Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


AKUTT RØDT ØYE - Når bør jeg søke lege?

Røde øyne kan ha mange årsaker: anstrengelse av øynene med lesing eller håndarbeid, langkjøring i mørke, for lite søvn, for mye alkohol eller opphold i røykfylte rom. Men røde øyne kan også ha mer alvorlige årsaker som regnbuehinnebetennelse og akutt grønn stær, tilstander som krever rask legebehandling om man ikke skal få varige synsskader. Så hvordan kan du vite om ditt røde øye skyldes en ufarlig lidelse eller en mer alvorlig sykdom?

Her er en tommelfingerregel: Trekk ned nederste øyelokk og undersøk hvor øyet er rødest. Hvis det er rødest på innsiden av øyelokket, dreier det seg sannsynligvis om en mindre farlig øyekatarr. Det betyr at du bør søke lege i løpet av en dag eller to. Er øyet rødest på øyeeplet nærmest hornhinnen (den fremre glassklare delen av øyet - øyeeplets ytre "skall"), og er fargen kommet plutselig og uten noen forklarlig grunn sammen med smerter og tåkesyn, er det et alvorligere tegn som bør få deg til å søke lege samme dag.

Rusk på øyet

Et fremmedlegeme i øyet gir smerter særlig ved blunking. Øyet blir akutt rødt, og tårene kommer.

Forsøk å la være å gni øyet, det kan forverre skaden. Få noen til å undersøke, eller undersøk selv, for synlig fremmedlegeme. Trekk ned nederste øyelokk og vend det øverste for å se om fremmedlegemet sitter der, eller se etter i indreøyekrok, fordi tårestrømmen vil ta med seg et løsnet fremmedlegeme dit.

Har du fått et ufarlig rusk i øyet, vil smerten og rødmen vanligvis forsvinne i løpet av 10-20 minutter. I motsatt fall bør du søke lege eller legevakt for å få fjernet fremmedlegemerester du selv eller de som hjelper deg ikke kommer til.

Følelsen av rusk i øyet, kan også ha andre årsaker, f.eks. en virus-hornhinnebetennelse eller en øyeskade som har ført til en rift i hornhinnen, to tilstander som krever legebehandling samme dag.

Overfølsom slimhinne

Noen av oss har sartere slimhinner enn andre, og reagerer derfor sterkere på miljøpåvirkninger som tobakksrøyk, støv og kjemiske stoffer i luften. Dette er en uskyldig tilstand som ikke må forveksles med allergi. Allergikere reagerer på ett eller noen få stoffer. Personer med sarte slimhinner får røde øyne ved den minste anledning. Den beste måten å forebygge plagene på, er å unngå miljø som får deg til å reagere.

Legen kan la deg forsøke forskjellige øyedråper som inneholder antibiotika og kortikosteroider for å se om det hjelper.

"Solbrente" øyne

Hvis øynene utsettes for sterk sol, særlig i kombinasjon med snø, sjø eller lys sand, kan UV-lyset gi overfladiske skader i hornhinnen. Øyet blir rødt, tårene renner, og det kan gjøre svært vondt fordi hornhinnen er så full av smertefibre.

Tilstanden er ufarlig, og skadene leges som regel til neste dag. Er ubehaget stort, kan man søke lege som kan gi antibiotikasalve for å hindre infeksjon. Plagene forebygges best ved bruk av solbriller, gjerne med UV-filter, men mørke glass beskytter også.

Øyekatarr

Øyekatarr kan skyldes bakterier, virus eller allergi. Symptomene er de samme: røde, sviende og kløende øyne.

Bakteriell øyekatarr begynner ofte med at det ene øyet er gjenklistret om morgenen, øyet er rødsprengt, og trekker du ned nederste øyelokk, oppdager du at det er rødest i folden mellom innsiden av øyelokket og øyeeplet. Langs øyelokksranden og i indre øyekrok er der litt gulaktig materie. Fordi det klør og man gjerne gnir seg i øyet, har katarren lett for å smitte over til det andre øyet, vanligvis etter ett eller to døgn.

Bakteriell øyekatarr kan ramme i alle aldre, ikke minst hos barn, fordi de lett får urenheter - jord og sand, inn på øynene. Bakteriekatarr kan spre seg til hornhinnen og i verste fall føre til arrdannelse og dermed varig synstap.

Øyekatarr kan også skyldes virusinfeksjoner. Da er det ikke vanlig med gjenklistrede øyne, men man får svie og kløe, og tårene renner.

Allergisk øyekatarr skyldes stoffer man er allergisk overfor, f.eks. pollen, kjæledyr, antibiotika og sågar øyepleiemidler. Øyelokkene hovner opp, øyet klør, og vrenger man øverste øyelokk, kan man se at innsiden er hoven med brosteinslignende dannelser. Beste måten å unngå plagen på, er å finne ut hva man reagerer på og unngå det.

Ved mistanke om øyekatarr, uansett årsak, bør du søke lege i løpet av en dag eller to. Det finnes antibiotiske øyedråper som tar knekken på bakterielle infeksjoner. Virusbetinget katarr går vanligvis over av seg selv i løpet av et par uker, men behandles gjerne med antibiotika for å hindre tillegg av bakterier. Ved allergisk katarr, gis øyedråper som inneholder antihistamin.

Kronisk øyekatarr

Noen har en tendens til å få kronisk øyekatarr, tilbakevendende plager med røde og irriterte øyne. Årsaken er ofte ukjent, og tilstanden er gjerne vanskelig å behandle slik at man blir helt bra.

Oppsøk lege som kan la deg forsøke forskjellige øyedråper med antibiotika eller kortikosteroider for å finne ut om det kan lindre. Du bør også kontrollere om du trenger briller eller om du bruker riktige briller.

Sjøgrens syndrom er en sykdom som bl.a. medfører en form for kronisk irritasjon av øynene på grunn av for lite tårer. Her kan kunstige tårer være til hjelp.

Kontaktlinser

Bruker du kontaktlinser og får akutt rødt øye, er det et meget alvorlig tegn som bør få deg til å søke lege eller legevakt på dagen. At øyet blir rødt kan skyldes allergi overfor rense-, skylle- eller oppbevaringsmidler for kontaktlinsene. Selv om du har tålt disse i mange år, kan du plutselig reagere på dem. Men tilstanden kan ha andre og mer alvorlige årsaker. Bruker du døgnlinser, er du tyve ganger mer utsatt for slike komplikasjoner enn om du bruker daglinser. Årsaken er at om natten når du ikke blunker, får hornhinnen surstoffmangel. Og en slik hornhinne er et lett offer for bakterieangrep.

Hornhinnebetennelse

Denne lidelsen skyldes oftest virus (Herpes Simlex), men kan også forårsakes av bakterier i forbindelse med langvarig bruk av kontaktlinser eller øyeskader, f. eks. etter fremmedlegeme på øyet.

Søk lege samme dag. Det finnes øyedråper både mot herpesvirus og bakterier, men forløpet kan for enkelte være langvarig.

Regnbuehinnebetennelse

Dette er en tilstand som kan gi blindhet, om den ikke behandles raskt. Symptomene er smerter, tåkesyn og rødt øye, og det er særlig selve øyeeplet like utenfor hornhinnen som er mest rødt. Pupillen kan være mindre enn på det friske øyet. Betennelsen kan også føre til grønn stær. Søk lege samme dag. Regnbuehinnebetennelse behandles med øyedråper som inneholder atropin og kortikosteroider, evt. også tabletter med kortikosteroider.

Regnbuehinnebetennelse er en lidelse som kan komme igjen etter en tid. Det kan derfor bli nødvendig å gå til kontroll og få ny behandling for å unngå komplikasjoner.

Akutt grønn stær

Akutt grønn stær skyldes plutselig stigning av øyets væsketrykk fordi regnbuehinnen blokkerer avløpet av væsken inne øyet . Som regel rammes bare det ene øye som blir rødt , særlig rundt hornhinnen. Pupillen blir større enn på det friske øyet, og man får akutte sterke smerter, tåkesyn i tussmørke og ser regnbuefargede ringer rundt lys.

Akutt grønn stær kan ramme i alle aldre og er en meget farlig tilstand som kan føre til blindhet hvis den ikke blir raskt behandlet. Søk lege eller legevakt samme dag. Det høye væsketrykket må bringes ned så raskt som mulig. Det gjøres ved hjelp av glyserol, tabletter som nedsetter væskeproduksjonen, samt øyedråper som får pupillen til å trekke seg sammen. En øyekirurg lager et lite hull ytterst i iris, enten med en laser eller ved operasjon, for å hindre nye anfall.

Publisert: 2002

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook