Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Akutte knelidelser

Kneleddet er det største og mest innviklede leddet i kroppen. Det blir ofte skadet fordi det utsettes for store påkjenninger. Det er oftest musklene og leddbåndene som skades.

Kneleddet binder sammen lårbenet med skinnbenet. I tillegg finnes det en leddforbindelse mellom kneskjellet og lårbenet. I leddet mellom lårben og skinnben ligger det to bruskflater, ytre og indre menisk. Stabiliteten i kneleddet sikres ved ytre og indre sidebånd og fremre og bakre korsbånd. I tillegg virker flere kraftige muskler på kneleddet og er med på å stabilisere dette.

Typer akutte kneskader

  1. Meniskskader
  2. Korsbåndskader
  3. Sidebåndskader
  4. Kneskjellet ut av ledd (Patellaluxasjon)
  5. Bruddskader

Meniskskader

Meniskskader er hyppig hos idrettsutøvere, særlig hos ballspillere. Den indre menisken skades fem ganger så hyppig som den ytre. Skaden oppstår når foten vris ut med stor kraft i forhold til lårbenet. Hos eldre kan meniskskade oppstå ved bare minimale belastninger som for eksempel når man reiser seg opp fra sittende stilling og samtidig vrir og belaster kneet.

Ved skade på indre menisk vil det oppstå smerte på innsiden av kneet. Leddet kan låse seg i bøyd stilling dersom en flik av menisken har løsnet og kommet i beknip. Tilsvarende smerter på utsiden av kneet tyder på at den ytre menisken er skadet.

Ved mistanke om meniskskade bør leddet undersøkes av lege som ved enkle leddtester kan avsløre om menisken er skadet. Ofte er det nødvendig med videre undersøkelser. Ved arthroskopi ser kirurgen inn i kneleddet med et tynt rør (arthro-skop). Han kan da inspisere kneleddet innvendig og eventuelt fjerne deler av den ødelagte menisken. I tillegg til meniskskader kan man ved arthroskopi se skader på korsbåndene, bruskskade, løse legemer og betennelsesforandringer.

Etter en meniskoperasjon vil opptreningstiden være avhengig av hvor mye av menisken som er fjernet. Dersom menisken er sydd sammen, skal kneet avlastes i 4 - 6 uker. Etter to uker begynner en forsiktig opptrening hos fysioterapeut. Etter fjerning av meniskfliker er det kun nødvendig å avlaste kneet med bruk av krykker i 3-4 dager. Idrettsutøvere kan være tilbake i full trening etter 2-4 uker.

Korsbåndskader

Korsbånd kan ryke ved større kneskader. Oftest står leggbenet fast mens lårbenet roterer innover på et lett bøyd kne. Umiddelbart etter skaden vil det opptre sterke smerter og en rask hevelse i leddet.

Ved undersøkelse vil legen finne "slark" i leddet. Ved arthroskopi kan en endelig diagnose stilles.

Behandlingen av korsbåndskader er først og fremst kirurgiske. Noen uker etter skaden blir korsbåndet forsøkt rekonstruert ved at en annen sene flyttes. Hos eldre og inaktive personer blir behandlingen ofte konservativ (uten operasjon). Denne består av styrke- og stabilitetstrening i 2-3 måneder.

Ved korsbåndskader må man regne med minst ½ års avbrekk fra trening og knebelastende arbeid.

Sidebåndskader

Sidebåndskader er hyppig i idrett, spesielt i kontaktidretter som fotball og ishockey. Skaden oppstår når lårbenet bendes innover eller utover i forhold til leggbenet. Sidebåndene vil først strekkes og deretter ryke hvis kraften er stor nok. Skade på innsiden er absolutt hyppigst og er ofte kombinert med meniskskade.

Smerten sitter på siden av kneet der leddbåndet festes. Samme område vil være svært ømt når man tar på det.

Behandling av sidebåndskader er alltid konservativ. Ved lettere overstrekning skal kneet avlastes med krykker i noen få dager. Deretter startes styrke- og stabi-litetstrening. Ved helt eller delvis overrivning bør en spesialtilpasset knebandasje (orthose) brukes for å unngå nye skader.

Ved overrivning av sidebåndene må man beregne minst tre måneders pause fra fysisk aktivitet.

Kneskjellet ut av ledd (patellaluxasjon)

Ved kraftig vold mot et normalt kneskjell kan det rotere og legge seg på utsiden av kneleddet. Det oppstår sterke smerter i kneet, og det er vanskelig å bevege leddet. Kneet vil hovne kraftig opp.

Når kneskjellet har gått ut av ledd bør røntgen taes for å utelukke brudd.

Behandling av patellaluxasjon er først og fremst å få kneskjellet på plass ved at benet strekkes helt ut, eventuelt ved et samtidig trykk på utsiden av kneskjellet. Etterpå må foten gipses i 4-6 uker. Deretter er det nødvendig med intens styrke- og stabilitetstrening i 4-6 måneder før kneleddet kan belastes fullt. Hos enkelte kan tilstanden oppstå flere ganger uten store forutgående skader. Operativ behandling er da nødvendig.

Bruddskader

Ved brudd i og omkring kneleddet finnes ofte feilstilling og betydelig hevelse. Det er alltid store smerter og benet kan ikke belastes. Behandling av bruddskader i tilknytning til kneleddet skjer alltid på sykehus.

Hva kan du gjøre selv ved akutte kneskader?

Behandling etter RIKE-prinsippet gjelder ved alle akutte kneskader.

R = Ro

I = Is

K = Kompresjon/sammenpressing

E = Elevasjon/heving av foten

Benet bør holdes i ro og bør ikke belastes før type skade er avklart. Rask nedkjøling med ispose eller lignende vil begrense hevelsen. Bruk av støttebandasje vil også dempe hevelse og blødning på det skadde stedet. Ved å la kneet ligge høyere enn overkroppen vil mindre væske pumpes ut i vevet og smertene bli mindre.

Medikamenter som demper reaksjonen i kneet vil være nyttige de første dagene, både for å dempe smerten og begrense betennelsen. Disse kan kjøpes reseptfrie på apoteket - eksempelvis Ibux eller Naproxen.

Søk lege etter akutte kneskader ved:

  • Feilstilling i kneet
  • Låst kne
  • Kraftig hevelse
  • Hvis du ikke kan trå på benet

Publisert: 1999

Tekst: Legene Sissel Holmen og Kirsten Rokstad, spesialister i allmennmedisin.

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook