Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Alkohol bør ikke anbefales som hjertemedisin

Professor dr. med. Ingvar Hjermann intervjuet av Eva Fosse

Professor dr. med. Ingvar Hjermann fastslår at det ikke er sikkert bevist at alkohol forebygger hjerte- og karsykdommer. - Leger bør ikke gi generelle anbefalinger om alkohol som hjertemedisin. Det bør tas noen forbehold, råder han.

- Noen statistiske undersøkelser gir holdepunkter for at moderat bruk av alkohol kan forebygge hjerteinfarkt. Men problemet er å få folk til å forstå at statistiske sammenhenger i samfunnet ikke er det samme som klare bevis. Det er aldri foretatt kontrollerte, vitenskapelige undersøkelser om alkoholens eventuelle gunstige virkninger.

Hjermann beklager at folk tror at statistikk er det samme som et godt bevis for at alkohol forebygger hjerte- og karproblemer. For statistikk beviser ikke noe som helst. Det er så mange andre risikofaktorer som må telle med og som det er umulig å få med i statistiske undersøkelser, for eksempel røyking, høyt blodtrykk, alder, høyt kolesterol og livsstil.

- Når statistikken viser at det er en redusert forekomst av hjerteinfarkt blant mennesker som har et moderat, jevnt alkoholforbruk som er 1-3 glass vin hver dag - sammenlignet med mennesker som drikker lite eller er totalt avholdende, beviser det ikke noe om alkoholens eventuelle helsebringende egenskaper. For statistikken justerer ikke for at avholdsfolk gjennomgående har dårligere helse enn dem som har et moderat alkoholforbruk. Det kan være andre årsaker enn selve avholdet fra alkohol som fører til økt dødelighet i denne gruppen.

Blodtrykket øker

Pasienter med høyt blodtrykk bør være forsiktige med sitt alkoholinntak. For sikkert er det at alkohol øker blodtrykket.

Stort inntak av alkohol over kort tid fører ofte til at hjertet slår fortere og hardere. Pulsfrekvensen jages opp noen timer etter "drikkegildet". Det er ikke bra for pasienter med høyt blodtrykk og med risiko for hjerneblødning. Det høye blodtrykket kan føre til hjerneblødning ved at årene i hjernen brister. Statistikken viser at de som drikker mye, oftere rammes av hjerneblødning. Men de får sjeldnere blodpropp i hjerte eller hjerne.

- Forklaringen kan være at alkohol virker litt fortynnende på blodet slik at det ikke så lett dannes propp. Det er også vist at en del blodkomponenter påvirkes gunstig av alkohol. Et eksempel er at det gode kolesterol, HDL, som beskytter mot hjertesykdom, øker hos alkoholbrukere. Dette er mekanismer som passer med de statistiske sammenhengene som er funnet. Pasienter med diabetes eller med risiko for å utvikle diabetes, spesielt overvektige, er andre risikogrupper som må være ekstra forsiktige med hvor mye de drikker, konstaterer Hjermann. - "Metabolsk syndrom" - en tilstand som ligger nær opptil diabetes - er kjennetegnet med økt bukomfang. Noe vi ser hos mange som drikker mye øl - men også hos de som konsumerer mye av andre kaloririke drikker med eller uten alkohol.Denne tilstanden er i sterk økning i vårt land - også fordi flere mosjonerer mindre.

Alvorlige skadevirkninger

Alkoholikere - mennesker som drikker daglig og har alvorlige alkoholproblemer - kan bli rammet av alvorlig hjertesvikt. Oftest skades hjertemuskelen, særlig venstre hjertekammers vegg. Skaden kan rettes opp hvis pasienten reduserer sitt alkoholforbruk betydelig eller slutter å drikke alkohol.

Det er heller ikke noen tvil om at høyt alkoholforbruk kan føre til ustabil hjerterytme. Anfall med plutselig hjerteflimmer oppstår ofte i forbindelse med sterk fysisk aktivitet etter en rangel. Det kan være en sammenheng mellom høyt, akutt alkoholinntak og plutselig hjertedød.

Et godt hjerteråd er det at folk som har visse typer ustabil hjerterytme eller angina pectoris, som er hjertekrampe med anfall av kraftig smerte og trykkfornemmelse i brystet, bør være forsiktige med hvor mye alkohol de drikker.

Det gode kolesterol

Noen forskere mener at det er forskjell på vin og brennevin når det gjelder eventuell helsefremmende virkning. Noen rapporter tyder på at vin er bedre enn brennevin, mens andre slår fast at det er det samme hva du drikker bare det er alkoholholdig.

- Det er bevist at nivået av det gode kolesterol, HDL, øker når du drikker alkohol, enten det er vin eller brennevin. Men ikke-alkoholiske komponenter, som inneholder gunstige stoffer, finnes bare i rødvin, opplyser Hjermann. - Du behøver imidlertid ikke å drikke vin for å få i deg disse. De finnes også i grønnsaker og frukt. Gå en tur i skogen og plukk blåbær som du spiser etterpå. Da får du først mosjon slik at HDL øker. Og med blåbærene i magen får du i deg masse av de gunstige stoffene, lyder anbefalingen fra professoren.

Nyansert budskap

- Jeg er blant rødvinens venner. Men jeg er også en nøktern forsker som føler at jeg ikke har god nok dokumentasjon for å gå ut med generelle anbefalinger om daglig, moderat forbruk. Sikkert er det at daglig alkohol er ugunstig for pasienter med høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. For meg er det viktigst å fraråde alkohol i ugunstige sammenhenger. Som lege må jeg først og fremst gi råd som ikke er til skade for befolkningen.

Hjermann beklager at publikum ønsker seg firkantede meldinger når det egentlig er snakk om et nyansert budskap om for og imot.

- Hvis jeg skal gi råd til en overvektig pasient med høyt blodtrykk og risiko for hjerneblødning, må jeg si at alkohol øker risikoen ved daglig bruk. Det er mitt ansvar.

Men professoren utelukker ikke at alkohol kan være gunstig når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt og blodpropp i hjerne og hjerte. Det er pasientens helsetilstand og samlede antall risikofaktorer som bestemmer svaret når Hjermann blir spurt om det er OK å drikke rødvin eller noe annet alkoholholdig.

Professoren sier det samme til seg selv når han vil kose seg med et glass rødvin og eventuelt en cognac til kaffen. - Jeg er ikke tykk og har hverken diabetes-risiko eller høyt blodtrykk. Derfor unner jeg meg rødvin i hyggelig, sosialt samvær. Men ikke til hverdags.

Til pasienter med høyt blodtrykk og diabetes gir han slett ikke melding om at de skal sky alkohol som pesten. Det Hjermann er opptatt av å få frem, er advarselen mot et daglig alkoholforbruk.

- Jeg vil ikke være med på å gi generelle anbefalinger om at folk skal drikke et par glass hver dag for å forebygge hjerte- og karsykdommer, understreker professor dr. med. Ingvar Hjermann.

Oppdatert: 2007

Nasjonalforeningen for folkehelsens Hjertelinje er et tilbud til alle som har spørsmål om hjerte - og karsykdommer.


Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook