Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Vær aktiv - også sammen med andre

Forsker og dr.med. Anne Karen Jenum intervjuet av Eli Gunnvor Grønsdal

- Du trenger ikke ”peise” deg svett daglig på helsestudio. Du kan gå deg en tur sammen med andre i ditt eget nærmiljø. Det er ikke hva du gjør, men at du gjør noe som er viktig, sier forsker dr.med. Anne Karen Jenum som fikk folk i Oslo-bydelen Romsås til å bevege seg mer.

Anne Karen Jenum som arbeider som fastlege på Romsås reagerte på at hun fant så mange med diabetes blant sine egne pasienter. Hun ønsket å finne ut av årsaken og å vurdere hva som kunne gjøres for å stoppe den negative utviklingen.

En undersøkelse utført blant folk i bydelene Furuset og Romsås i alderen 30 – 67 år bekreftet at forekomsten av diabetes var vesentlig høyere her enn det som tidligere var kjent fra andre steder i landet. Forekomsten blant visse innvandrergrupper var alarmerende høy.

I samarbeid med Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges Idrettshøyskole, Diabetesforskningssenteret på Aker Universitetssykehus og bydelene Romsås og Furuset ble MoRo-prosjektet (Mosjon på Romsås) startet.

- Vi vet at noe av årsaken til diabetes er overvekt og inaktivitet. Så vi valgte å satse på å få folk på Romsås i fysisk aktivitet. Helt fra første planlegging samarbeidet vi med lokale aktører som idrettslag, musikkorps, pensjonistforeninger, kirken, borettslag og interesserte enkeltpersoner. For å kunne evaluere prosjektet ble bydelen Furuset med som kontrollbydel.

Tilpasset informasjon før start

Jenum tror at mange prosjekter hvor målet er å få folk i aktivitet, mislykkes fordi informasjonen ikke er tilpasset dem de ønsker å nå.

- Denne type informasjon er ofte laget av folk som allerede er ”frelst” på fysisk aktivitet. De har vanskelig for å sette seg inn i hvordan mennesker som aldri, eller sjelden er aktive tenker.

MoRo prosjektet satset på at folk skulle bli litt mer aktive og at de samtidig skulle ha det gøy.

- Vi la vekt på å gi kunnskap om at det er veldig mye å hente med bare å bli litt mer aktiv enn en allerede er. Vi valgte også å legge vekt på det sosiale aspektet slik at folk skulle føle tilhørighet og i tillegg ha det morsomt.

Fra innetrim til folkestier

Mange forbinder fysisk aktivitet med hard trening. Andre har dårlige minner fra gym i skoletiden.

- Dette er det viktig å være klar over når en skal utarbeide informasjon som skal føre til at folk reiser seg fra godstolen. Det er lettere å komme i gang hvis aktiviteten er i nærmiljøet, at du ikke trenger det siste nye innen sko eller treningstøy og at de andre du møter også er uerfarne og ute av form.

- Hvilke tiltak satte dere i gang?

- Vi satset på sosiale aktiviteter som ikke forutsatte spesielle ferdigheter. Når man behersket disse, kan man eventuelt øke vanskelighetsgraden.

Noen av tiltakene var:

Innetrim - hvor instruktørene var spesielt opptatt avkoordinasjonsøvelser. Det var lov å gjøre ting på sin egen måte. Vi la stor vekt på det sosiale og at treningen skulle være morsom og lysbetont.

Gågrupper  - ble arrangert både på formiddagstid og på ettermiddagstid. Deltagerne hadde et bestemt sted hvor de møttes og gikk en tur på en til en og en halv time i marka i nærområdet. En fast instruktør var med på tur og opplegget hadde en fast struktur. Disse gruppene la også stor vekt på det sosiale aspekteret.

Folkesti - er et opplegg som Nasjonalforeningen for folkehelsen har introdusert tidligere. I samarbeid med brukergruppene ble det bestemt at vi skulle merke den eksisterende gangveien mellom borettslagene som Folkesti. Det er en rundtur på til sammen tre og en halv kilometer i kupert terreng som tar 40- 80 minutter avhengig av tempo eller kondis. På denne runden treffer man folk og kan slå av en prat med naboene. Det blir mer hyggelig og naturlig å bruke nærmiljøet til trivelig fysisk aktivitet. Folkestien kalles nå ”innertiern”, mens den lengre ytre runden utenfor borettslagene kalles ”yttertiern”.

Vi satte opp skilter, kart og litt informasjon rundt stiene og når Folkestien var klar til bruk arrangerte vi en offisiell åpning med korpsmusikk og andre aktiviteter. Kartene viste til stier ut i marka også. Marka ligger der for dem som foretrekker å gå i ensomhet eller sammen med andre i naturen.

Den store testdagen ble også arrangert vår og høst. Da ble alle beboerne invitert til å teste sin egen form. Deltagerne skulle gå i jevnt tempo i en to kilometer lang løype. Tiden de brukte, og pulsen i mål, ble målt. Sammen med opplysning om vekten, kan man da beregne kondisjonen i forhold til kjønn og alder. Deltagerne fikk resultatet skriftlig og de som ønsket fikk individuelle råd om hvordan de kunne forbedre den fysiske formen.

Kommer du i dag?

Initiativtagerne til MoRo prosjektet fikk fort bekreftelse på hvor viktig den sosial biten av opplegget var og at fysisk aktivitet for de fleste fungerer best sammen med andre. 

- Vi så tidlig at beboerne dannet sosiale nettverk og fulgte hverandre opp med oppriktig interesse. Alle vet hvor lett det er å finne unnskyldninger for ikke å ta kveldsturen du hadde tenkt å ta når det regner og er mørkt ute og du er sliten etter jobb. Da hjelper det at du har en avtale med en annen, eller at du blir etterlyst hvis du dropper ut et par ganger. Etter hvert tok mange følge til og fra trimmen også. På Romsås er ”innertiern” og ”yttertiern” nå blitt et begrep. Gågruppene og innetrimmen fortsetter, nå i regi av Idrettslaget og Frivillighetssentralen. Jeg føler at disse aktivitetene har gitt fysisk aktivitet et helt nytt innhold her på Romsås. Dette er blitt et fellesgods og et annet konsept og et alternativ til for eksempel jogging eller helsestudio, som er mye mer basert på sterk egenmotivasjon.

Lapp på postkassestativet

Selv om du ikke har et slikt opplegg som Romsås bydel er det mye du selv kan gjøre.

- Er du en som liker å gå tur kan du finne en nabo eller en venninne som deler din felles interesse. Med dette som utgangspunkt kan dere starte en gågruppe i ditt eget nærmiljø. Heng opp en lapp på postkassestativet hvor dere forteller kort at dere inviterer til tur i nærområdet. Sett opp møtested og tidspunkt og at tilbudet er åpent for alle.

Viktigheten av gode nærmiljø

Jenum er opptatt av at planleggere lager gode nærmiljø.

- Bydeler og de som planlegger boliger og nærmiljø må ha fokus på at beboerne skal kunne drive fysisk aktivitet på egen hånd eller sammen med andre. Det bør opprettes slike lavterskeltilbud som folkestier og gågrupper, enten sammen med det lokale idrettslaget eller med andre grupper og lag i nærmiljøet. Det må tilrettelegges for at småbarnsforeldre kan trille barnevogn og at eventuelle rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede kan komme ut i naturen. For at folk skal ta i bruk aktivitetene trengs det i tillegg motivasjonsarbeid og en bevisstgjøring hos folk flest og hos viktige nøkkelpersoner og lokale ledere. Lokalt helsepersonell, barnehagepersonale, skoler og borettslagsstyrer, og så videre. Stadige små drypp med god og riktig informasjon er viktig. Det nytter ikke å ”peise” på folk med moralske pekefingre. Nøkkelord må være glede, lysbetont, gøy, fellesskap, hygge og samtidig helsevern.

Romsås – en lettere bydel

For Jenum og hennes samarbeidspartnere ble det viktig å måle effekten av tiltakene.

- For å vinne ny kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som virker, var det viktig for oss å kunne måle effekten av tiltakene.

Tre år etter at MoRo prosjektet ble satt i gang ble det gjennomført en ny helseundersøkelse. Denne viste at mange flere var blitt fysisk aktive, vektøkningen på Romsås var halvert i forhold til kontrollbydelen Furuset, flere sluttet å røyke og blodtrykk, kolesterol og blodsukkerverdiene hadde gått ned.

- Disse resultatene er svært oppløftende. Dette gir håp om at vi alle, med ikke altfor stor anstrengelse og uten høye kostnader, kan gjøre noe for å redusere det som kan synes å bli ett av de største helseproblemer på verdensbasis i fremtiden, nemlig utvikling av fedme og diabetes som igjen kan resultere i hjerte- og karsykdommer. Det er bare å komme sammen og gjøre noe, avslutter Anne Karen Jenum.


Relaterte intervjuer/artikler:


Publisert: 2006

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook