Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Åreforkalkning i beina

Karkirurg Steinar Aune intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Får du smerter i muskulaturen i beina etter å ha gått en stund? Stopper smertene når du har hvilt deg litt? Svarer du ja på disse spørsmålene kan du ha åreforkalkning i beina, eller såkalte ”røykebein”, sier karkirurg Steinar Aune.

Den medisinske betegnelsen for slik åreforkalkning er arteriosclerosis obliterans. Tidligere ble tilstanden kalt ”røykebein”, men det uttrykket brukes lite i dag.

- Åreforkalkning gjør årene trange, og blodtilførselen til beina reduseres. Vanligvis gir dette først problemer i forbindelse med gange, men blir blodtilførselen svært dårlig kan muskler, nerver og hud dø. En slik situasjon kan ende med amputasjon dersom pasienten ikke behandles i tide, forteller Steinar Aune som er ansatt på karkirurgisk seksjon på Kirurgisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. - Omtrent 4 prosent av menn over 60 år har symptomgivende åreforkalkning i beina, og forekomsten øker med alderen. De aller fleste behandles uten operasjon, men det utføres i overkant av 4000 arterieinngrep i i Norge i året for denne lidelsen.

- Hva er symptomene?

- Det karakteristiske symptomet er krampelignende smerter i tykkleggen når en går (claudicatio intermittens). Smertene kommer som oftest etter samme ganglengde hver gang, og etter noen minutters hvile forsvinner de. Ofte kommer symptomene raskere ved gange på asfalt eller i motbakke, enn i ulendt terreng. Hvor langt du kan gå før smertene setter inn er et mål på hvor uttalte forandringene i blodårene er.

Fire ulike stadier

Sykdommen deles inn i stadier etter alvorlighetsgrad.

I første stadium er åreforkalkningen til stede uten at du merker det.
I andre stadium kommer smertene i tykkleggen når du bruker musklene. De fleste som kommer til legen er i dette stadiet.

I tredje stadium har du også smerter når beina holdes i ro, spesielt når du løfter beina. Smertene kommer ofte når du legger deg om kvelden og bedrer seg når du står opp eller henger beinet ned over sengekanten slik at blodet får renne nedover i beinet.

I fjerde stadium oppstår koldbrann (gangren) og det kan bli nødvendig å amputere beinet.  Kun fem prosent vil bli så plaget at amputasjon er nødvendig.

- Hvem har økt risiko for å utvikle åreforkalkning?

- Den viktigste enkeltfaktor er arv. Videre har utvikling av åreforkalkning en sikker sammenheng med røyking, sukkersyke, manglende mosjon og kosthold. Bruk av medikamenter, som for eksempel prednison og betablokker har også en tendens til å forverre symptomene ved åreforkalkning

Røyking bidrar til utvikling av åreforkalkning. I tillegg medfører røyking at blodårene trekker seg sammen, noe som kan forverre symptomene.

Kosten har mye å si for utvikling av åreforkalkning. Et kosthold bestående av frukt og grønnsaker og grovt brød samt et lavt inntak av fett og sukker vil bremse åreforkalkningen både i beina og i resten av kroppen.

- Hvordan stilles diagnosen?

- Legen vil stille deg spørsmål om hvordan smertene oppleves og hvor langt du kan gå før du får smerter. Videre vil han kjenne på pulsårene på foten og vurdere blodsirkulasjonen i bena ved hjelp av blodtrykksmåling.

- Om legen er usikker på diagnosen, eller dine plager er så store at det hemmer ditt dagligliv, henvises du videre til utredning hos en karkirurg. Diagnosen vil da kunne verifiseres ved belastningstest med trykkmåling og eventuelt ultralydundersøkelse. Dersom man finner grunnlag for behandling gjøres en kontrastundersøkelse av blodårene (angiografi) for å avgjøre hvilken behandling som er den beste.

Ulike typer behandling

Medikamenter

Det finnes medikamenter som kan bedre blodgjennomstrømningen, men nytteverdien er omdiskutert.

- Alle som har symptomer på åreforkalkning bør ha medisin som hindrer dannelsen av blodpropp, og disse pasientene bør ha et kolesterolsenkende medikament, uansett hvilken kolesterolverdi de har.

Utblokking

Korte forsnevringer eller tilstopninger behandles vanligvis med utblokking ved hjelp av en ballong.

- Vanligvis foregår dette ved at man stikker i lysken, og fører inn et kateter med ballong. I en del tilfeller benyttes et såkalt “stent”, et sylindrisk metallgitter som skal bidra til å holde blodåren åpen. Stenten blir stående der for alltid. Om nødvendig kan denne behandlingen gjentas flere ganger i samme blodåre.

Operasjon

Ved mer utbredte forandringer benyttes åpen operasjon.

- En metode består i å anlegge en bypass, der enten pasientens egen vene eller en kunstig åre benyttes til å omgå det tette blodåreavsnittet. Ved mer begrensede forandringer kan det forsnevrede området behandles ved at man renser ut åreforkalkningen, og lar den friske ytterste delen av åreveggen bli igjen.

Rundt fem prosent av de som har ”røykebein” er så dårlige at de må amputere.

- Om pasienten gjør en egeninnsats både i forhold til mosjon, trening og slutter å røyke er det stor mulighet for å unngå å måtte amputere deler av beinet.  Diabetikere amputeres mye hyppigere enn ikke-diabetikere. Det vanligste er amputasjon på leggen.

- Hva kan pasienten selv gjøre?

- Først og fremst bør pasienter med ”røykebein” slutte å røyke. Trening har også vist seg å være svært positivt, både for å forhindre utvikling av åreforkalkning og for å bedre symptomer. Med trening hos pasienter med symptomer menes i denne sammenheng primært at man er ute og spaserer så mye som mulig, gjerne daglig. Effekten av treningen er best om man justerer belastningen slik at man ikke fremprovoserer smerter, men at man heller tar en pause hvis det blir vondt i leggen. Ved trening åpner årene seg mer slik at musklene i beina utnytter surstoffet bedre. Fothygiene er også viktig fordi den reduserte blodgjennomstrømningen fører til at sår gror langsomt. Gå gjerne regelmessig til fotterapeut. Spesielt er dette viktig hos dem med sukkersyke.


Relaterte intervjuer/artikler:

Publisert: 2005

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook