Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når brystkreft rammer

- Når en kvinne rammes av brystkreft, betyr det store forandringer i hennes liv. Kvinnen kan ha stort behov for å snakke om sykdommen og for å; ha noen å dele byrdene med, sier psykolog Elin Hordvik. Psykologisk rammes disse kvinnene dobbelt; engstelse for sykdommens utvikling og i tillegg problematikken rundt utseende og kvinnelighet.

- Når en kvinne får vite at hun har brystkreft, er det ofte etter en tid med bekymring. Det er et sjokk å få konstatert at en har kreft i brystet, og kvinnen opplever ofte dette som kaotisk. Hun blir redd, fortvilet og sint. Verden blir med ett snudd på hodet, sier psykolog Elin Hordvik, ansatt ved Senter for krisepsykologi i Bergen. - Det er ofte vanskelig for kvinnen å virkelig forstå at dette har skjedd henne. Det kan ofte ta lang tid, ja for noen flere måneder, å forstå at en virkelig har fått brystkreft. I dette ligger det mye redsel. Redsel for hvordan det vil gå og redsel for tøff behandling. Denne benektingen, som vi kaller det, er ikke entydig negativ. Det gir kvinnen en beskyttelse slik at hun gradvis kan ta inn over seg alvoret i situasjonen. Selve ordet kreft er for mange forbundet med så mye redsel at kvinnen ikke orker å ta det i sin munn. Dette har selvfølgelig sammenheng med at kreft er en alvorlig sykdom, men kanskje også med at kvinnen tenker på kreft og behandlingsresultater før i tiden. I dag er både resultater, oppfølging og behandlingsmetodene bedre.

Reaksjoner fra omgivelsene.

- Når en kvinne har fått diagnosen må hun forholde seg til seg selv og sine egne følelser. I tillegg må hun forholde seg til sine omgivelser. Kvinnen kan være mor, kone, datter og venninne, og hun merker ofte at omgivelsene blir veldig redde for dette som nå er et faktum. Mange av kvinnene opplever at de selv må trøste omgivelsene, være den sterke som både gir informasjon og støtte. Det er ganske mange krav som blir lagt på kvinnen både til å vise en optimistisk innstilling, samtidig som hun skal gå gjennom den sorg det er å få en slik sykdom.

Omgivelsene ønsker det beste for kvinnen. Hun får ofte mange gode råd om hvordan hun skal leve når hun har fått brystkreft. Det kan handle om ulike behandlingsmetoder, både metoder som helsevesenet kan tilby og ulike alternative metoder. Det kan også handle om hvordan kvinnen skal mestre situasjonene på det psykiske plan. De vanligste rådene er : Stå på, tenk positivt, vær ikke bitter, se fremover osv. Det er ikke alltid lett for kvinnen å forholde seg til alle de velmente rådene. Det er faktisk viktig at hun tillater seg å være lei seg, sint, sur og fortvilet og at hun selv føler at hun er med i de beslutninger som taes.

Partner og barn.

- Det kan være vanskelig å være partner til en kvinne som har fått brystkreft. Partneren er medlidende, og føler ofte at han bør være den som støtter, samtidig som han strever med egne følelser og tanker på hvordan dette skal gå. I en slik situasjon er det ofte lett å føle seg hjelpeløs. Vi vet at informasjon kan motvirke hjelpeløshet, og det blir derfor viktig at partneren er med i ulike situasjoner som ved sykehusbesøk, ved eventuell tilpasning av protese, ved sårbehandling og lignende.

- Det har stor betydning for kvinnen av hun føler hun har et nært og åpent forhold til partneren sin. En kvinne som går og holder på sterke følelser vil bruke mye energi på dette. Av og til kan det være en stor lettelse å få slippe ut disse følelsene, og det vil kanskje være det beste om det er partneren som da er den nærmeste å dele dem med.

- Mange av kvinnene som får brystkreft er mødre. Alle mødre tenker på hvordan dette skal bli for barna, og alle mødre ønsker å beskytte barna for det som kan gjøre vondt. Kanskje de ønsker å beskytte barna ved å ikke fortelle at mor er syk. Det er vanskelig å være sannferdig og å si det som det er, men all forskning viser at det er viktig for barn at de er informert. Vi må skille mellom det som er vondt og vanskelig for barna, og det som er skadelig for dem. Det kan være til skade for dem om de ikke blir informert fordi de da kan miste tillitsforholdet til foreldrene sine. Hva om de selv må oppdage at mor faktisk har en alvorlig sykdom ? Eller at de får høre det fra venner eller andre at mor er syk. Foreldre har ganske mange utfordringer i å håndtere barnas tilpasning til mors sykdom.

Å tape et bryst.

- Hvis en kvinne har operert bort et bryst, har hun både amputert en kroppsdel og hun har mistet en viktig erogen sone. Kvinnen er kanskje ikke så opptatt av seksualitet når hun nylig har fått diagnosen. Da er hun mer opptatt av om hun skal overleve eller ikke. Senere kan seksualitet ha større betydning. Partneren har kanskje den måten å vise forståelse, nærhet og kontakt med henne på. Kvinnen kan føle at hun avviser partneren. Dette er et kommunikasjonsspørsmål som det er viktig at paret tør å komme inn på. Det krever tid å tilpasse seg den forandring som har skjedd med kvinnens kropp, både fra kvinnen selv og partneren hennes. De må kanskje arbeide bevisst med å tilnærme seg denne forandringen. Noen ganger bør en presse noen grenser, mens andre ganger må de bruke tid på omstillingen. Det er veldig individuelt hvordan kvinnen tar det faktum at hun har fjernet brystet. For noen føles det ikke så dramatisk, mens for andre er brystet et viktig kvinnesymbol. Det viser seg at dette ikke henger sammen med kvinnens alder. Det kan være kvinner over 70 år som ønsker å rekonstruere brystet, mens unge kvinner ikke har noen ønske om rekonstruksjon.

Behov for støtte.

- Det er viktig at kvinnen er godt ivaretatt i behandlingsapparatet, og at hun har et godt nettverk i form av familie og venner, men jeg møter ofte kvinner som uttrykker glede over å snakke med andre som kjenner helt hvordan skoen trykker. Derfor ønsker kvinnene ofte å komme sammen med andre i samme situasjon for å få råd og støtte. Mange kvinner sier : " jeg kunne bare si halve setningen så visste hun hva hun skulle fylle ut med. Det var så godt å kjenne seg så gjenkjent."

Det kan derfor være en ide å ta kontakt med Den Norske Kreftforening. De arrangerer ulike typer tilbud for kreftpasienter, blant annet grupper for kvinner med brystkreft.

- Når kvinnen er ferdigbehandlet og kontakten med helsevesenet er avsluttet er kvinnen selvsagt glad, men angsten for tilbakefall er mer eller mindre tilstede. Mange kvinner illustrerer dette ved å fortelle at det er som å leve med Demokles` sverd hengende over hodet. Demokles hadde et sverd som var festet med et hårstrå, hengende over hodet. Hårstrået kunne bære eller briste.

- Denne angsten kan ligge hos kvinnen lang tid etter at hun er ferdigbehandlet. Skjer det en aldri så liten helseforandring melder angsten seg på nytt. Også når kvinnen skal til nye kontroller er det vanlig at redselen igjen blir forsterket.

Det tar tid å komme over denne redselen. Den blir vanligvis mindre med tiden, og for de fleste vil det komme en dag hvor den ikke lenger dominerer livet, avslutter psykolog Elin Hordvik

Intervjuer: Gunnvor Grønsdal.

Publisert: 2006

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook