Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Åndenød - kan være tegn på alvorlig sykdom

Det finnes mange former for åndenød. Helt fra det å snappe etter luft når man plutselig og overraskende opplever noe som gleder en langt inn i marg og bein, til det pustebesvær som kommer av sykdom. Noen slike sykdommer er alvorlige - så alvorlige at lege må kontaktes snarest. Vi har snakket med dr. med. Åsa Rytter Evensen om de forskjellige former for åndenød.

- Åndenød som er symptom på sykdom, oppleves som ubehagelig og unormalt. Også åndenød som kommer av fysisk anstrengelse, oppleves som ubehagelig når den blir intens nok. Men vi forbinder ikke noe unormalt med det å "hive etter været" når vi for eksempel har løpt en tur. Ikke vanligvis i hvert fall. Men hvis en trenet jogger plutselig får trøbbel med pusten i en fase der det aldri har oppstått slike problemer, er det grunn til å være på vakt. I det hele tatt er åndenød som er annerledes – "mot normalt" – et tegn å ta på alvor. Det kan dreie seg om sykdom - i verste fall haster det svært med å kontakte lege. Som regel er det godt samsvar mellom sykdommens alvor og graden av den åndenød som er symptom på sykdom.

- Hvilke sykdommer kan det være snakk om?

- Vanligvis dreier det seg om sykdommer i luftveiene, lungevevet, brystveggen, hjerte, blodet – eller årsaken kan være psykisk betinget.

- Når du nevner luftveiene, tenker jeg først og fremst på astma og allergier…

- Flere allergireaksjoner medfører akutt hevelse av strupelokket. Det er lett å forestille seg at slikt kan gi åndenød. De fleste vet vel at astma og anfallsvis, akutt åndenød hører sammen. De som har røkt lenge, risikerer kronisk bronkitt og følgelig kronisk åndenød. Også lungebetennelse og akutt bronkitt forårsaker åndenød. Men symptomet forsvinner etter hvert som sykdommene helbredes.

Luftveiene hos små barn er trange. Derfor risikerer de livstruende åndenød hvis de rammes av betennelse i strupelokket. I slike tilfeller kan det være nødvendig å lage en åpning i luftrøret like nedenfor strupehodet. Hvis et barn rammes av virusinfeksjon som fører til falsk krupp, blir romforholdene i strupehodet trangere, noe som medfører åndenød. Riktignok sjelden av den livstruende typen. Vanligvis blir tilstanden bedre når barnet settes opp på armen og bæres ut i frisk luft. En kan også sette barnet opp i sengen og la det puste inn kald damp. Hjelper ikke dette, må behandlingen foregå på sykehus. Også svulster i luftveiene kan gi åndenød – enten de er godartede eller ondartede…

- Emfysem og åndenød…

- Dette er en lidelse som kan forårsake svært alvorlige skader i lungene med kronisk åndenød som et av resultatene. Sykdommen fører til at lungenes volum øker, men på bekostning av funksjonsdyktig bindevev. Dette erstattes gradvis av store blærer som har lite nyttig funksjon. For å si det enkelt – lungenes kapasitet minskes etter hvert som sykdommen utvikler seg. Ved lettere former for emfysem får pasienten bare åndenød under fysisk anstrengelse. Senere oppstår det pustebesvær også under hvile. I verste fall ender pasienten som "lungevrak". Selv den minste anstrengelse gir plagsom åndenød.

- Hva kommer emfysem av?

- De fleste som rammes har hatt andre kroniske lungelidelser i årevis. Det kan dreie seg om bronkitt, astma, flere former for allergi, yrkesskader, støvlunge eller tuberkulose. Men legg merke til at det nesten bare finnes røykere blant dem som rammes av alvorlige grader av emfysem. Videre er det nesten bare middelaldrende og eldre som får sykdommen.

- Finnes det gode former for behandling?

- Nei. Emfysem kan ikke helbredes, men tilstanden kan bli bedre ved at en slutter å røyke, og medikamenter og fysikalsk-medisinsk behandling kan hjelpe på åndenøden.

- Hjertesyke blir gjerne tunge i pusten når de anstrenger seg fysisk…

- Åndenød kan være forårsaket av sykdom i hjerte- og karsystemet. I slike tilfeller begynner tungpustetheten vanligvis ved fysiske anstrengelser og blir mer og mer uttalt etter hvert som sykdommen forverres. I verste fall får man kronisk tung pust selv i hvile. Rammes man av hjerteinfarkt, kommer åndenøden brått.

Hjertenevrose – eller nervøst hjerte – forårsaker også åndedrettsvansker, men disse er ikke knyttet til anstrengelser. Andre symptomer kan være verking og stikk i hjerteområdet, hjerteklapp, svimmelhet, svettetokter og generell slapphet. Hjertenevrose er ikke en hjertesykdom. Det dreier seg om en nervøs uro og anspenthet som en oftest finner hos unge voksne som er redd for hjertesykdom. En som får slike symptomer og er svært engstelig for hjertesykdom, bør oppsøke lege. Det virker gjerne beroligende at legen foretar en undersøkelse av hjertet og forklarer hvorfor slike symptomer kan oppstå. Årsaken kan gjerne være at en slektning eller venn nettopp har fått en hjertesykdom…

- Også angstanfall kan gi åndenød…

- Ja. Noen som rammes av slike anfall, begynner å puste hurtigere og hurtigere. De hyperventilerer. Krampaktige muskeltrekninger i noen av fingrene og nummenhet rundt munnen følger gjerne i kjølvannet av et slikt anfall. Det kan se dramatisk ut og virke skremmende både på den som rammes og på omgivelsene. Det er lett å tro at det dreier seg om et alvorlig hjerteanfall. Når den rammede puster i en papirpose, vil åndedrettet bli normalt igjen etter en stund.

- Jeg har hørt at Bechterews-pasienter kan få åndenød…

- Det kommer av at denne sykdommen kan forårsake stivhet i brystveggen slik at den ikke kan utvide seg. Slikt hindrer åndedrettet. Sykdommen kan også føre til at brystveggen blir deformert i en slik grad at ventilasjonsfunksjonen skades. Nevrologisk sykdom – for eksempel multippel sklerose – kan forårsake muskelskade i brystveggen. Resultatet er blant annet åndenød. La meg også nevne at anemi – altså blodmangel – kan medføre åndenød. Det kommer av at blodet da har for lavt innhold av hemoglobin – dvs. fargestoff i de røde blodlegemer. Resultatet av dette er at blodet ikke makter å binde tilstrekkelig mengder surstoff – noe som altså merkes i form av åndenød…

Publisert: 1996 

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook