Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Addisons sykdom

Overlege Kristian Løvås intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- De fleste symptomer på Addisons sykdom er diffuse, men klassiske symptomer er økt pigmentering (brunfarge) og salthunger. Ved sykdommen er binyrebarkens evne til å produsere de livsviktige hormonene kortisol og aldosteron opphørt, eller sterkt redusert, sier overlege Kristian Løvås ved Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus.

Sykdommen ble først beskrevet av legen Thomas Addison i 1855. Årsaken til sykdommen den gang var ofte tuberkulose, der infeksjonen ødela binyrebarken. Et annet navn på Addisons sykdom er binyrebarksvikt, det vil si at svikten sitter i selve binyren. Frem til 1930-årene hadde en ingen behandling for binyrebarksvikt, og pasientene døde etter kort tid. En startet da behandling med ekstrakt fra binyrer, og senere med syntetiske binyrehormoner.

- I Norge finnes det høyst sannsynlig bortimot 600 tilfeller av sykdommen. Kanskje er tallet høyere. Addisons sykdom opptrer vanligst hos kvinner og hyppigst i alderen mellom 30-50 år. Hos personer som debuterer før 30 års-alder, er tilstanden like vanlig hos kvinner som hos menn. Sykdommen er kronisk og den syke trenger livslang behandling, forteller overlege Løvås som har arbeidet spesielt med behandling av Addison-pasienter de siste tre årene.

Vanskelig å oppdage

- Det faktum at sykdommen utvikler seg over flere år, og at mange av symptomene er uspesifikke, gjør at pasientene ofte ikke får diagnosen før en livstruende Addison-krise oppstår. Pasienten kan da ha gått med en alvorlig mangel på binyrebarkhormoner over lengre tid, men når vedkommende kommer i en utsatt stress-situasjon som eksempelvis en ulykke, gjennomgår en operasjon eller lignende, oppstår en akutt mangel på disse hormonene. Dette er en livstruende tilstand med sirkulasjonssvikt, lavt blodtrykk og forstyrrelser i kroppens væskebalanse.

- Hvorfor trenger vi disse stresshormonene?

- Ved påkjenninger som stress mobiliserer disse hormonene eksempelvis sukker til forbrenning, og væske holdes tilbake i nyrene, slik at blodtrykket kan opprettholdes. Kortisol har også en viktig rolle å spille i immunforsvaret. Kroppen settes slik i en ”alarmtilstand” for å håndtere denne tilstanden. Ved mangel på disse stresshormonene blir resultatet at kroppen er ute av stand til å mestre påkjenningen med det resultat at kroppen ”kollapser”.

- Hva er årsaken til Addisons sykdom?

- I dag er sykdommen oftest et resultat av en autoimmun svikt. Det vil si at kroppen ved en feil produserer antistoffer mot seg selv, immunforsvaret angriper egne organer. Andre mer sjeldne årsaker kan være blødning i binyren, svulster eller at binyren er fjernet på grunn av andre sykdommer. Addison opptrer ofte sammen med andre autoimmune sykdommer som eksempelvis hypotyreose, og i sjeldnere tilfeller i kombinasjon med type-1 diabetes En annen årsak er behandling med store doser kortison for andre sykdommer som leddgikt, astma og lignende, hvor binyrebarkens produksjonsevne blir svekket på grunn av tilførsel av kortisonpreparater. Denne formen kan gå tilbake hvis en slutter med kortisonpreparater

- Betyr det at vi skal være forsiktige med bruk av kortison?

- Kortisonpreparater er tveeggede sverd. En skal ikke ta kortison unødig, kun der det er nødvendig, og i samarbeid med lege. Preparater som inneholder lave doser kortison, som salver og inhalasjonssteroider, er vanligvis ikke noe problem, mens langvarig tablettbehandling med prednisolon kan gi nedsatt binyrebarkfunksjon.

Arvelighet

- Det er ingen enkel arvegang ved Addisons sykdom, men det vi ser er at evnen til å kunne utvikle sykdommen er klart arvelig. Personer som utvikler sykdommen kommer oftere fra familier hvor autoimmune sykdommer, som diabetes og andre hormonsykdommer, opptrer hyppigere enn hos ”normalfamilier”. Vi kjenner en del av genene som bærer risikoen for å få Addisons sykdom.

Symptomer

- Det kan ta fra måneder til år før sykdommen viser klare symptomer. De er ofte uspesifikke som slapphet, kvalme, oppkast, diaré, nedsatt matlyst, vekttap og salthunger. Blodtrykket blir ofte lavt, og det kan svartne for øynene når en reiser seg. Typisk er at man blir unormalt brun i huden, spesielt på steder med soleksponering og stor hudslitasje som i ansiktet, ved beltespenner og på fingertuppene. Pigmenteringen kan også sees på tannkjøttet og i furene i håndflaten, og også over ryggsøylen og i arrvev .

- Hva skyldes denne pigmenteringen?

- Brunfargen oppstår som et resultat av at hormonet ACTH, som er et binyrebarkstimulerende hormon, stiger kraftig. Dette stimulerer pigmentcellene i huden og pasienten blir brun. Disse pasientene får ofte høre at de ser så godt ut, da de ofte har god farge i ansiktet, noe som står i sterk kontrast til hvordan de føler seg.

- Hvorfor opptrer salthunger?

- Salthunger opptrer fordi vedkommende taper salt i urinen på grunn av mangel på aldosteron. Dette fører til saltmangel i kroppen. Som resultat av dette får den syke behov for å erstatte denne mangelen. De tilsetter ofte store mengder salt i maten, eller er stadig lysten på salt mat.

- Hvilke prøver må pasienten gjennomgå?

- Når mistanken om Addisons sykdom først er kommet opp, er det lett å stille diagnosen. En enkel blodprøve for å måle kroppens kortisolnivå er som oftest nok. Blodprøven taes om morgenen, og svaret vil foreligge innen et par dager. Om det viser seg at pasienten har lavt kortisolnivå bør vedkommende henvises til en medisinsk avdeling for å få utført en fullstendig hormonstatus. Dette for å se om det også kan være svikt i andre hormonsystemer.

Behandling

- Sykdommen behandles ved å erstatte de hormoner kroppen selv har sluttet å produsere. Alle med Addisons sykdom må ha kortisonacetat (Cortone, Cortison), som omdannes i kroppen til kortisol, samt et hormon med aldosteronvirkning (Florinef). Utfordringen i behandlingen er å finne riktig dose kortisol for vedkommende pasient. Denne dosen vil variere fra person til person, og vi har kun velvære og vekt som mål for å finne ut om dosen er riktig. Aldosteron doseres etter analyse av blodprøver og vedkommendes blodtrykk.

- Blir pasienten frisk med medisinering?

- De fleste blir friske og fungerer helt normalt når kroppen får tilført kortisol. Om vedkommende får for lite kortisol, gir det samme symptomene som sykdommen, mens i de tilfeller hvor pasienten får for mye medisin kan vedkommende oppleve at vekten øker og at en får såkalt ”månefjes”, det vil si at en får et rundt og litt oppblåst fjes. Det er derfor viktig med et tett samarbeid med legen for å finne den optimale dose medisin.

Informasjonskort

- Pasienter med Addisons sykdom bør alltid ha med seg et kort hvor det står hvilken sykdom de har, og hvilken behandling hun eller han skal ha ved en eventuell akutt Addison-krise. Pasienter som reiser til utlandet bør ha et informasjonskort på det aktuelle språk. Tilstander som eksempelvis reisediaré kan nemlig resultere i at medisinene ikke taes opp i kroppen, og vedkommende kan utvikle en akutt Addison-krise. Skal en feriere utenfor ”allfarvei” kan det kan være lurt å ha med seg en sprøyte med kortisol, slik at den syke kan få førstehjelp på stedet, før legehjelp oppnås.

Gravide og Addisons sykdom

- Kvinner med Addisons sykdom som blir gravide, klarer seg bra. Det kreves litt ekstra oppfølgning av den blivende mor i form av noen flere kontroller, for eventuelt å justere medisineringen underveis i svangerskapet. Det må sees som en spesialistoppgave å følge disse gravide pasientene. I noen tilfeller ser vi at Addisons sykdom kan debutere i forbindelse med et svangeskap. Symptomene kan da være vanskelig å skille fra vanlige svangerskapsplager som kvalme, lavt blodtrykk og så videre.

ROAS prosjektet

- Haukeland Universitetssykehus opprettet i 1996 et register som skal samle informasjon om pasienter med Addisons sykdom. Registeret har fått navnet ROAS (Registeret for organspesifikke autoimmune sykdommer) og er under ledelse av professor Eystein Husebye. Her ønsker vi å samle data vi kan bruke i forskningssammenheng, både for å finne mer ut av årsaken til denne sjeldne sykdommen, og for å se på hvorfor behandlingseffekten varierer fra pasient til pasient. Dette registeret har til nå, blant annet, gjort det mulig for oss å beskrive karakteristiske trekk ved immunforsvaret. Registeret brukes også som grunnlag for livskvalitetsstudier, der målet er å finne ut hvor effektiv behandlingen er. Vi har allerede gjennomført en slik undersøkelse, og resultatene viste at behandlingen er god for de fleste, mens en tredjedel av pasientene fremdeles ikke føler seg friske.
Vi har dannet en nasjonal studiegruppe for Addisons sykdom. I denne gruppen er det involvert leger fra alle landets helseregioner. På denne måten håper vi å få ut kunnskap og kompetanse til allmennlegene og befolkningen for øvrig. Vi har også utviklet nettsider der vi informerer om sykdommen, både til pasienter og helsepersonell. På nettsidene har vi også lagt ut registreringsskjemaer som leger kan bruke for å bidra til ROAS-registeret, avslutter overlege Kristian Løvås.

Oppdatert: 2007

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook