Sinnetshelse.no
- lettleste intervjuer med spesialister

 


Anafylaksi

- Anafylaktiske reaksjoner - uløst f. eks. av matvarer eller insektstikk - kommer gjerne som "lyn fra klar himmel". Det kan derfor være skremmende opplevelser både for den som rammes og pårørende, sier overlege Erik Florvaag ved Haukeland Sykehus. Her gir han gode råd om hva en bør gjøre i slike situasjoner.

Hvert år dør det flere personer av anafylaksi i Norge. Nøyaktig hvor mange vet vi ikke fordi det mangler gode statistikker. Ofte finner en nemlig ikke sikker årsakssammenheng hos slike tilfeller av "plutselig død". Årsakene kan være vepse- eller bistikk, inntak av spesielle matvarer, bruk av antibiotika eller injeksjon med kontrastvæske/narkosemidler.

- Typisk for det anafylaktiske anfall er at det som oftest kommer raskt og uanmeldt, sier overlege Erik Florvaag. Av den grunn er det også vanskelig å forebygge. Men dersom du eller ditt barn har hatt anafylaksi tidligere, er det større risiko for å bli rammet igjen. Da er det mulig å iverksette forebyggende tiltak gitt at man har funnet sikker årsak til det foregående anfallet.

Erik Florvaag er overlege i klinisk allergologi og en av de legene her i Norge som har forsket mest på anafylaktiske reaksjoner. Dette er reaksjoner som kan ramme både barn og voksne, kvinner og menn. Men heldigvis er de ikke vanlige. Anafylaktiske reaksjoner forekommer uhyre sjeldent. Barn tåler slike reaksjoner mye bedre enn voksne. Med andre ord: Jo eldre man blir, desto farligere er de anafylaktiske reaksjonene.

- Vi har ingen god statistikk over forekomsten av anafylaktiske reaksjoner her hjemme. Men i USA og i Danmark regner man med at 0.4 - 0.8 % av befolkningen hvert år får alvorlige reaksjoner på insektstikk og i Norge regner vi med omtrent 1 dødsfall årlig, sier Erik Florvaag. Men selv om svært få dør, er det mange som får svært alvorlige reaksjoner. Foruten lokale reaksjoner i hud og luftveier, oppstår det gjerne tilleggsreaksjoner som blodtrykksfall med bevisstløshet som følge. Pasienten går med andre ord i koma og både pulsen og lungefunksjonen kan rammes.

De viktigste symptomene

- Hva er anafylaksi?

- Det er en akutt immunologisk reaksjon på en gitt stimulering - for eksempel fra insektstikk eller matvarer. I denne anafylaktiske reaksjonen kan det være ett eller flere organsystemer involvert. Vanligst er sirkulasjonssystemet (blodomløpet), lungefunksjonen, mage- og tarmsystemet samt huden. Vi regner med at hele 90 prosent av dem som rammes av en anafylaktisk reaksjon, får blodtrykksfall eller "allergisk sjokk"/bevisstløshet som følge. Halvparten av dem som rammes får utslett på andre deler av kroppen enn selve berøringspunktet. Ca en tredjedel får astma, mens en fjerdedel får hevelser i de øvre luftveiene (nese og svelg). Slike hevelser kan være farlige fordi de påvirker pustefunksjonen, påpeker Erik Florvaag. - Hvordan man reagerer, er svært individuelt, det varierer fra menneske til menneske. Men har man reagert på en spesiell måte én gang, vil sannsynligheten for at man reagerer likt neste gang være stor.

- Hvor fort kommer reaksjonene?

- Som oftest innen 15 til 30 minutter. Men de kan også opptre allerede etter tre til fem minutter. Dette gjelder som oftest ved insektstikk. Jo raskere reaksjonen kommer, jo farlige er anfallet. Med andre ord: Hvis anfallet kommer i løpet av få minutter, er det stor sannsynlighet at det er et meget kraftig anfall. De første symptomer man får, opptrer gjerne i området der det har vært kontakt, for eksempel på selve stikkstedet eller rundt munnen, i halsen eller svelget, når det er tale om matvarer. Deretter får man symptomer, også fra andre organsystemer, for eksempel fra huden, mage-/tarmsystemet eller sirkulasjonssystemet. Det kan også komme et rødflammet utslett på kroppen - utenfor selve kontaktpunktet - og man kan få kløe i halsen eller på hendene. Etter hvert som de forskjellige symptomene opptrer, føler mange seg urolige og engstelige. Hos noen blir også luftveiene rammet, de kan for eksempel få angiødem (dvs. opphovning av slimhinnene i luftveiene) eller astma. Dette kan resultere i alvorlige pustevansker. De farligste reaksjonene ved anafylaktiske anfall er luftveisreaksjonene. Disse er faktisk skyld i hele 70 prosent av alle dødsfallene. Dernest kommer blodtrykksfall med tap av bevisstheten - 25 prosent av tilfellene skyldes dette.

- Hvem er først og fremst i faresonen?

- De som tidligere har hatt anafylaktiske anfall. Dernest har allergikere en viss øket risiko for noen av reaksjonsformene. Men selv blant allergikere er slike anfall uhyre sjeldne.

- Er anafylaksi en allergisk reaksjon?

- Det kan være det. Da er det i så tilfelle tale om en akutt allergisk reaksjon eller det vi kaller en ekte allergisk reaksjon (IgE-reaksjon). Men det kan også være tale om en anafylaksiliknende reaksjon. I disse reaksjonene er ikke IgE en medvirkende faktor. Slike reaksjoner likner på de ekte anafylaksireaksjonene og kan typisk oppstå ved injeksjon av kontrastvæske i forbindelse med røntgenundersøkelser.

De vanligste årsakene

Hva som utløser anafylaksi hos barn, avhenger gjerne av barnets alder. Blant de yngste barna, de under to - tre årsalderen, er det gjerne næringsstoffer, da først og fremst proteiner i melk og egg, senere kommer nøtter, (særlig peanøtter), skalldyr, egg, melk, erter og andre grønnsaker samt torsk. Fra 3 - 4 årsalderen og oppover til voksen alder er det imidlertid også vanlig å reagere på ulike typer frukter og grønnsaker. Da skyldes de anafylaktiske reaksjonene som oftest kryssallergiske reaksjoner. De som kryssreagerer, er pollenallergikere og årsaken til at de reagerer, er at de proteinene som finnes i spesielle frukter og grønnsaker, likner på de proteinene som finnes i pollenet. Eksempler på frukter og grønnsaker som kan gi anafylaksi, er epler, stenfrukter, gulerøtter og bønner.

I tillegg til matvarer, er det også mulig å reagere på spesielle typer medikamenter og kontrastvæske, sier Erik Florvaag. - Mest vanlig er antibiotika, dernest medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre. Det er først og fremst når disse legemidlene blir gitt som injeksjoner (sprøyter) direkte inn i blodet eller muskulaturen, at anafylaksi kan oppstå. Men også bi- og vepsestikk kan gi anafylaksi. Dette er jo også en form for injeksjon. I meget sjeldne tilfeller ser man at pasienter får anafylaktiske reaksjoner på grunn av narkosemidler. Og unntaksvis kan også ulike typer inhalasjonsallergener (stoffer man puster inn), føre til anafylaksi. Eksempler på dette er fiskedamp og katteallergener.

Ta kontakt med lege

- Hva bør foreldrene gjøre hvis barnet får et anafylaktisk anfall?

- Når det er mistanke om anafylaksi, skal lege tilkalles så snart som mulig. Dette gjelder både når det er tale om førstegangs-reaksjoner eller når barnet også tidligere har hatt reaksjoner. Har barnet tidligere hatt anfall, er det viktig at foreldrene hele tiden er årvåkne og påpasselige. De bør være svært observante på barnets symptomer og reaksjoner. Kan det være anafylaksi? Hvis symptomene blir registrert tidlig, kan nemlig behandlingen komme mye raskere i gang.
Når barnet tidligere har hatt anafylaksi, er det vanlig at barnet og foreldrene fra sykehusets side er utstyrt med ferdig opptrukne adrenalinsprøyter. Disse skal settes så snart som mulig, gjerne gjennom klærne for å spare tid. Mens man venter på legen, må pasienten tas hånd om så godt som mulig. Dreier det seg om insektstikk, bør foreldrene prøve å fjerne brodden og deretter kjøle stikket ned. Er barnet ved bevissthet, er det viktig å passe på at luftveiene er åpne og at bena ligger høyere enn hodet hvis det er tale om blodtrykksfall. Anafylaksi fører nemlig ofte til blodtrykksfall. I slike tilfeller er barnet gjerne blekt i ansiktet, det har svak puls, er kaldsvettende og kan miste bevisstheten. Hvis det både er bevisstløst og kvalmt, skal barnet legges i stabilt sideleie med bena hevet høyere enn hodet. Hvis pusten er unormal eller ikke merkbar, er det viktig å snarest mulig sette i gang kunstig åndedrett og hjertekompresjon.

Behandling og forebygging

- Den viktigste behandlingen ved anafylaksi, er legemidlet adrenalin. En sprøyte med adrenalin motvirker ikke bare blodtrykksfallet, det stimulerer også hjertefunksjonen og har en generelt god effekt på barnets luftveier. Men i tillegg til adrenalin, kan det også bli nødvendig å gi barnet medisiner som stopper allergireaksjonen eller eventuelt åpner luftveiene. For å forhindre senreaksjoner, gir man barnet kortisonliknende preparater. Når barnet har hatt en anafylaktisk reaksjon, er det vanlig at det innlegges et døgn på sykehus til observasjon. Etter dette følger en utredning hos allergolog for å finne ut hva det er barnet reagerer på. Det blir også utstyrt med hjelpemidler som for eksempel ferdige adrenalinsprøyter eller autoinjektor som det skal bære på seg eller ha innen rekkevidde hjemme. For å forebygge nye anfall, er det viktig å unngå at barnet kommer i kontakt med det stoffet som opprinnelig førte til reaksjonen. Dreier det seg om bi- eller vepseallergi, bør man forebygge stikksituasjoner ved blant annet å unngå å oppholde seg der det er mye insekter, ikke løpe barbent i gresset, være påkledd, unngå parfymer og fargerike klesplagg og la være å spise utendørs på sommeren. Men det kan også bli tale om å gi barnet immunterapi eller allergivaksinering; det som også går under benevnelsen hyposensibilisering. Formålet med denne behandlingen, er å gi barnet større toleranse mot vepse- eller bigiften. Immunterapi innebærer at barnet for en periode på fem år når det gjelder bi- eller vepseallergi, og tre år, når deg gjelder pollen- eller katteallergi, får en injeksjon hver 6. eller 8. uke. Her blir barnet gradvis tilført det det ikke tåler, for eksempel vepse- eller bigift/ ev. allergener fra pollen eller katt. Til å begynne med er dosene små og svake, etter hvert blir de gradvis større og sterkere. En slik behandling vil på sikt kunne føre til at barnet reagerer svakere på de stoffene som utløste det opprinnelige anfallet. Dreier det seg i stedet om matvarereaksjoner, bør foreldrene eller andre pårørende sørge for at barnet ikke får i seg den aktuelle matvaren. Dette er ikke alltid så enkelt da det kan forekomme spor av matvaren i en god del ferdigprodukter (for eksempel nøttestøv i sjokolade eller egg i boller). Sjekk uansett innholdsdeklarasjonene nøye før du bruker et produkt. Det kan også være aktuelt å lage maten selv helt fra grunnen av for å være sikker på at det ikke inneholder noe barnet ditt ikke tåler. Heldigvis ser vi at mange barn vokser av seg allergien overfor en del sorter matvarer, for eksempel egg og melk. Gjelder det derimot legemiddelallergi, er det eneste forebyggende tiltaket å unngå dette legemidlet eller andre legemidler som likner i fremtiden, avslutter overlege Erik Florvaag.

Intervjuer: Marianne Næss.

Publisert: 2000

Relaterte intervjuer/artikler:

 


Dette nettstedet består av 2 deler:

  • Sinnets helse-intervjuer: Denne delen består av intervjuer med psykiatere og psykologer. Målet er å medvirke til at færre blir psykisk syke, færre føler seg stigmatisert, flere rammede søker hjelp tidligere, flere får en god mestringsevne, flere rammede og pårørende deltar på en god måte i rehabiliteringsfasen.
  • «Helsenytt for alle»-arkivet - består av intervjuer med leger som er spesialister på fysiske sykdommer. Hva kan forårsake sykdommen, hvordan forebygge, når søke lege?

OBS! Utviklingen innen helsefag går raskt. Derfor kan noe av informasjonen på Internett – også på dette nettstedet - være foreldet. Internett bør ikke være eneste kilde når det dreier seg om helseproblemer av mer alvorlig art. Skaff deg informasjon fra fastlegen din også.



Tips en venn!.....
 

Kjenner du noen som kan ha nytte av dette? Hjelp oss å spre gode helseråd. Del artikkelen/intervjuet med andre:

   Send på e-post     Del på Facebook