Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Når barnet er allergisk mot hønseegg

- Akkurat som kumelksallergi kan eggallergi debutere første leveår. Vanlige symptomer på eggallergi er hudutslett, eksem, astma, diaré og oppkast - i verste fall anafylaktisk sjokk med bevisstløshet og blodtrykksfall som følge. Den eneste behandlingen som gjelder for eggallergi er å holde barnet helt borte fra egg. Heldigvis forsvinner denne allergien hos mange før de kommer i skolealderen, sier professor Said Elsayed som har arbeidet med allergiforskning siden august 1965.

Helt fra tidlig steinalder av har egg vært en viktig nærings- og proteinkilde for oss mennesker. Men til tross for det gode næringsinnholdet, byr egg også på en del sterke allergener som ikke tåles av mennesker som lider av eggallergi. Vi regner med at 0.3 prosent av alle nyfødte barn her i landet lider av hønseegg-allergi. Blant allergikere er det 5 prosent som har eggallergi. Heldigvis dreier det seg om en allergi de fleste vokser av seg. Undersøkelser viser at 40-80% av barn med hønseegg-allergi er kvitt plagene ved 3-6 år. Mange av dem utvikler senere luftveisallergi mot andre allergener – for eksempel trepollen og husstøvmidd.

- Sensibilisering (utvikling av allergi) for egg kan skje ganske tidlig. Det kan faktisk skje allerede før barnet er født, sier professor dr. philos. Said Elsayed som er forskningsleder ved Haukeland universitetssykehus - Det er faktisk funnet IgE- antistoffer mot hønseegg i navlestrengblodet til nyfødte. Dette kan tyde på at barnet kan ha blitt eksponert allerede før fødselen. Selv om moren ikke spiser egg, kan sensibilisering skje via inhalasjon av hønseegg-proteiner i svevestøvet for eksempel på restauranter, puber, kinoer, busser, i klasserom eller andre steder. Selve passasjen av eggallergen-fragmentene til morkaken kan også forårsake fosterproduksjon av meget små mengder IgE-antistoffer rettet mot hønseegg. Eggallergenfragmenter (små deler av protein) er påvist i morsmelk 8 timer etter at moren spiste egg. Derfor kreves det varsomhet av ammende mødre som har egghviteallergibarn med hensyn til inntak av egg. For nyfødte er amming i minst 4 måneder samt total unngåelse av fastmat i samme tidsperiode viktig for å forebygge tidlig utvikling av allergiplager.

Små barn rammes hyppigst

- Hvem er det som rammes av eggallergi?

- Det er først og fremst barn i alderen 2 måneder til 3 år. Men eggallergi kan også forekomme i voksen alder. Som tidligere nevnte er allergi en arvelig sykdom. Jo mer allergi det er i familien, desto større er risikoen for selv å få allergi. Men det er ikke bare arveanleggene som gjør at man får allergi. Også miljøforholdene og livsstil, eksponering til allergener og generell helsetilstand virker inn. Barn behøver med andre ord ikke utvikle den samme matallergien som foreldrene.

- Hvilke symptomer er vanligst ved eggallergi?

- Symptomene er stort sett de samme som ved annen fødemiddel-allergi: Hudutslett, urticaria (elveblest), ødem (opphovning/hevelser), astma, oppkast, diaré og i de verste tilfellene: allergisk anafylaktisk sjokk etter ganske kort tid.

- Hva er det man reagerer på?

- Det er først og fremst eggehviten. Men noen reagerer også på eggeplommen. Mange eggallergikere kan også få symptomer av os fra steking og damp fra eggekoking og kan da reagere med astma og/eller allergisk snue. Av og til kan bare lukten fra stekte vafler (egg- og melkeallergen-damp) være nok til å få et anfall. En annen måte å få i seg eggallergener på, er ved kontaminering. Dette vil si at eggproteiner fra en type mat kan komme over i annen mat i løpet av produksjonsprosessen eller ved tilbereding. Ofte finnes også hønseeggehvite-proteiner i svevestøvet i en bolig og kan på denne måten komme inn i luftveiene våre. Av den grunn kan eggallergener være svært vanskelige å unngå.

- Er det mulig å reagere på andre typer egg enn hønseegg?

- Ja. De fleste som ikke tåler hønseegg, reagerer også på egg fra andre fuglearter. Men selve fuglekjøttet kan de vanligvis spise.

Behandling og forebygging

- Hva skal man gjøre hvis man har mistanke om at barnet er allergisk mot egg?

- Da bør foreldrene ta kontakt med lege. Legen vil gjøre seg kjent med barnets sykehistorie for å danne seg et inntrykk av hva det kan lide av. Av og til kan det også være aktuelt å ta en blodprøve, såkalt RAST, for å se om barnet har IgE-antistoffer mot egg i blodet. Det er også vanlig å bruke prikktester i huden hvor man undersøker om barnet har antistoffer mot egg i huden. Den beste behandlingsmetoden ved eggallergi er den samme som ved andre former for matallergi: Eliminering. Med dette menes at man for en periode fjerner egg og alle produkter som inneholder egg fra kostholdet for å se hva som skjer. Etter 3 uker kan legen utføre en såkalt provokasjon med egg for å få bekreftet eller avkreftet sin diagnose. Med provokasjon menes at legen gir barnet egg, gjerne skjult i et annet produkt. En nøyaktigere metode er såkalt dobbelt blind placebo-kontrollert provokasjon (DBPCFC) som utføres noen steder i landet. For diagnose av eggintoleranse for voksne er såkalt ”Lappetest” nytting for diagnose av atopisk eksem. Frisk hud og standardiserte allergener er forutsetning for sikre resultat. En annen diagnosemetode utføres i laboratoriet, lymfocytt stimuleringstest (LST); den kan brukes særlig for pasienter som har cøliakisymptomer (hvetemelgluten overfølsomhet) uten at sykdommen kan bekreftes med bruk av andre laboratoriecøliakianalyser.

- Hvilken behandling kan legen tilby?

- Hvis det er tale om eggallergi, må barnet unngå alle produkter som kan inneholde egg. Annen behandling finnes ikke. For å sikre at barnet får i seg de nødvendige næringsstoffer, kan det være en fordel å kontakte en klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe til med å legge om kostholdet. Nå er det jo slik at eggallergien gjerne forsvinner av seg selv når barnet blir eldre. Derfor kan man introdusere egg for barnet når det er blitt litt større. Det beste er å utføre slik forsøk i samråd med en lege.

- Men er det ikke vanskelig å unngå egg?

- Det kan være svært vanskelig. Egg kan finnes i en mengde varer og ferdigprodukter som man er vant til å bruke i husholdningen. Eksempler på dette er majones, salatdressinger, sennep, spagetti, makaroni, vafler, pannekaker, kjeks, fylt sjokolade, kokosboller og konfekt. Dette fordrer at du leser innholdsdeklarasjonen veldig nøye for du gir barnet produktet. Men av og til kan produktet inneholde egg, selv om ikke dette står på innholdsdeklarasjonen. Dette kan da skyldes kontaminering (smitte) fra mat som inneholder eggallergener til annen type mat, noe som av og til skjer under produksjonsprosessen. Grunnen til slik kontaminering er at det samme produksjonsutstyret ofte brukes til å fremstille flere sorter mat. Selv om man rengjør maskinene etter bruk, kan det komme spor av egg, melk og lignende over på det nye produktet. Vær også oppmerksomme på at vaksiner av og til er kontaminert med hønseegg.

Viktig å vite for eggallergikere

  • Iskrem er stort sett fri for egg, men les innholdsdeklarasjonen nøye på forhånd for sikkerhets skyld.
  • Spagetti og makaroni inneholder vanligvis egg, men det finnes også eggfrie varianter på markedet. Sjekk for sikkerhets skyld innholdsdeklarasjonen!
  • Soyamel har en bindeevne som gjør det godt egnet for oppskrifter uten egg. 1 spiseskje soya skal erstatte et egg.
  • Bakepulver eller natron kan erstatte egg i enkelte kakeoppskrifter. Kaker, boller og annet bakverk kan være penslet med egg. Men dette gjelder vanligvis ikke pølsebrød.
  • Også friterte kjøtt - og fiskevarer kan inneholde egg.
  • Det finnes eggerstatninger i handelen. Noen erstatter plommen, andre hviten. Disse har samme binde- og bakeegenskaper som egg, men har ikke det samme næringsinnholdet. Eggeerstatningen skal tilsettes vann og piskes før den brukes.

Intervjuer: Marianne Næss

Publisert: 2005

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook