kommer det til en verbal konfrontasjon. Og så kommer ordet som trigger volden - noen blir kalt hore. Dette er en veldig stor krenkelse, og da må man på en måte forstå at vold kan skje: blir du kalt hore, har du rett til å forsvare deg. Jentene forteller at da har det gått så lang tid, og de mener selv at de har prøvd å løse konflikten med ord, men da er det nok. I de unges forestillingsverden blir jenter horer når de på ulike måter har brutt mot normene for hvordan jenter skal oppføre seg. Det kan handle om alt fra seksualitet til at de sladre og setter ut rykter. Å bli kalt hore og bli offer for jentenes vold, er en sterk måte å tydeliggjøre overfor offeret, men også overfor omverdenen, hva de voldelige jentene tolererer og ikke når det gjelder jenters atferd. Dette er likevel ikke entydig, for jentene kan ”ta tilbake” horebegrepet, gi det nytt innhold og bruke det innad i gruppen i vennskapelig sammenheng. De kan for eksempel si til venninnen sin:  ”Kom igjen, hore - så skal vi gå i kantina og kjøpe snop!” På den måten er ikke ordet lenger farlig og krenkende. (”Vi er så gode venner at vi kan kalle hverandre hore og det er bare gøy.”)

Men jentenes vennskap kan være skjøre i denne alderen, horebegrepet kan være akseptabelt og kult den ene dagen – og så plutselig skjer noe som gjør at det ikke er så gøy å bli kalt hore lenger. Denne tvetydigheten i de unges bruk av horebegrepet er noe av det som gjør ordet ”farlig” for jentene – men komplekst og interessant for forskeren. 

- Gutter som vil trakassere hverandre kaller gjerne hverandre homo. Bruker jenter lesber som skjellord?

- I mitt materiale er det ikke noe jentene selv nevner, men det betyr jo ikke at de ikke kan anvende det slik. De er mest opptatt av at hore er det verste en jente kan bli kalt.

Å gi en lærepenge

- Hvordan ser disse jentene på volden de utøver? Hva sier de når de har skadet noen?

- De definerer ikke det de gjør som vold. De kaller det hevn og å ”gi noen en lærepenge”. Selv om noen blir skadet, mener jentene at hun fikk som fortjent. Slik redefineres volden og fremstår som nødvendig og uunngåelig innenfor deres univers. Slik sett er det nok mange av de samme nøytraliseringsteknikker og legitimeringsstrategier hos jentene som vi ser hos gutter og menn. Igjen – det er viktig å påpeke at jenters vold kan forstås ut i fra mye av det samme kunnskapsgrunnlaget som vi allerede har fra studier om mannlig vold.

– Hva kan gjøres for å få bukt med jentevolden?

- Som kulturforsker er jeg først og fremst opptatt av voldens meningsdimensjon. Men om jeg skal forsøke å overføre dette til konkret nytteverdi, vil jeg først og fremst påpeke nødvendigheten av at vi forsøker å overskride våre stereotype ideer om jenter som utøvere av vold og kriminalitet. Vi må behandle dem som voldsutøvere på lik linje med gutter. Når det gjelder gjenglignende miljøer, betyr det bl.a. å forsøke og  splitte miljøene. Man må få voksne, skole og barnevern på banen. Man må ha nulltoleranse for vold, og sørge for at de unge forstår alvorligheten av sine handlinger – inkludert at det får konsekvenser for dem selv. Det er likevel en dimensjon ved jentenes vold som synes å være kjønnspesifikk, og det er bruken av ordet hore. For meg som er opptatt av kjønnsperspektivet, kan det være viktig å lære jenter noe om kjønnshierarkiet i samfunnet. Hvorfor reagerer de slik de gjør på ordet hore?

Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2006
Oppdatert: 2010

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook