Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Avførende midler - bruk og misbruk

Avføringsvanene varierer fra person til person. Noen har avføring flere ganger daglig, mens andre har hver 3.-4. dag. Mange tror at daglig avføring er nødvendig og begynner kanskje å bruke avførende midler uten grunn.

Man snakker gjerne om forstoppelse dersom tømming av tarmen skjer sjeldnere enn hver annen dag og man har ubehag av det. Det er bare den plagsomme forstoppelsen som skal behandles. Forstoppelse over lengre tid kan føre til hemorroider.

Årsak til forstoppelse

Et tilstrekkelig volum av tarminnholdet er nødvendig for å stimulere tarmbevegelsene. Når kosten inneholder for lite slaggprodukter eller fiber, vil mesteparten absorberes og volumet av tarminnholdet blir lite. Treg mage skyldes ofte mangel på fiber i kosten. Tidligere hadde vi i Norge et kosthold med høgt innhold av fiber, men dette har sunket i løpet av vårt århundre slik at vi nå har et kosthold med lavt fiberinnhold. For eksempel for mye fint brød, ris, makaroni og melkemat. Væsketilførselen bør også nevnes. Dersom man drikker lite, blir tarminnholdet fast, noe som bidrar til forstoppelse. Fysisk aktivitet stimulerer tarmens bevegelser og styrker bukmuskulaturen. Et stillesittende liv vil derfor kunne være en medvirkende årsak til treg mage. En annen årsak er uregelmessige avføringsvaner. Hvis man til stadighet undertrykker trangen til tømming av tarmen, vil refleksmekanismen etter hvert bli svekket, og man kan få problemer med treg mage.

En del sykdommer eller tilstander er ofte forbundet med treg mage. Det gjelder for eksempel magesår. Hemorroider kan være årsak til, men også en følge av forstoppelse. Graviditet er dessuten en tilstand som kan gi tendens til treg mage. Enkelte legemidler, for eksempel preparater med innhold av jern, kodein eller psykofarmaka kan fremkalle forstoppelse. Det samme kan plutselige forandringer i kosthold og miljø, som man for eksempel opplever på reise.

Hva kan gjøres for å motvirke og behandle forstoppelse?

Det er viktig med et allsidig kosthold. I et slikt kosthold bør det inngå grovt brød, frukt og grønsaker. Ved å øke fiberinnholdet i kosten kan man motvirke tendenser til forstoppelse og redusere det store forbruket av avførende midler som ofte er helt unødvendig. Fibrene påskynder tarmpassasjen fordi de sveller. Dermed øker volumet i tarmen. Fibrene har også evnen til å binde vann i tarmen. Rikelig med drikke hjelper også godt. Å drikke et glass vann før frokost har ofte god effekt. Det er viktig å innøve regelmessige avføringsvaner og ta seg tid til toalettbesøk. Regelmessig mosjon er også av stor betydning for å stimulere tarmbevegelsene. Hjelper ikke noe av dette, kan man forsøke avføringsmiddel.

Forskjellige avførende midler

Der finnes mange typer avførende midler:

Volumøkende midler

De mest anvendte innen denne gruppen er linfrø og loppefrø og legemidler som er laget av disse frøene. Disse preparatene virker i prinsippet som slaggrik kost. Midlene trekker til seg vann og sveller slik at tarmen får mer å arbeide med. Tarminnholdet får en mykere konsistens, noe som bidrar til den avførende virkningen. Denne typen avføringsmidler skal tas utrørt i vann. Det tar vanligvis lengre tid før virkningen inntrer enn ved bruk av andre avførende midler. Full virkning får en vanligvis etter et par døgn. Disse midlene kan brukes over lang tid. De gir ikke bivirkninger.

Mineralsalter

En rekke salter har lenge vært brukt som avførende midler. Særlig har magensiumperoksyd vært brukt, men også Kalsbadersalt, engelsk salt og såkalte fruktsalter. De inneholder tartrat og bikarbonat. Den avførende virkningen beror på en osmotisk effekt, dvs. de har evnen til å holde vann tilbake i tarmen. Selv om disse saltene absorberes dårlig, vil likevel en viss del tas opp i kroppen. Omtrent 20% vil absorberes fra de magnesiumholdige midlene. For friske spiller dette vanligvis ingen rolle, da magnesium raskt skilles ut via nyrene. Men pasienter som har nyresykdom, bør ikke bruke magnesiumperoksyd eller andre magnesiumholdige preparater som for eksempel engelsk salt. Pasienter med "vann i kroppen" eller som lider av hjertesykdom, lever- eller nyresykdom, bør ikke bruke avførende midler som inneholder natrium.

Bløtgjørende midler

Disse midlene gjør avføringen bløtere. Parafin virker også smørende og letter dermed tarmpassasjen. Virkningen inntrer etter 6-8 timer. Flytende parafin eller parafinemulsjoner bør brukes med forsiktighet og ikke over lang tid. Parafin vil nemlig nedsette absorbsjonen av fettløslige vitaminer. Gravide skal ikke bruke flytende parafin, da det kan føre til at fosteret får for lite K-vitamin.

Tarmstimulerende midler

Felles for disse midlene er at de stimulerer til økt tarmbevegelse slik at tarminnholdet beveger seg raskere nedover. Det er mange preparater innen denne gruppen, både plantestoffer og nyere, syntetiske stoffer. De virker raskt og effektivt og er godt egnet til behandling av en kortvarig forstoppelse. Men ved bruk av slike midler tømmes hele tykktarmen, og ikke bare den nederste delen som normalt. Det kan derfor gå 2-3 dager før man igjen har behov for å tømme tarmen. Noen misforstår dette og tror at de må fortsette med daglig bruk av disse midlene. Tarmen får da ikke mulighet til å fylle seg så mye at de naturlige mekanismene kommer i gang. På denne måten klarer ikke tarmen å fungere av seg selv, og man blir avhengig av avføringsmidlene. Disse midlene bør derfor brukes i kortere perioder av gangen. Langvarig bruk kan føre til bivirkninger.

Midler som brukes i endetarmen

Slike midler er enten klyster eller stikkpiller som utløser tarmtømmingsrefleksen. Ved stadig bruk av slike midler vil imidlertid den naturlige refleksen svekkes.

Når bør man kontakte lege?

Ved langvarig forstoppelse eller veksling mellom forstoppelse og diare, bør man søke lege. Det gjelder også når man merker forandring i avføringsvanene uten noen spesiell grunn og det ikke retter seg i løpet av kort tid.

Forstoppelse hos barn er vanlig, men hvis den vedvarer, bør man søke lege. Den normale hyppighet av avføring hos spedbarn er avhengig av ernæringen. Det kan gå 10 dager mellom hver avføring hos brystbarn uten at det er noe galt. Barn som får kumelkblandinger, bør derimot ha avføring minst hver annen dag. Spedbarn med forstoppelse kan eventuelt behandles med litt maltekstrakt som virker ved å holde tilbake vann i tarmen. Man bør ikke starte behandling med avførende midler uten etter kontakt med lege eller helsestasjon.

Oversikt over de vanlige avføringsmidlene

Volumøkende midler

  • Linfrø
  • Loppefrø
  • Lunelax
  • Metamucil
  • Vi-siblin

Mineralsalter og stoffer med liknende virkning

  • Magnesiumperoksyk
  • Engelsk salt (Magnesiumsulfat)
  • Karlsbadersalt, kunstig
  • Fruktsalter
  • Duphalac (Laktulose)
  • Levolac (Laktulose)

Bløtgjørende midler

  • Flytende parafin
  • Parafin emulsjon
  • Paragar

Tarmstimulerende midler

  • Dorbanex
  • Dorbantyl
  • Dulcolax
  • Pursennid
  • Senna
  • Senokot
  • Toilax
  • X-prep

Midler til bruk i endetarmen

  • Klyster
  • Clysmol
  • Klyx
  • Fosfatklysma

Mikroklyster

  • Daorbantyl
  • Microlax
  • Toilax

Stikkpiller

  • Dorbantyl
  • Dulcolax
  • Perilax
  • Relaxit
  • Glycerol

Sluttkommentar

Forstoppelse kan svært ofte forebygges og behandles ved å legge om kostholdet, drikke rikelig, mosjonere og innøve regelmessige avføringsvaner. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, kan man forsøke et volumøkende avføringsmiddel, eventuelt mineralsalter. Tarmstimulerende midler må bare brukes ved akutt forstoppelse en kort periode. Ved kvalme og brekninger eller magesmerter av ukjent årsak, må man ikke bruke avføringsmidler. Ved langvarig forstoppelse bør man søke lege. Det samme må man gjøre hvis forstoppelse veksler med diare.

Tekst: Overapoteker Bjørn Jøldal

Publisert: 1996

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook